Innvandrere som gruppe har en større andel personer med langt høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. Det kan være utfordrende å tilby norskundervisning som passer for alle og det er særlig blant deltakere med høyere utdanning at tilpassingen blir vurdert som for dårlig. (Fra Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger)
Norsk på 1 2 3 (2017) Bok (tekstbok og arbeidsbok i ett) Brettbokversjon av boka Åpen deltakerressurs Lukket lærerressurs Norsk på 1 2 3 Lyd (Elevlisens) Norsk på 1 2 3 Lyd (Lærerlisens)
Hvert kapittel inneholder Lesetekster dialoger og fortellende tekster Forslag til samtaler Ekstra: faktaorientert tekst med litt høyere vanskelighetsgrad Grammatikk og uttale med forklaringer på engelsk Sentrale uttrykk med oversettelse til engelsk Arbeidsoppgaver knyttet til vokabular og grammatikk Forslag til skriftlige oppgaver/essays Hvert andre kapittel avsluttes med en kort test/repetisjon av stoffet.
Bak i boka Minigrammatikk med forklaringer på engelsk Kapittelvise ordlister med oversettelse til engelsk Alfabetisk ordliste med oversettelse til engelsk
Inn bildet (bare bildet) av Carlos og Hugo som smiler til hverandre side 37
Lærerens nettressurs Utdypende forklaringer og kommentarer til grammatikken som blir presentert Flere oppgaver til bruk i klassen og informasjon om disse + fasit Ekstra prøver etter kapittel 6 og 13 Fasit til oppgavene i tekst/arbeidsbok Struktur- og lytteoppgaver til hvert kapittel Bildesamlinger Samtalespill
Grammatikkens plass Emner Rekkefølge Nivå
Hva gjorde dere i helga? Jeg var på kino. Var du på kino i helga? * Nei, jeg var aldri på kino.
Når kom du hit? Hvor lenge har du bodd her?
Han forteller: Jeg passer på sønnen min. Dattera mi er på skolen. Han passer på sønnen sin. Dattera hans er på skolen.
I boka Ett eller flere grammatiske emner i hvert kapittel Øvelsesoppgaver i hvert kapittel Hvert andre kapittel: test Samlet grammatikk bak i boka
Elevnettsted Vokabular Uttrykk Grammatikk Lytte- og leseforståelse Fasit til oppgavene i boka
Hvordan lærer man et språk? Gjennom naturlig tilegnelse? Ved hjelp av kunnskaper om språket?
Imitasjon gjøre bruk av utenattlærte språklige helheter
til byen kjøpe mat på norskkurs lese norsk i butikken kjøpe klær på kafé spise lunsj hjem rydde
Struktur og sammenheng deltakeren som feltlingvist
Man oppnår flere ting: - Man blir oppmerksom på og lærer seg å kjenne igjen elementene i setninger og hvordan de plasseres - Man opplever at mange ord går igjen (gjenkjennelse) - Man lærer seg bøyningsformene (og at det faktisk er et mønster her) på en annen måte enn bare ved å se dem i en minigrammatikk/grammatikkbok
11 Verb i kapittel 2 a) Fyll ut Infinitiv å skulle å kunne å ville å måtte å drikke å ligge å se å komme å hjelpe å ta Presens liker prøver kjøper legger sitter venter bestiller spiser selger drar
b) Verb i infinitiv og presens Infinitiv å skulle å kunne å ville å måtte å like å prøve å kjøpe å legge å sitte å drikke å ligge å se å komme å hjelpe å ta å vente å bestille å spise å selge å dra Presens skal kan vil må liker prøver kjøper legger sitter drikker ligger ser kommer hjelper tar venter bestiller spiser selger drar
c) Verbbøyning Infinitiv Presens Preteritum Presens perfektum å skulle skal skulle har skullet å kunne kan kunne har kunnet å ville vil ville har villet å måtte må måtte har måttet å like liker likte har likt å prøve prøver prøvde har prøvd å kjøpe kjøper kjøpte har kjøpt å legge legger la har lagt å sitte sitter satt har sittet å drikke drikker drakk har drukket å ligge ligger lå har ligget å se ser så har sett å komme kommer kom har kommet å hjelpe hjelper hjalp har hjulpet å ta tar tok har tatt å vente venter ventet har ventet å bestille bestiller bestilte har bestilt å spise spiser spiste har spist å selge selger solgte har solgt å dra drar dro har dratt
Ark 1: Hva tar du med deg i kofferten? Ark 2: Hvilke farger kjenner du? Ark 3: Hva har du på deg om sommeren?
Stikkord: Deltakerne får tid til å forberede seg Alle blir involvert Man får fokusert både på innhold og form
Jeg går på norskkurs. Det er mange andre som meg her. Fra Polen, Japan, Tyrkia og Pakistan. Jeg ser på dem, tenker n å m å j e g s i n o e, men så sier jeg ingenting. Alle tanker stopper, og alt er stille inni meg. N å m å d u p r ø v e å s i n o e, sier jeg til meg selv. Så spør jeg hun som heter Monika: - H a r d u d e t b r a? - I n g e n t i n g e r l e t t, sier Monika. Veronica Salinas 2016: OG Cappelen Damm
Hvordan korrigerer man, og hva fungerer best?
Vi skiller mellom eksplisitt tilbakemelding: «Vi sier ikke X på norsk, vi sier Y.» og implisitt tilbakemelding: Reformulering: Vi gjentar, men bruker korrekt form Korrigerende spørsmål: «Unnskyld, hva sa du?» Elisitasjon: Prøver å lokke fram riktig svar: «Derfor...?» Metalingvistisk tilbakemelding: «Hva heter det på norsk? Hvor skal verbet stå?» Repetisjon av elevenes feil: Ofte med annen intonasjon for å fokusere på hvor feilen ligger: «Min broren?»
Hvilke metoder blir mest benyttet? Reformulering: (55%) Vi gjentar, men bruker korrekt form. Elisitasjon: (14%) Prøver å lokke fram riktig svar: «Derfor...?» Korrigerende spørsmål: (11%) «Unnskyld, hva sa du?» Eksplisitt tilbakemelding (7%) «Vi sier ikke X på norsk, vi sier Y.» Metalingvistisk tilbakemelding: (8%) «Hva heter det på norsk? Hvor skal verbet stå?» Repetisjon av elevenes feil: (5%) Ofte med annen intonasjon for å fokusere på hvor feilen ligger: «Min broren?» (Lyster, Roy & Leila Ranta: "Corrective feedback and learners uptake", i: Studies in Second Language Acquisition 20, 1997)
Hvilken metode var minst vellykket? Reformulering bare i 31 % av tilfellene sa deltakerne ytringen om igjen, og bare i 18 % ble det riktig. Ved elisitasjon (lokke fram riktig svar) og metalingvistisk tilbakemelding ( Hvor skal verbet stå? ) gjentok nesten halvparten av deltakerne ytringen i korrekt form
Reformulering tilbakemeldingen kan være tvetydig og blir ikke alltid forstått L: Hvor lenge har du bodd her? D: For to måneder. L: Ah, bare i to måneder? D: Nei, nei, for tre måneder.
Daniel Julin: Korrigerande feedback i språkklassrummet. En översikt över forskning kring muntlig felkorrigering inom språkundervisning Linköping 2012