Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad (SMS5)

Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad (SMS5) Forberedende arbeider Anleggsfase Oppdatering, kommentarer Bane NOR JJE NOKHUS KKRO 02E Oppdatering, endret utslippssøknad 27.10.2016 OPH JJE HJA 01E Oppdatering, ny utslippssøknad 25.08.2016 OPH MHE JOBA 00E Første utgave 13.05.2016 OPH JJE JOBA Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Østfoldbanen VL, Sandbukta-Moss-Såstad Forberedende arbeider Anleggsfase Sider: 33 Entreprise: SMS5 Forberedende arbeider Produsent: Produsent dok.nr: Erstatning for: Erstattet av: Prosjekt: Sandbukta-Moss-Såstad Dokumentnummer: Revisjon: Parsell: 00 Drift dokumentnummer: Drift rev:

2 av 33 FORORD Denne miljøoppfølgingsplanen (MOP) er utarbeidet for de forberedende arbeidene (SMS 5) i forkant av hovedentreprisen for InterCity-prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad (SMS 2A). Ansvarlig for utarbeidelsen av dokumentet har vært Øistein Preus Hveding/Jannike Gry B. Jensen, fagsjef miljø Rambøll Sweco. en skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte parter opplever i tilknytning til anleggsvirksomheten, og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene, er blitt utarbeidet i perioden fram mot byggestart. Grunnlaget for dette er blant annet lagt gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen og fastsettelse av miljøprogrammet. en for de forberedende arbeidene bygger videre på grunnlaget fra prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091), samt miljøoppfølgingsplan for detaljreguleringsfase (dok.id: SMS-00-A-20090). Denne miljøoppfølgingsplanen anleggsfase beskriver konkrete tiltak og oppfølging av definerte miljømål for gjennomføring av anleggsarbeidet, spesifikt for de forberedende arbeidene. Denne revisjonen er oppdatert i forbindelse med kommentarer fra Bane NOR og endelig utslippssøknad. For spesifikke detaljer for grenseverdier for utslipp av forurenset vann fra anleggsvirksomheten, vises til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Oslo, 24. februar 2017 Haavard Jaastad Oppdragsleder/ Rambøll Sweco Jannike Gry B. Jensen Fagsjef miljø/ Rambøll Sweco

3 av 33 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTBESKRIVELSE... 6 PROSJEKTETS FORMÅL... 6 OM DE FORBEREDENDE ANLEGGSARBEIDENE... 6 Rigg- og anleggsområder... 8 DOKUMENTASJON... 8 OPPBYGGING AV MILJØOPPFØLGINGSPLANEN... 9 2 ORGANISASJON OG MILJØSTYRING... 10 ORGANISERING... 10 Byggherre... 10 Rådgiver... 10 Entreprenør... 10 MILJØSTYRING... 10 KONTROLL OG OPPFØLGING AV MILJØARBEIDET... 11 PRINSIPPER FOR MILJØARBEIDET... 11 Organisering av miljøarbeidet i anleggsfasen... 11 Forholdet mellom byggherre, myndigheter og allmenheten... 12 Styring av entreprenørens virksomhet... 12 3 MILJØKRAV OG MILJØMÅL... 14 PROSJEKTEIERS MILJØKRAV... 14 PROSJEKTEIERS MILJØMÅL FOR INTERCITY... 15 4 PROSJEKTSPESIFIKKE MILJØKRAV OG MILJØMÅL... 16 LANDSKAP OG VISUELT MILJØ... 16 Mål... 16 Krav... 16 Situasjonsbeskrivelse... 16 Miljørisikovurdering... 16 Tiltak... 17 FORURENSNING (UTSLIPP TIL LUFT, VANN OG GRUNN)... 18 Mål... 18 Krav... 18 Situasjonsbeskrivelse... 19 Prosessvann fra fjellskjæring... 19 Rensing av vann fra byggegrop Moss havn... 20 Driftsvann fra rigg- og anleggsområder... 20 Miljørisikovurdering... 20 Tiltak... 21 AVFALLSHÅNDTERING... 23 Mål... 23 Krav... 23

4 av 33 Situasjonsbeskrivelse... 24 Miljørisikovurdering... 24 Tiltak... 25 STØY OG VIBRASJONER... 25 Mål... 25 Krav... 25 Situasjonsbeskrivelse... 26 Miljørisikovurdering... 26 Tiltak... 26 MASSETRANSPORT OG DEPONIER... 28 Mål... 28 Krav... 28 Situasjonsbeskrivelse... 28 Miljørisikovurdering... 28 Tiltak... 28 SIKKERHET FOR TREDJEPART (LIV, HELSE OG YTRE MILJØ)... 29 Mål... 29 Krav... 29 Situasjonsbeskrivelse... 30 Miljørisikovurdering... 30 Tiltak... 30 5 ENDRING AV MILJØMÅLENE... 32 6 REFERANSER... 33 PROSJEKTINTERNE DOKUMENTER... 33 EKSTERNE REFERANSER... 33 FIGURER Figur 2-1. Stasjonsområdet og midlertidig spor i Moss havn. (Rambøll Sweco ANS, 2016).... 7

5 av 33 Figur 2-2. Fjellskjæring og anleggsvei ved Sandbukta (Rambøll Sweco ANS, 2016).... 8 Figur 3-1. Tiltaks-hierarkiet for InterCity-prosjektet illustrert på fire nivå (JBV, 2015a).... 14 Figur 4-1. Ålegraslokaliteter (grønn skravur) ved Sandbukta (Miljødirektoratet, 2016).... 21 Figur 4-2. Rivning av bygg. Pakkhuset (venstre), samt rekke med bygg i Strandgata (Bane NOR, 2016).... 24 TABELLER Tabell 2-1. Nøkkelpersonell med miljøansvar, byggherreorganisasjon... 10 Tabell 2-2. Nøkkelpersonell med miljøansvar, prosjektorganisasjon Rambøll Sweco.... 10 Tabell 3-1. Overordnede miljømål for InterCity-strekningene.... 15 Tabell 4-1. Tiltaksliste for miljøtema landskap og visuelt miljø for de forberedende arbeidene.... 17 Tabell 4-2. Tiltaksliste for miljøtema forurensning for de forberedende arbeidene.... 21 Tabell 4-3. Tiltaksliste for miljøtema avfallshåndtering for de forberedende arbeidene.... 25 Tabell 4-4. Tiltaksliste for miljøtema støy og vibrasjoner for de forberedende arbeidene.... 26 Tabell 4-5. Tiltaksliste for miljøtema massetransport og deponier for de forberedende arbeidene... 28 Tabell 4-6. Tiltaksliste for miljøtema sikkerhet for de forberedende arbeidene.... 30

6 av 33 1 Prosjektbeskrivelse Prosjektets formål Prosjektet Sandbukta-Moss-Såstad omfatter nytt dobbeltspor og ny stasjon i Moss, og er en del av Intercity-utbyggingen på Østlandet. På oppdrag fra Jernbaneverket utarbeider RambøllSweco reguleringsplan, teknisk detaljplan og konkurransegrunnlag for total- og utførelsesentrepriser. Østfoldbanen har i dag dobbeltspor fra Oslo til Sandbukta, og fra Såstad til Haug. Nytt dobbeltspor gjennom Moss og Rygge (Sandbukta-Såstad) skal knytte sammen eksisterende dobbeltspor, og bidra til å ytterligere forbedre togtilbudet både i reisetid, antall avganger og punktlighet. På strekningen planlegges det nytt dobbeltspor som delvis ligger i tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss. Den nye stasjonen skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og planlegges med fire spor, hvorav to er vendespor, og fortsatt avgreining til havnespor. Byggefasen for InterCity-strekningen Sandbukta-Moss-Såstad er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart i 2017/ 2018 og ferdigstillelse i 2023. Prosjektet er delt opp i flere entrepriser. Denne miljøoppfølgingsplanen omfatter miljøoppfølging for de forberedende arbeidene som skal gjennomføres før oppstart av hovedentreprisen. De forberedende arbeidene er skilt ut som en egen entreprise. Det skal bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss som skal ivareta og beskytte togtrafikken i anleggsperioden for hovedentreprisen slik at trafikkavviklingen i stasjons- og havneområdet kan gjennomføres uforstyrret fra det pågående anleggsarbeidet. Planlagt oppstart for de forberedende arbeidene er høsten 2016, med ferdigstillelse i løpet av 2018. Om de forberedende anleggsarbeidene Anleggsområde Moss stasjon Anleggsgjennomføringen for de forberedende arbeidende er omfattende, spesielt i Moss havn og eksisterende stasjonsområde. Eksisterende spor skal legges om, og det skal etableres et midlertidig spor i havneområdet (Feil! Fant ikke referansekilden.). Det skal etableres en 6 m høy spuntvegg angs hele det omlagte sporet for å beskytte dette mot anleggsarbeidet i hovedentreprisen. Spuntveggen er antatt å være ca. 700 m lang, og skal bankes/vibreres 6-8 meter ned i grunnen mellom sporene.

7 av 33 Figur 2-1. Stasjonsområdet og midlertidig spor i Moss havn. (Rambøll Sweco ANS, 2016). Etablering av midlertidige spor medfører rivning av en rekke bygg- og boligeiendommer i Strandgata, samt det gamle Pakkhuset i eksisterende stasjonsområde. De aktuelle eiendommene står ikke oppført på liste over verneverdige bygg. Se notat til rive- og miljøsaneringsplan (SMS-960169), for ytterligere detaljer om rivning av bygg og boliger i anleggsområdet Moss stasjon. Anleggsområdet Sandbukta Ved Sandbukta skal det etableres en forskjæring mot portal for Mossetunnelen. Arbeidet vil medføre wiresaging, pigging og muligens sprengning. Bergsikringsarbeidene omfatter bergskjæringer langs veilinjen, forskjæring og påhuggsflate til fremtidig tunnel. Området skal ikke ha boligrigg. Det skal etableres ny anleggsvei for tilkomst til forskjæring, Mossetunnelen, ved at eksisterende vei skal utvides og forlenges. Anleggsveien medfører også at det må legges en fylling med en1000 mm stikkrenne i Molbekken, som renner ut i Molbekktjernet. Her må grov steinmasse benyttes til fylling for å begrense frigjøring av partikler i bekken. Foten av fjellet må sprenges ut, som er beregnet å medføre frigjøring av ca. 80 000 m 3 faste masser.

8 av 33 Figur 2-2. Fjellskjæring og anleggsvei ved Sandbukta (Rambøll Sweco ANS, 2016). Rigg- og anleggsområder Det planlegges i utgangspunktet to riggområder for de forberedende arbeidene. Entreprenøren utarbeider en detaljert plan for hvert riggområde som skal vise alle faste installasjoner på riggområdet, inkludert renseanlegg for forurenset produksjonsvann. Sistnevnte gjelder selv om renseanlegget eventuelt ikke står innenfor selve riggområdet. Følgende riggområder er vurdert: Moss stasjon Anleggsområdet for de forberedende arbeidene ved Moss stasjon er svært trangt mellom havnen og jernbanen i drift. Det skal rives flere hus langs Strandgata, men det frigitte arealet her vil bli brukt til omlegging av gaten. Entreprenør må selv finne plass til sin rigg. Sandbukta Det er vurdert to alternative riggområder for arbeidene ved Sandbukta. Et av områdene er oppe ved Osloveien langs adkomstveien, og det andre er nede langs adkomstveien i området ved Molbekktjernet. Området ved Osloveien er å foretrekke siden det er tilgjengelig fra starten. Entreprenøren overtar riggområdet som det er, og skal selv utføre nødvendig tilrettelegging og oppbygging av riggområdene. Vann og avløp vil bli arrangert lokalt. Riggområdene må etableres innenfor de områdene som er regulert til riggområde, samt etter føringer angitt i marksikringsplaner for området. Entreprenøren avgjør hvordan og hvor mye av det regulerte område som skal utnyttes. Dokumentasjon Den faglige dokumentasjonen for miljøoppfølgingsplanen for de forberedende arbeidene bygger på grunnlaget i prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091), samt miljøoppfølgingsplan, detaljplanfase (dok.id: SMS-00-A-20090), forslag til reguleringsplan, konsekvensutredningen med tilhørende temarapporter, risiko- og sårbarhetsanalyser, miljørisikoanalyser, detaljplaner og andre utredninger i tilknytning til disse.

9 av 33 Bane NORs styringsdokumenter som er førende for miljøoppfølgingsplanen: Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007) Vedtatt reguleringsplan Håndbok i miljøstyring i Bane NOR (STY-603046). Oppbygging av miljøoppfølgingsplanen en er bygget opp med samme struktur som prosjektets miljøprogram, som følger reguleringsplanene ved høring og offentlig ettersyn. For hvert miljøtema beskrives: Mål for ferdig anlegg og anleggsperioden Krav rammer og regelverk, inkl. reguleringsplanen Kort situasjonsbeskrivelse fordelt på anleggsområdene Kort beskrivelse av en overordnet miljørisikovurdering (basert på risiko- og sårbarhetsanalysen) Tiltakstabell med tiltak og oppfølging/ansvar for hvert enkelt miljøtema.

10 av 33 2 ORGANISASJON OG MILJØSTYRING I Bane NOR er forhold til ytre miljø organisert som et linjeansvar som sidestilles og koordineres med tekniske forhold, økonomi, sikkerhet og arbeidsmiljø. Miljømål og krav skal gjøres kjent for alle som deltar i prosjektet, slik at dette ivaretas i valg av løsninger Organisering Prosjektet nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad, gjennomføres av Rambøll Sweco ANS på oppdrag av Bane NOR. Nøkkelpersoner i forhold til miljøoppfølging i byggherrens prosjektorganisasjon framgår i tabell 2-1. Rambøll Sweco sin prosjektorganisasjon, med nøkkelpersoner med miljøansvar innenfor de ulike delfag og støttefunksjoner, framgår av tabell 2-2. Byggherre Tabell 2-1. Nøkkelpersonell med miljøansvar, byggherreorganisasjon Funksjon Navn Prosjektleder Frank Kobbhaug Rådgiver Ytre miljø Ingunn Helen Biørnstad Prosjekteringsleder Jan Nondal Byggeleder Bjørn Kristoffer Mindrebøe HMS/SHA - rådgiver Erland Wolff RAMS/Kvalitet - rådgiver Malmfrid Kjørri Rådgiver Tabell 2-2. Nøkkelpersonell med miljøansvar, prosjektorganisasjon Rambøll Sweco. Funksjon Navn Oppdragsleder Ass. oppdragsleder Disiplinleder Konstruksjoner/anlegg Disiplinleder Underbygning/tunnel Disiplinleder Jernbaneteknikk Disiplinleder Offentlig plan og prosess Fagsjef Forberedende arbeider Fagsjef RAMS PL-Støtte: Fagansvarlig SHA Fagsjef Miljø Haavard Jaastad Christina Hegge Aslak Flore Jon-Steinar Baadstø Thomas Ørjavik Laila Færgestad Kristoffer Krosby Tom Daniel Enger Håvard Gilja Jannike Gry B. Jensen Entreprenør Entreprenøren, herunder eventuelle underentreprenører, skal utpeke en miljøansvarlig/miljøkoordinator i egen prosjektorganisasjon. Vedkommende skal påse at miljøkrav og - mål satt i byggherrens miljøprogram, samt i denne MOP blir fulgt opp, og rapportere til miljøansvarlig hos byggherre (se også avsnitt 2.3). Miljøstyring Miljøstyringen utføres i henhold til prosjektets miljøprogram, som blant annet beskriver miljøtilstand før inngrep, generelle krav i lover og forskrifter, samt prosjektspesifikke miljømål og miljøkrav. Miljørisikovurdering

11 av 33 Det er gjennomført en miljørisikovurdering av de planlagte aktivitetene, som ligger til grunn for avbøtende tiltak. Miljøprogram Miljøprogrammet er prosjektets miljøstyringsdokument for prosjekteringsfasen, og er basert på «Retningslinje miljø for InterCity-strekningene (ICP-00-Q-00007)» og «Håndbok i miljøstyring i Jernbaneverket (STY-603046)» (hhv. JBV, 2015a og 2014a). Miljøprogrammet skal fastsette miljømål, samt rammer og regelverk som skal ligge til grunn for valg av tiltak gjennom hele prosjektets livsløp. Se ytterligere beskrivelser i prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091). (MOP) en for de forberedende arbeidene bygger på miljøprogrammet og miljøoppfølgingsplan for detaljplanfasen, og beskriver roller og ansvar, samt tiltak og oppfølging av miljømålene. Miljørelaterte problemstillinger identifisert gjennom prosjekteringsarbeidet og reguleringsprosessen, blir fulgt opp med konkrete tiltak. en skal bidra til å redusere den usikkerheten som berørte opplever i tilknytning til anleggsfasen og legges til grunn i det videre arbeidet med gjennomføring av tiltaket. Konkrete krav til entreprenører og detaljert opplegg for informasjon og oppfølging i forhold til omgivelsene er beskrevet i denne miljøoppfølgingsplanen. Grunnlaget for dette er blant annet lagt gjennom offentlig ettersyn av reguleringsplanen og fastsettelse av miljøprogram. Kontroll og oppfølging av miljøarbeidet Entreprenør skal ha egne rutiner for oppfølging av krav og mål i miljøoppfølgingsplanen, jamfør Internkontrollforskriften. Entreprenøren skal også utarbeide en egen miljøplan (se også 2.4.3), som viser hvordan han vil følge opp Bane NORs miljømål og miljøkrav i dette dokumentet, og hvordan dette skal dokumenteres. Entreprenør er ansvarlig for å kvalitetssikre egen miljøplan mot Bane NORs krav og revidere miljøplanen ved behov. Umiddelbart etter kontraktsinngåelse skal det gjennomføres et møte mellom byggherre og entreprenør for å informere om prosjektets miljømål, oppfølging og krav. Spørsmål knyttet til ytre miljø skal videre være fast tema på byggemøter og vernerunder. Før arbeidene starter opp skal entreprenør fremlegge en miljøplan som viser hvordan miljø skal håndteres i entreprisen og som viser hvordan alle som har oppgaver på anlegget blir informert om miljøutfordringer tilknyttet anleggsarbeidene. Bane NOR skal gjennomføre egne kontrollrunder / stikkprøvekontroller for forhold som har med ytre miljø på anleggsområdet å gjøre. Byggherre skal gjennomføre inspeksjoner og følge opp utførende entreprenør(er) som arbeider på prosjektet minimum en gang hvert halvår. Per 1.1 og 1.7 hvert år skal entreprenørens miljøkoordinator utarbeide miljøoppfølgingsrapport som skal sendes til byggherre. Prinsipper for miljøarbeidet Anleggsvirksomheten skal foregå innenfor de rammene som er gitt i reguleringsplanen og i denne MOP. Organisering av miljøarbeidet i anleggsfasen Hensynet til ytre miljø er et linjeansvar, sidestilt med teknikk, økonomi og sikkerhet. Dette betyr at ledere på alle nivåer har ansvar for å følge opp mål som er satt av hensyn til ytre miljø, blant annet gjennom å sørge for riktig kompetanse og tilstrekkelige økonomiske midler til miljøarbeidet.

12 av 33 Forholdet mellom byggherre, myndigheter og allmenheten Byggherren skal holde eiere av berørte eiendommer løpende orientert gjennom direkte informasjon og varsling. Det skal regelmessig utgis informasjonsskriv. Entreprenør er ansvarlig for å gi byggherre tilstrekkelig informasjon til riktig tid. Behandling av henvendelser og klager Henvendelser om, og klager på anleggsgjennomføringen, vil bli håndtert av entreprenør med et eget opplegg for loggføring og rask behandling. Der hvor det i henhold til reguleringsplan, lover og forskrifter kreves at det søkes om tillatelse fra ansvarlig offentlig sektormyndighet om tiltak, må slik søknad sendes til rette myndighet i god tid før det planlagte tiltaket skal iverksettes. Vilkår i tillatelser må følges opp og rapporteres iht. krav som fremkommer. Miljørapportering Miljørapportering skal inngå som del av rapporteringen fra entreprenør i prosjektet. Hvert halvår vil Bane NOR utarbeide en miljørapport som omhandler relevante tema i miljøoppfølgingsplanen. Styring av entreprenørens virksomhet Krav og retningslinjer Krav og retningslinjer som er fastsatt i prosjektet og som omhandler hensyn til omgivelsene, skal innarbeides i alle kontrakter med entreprenører og leverandører på samme måte som øvrige krav. Det skal etableres et kontrollsystem for ytre miljø for å sikre at miljømål oppfylles. Miljøstyring Alle entreprenører skal ha et miljøledelsessystem i henhold til ISO 14001 eller tilsvarende. Entreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig med relevant kompetanse, som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet og se til at det blir utført i beskrevne rutiner og prosedyrer. Entreprenøren skal også utarbeide en egen miljøplan, som også skal omfatte rapporteringsrutiner. Alt personell som skal jobbe på anlegget skal bli gitt egen opplæring i miljø- og sikkerhetskultur. Entreprenørens miljøplan Entreprenørens detaljerte miljøplan for ytre miljø skal synliggjøre hvordan man vil gjennomføre kontraktarbeidet slik at alle relevante lover og forskrifter, samt at alle miljøkrav i kontrakten, blir ivaretatt. Planen skal inneholde beskrivelser, prosedyrer, kontroll og sjekklister for alle miljøindikatorer som er beskrevet i kontrakten, og som er nødvendig for å dekke øvrige myndighetskrav. Entreprenøren skal i sin miljøplan beskrive hvordan miljøarbeidet i prosjektet skal gjennomføres og organiseres. Systematisk miljøarbeid i bedriften Entreprenøren skal i sin miljøplan beskrive hvordan bedriftens miljøarbeid er organisert og hvordan bedriften gjennomfører systematisk miljøarbeid i bedriften og i prosjekter. Dette innebærer at følgende skal dokumenteres: Miljøpolitikk i bedriften med forankring i ledelse og system for forbedringer. Opplysninger om bedriftens påvirkning på miljø, miljømål, og tiltak for forbedringer. Rutiner for systematisk oppfølging av miljøarbeid, håndtering av avvik, korrigerende tiltak og kompetanseutvikling. Systematisk miljøarbeid i kontrakten Det skal foreligge en organisasjonsplan som synliggjør hvordan og hvem som har ansvar for de ulike miljøsaker. Følgende skal beskrives og dokumenteres: Komplett organisasjonsplan for prosjektet, med beskrivelse av ansvarsområder for miljøarbeidene.

13 av 33 Bedriftens dokumentasjon på autorisasjoner. Beskrivelse av hvordan bedriften sikrer og dokumenterer at alle forhold til lover, forskrifter, reguleringsplaner, tiltaksplaner følges opp. Beskrivelse av entreprenørens system som sikrer dokumentasjon av alle miljøoppfølgingskrav i kontrakten. Beskrivelse av systemet for kontroll og oppfølging av miljøarbeidet i kontrakten. Beskrivelse av systemet som sikrer at alle på anlegget er kjent med innholdet i planen. Beskrivelse og dokumentasjon av et system for alle typer rapporteringer som er nødvendig for å dekke kontrakts- og myndighetskrav. Beskrivelse og dokumentasjon av rutiner for å håndtere ulike uønskede hendelser. Beskrivelse og dokumentasjon av tiltak og planer for å redusere miljøpåvirkninger. Beskrivelse av et system som sikrer nødvendig informasjon til et miljøregnskap. Dokumentasjon med planer Entreprenøren skal utarbeide relevante planer for ytre miljø som skal sendes til byggherre og kommunen. Det stilles krav om følgende planer fra entreprenør: Komplette riggplaner som inneholder alle relevante opplysninger. Herunder vise alle bygninger, plass for renseanlegg, ledningsanlegg, lagerplass for drivstoff, anleggsveier, inngjerding, støydemping m.m. Komplette tegninger for vannrenseanlegg med tilhørende driftsinstruks. Komplette avfallsplaner. Planer for støyskjerming. Nødvendige tiltaksplaner for forurensede masser. Støyberegninger og støyprognoser. Planer og tiltak mot støvspredning. Planer for å dempe vibrasjoner.

14 av 33 3 MILJØKRAV OG MILJØMÅL Prosjekteiers miljøkrav InterCity-prosjektets miljøpolitikk, prinsipper for miljøarbeid og miljømål danner grunnlaget for planleggingen av InterCity-strekningen Sandbukta-Moss-Såstad (ref. Retningslinje Miljø for InterCitystrekningene, dokumentnummer: ICP-00-Q-00007). Miljøhensyn skal være grunnleggende for utbyggingen av InterCity-strekningene. Prosjektet skal være åpen om sitt miljøarbeid og ha et profesjonelt miljøstyringssystem med engasjerte og miljøbevisste medarbeidere. Dette skal oppnås gjennom: Bidra til å redusere klimagassutslipp i tråd med Norges klimamål. InterCity skal bygges med produkter og materialer med minst mulig miljøbelastning i et livsløpsperspektiv og bidra til at jernbanen vinner markedsandeler fra andre transportformer. Overvåke, forebygge og redusere støy fra anleggsvirksomheten og bidra til å redusere antall berørte av støy fra jernbane. Arbeide for å stanse tap, forringelse og fragmentering i verdifulle natur- og jordbruksområder ved å følge tiltakshierarkiet (unngå, redusere og begrense inngrep, restaurere arealer og om nødvendig fysisk kompensere for negativ påvirkning av økologiske- eller jordbruksfunksjoner/kvaliteter). Gjennom kartlegging, i forbindelse med konsekvensutredning, finne arealer som gjennom tiltak kan bidra til reduksjon i tap av verdifulle natur- og jordbruksområder, sårbar natur. Grundig kartlegging, overvåking og minimere all aktivitet som kan ha negativ konsekvens for miljø. Innføre energiledelse for systematisk og kontinuerlig forbedring for å spare energi og bruke energien riktig. Kontinuerlig og systematisk arbeid for å forebygge og redusere negativ miljøpåvirkning av vår virksomhet og drift. Være åpen med miljøarbeidet som utføres og drive aktiv miljøinformasjon mot interessenter U n n g å Minimere/Avbøte skader Restaurere Kompensere Figur 3-1. Tiltaks-hierarkiet for InterCity-prosjektet illustrert på fire nivå (JBV, 2015a).

15 av 33 Prosjekteiers miljømål for InterCity Miljømål skal angis som hovedmål for InterCity (tabell 3-1) og delmål for ulike miljøtema og delprosjekter (se kapittel 4). Målene skal relateres til delprosjektets vesentlige miljøaspekter. I tillegg skal prosjektet følge prosesser for å utarbeide detaljerte relevante planer for ytre miljø som er nødvendig for å gjennomføre arbeidene. På overordnet nivå har Bane NOR følgende hovedmål for miljø: Vi skal profesjonalisere vårt miljøarbeid og styrke og dokumentere jernbanens miljøfortrinn. InterCity-prosjektets miljømål skal danne grunnlaget for delmålene for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad: Tabell 3-1. Overordnede miljømål for InterCity-strekningene. Hovedmål Null (0) skade på ytre miljø med restaureringstid over 3 år (meget kritisk miljøskade) angitt i hendelser med restaureringstid/million arbeidstimer Ingen skade på ikke-frigitte kulturminner Unngå tap av verdifulle natur- og jordbruksområder Under planlegging skal minimum 90 % av bidragsytere til klimagassutslipp i levetiden av prosjektene identifiseres og angis i årlige klimagassutslipp. (CO2-ekv/år) Alle prosjektene skal dokumentere sin klimapåvirkning gjennom miljøregnskap Effektmål InterCity skal oppnå klimagevinst ved å ta markedsandeler fra andre transportformer med høyere utslipp. I Konseptvalgutredningen (KVU) for strekningene la Jernbaneverket til grunn at korridorene skal ha et miljøvennlig transportsystem av høy kvalitet som knytter bo- og arbeidsområdene godt sammen. Med miljøvennlig menes et transportsystem som: Er arealeffektivt (som følge av redusert behov for vegbygging) Gir lavest mulig forurensende utslipp Gir minst mulig inngrep i verdifulle natur-, kultur- og landbruksinteresser Muliggjør en utvikling av kompakte byer og tettsteder som legger grunnlaget for et redusert transportbehov. For å kunne følge med på utviklingen over tid, samt sikre bedre styring og kontroll, skal det defineres miljømål for prosjektet basert på InterCitys miljøpolitikk og prosjektenes vesentlige miljøaspekter. Med grunnlag i de prosjektspesifikke miljømålene som er vedtatt for InterCity-prosjektene, er det utarbeidet strekningsspesifikke miljømål for Sandbukta-Moss-Såstad (se kapittel 4). Se ytterligere beskrivelser av krav og miljømål i prosjektets miljøprogram (dok.id: SMS-00-A-20091).

16 av 33 4 PROSJEKTSPESIFIKKE MILJØKRAV OG MILJØMÅL Nedenfor er miljøfaglige mål og krav definert for byggeplanfase for entreprise forberedende arbeider Sandbukta Moss Såstad. Kravene refererer til generelle krav f.eks. lov, forskrift, annet offentlig regelverk, samt prosjektspesifikke krav fra prosjekteier (jf. Bane NOR, krav til InterCity). Hvert miljøtema har beskrivelse av status og mulige problemstillinger i planområdet, i forhold til relevante delområder for de forberedende arbeidene. Miljøtemaer som er vurdert som relevante, henger tett sammen med metode og temainndeling for konsekvensvurdering beskrevet i «Håndbok i Konsekvensanalyser - V712» (SVV, 2014), som også ble benyttet i prosjektets konsekvensutredning. Miljøtemaer som er beskrevet i dette kapittelet er vurdert som spesielt relevante for gjennomføringen av anleggsvirksomheten for de forberedende arbeidene. Landskap og visuelt miljø Mål Unngå inngrep som kan gi varige og/eller reduserte landskapskvaliteter. Riggområder holdes ryddige og minst mulig sjenerende for omgivelsene. Midlertidige inngrep begrenses i både areal og tid, og gjennomføres så skånsomt som mulig. Vegetasjon som er særlig viktig som landskapselementer bevares i størst mulig grad. Krav Den europeiske landskapskonvensjonen 1. Anleggsarbeidene skal gjennomføres i henhold til gjeldende lover og forskrifter 2. Bane NORs retningslinje miljø for InterCity-strekningene skal følges. Sidearealer, rigg- og anleggsområder skal, om ikke annet er avtalt, tilbakestilles til opprinnelig tilstand etter endt anleggsvirksomhet gjennom beplantning eller flyttet vegetasjon. Situasjonsbeskrivelse Influensområdet for de forberedende arbeidene består av nærings- og boligområder ved Moss havn og eksisterende stasjonsområde i sør, samt berg- og skoglandskap mot Sandbukta i nord. Mulige problemstillinger Anleggsvirksomheten vil medføre visuelle inngrep i dagens landskap. Alle anleggs- og riggområder vil i prinsippet være landskapsinngrep, men de vil være midlertidige. Både midlertidige veier, hensatte maskiner/kjøretøy, kontorbrakker, og tekniske installasjoner osv., vil kunne oppleves som negative elementer i omgivelsene. Reguleringsplanen gir imidlertid klare rammer for størrelse og utforming av riggområdene, og marksikringsplaner gir føringer i forhold til sikring av omgivelsene. De forberedende arbeidene vil innebære omfattende inngrep ved to lokaliteter, som vil føre til store endringer i dagens landskapsbilde. For de forberedende arbeidene, utpeker det planlagte tiltaket i nærheten av Sandbukta seg. Fjellskjæringene som er planlagt her, er et irreversible inngrep og avbøtende tiltak vil derfor ha begrenset effekt. Miljørisikovurdering Det er vurdert flere risikoelementer knyttet til landskapsbildet: 1 Council of Europe Treaty Series no. 176 (CETS No. 176). 2 LOV-2009-04-17-19 fra 2010-01-01: Plan og bygningsloven.

17 av 33 Utilsiktede inngrep ved etablering av midlertidige rigg- og anleggsområder. Risiko for overtredelse av markgrenser for rigg- og anleggsområder. Manglende marksikringsplaner. Massedeponier som er skjemmende for omgivelsene. Tiltak Tabell 4-1. Tiltaksliste for miljøtema landskap og visuelt miljø for de forberedende arbeidene. Nr. Tiltak Oppfølging/ansvar 1.1 Riggplan Entreprenøren skal utarbeide riggplan som skal vise alle faste installasjoner på riggområdet, inkludert renseanlegg for forurenset produksjonsvann (selv om dette ikke står innenfor selve riggområdet). Planen skal forelegges byggherren for godkjenning i god tid før tilriggingen starter. Entreprenøren skal selv sørge for å ha godkjente byggesøknader for bygninger, etc. i riggområdet før etableringen starter. Det antas ikke rigg for overnatting. Krav innarbeides i kontrakt mot entreprenørene og følges opp av byggherre og på miljø- og vernerunder. 1.2 Avgrensing av riggområder Riggområder skal avgrenses med gjerder, veiskillere og skilting eller tilsvarende, slik som det er vist i marksikringsplaner. Riggområder skal holdes ryddige med en enhetlig utforming på brakker, gjerder og skilting. Krav innarbeides i kontrakt mot entreprenørene og følges opp av byggherre. 1.3 Istandsetting av riggområder Utarbeide plan for istandsetting av anleggs- og riggområdene. Randsonen til rigg- og deponiområder sikres med anleggsgjerde. Krav innarbeides i kontrakt mot entreprenørene og følges opp på miljø- og vernerunder. Arealer benyttet til anleggs- og riggområder opparbeides og ferdigstillelse iht. gjeldende reguleringsplaner, iht. grunnervervsavtaler eller iht. andre avtaler inngått av byggherre. 1.4 Deponiområder Deponiområder planlegges med en formålsrettet og tilpasset utforming. Krav innarbeides i kontrakt mot entreprenørene og følges opp av byggherre.

18 av 33 Forurensning (utslipp til luft, vann og grunn) Med forurensning menes utslipp av blant annet støv, overvann fra rigg og byggegrop, prosessvann fra tunneldriving, samt utslipp av miljøgifter til grunn og vann og behandling av forurenset grunn. Mål Anleggsvirksomheten har ikke medført forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. Anleggsarbeidene er fulgt opp med kontinuerlig kontroll av forurensninger i løsmasser. Alt prosessvann fra anleggsarbeidet er renset før utslipp til resipient, og prosjektet har overholdt definerte utslippskrav for aktuelle resipienter. Verdifull natur, sårbare vannforekomster og verdifulle naturressurser er beskyttet mot forurensning fra anleggsdrift og uhellsutslipp i anleggsperioden. Tiltak mot forurensning er tilpasset de enkelte naturelementer og pålagte krav/grenseverdier fastsatt av forurensningsmyndighet. Krav Forurensningsloven 3 har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. 40 omhandler akutt forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 7 inneholder grenseverdier for lokal luftkvalitet (bl.a. svevestøv), kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann, kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann, mens kapittel 30 omhandler forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel. Det skal settes grenseverdier for miljøgifter som krav til utslipp av prosessvann fra fjellskjæring med sprengningsarbeid, samt utslipp av vann fra byggegroper i Moss havn. For spesifikke detaljer vises til utslippssøknader for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Forurensningsforskriftens 4 kapittel 2. Opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider beskriver i detalj hvilke forhold som skal kontrolleres ved graving i forurenset grunn. Forskrift om miljørettet helsevern 5 har bestemmelser knyttet til utslipp til luft, grunn og vann ( 9) og forebygging mot forekomst av legionella (anlegg for vasking av biler etc.). Vannressursloven har som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann, og etter 8 skal ingen iverksette vassdragstiltak som kan være til skade eller ulempe for allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndighetene (NVE). Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Drikkevannsforskriften 6 har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Bane NORs Tekniske Regelverk definerer krav til tiltak for ivaretakelse av miljøhensyn ved planlegging, bygging og drift av jernbaneanlegg, herunder også tiltak for begrensning av utslipp til luft, vann og grunn. 3 LOV-1981-03-13-6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall. 4 FOR-2004-06-01-931: Forskrift om begrensning av forurensning. 5 FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern. 6 FOR 2001-12-04 nr 1372: Forskrift om vannforsyning og drikkevann.

19 av 33 Situasjonsbeskrivelse Aktuelle tema relatert til forurensning og utslipp for de forberedende arbeidene er først og fremst oppvirvling av støv fra massetransport, forurenset prosessvann, forurenset vann fra byggegrop, samt forurensede masser i Moss havn. De viktigste utfordringer for de forberedende arbeidene knyttet til av ytre miljø omfatter: Rensing og utslipp av prosessvann fra arbeidet med fjellskjæring og sprengning i Sandbukta Rensing og utslipp av sige- og overvann fra byggegroper i Moss havn Støving fra massetransport Håndtering av forurensede masser (både kjemisk forurensning og fremmede arter). Utslipp til luft under de forberedende arbeidene er hovedsakelig knyttet til oppvirvling av støv fra anleggsveger på tørre dager, samt opplasting av sprengningsmasser i forbindelse med fjellskjæringen. På stasjonsområdet i Moss sentrum er det funnet forurensede masser i alle prøvepunktene, både av organiske forbindelser og av metaller. Det ble registrert både olje og kreosot flere steder. Vanligste uorganiske forurensningen i massene er kobber, bly og sink. Både i Sandbukta og i Moss sentrum er det registrert en rekke fremmede arter. Tiltak må iverksettes for å hindre spredning, samt dersom slike masser ikke kan gjenbrukes på samme eiendom. Entreprenør skal utarbeide riggplaner med komplette beskrivelse av renseanlegg for vann fra anleggsvirksomheten. Planen skal forelegges byggherren for godkjenning minimum 4 uker før tilriggingen starter. Det vil sannsynligvis kreves ulike metoder for håndtering og rensing av vann i forbindelse med de forberedende anleggsarbeidene. Problemstillingene er hhv. a) prosessvann med innhold av suspendert stoff fra arbeid med fjellskjæring i nord (se avsnitt 4.2.4), samt b) forurenset sige- og overvannvann som må pumpes ut fra to byggegroper under gravearbeider i stasjonsområdet/ Moss havn i sør (se avsnitt 4.2.5). Det er utarbeidet en egen utslippssøknad i forbindelse med anleggsarbeidet for de forberedende arbeidene, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Ytterligere detaljer og beskrivelser i forhold til bakgrunn, forundersøkelser i resipient, og forutsetninger for utslipp, er beskrevet der. Alt arbeid skal utføres i samsvar med endelig tillatelse fra Fylkesmannen. Prosessvann fra fjellskjæring Prosessvann fra fjellskjæring ved Sandbukta kan være rikt på slam fra skjæring og sprenging. Sprengte steinmasser inneholder mye finstoff og rester av nitrogenforbindelser som kan føres ut med utslippet. Utslipp Mossesundet Prosessvannet fra arbeidet med fjellskjæringen skal håndteres etter beskrivelse i kommende utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Østfold (vises også til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206)). Foreslått utslippspunkt for prosessvann fra fjellskjæringen i nord, er Mossesundet utenfor Sandbukta. Entreprenøren må etablere tilstrekkelig rensekapasitet og nødvendige avløpsledninger fra renseanlegg til angitt utslipp. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser, vises til kommende utslippstillatelse, samt utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Tegninger, dimensjonering og arrangement skal forelegges byggherren før bygging. Det er et krav at anlegg for rensing av avløpsvann blir bygget så tidlig at alt vannet blir renset fra starten av, og det er også helt avgjørende at størrelsen blir tilstrekkelig dimensjonert fra oppstarten. Alt vann fra

20 av 33 riggområdet skal samles opp og ledes til sedimenteringsbasseng. Det er viktig at entreprenøren tar hensyn til dette i sin planlegging av riggområdet. For krav til drifting av renseanleggene, samt prøvetaking, overvåkning og rapportering av utslipp henvises det til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206), samt framtidig utslippstillatelse for anlegget. Dersom anlegget ikke tilfredsstiller fastsatte rensekrav, er entreprenøren ansvarlig for eventuelle forurensningsgebyrer dette medfører. Rensing av vann fra byggegrop Moss havn Omlegging av spor og legging av VA-rør i Moss havn vil medføre en del gravearbeider og etablering av store, tidvis åpne, byggegroper mot sjø. I disse byggegropene vil det kunne oppstå innlekkasje av overflatevann, samt innsig av grunnvann og sjøvann. I tillegg vil det kunne forekomme midlertidig lekkasje av urenset kloakkvann pga. brudd på avløpsrør ved omkobling. Dette vannet må pumpes ut og slippes til resipient. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser, vises til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Det er registrert forurensning i grunnen i Moss havn (dok.id: SMS-00-A-33002). Det er ulike typer forurensing i området, samt områder som ikke er kartlagt med hensyn på forurensningssituasjon. Det er derfor risiko for at vannet som genereres/kommer inn i byggegroper vil kunne frigjøre miljøgifter. Entreprenøren må påregne å bygge lokale sedimentasjons/renseløsninger i hver enkelt byggegrop for å redusere partikkeltransporten i lensevannet som blir pumpet opp til renseanlegget. Det er planlagt overflateutslipp av renset vann fra byggegrop til Værlebukta. Det foregår pr. i dag opprydning av sedimentene i Værlebukta (pers. med. PH. D. Aud Helland, Rambøll, 2016). Det er derfor meget viktig at tiltaket ikke medfører ytterligere tilføring av forurensende sedimenter og miljøgifter til resipient. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser vises det til kommende utslippstillatelse, samt til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Overvåkning av resipient Utførende entreprenør skal overvåke utslippet til vann og sedimenter minimum i henhold til krav i utslippssøknad/-tillatelse for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206). Det skal overvåkes i forkant av anleggsarbeidet, under arbeidet, og etter gjennomføringen. Programmet skal også tilfredsstille Vannforskriftens krav til vannovervåkning (Vannforskriften, vedlegg V). Driftsvann fra rigg- og anleggsområder Rigg- og anleggsområder skal vies spesiell oppmerksomhet i forhold til risiko for avrenning av forurensning til resipient grunnet lagring og håndtering av drivstoff, oljer og kjemikalier o.l. Det er også viktig å ha fokus på avrenning fra oppstillingsplasser, vaskeplasser og steinfyllinger ved vann og vassdrag. Generelt skal alt vann fra rigg- eller anleggsområder som kan være forurenset, ledes via renseanlegg før utslipp til resipient. Vann fra verkstedrigg skal gå gjennom oljeutskiller før det føres til renseanlegg for prosessvannet og slippes til resipient sammen med prosessvannet. Entreprenøren må selv søke Moss kommune om tillatelse til utslipp fra oljeutskiller og eventuelt sanitærvann fra riggområdet. Dette må gjøres i god tid før anleggsarbeidene skal starte. Miljørisikovurdering Det er risiko for tilslamming av lokaliteter med ålegress (Figur 4-1) i forbindelse med utslipp av prosessvann til sjø fra anleggsvirksomheten ved Sandbukta, om dette slippes på grunt vann.

21 av 33 Tilførsel av forurensende sedimenter og miljøgifter til Værlebukta. Spredning av fremmede arter. Figur 4-1. Ålegraslokaliteter (grønn skravur) ved Sandbukta (Miljødirektoratet, 2016). Tiltak Tabell 4-2. Tiltaksliste for miljøtema forurensning for de forberedende arbeidene. Nr. Tiltak Oppfølging/ansvar 2.1 Kjøretøy Entreprenøren skal etablere rutiner for maskinvedlikehold som hindrer forurensning. Rutinene skal også gjelde for alle entreprenørens underentreprenører. Vedlikehold skal gjøres på lokalitet som sikrer oppsamling av eventuell forurensning. Anleggskjøretøy skal tilfredsstille euroklasse V eller VI. 2.2 Tapping og fylling Entreprenøren skal etablere system og rutiner for å sikre at fylling/tapping av drivstoff og olje skjer på en sikker måte, slik at oljesøl ikke oppstår. Påfyll av drivstoff o.l. skal skje fra tankbil eller permanent påfyllingssted med tett dekke. Alle lager av olje og drivstoff skal sikres mot lekkasjer ved at det bygges inn en sikkerhet som tar hånd om 100 % av lagervolumet ved brudd/lekkasje. Lagertankene skal utstyres med pumpe på toppen av tankene. Videre skal det sikres at det ikke kan oppstå hevertvirkning. Fylling/lagring skal ikke foregå i umiddelbar nærhet av åpne vannforekomster. Følges opp i kontrakt med entreprenør Følges opp i kontrakt med entreprenør

22 av 33 Nr. Tiltak Oppfølging/ansvar 2.3 Olje-absorbenter Det skal være oljeabsorberende middel i alle anleggsmaskiner og tunge kjøretøy, som skal benyttes ved behov. Brukte absorbenter skal håndteres som farlig avfall. 2.4 Forurensede masser Entreprenør skal ha godkjente tiltaksplaner for håndtering av masser i områder hvor det kan forventes at massene er forurenset. 2.5 Fremmede arter Det skal innarbeides tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter. 2.6 Anleggsvann Vann fra anleggsområdet skal behandles iht. Krav fra myndighet. Entreprenører pålegges å etablere system for rensing av drifts- og drensvann, samt ha løpende kontroll av renset vann. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser, vises til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206), samt til kommende utslippstillatelse. 2.7 Støv fra anleggsvirksomheten Støv fra anleggsdriften skal til enhver tid være lavest mulig. Eventuelle klager på støv skal avviksbehandles, og ved behov skal støvreduserende tiltak iverksettes umiddelbart. Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra anleggsvirksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m2 / ila 30 dager, dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo. 2.8 Spredning av støv Det skal iverksettes tiltak mot spredning av støv (hjulvask (sommer), tildekking av masser, vedlikehold og rengjøring av veier, fasadevask, fast dekke på anleggsveger etc.) Uansett type vegdekke må støvplager reduseres (regelmessig renhold, vanning, salting). 2.9 Vaskebil Entreprenøren skal ha vaskebil tilgjengelig for å ta hånd om eventuell tilsøling av veger, plasser og fortau. Vaskebilen skal være av type BEAM VX 1200 eller tilsvarende. Alle veger og plasser/fortau som trafikkeres og tilsøles av entreprenøren skal vaskes daglig. I vinterhalvåret må snø slaps og søle skrapes og kjøres bort til godkjent plass/deponi. 2.10 Beredskap mot forurensning Entreprenøren skal ha en beredskapsplan for å håndtere særlig forurensede masser/væsker. Beredskapsplanen skal også beskrive aksjoner dersom det skjer større uhell som kan forårsake akutt forurensning. 2.11 Håndtering av vann: Moss havn Alt vann fra byggegroper skal renses før overflateutslipp til resipient, Værlebukta. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser, vises til utslippssøknad for forberedende Krav innarbeides i kontraktene med entreprenør. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Krav innarbeides i kontraktene med entreprenørene. Beredskapsplan for utslipp til luft, vann og grunn utarbeides før anleggsstart og oppdateres i samarbeid med byggherre. Følges opp i kontrakt med entreprenør.

23 av 33 Nr. Tiltak Oppfølging/ansvar arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206), samt kommende utslippstillatelse. 2.12 Håndtering av vann: Sandbukta Alt vann fra fjellskjæring og sprengningsarbeidet skal renses før utslipp til resipient. Entreprenører pålegges kontroll, prøvetaking og overvåking i henhold til kommende utslippstillatelse. For grenseverdier og detaljerte beskrivelser, vises til utslippssøknad for forberedende arbeider, SMS 5 (Jernbaneverket, saksnummer: 201600206), samt kommende utslippstillatelse. 2.13 Kryssing av Molbekken Det skal etableres en steinfylling med en 1000 mm stikkrenne. Fyllingen etableres ved ingen/lav vannføring i bekk, og det skal benyttes grov stein for å begrense partikkelfrigjøringen. Ved behov skal det vurderes å benytte kokosmatter eller tilsvarende som tiltak for å begrense partikkelforurenset vann til Molbekktjernet. Det skal gjennomføres overvåkning og oppfølging i senere entreprise. Følges opp i kontrakt med entreprenør Overvåkning og oppfølging følges opp i kontrakt med entreprenør. Avfallshåndtering Mål Avfall generert i bygge- og anleggsfasen håndteres som en ressurs og behandles forskriftsmessig. Minst 80% av avfallet skal gå til gjenbruk eller gjenvinning. Entreprenør skal være ansvarlig for utarbeidelse av avfallsplan og oppfølging av denne. Krav Avfallsforskriften 7 sikrer at avfall tas hånd om på en slik måte at det ikke skaper forurensning eller skader mennesker eller dyr, og bidrar til et forsvarlig system for håndtering av farlig avfall. Den europeiske avfallskatalog (EAK), identifiserer avfallsfraksjoner som betraktes som farlig avfall. Alt avfall skal leveres til godkjent mottak (etter type avfall). For rivningsavfall og krav til avfallsplan gjelder 9-5 9-9 i Byggteknisk forskrift (TEK10). Regler om avfallshåndteringen finnes også i internkontrollforskriften 8, forskrift om miljørettet helsevern ( 9), forskrift om skadedyrbekjempelse 9 og i forurensingslovens bestemmelser om forsøpling og deponering av avfall 10. Videre står det i Lov om offentlige anskaffelser 11 i 6 at offentlige oppdragsgivere under planleggingen av den enkelte anskaffelse skal ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Bane NORs håndbok for miljø, kap. 7.5 om prosedyre for avfallshåndtering. Entreprenør skal utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for alle bygg som skal rives. 7 FOR-2004-06-01-930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall. 8 FOR 1996-12-06 nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. 9 FOR 2000-12-21 nr 1406: Forskrift om skadedyrbekjempelse. 10 LOV-1981-03-13-6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). 11 Lov 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser.

24 av 33 Situasjonsbeskrivelse Det vil være utfordringer knyttet til håndtering av riveavfall og avfall fra anleggsvirksomheten i forbindelse med de forberedende arbeidene. Avfall vil komme fra rivning av hus og som ordinært produksjonsavfall ved riggområder. Fremføring av midlertidig spor ved Moss stasjon medfører at 5 boligeiendommer, 3 kontoreiendommer i Strandgata, samt kontor, brakkerigg og Pakkhuset på stasjonsområdet, må rives. Det er trolig asbestholdige plater i takkonstruksjonen på tilbygget («Pakkhuset») (utgjør ca. 500 m 2 ). Disse må håndteres i henhold til gjeldende regelverk, og leveres på godkjent mottak etter myndighetenes krav. I henhold til byggeteknisk forskrift (TEK10) kreves det miljøsaneringsbeskrivelse og avfallsplan for tiltak, ved rivning av bygninger som overskrider 100 m 2 BRA, eller for konstruksjoner og anlegg der avfallsmengden overskrider 10 tonn (jf. TEK 9-6). Godkjent avfallsplan overleveres byggherren før oppstart av anleggsarbeidet. Figur 4-2. Rivning av bygg. Pakkhuset (venstre), samt rekke med bygg i Strandgata (Bane NOR, 2016). Håndtering av slam og oljeholdig slam I forbindelse med anleggsvirksomheten vil det oppstå slam fra sedimentasjonsbasseng, slam fra wiresaging, grøfter, renseanlegg og målekummer. Dette skal tømmes ved behov og transporteres til godkjent mottak i henhold til avfallsplanen. Slammet kan inneholde oljer og andre kjemiske forbindelser som tilsier særskilt håndtering. Olje fra oljeavskiller skal leveres til godkjent mottak. Entreprenøren skal dokumentere kvaliteten på slammet og sørge for godkjent håndtering av massene. Tømmingen skal journalføres. Miljørisikovurdering Forutsatt at rutiner for produksjon og håndtering av avfall følges, er det ingen spesiell risiko knyttet til avfall i forbindelse med gjennomføring av de forbedrende arbeidene. Særlig varsomhet må imidlertid utvises ved håndtering og deponering av mulig asbestbestandige takplater ved rivning av Pakkhuset.

25 av 33 Tiltak Tabell 4-3. Tiltaksliste for miljøtema avfallshåndtering for de forberedende arbeidene. Nr. Tiltak Oppfølging/ansvar 3.1 Avfallsplan Entreprenøren skal utarbeide en detaljert avfallsplan iht. lover og forskrifter. Planene skal inneholde beskrivelse, prosedyrer, kontroll og sjekklister for alle miljøindikatorer som er nødvendige for å dekke myndighetenes krav. Følges opp i kontrakt med entreprenør. Kildesortering Entreprenør pålegges å etablere en ordning med kildesortering og regelmessig avfallstømming. 3.2 Håndtering av slam Slam fra sedimentasjonsbasseng, grøfter, renseanlegg og målekummer skal leveres til godkjent mottak. Det stilles krav om dokumentasjon av miljøtilstand i masser hvor forurensninger kan forventes. 3.3 Miljøsaneringsbeskrivelse Entreprenør skal utarbeide miljøsaneringsbeskrivelse for riving av bygg. 3.4 Farlig avfall Håndtering av farlig avfall. Alt farlig avfall skal håndteres og lagres forskriftmessig, og leveres til godkjent mottak. Dette omfatter bl.a. spillolje, kjemikalier ol fra anleggsvirksomheten, samt farlig avfall fra riviningsavfall som f.eks. asbest. Følges opp i kontrakt med entreprenør. Følges opp i kontrakt med entreprenør. Følges opp i kontrakt med entreprenør. Støy og vibrasjoner Mål Anleggsarbeidet medførte ikke støy, strukturlyd og vibrasjoner utover grenseverdier i bebygde områder mellom kl. 23.00 og 06.00, uten at kommunelegen og befolkningen ble informert og tiltak vurdert og tilbudt beboerne. Forsvarlige oppførte bygninger, anlegg og ledningsanlegg har ingen varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Krav Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen er veileder T-1442/2016 som gir veiledende retningslinjer for støynivåene. Alle boliger og andre støyømfintlige bruksformål langs ny jernbane skal under forberedende arbeider ha støynivå som tilfredsstiller støygrensene for bygg- og anleggsvirksomhet for innendørs og utendørs lydnivå. For friområder skal anbefalt støynivå 50-55 db tilstrebes. Nivået for strukturlyd og vibrasjoner skal tilfredsstille hhv NS 8175 12 og NS 8176 13. 12 NS 8175-2008: Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. 13 NS 8176-2005: Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker.