Det nye biologiske instituttet Kortsiktige utfordringer - basert på langsiktig strategi
Styringsgruppen planlegger overgangen! http://www.uib.no/mnfa/strategi_omstilling/organisasjon/biofagorganisering/ Fase 1: å lande på beina, å være igang fra årsskiftet Ekspedisjonskontorer Økonomi- og personalfunksjoner Mellomløsning i påvente av kontorsjef Fase 2: å ta seg tid til å utarbeide (nye) funksjoner og oppgaver for alle administativt ansatte. vil gradvis komme igang i desember forventes å være avsluttet før sommeren.
For alle, men aller mest for administrasjon og teknisk personale: allmøte om biosammenslåingen onsdag 10. desember kl. 9-12 Stort auditorium, datablokken HIB
Våren 2004... blir en overgangsperiode mellom de fire og det ene instituttet Forskerne skal i så liten grad som mulig heftes av at den nye ledelsen ikke er på plass. www.bio.uib.no skal være på plass før årsskiftet, med forskersider og studieprogrammene Automatisk overførsel av innhold i gamle web-sider Epost likeså: fornavn.etternavn@bio.uib.no Automatisk overførsel av post fra gamle adresser Annuumstildelinger for våren 2004 blir omtrent som før: en liten pengesekk til hver av gruppene som har fått før (2 grupper ved ZI, 5 grupper ved IFM, fellespott ved IM). Ingen tildelinger til enkeltpersoner, ingen regnskap med enkeltpersoner. Midler til fellesfunksjoner i hvert hus
En vellykket instituttsammenslåing? ZI og IFM oppsto for 13-14 år siden ved institutt-sammenslåinger. I begge tilfeller kan vi fremdeles kjenne igjen sporene av de gamle instituttene. Det nye bio-instituttet må gjennomføre en omstokking av virksomheten for å hindre at denne sammenslåinga blir like usynlig for den faglige virksomheten. Vi må derfor hindre at de gamle enhetene ligger igjen som tydelige administrative avdelinger eller faglige øyer.
Grunnenhetene er studieprogram og forskergrupper
Våren 2004 I løpet av våren 2004 skal de nye forskergruppene dannes (av forskerne selv). budsjett-tildelinger fra høsten 2004. ha faglige målsetninger og planer for å nå disse være gode oppvekstmiljø for forskerrekrutter Dersom det viser seg tjenlig, vil det senere bli laget overbygninger over forskergruppene ( avdelinger ). Men bare dersom vi kan identifisere oppgaver som løses best med en avdelingsstruktur. Finansiering av undervisningstiltak samt all planlegging av undervisning, skal skje gjennom programstyrene, ikke forskergruppene (fra høsten 2004...)
Fokus på forskning! Vi har flere evalueringer bak oss som hevder at det står måtelig til med det faglige nivået hos UiBs biologer. Vi har også fått flere vurderinger som peker på at en nødvendig del av løsningen er å fokusere mer på forskningsbehov og mindre på undervisningsbehov. Nye stillinger vil fra nå av måtte begrunnes med forskning [ = dette er vi gode til] eller vitenskap [ = dette fagfeltet trenger vi], ikke med undervisning eller historie [ = slik har vi alltid gjort det!].
Mindre fokus på undervisning! Økt fokus på forskning må bety mindre fokus på andre ting! Fokus på forskning fører til at ansatte må være villige til å bli tildelt undervisningsoppgaver som ligger et stykke unna deres forskningsfelt og til å løse disse oppgavene helhjertet! Det betyr også at hver forskergruppe må være involvert i flere studieprogram. Ingen forskergruppe kan få lov til å ha samme navn som en studieretning ingen forskergruppe skal definere sin virksomhet ut fra undervisning ingen forskergruppe skal ha monopol på et studium større faglig bredde (veiledning) innen hvert studieprogram
Forskningsfrihet! (og forskningsplikt!) Vi er kritisert for å bedrive for lite grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet forskning. Forskning er ikke en individuell rett, men vår fremste oppgave! Forskningens innhold skal såklart forbli en individuell rett, knyttet til en forskergruppe Ledelsen skal ikke legge seg oppi forskningen, men tilrettelegge for den Vi vil neppe oppnå å bli faglig sterke uten at vi samarbeider med kolleger! Derfor er forskergruppen det nye instituttets viktigste enhet. Våren 2004 skal (de nye) forskergruppene etableres Hver forsker står nå fritt til å velge sin forskergruppe men i første omgang må hver forsker være med i bare 1 forskergruppe.
Forskergruppen Forskergruppene skal selv definere sine egne langsiktige forskningsmål og lage handlingsplaner for å nå disse. Gruppen skal ha en valgt faglig leder. Gruppenes dynamikk er at felles innsats gir faglige gevinster og muligheter til spesialisering i utstyr og stab dessuten er det mye mer gøy å tilhøre en gruppe enn å være alene. Forskergrupper som vil bestemme over medlemmenes forskning er dårlige grupper som fortjener å miste sine medlemmer. Det samme gjelder forskergrupper som bare fungerer som annuumsadresser. Teknikere skal være medlemmer i forskergrupper. Siden vi har for få teknikere, kan de måtte være med i flere grupper.
.. men ikke undervisningsfrihet Vi underviser for mye! 10 stp pr år er fint, mer enn 20 stp emneundervisning er skadelig! Vi har ikke vært flinke nok til å disponere lærerkreftene i henhold til helhetlige planer for hva som skal undervises og hva vi kan la være. Vi må ta inn over oss at en mastergrad er bare et toårig avansert universitetsstudium som vi ikke betales fullt ut for å drive. Vi skal lage best mulige studieopplegg basert på minst mulig undervisningstid! Særinteressene våre må vi spare til PhD-studiene. Lærerne skal ikke konkurrere om å trekke 3-6 studenter til 300- tallsemner. Også PhD-studiet dreies fra vekttall til forskning: bare 30 stp utdanningsbit. Mindre tid til undervisning skal gi mer tid til forskning.
Instituttet skal ha et overordnet programstyre som skal sørge for kommunikasjon mellom alle studieprogram og mellom programmene, instituttledelsen og fakultetet / UiB sentralt. Her skal også evt ressursfordeling av undervisningspersonalet foretas. Det overordnede programstyre skal bestå av lederne for hvert programstyre, studenter, ++ Økt fokus på ledelse: All undervisning ved instituttet skal skje fordi den er villet av et programstyre, basert på en behovsvurdering. Studieledelse
Studieprogram og programstyre Det skal ikke være egne programstyrer for hvert enkelt studieprogram. Det skal opprettes et lite antall programstyrer som hvert har ansvar for en gruppe av studieprogram. Hvert programstyre skal sette mål for og følge opp hvert studieprogram og se til at undervisning ikke dubleres mellom studieprogrammene. Eks: ett programstyre for havbruk med ansvar for alle mastergradsprogram i havbruk og sjømat samt profesjonsstudiet i fiskehelse? Eks: ett programstyre for alle våre bachelorprogram? Hvert programstyre skal ha medlemmer fra de viktigste forskergruppene som gir undervisning innen studieprogrammene det rår over. Studenter er selvsagt også med. Programstyrene skal etterspørre lærerkrefter i forskergruppene. Programstyrene skal ikke følge de gamle instituttgrensene.
Nye vurderingsformer Alle emner med bokstavkarakterer, på alle nivå, skal over tid tilstrebe 10% A, 25 % B, 30 % C, 25 % D og 10 % E, blant de som står. Dette må vi begynne med allerede denne høsten! Emner med få (og flinke) studenter bør vurdere å gå over til bestått/ikke bestått Karakterfordelingene ved hvert studieprogram skal offentliggjøres.
Det nye karaktersystemet med bokstavkarakterer ble innført 1. juli 2003. Over tid skal karakterene på alle fag med normalt opptak bli jevnt fordelt, en såkalt normalfordeling. Universitetene og høgskolene ønsker en slik variasjon: A - 10% B - 25% C - 30% D - 25% E - 10% Her er kravene som blir stilt: A - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B - Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C - Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D - Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E - Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene (stryk).'
Notat fra rektorene ved NTNU, UiB, UiO, UiT, 6. november 2003 - I den innkjøringsfasen der vi nå befinner oss, er det viktig at ikke lokale tolkninger oppstår og innarbeides. Denne muligheten til å utvikle og konsolidere felles holdninger i U&H-sektoren må ikke forskusles. - For å bidra til en mest mulig lik bruk av den nye karakterskalaen, har rektorene for de fire universitetene samlet seg om følgende felles forståelse: 1 Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i den verbale beskrivelse som er gitt av de enkelte nivåene. 2 Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglige mestringer i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå.... 3 For store populasjoner skal karakter C stå for det en forventer som en typisk prestasjon av gjennomsnittsstudenten. Man bør altså forvente at C blir gjennomsnittlig ståkarakter, for store populasjoner der og da, ellers over noe tid. 4 På fagområder med noenlunde tilsvarende utdanningstilbud mellom universitetene etableres et sett nasjonale referansepaneler... følgende hovedoppgaver: Å sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle læresteder.... Å samordne bruken av beste karakter (A) og forventet gjennomsnittskarakter (C).
rektor-notatet (forts.) 5 Der sterk seleksjon eller andre forhold fører til en sterk konsentrasjon av besvarelser innenfor et lite intervall (for eksempel A og B), bør en alvorlig vurdere å gå over til karaktersettingen bestått/ikke bestått. 6 For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordeling av karakterer for det enkelte studieprogram og for de viktigste elementene som inngår i programmet. 7 Bruk av karakterer på tvers av universitets- og høgskolesektoren som overordnet sorteringsmekanisme ved konkurranse om opptak til videregående lukkete studier, stipend eller lignende, er bare realistisk på fagområder der tillit til gjennomgående kvalitetsstandarder knyttet til karaktersystemet er opprettet. Begrunnet tvil om denne betingelsen er oppfylt vil føre til at vi må vurdere å basere beslutningene på et annet grunnlag (eksempelvis egne opptaksprøver).
Administrasjon Vi er ett institutt, og vi skal ha én samlet administrasjon som skal hjelpe styreren å lede virksomheten. Denne vil etter alt å dømme ligge på HIB. Vi er lokalisert i 3 bygninger der de ansatte trenger tilstedeværende administrative støttefunksjoner. Studentene holder stort sett til i Realfagbygget, det må også studieadministrasjonen.
- Alt er en overgang, sa reven da den ble flådd Er vi på vei mot paradisiske tilstander, eller blir det babelsk forvirring? Fra nå av og til en stund etter at nybygget er flyttet inn i, vil vi leve i overganger og mellomløsninger. Vi må hjelpe hverandre til å holde ut, og til å tro at det ordner seg. Alt ordner seg bedre, lettere og raskere med godvilje. men vi kan ikke lage strukturer som fokuserer på problemene vi må leve med underveis Babels tårn: menneskehetens første sammenslåingsprosjekt påstås å ha ført til en forvirring som ga opphav til alle menneskelige språk