September 2008 Hugin & Munin Markedskommentar ODIN Forvaltning AS Har det østeuropeiske investeringstoget gått? Lavere vekst i verdensøkonomien og politisk uro påvirker de østeuropeiske selskapene negativt. Har regionen mer å gå på? Eller har toget gått for denne gang? R apportsesongen for andre kvartal og en stadig strøm av nye nøkkeltall og makroindikatorer preget børsene i august. I USA endte S&P 500 indeksen opp 1,4 prosent, Europa steg 2,5 prosent målt ved MSCI Europe, mens Norden steg 0,8 prosent målt ved MSCI Nordic Countries. På Oslo Børs endte Fondindeksen opp 1,5 prosent (alle målt i lokal valuta). Resultater og guiding I forkant av selskapenes rapportering for andre kvartal, var det knyttet vel så stor interesse til selskapenes forventninger til videre inntjening, som til selve resultatene. Selv om mange europeiske selskaper har måttet nedjustere inntjeningsestimatene, ser vi også at mange opprettholder sine forventninger om god inntjening fremover. I Europa leverte 36 prosent av selskapene bedre kvartalsresultater enn forventet, 34 prosent som forventet og 30 prosent dårligere enn forventet. Selskapene som leverte dårlige tall enn forventet, ble gjennomgående hardt straffet kursmessig. Blant de amerikanske selskapene leverte 64 prosent bedre resultater enn forventet, ti prosent som forventet og 26 prosent dårligere enn forventet (tall fra Morgan Stanley). Med andre ord mye positivt og da spesielt blant selskapene med stor andel utenlandssalg. Europeisk resesjon? På makrosiden så vi at den økonomiske veksten i mange EU-land svekket seg mer enn markedet forventet over sommeren. I følge Eurostat falt brutto nasjonalproduktet (BNP) for landene i den europeiske pengeuni onen med 0,2 prosent i andre kvartal, sammenlignet med kvartalet før. Det bidro til resesjonsspekulasjoner (rese sjon om tales normalt som negativ øko nomisk vekst over to kvartaler). Lavere forventninger til den europeiske økonomien, kombinert med noe sterkere nøkkel tall fra USA, bidro på den annen side til at den amerikanske dollaren styrket seg videre. I tillegg bidro prisfall på olje og enkelte råvarer til å lette inflasjonspresset fremover og dermed også behovet for å heve rentene i mange land. Mange østeuropeiske selskaper måtte tåle til dels store kursfall i august, mye drevet av konflikten mellom Russland og Georgia. Også vesteuropeiske selskaper med stor andel av omsetning i Øst-Europa falt tilbake på uroen spesielt finske selskaper. Økt usikkerhet på kort sikt, men Landene i Øst-Europa har de senere årene opplevd stor økonomisk vekst langt større enn de vesteuropeiske
Avkastning hittil i år: ODIN Norden: -18,3 % ODIN Finland: -20,1 % ODIN Norge: -18,3 % ODIN Sverige: -11,4 % ODIN Europa: -20,1 % landene. En rekke finske og svenske selskaper har med sin geografiske nærhet og historiske tilknytning nytt godt av denne veksten. Det østeuropeiske vekstbildet har imidlertid moderert seg den siste tiden. Samtidig har sabelrasling og statlig innblanding bidratt til en skjerping av den politiske retorikken. I det korte bildet opplever nå investorene regionen som mer usikker. Den opplevde usikkerheten er for øyeblikket størst i Baltikum, hvor spesielt Estland og Latvia ser ut til å ha «møtt veggen». Disse økonomiene har uten tvil vært overopphetet, mye drevet av svenske bankers ekspansjonsønsker og store iver på utlånsmarkedet. De baltiske operasjonene til de svenske bankene Swedbank (eier Hansabank) og SEB stod i 2007 for henholdsvis 30 og 20 prosent av bankenes driftsresultat. langt fra helsvart Selv om vekstratene østover er tatt ned, er bildet langt fra helsvart. Regionen er mangfoldig, og i store markeder som Russland, Polen, Tsjekkia og Ukraina, er veksten og etterspørselen etter varer og tjenester fremdeles svært god. På tross av den senere tids politiske uro, forventes Russlands BNP-utvikling å holde seg høy de nærmeste tre årene. Med 30 prosent av BNP avledet av olje og gass, vil økonomien fortsette å toge fremover med en oljepris på dagens nivåer. Dette vil understøtte offentlig bruk av penger. Samtidig opplever «de nye EU-landene» massive overføringer av EU-midler for å bygge opp infrastrukturen. Fremvoksende middelklasse Det store temaet for nordiske selskaper i land som Russland, Polen, Tsjekkia og Ukraina, er fremveksten av en stadig større middelklasse. Russlands middelklasse ekspanderer for eksempel med nærmere 15 prosent hvert år og utgjør i dag 27 millioner mennesker eller 20 prosent av landets befolkning. Den stadig voksende middelklassen driver konsumet og investeringer i bolig, biler og klær, samt ulike typer av serviceaktiviteter. Muligheter for vestlige selskaper Ser vi på listen over finske og svenske selskaper som har høyest prosentvis andel av salget mot Øst-Europa, finner vi mange som retter seg inn mot økt kjøpekraft via konsum, kapitalvarer og bedring av boligstandarden. Et eksempel innenfor konsum, er det finske bryggeriet Olvi, som i dag har 38 prosent av ølmarkedet i Estland og 26 prosent av markedet i Latvia. Selskapet har det siste året økt sin produksjonskapasitet betydelig. ODIN Europa SMB: -17,0 % 120 110 100 90 80 70 Markedsutvikling siste 12 mnd i lokal valuta Norge Europa Norden Verden Spotpris olje siste 12 mnd 150 130 110 90 70 50 sep. 07 des. 07 mar. 08 jun. 08 Brent WTI Fond Indeks 2008 har vært preget av store svingninger på verdens børser. Mange forventer at det også en stund fremover vil svinge mer enn «normalt», før børsene igjen trekker oppover. Kildedata: Reuters EcoWin. Oljeprisen trakk ned ytterligere i løpet av august måned. Spotprisen på WTI-olje falt 8,6 prosent, mens Brent-olje falt 9,7 prosent. Siden toppen i juli er oljeprisen ned rundt 20 prosent. Kildedata: Reuters EcoWin. Slik investerer vi Slik investerer vi ODIN er en aktiv forvalter som står fritt til å investere i selskaper, uavhengig av selskapenes størrelse eller vekt i en markedsindeks. Vi investerer i selskaper som vi mener har egenskapene som trengs for å bli «morgendagens vinnere». Vår jobb som fondsforvalter er å gi andelseierne deltagelse i selskapenes verdiøkning. I ODIN forstår vi viktigheten av å ta egne selvstendige investeringsvalg. Våre investeringer foretas på bakgrunn av grundige selskapsanalyser i bransjer og markeder vi kjenner og forstår der vi vet hva som skaper resultatene. Vi er langsiktige eiere som tåler kortsiktig støy fra markedene. Vi foretrekker såkalte verdiselskaper fremfor vekstselskaper. Dette er selskaper med solid omsetning og god resultatutvikling, som er undervurderte i forhold til estimatene på langsiktig resultatutvikling og bokførte verdier. At selskapene faktisk tjener penger og har reelle verdier, gjør at det normalt er få potensielle luftslott blant verdiselskapene.
Skor russiske biler Et annet eksempel er den finske bildekk produsenten Nokian Tyres. I 2009 vil selskapet produsere nærmere åtte millioner dekk på russisk jord. Produksjonen er i all hovedsak drevet av russernes import av vestlige biler. Bilene ankommer Russland kun utstyrt med sommerdekk med andre ord ikke skodd for den russiske vinteren. Også i Ukraina ser Nokian Tyres muligheter. Salget i Ukraina femdoblet seg i første halvår 2008, og Ukraina kan etter Russland bli selskapets nest største marked om kort tid. Andre vestlige selskaper med gode posi sjoner i Øst-Europa er blant annet Stockman med sine kjøpesentre i Russland og Baltikum, teleopera tørene TeliaSonera og Tele2, og Sanoma WSOY. Sistnevnte har med sine tidsskrifter, distribusjon og kioskvirksomhet nytt godt av økt privat forbruk. Vi kan også trekke frem svenske Lindab som driver innenfor ventilasjon og byggeprofiler, finske YIT med fokus på boliger i St. Petersburg og Moskva, finske Rautaruukki med sine stålprodukter, samt finske Ramirent som driver med maskinutleie. Uro gir muligheter Vi har nå vært gjennom et drøyt år med fallende aksjemarkeder. Det er ingen forunt å si nøyaktig når det snur. Det vi imidlertid vet er at når det kommer et trendskifte i økonomien, reagerer aksjemarkedet raskt. I så måte dreier det seg kun om én ting fremover og det er tålmodighet. Vi tror det kan være lurt å øke aksjesparingen noe i Truls Haugen Ansvarlig forvalter ODIN Finland og ODIN Europa SMB Andel av omsetning generert i øst-europa 2007 2010E Olvi 60 % 68 % Nokian Tyres 36 % 50 % Lindab 35 % 38 % Ramirent 23 % 34 % Rautaruukki 21 % 32 % Stockmann 25 % 30 % TeliaSonera 23 % 28 % Oriola-KD 0 % 27 % YIT 15 % 27 % Tele2 22 % 26 % SanomaWSOY 12 % 25 % Swedbank 32 % 25 % Kilde: Evli Bank tiden som kommer, for eksempel ved å øke eksisterende spareavtaler. Det tror vi gir godt betalt på sikt. Uroen i Øst-Europa påvirker også vestlige selskaper med virksomhet i de østeuropeiske landene. Vi har merket dette spesielt i ODIN Finland og i den finske delen av ODIN Nordens porte følje. På tross av generelle forventninger om lavere økonomisk vekst i Øst-Europa, uttaler mange vestlige selskaper at de vil øke sin omsetning i Øst-Europa (se tabell). Vi føler oss sikre på at Øst-Europa også fremover vil være et viktig og lønnsomt satsningsområde for mange vestlige selskaper. Det østeuropeiske investeringstoget har med andre ord ikke gått Avkastning hittil i år: ODIN Global: -16,8 % ODIN Global SMB: -21,4 % ODIN Maritim: -20,1 % ODIN Offshore: -11,3 % ODIN Eiendom: -10,5 % Kilde alle grafer: ODIN Forvaltning og OBI ODINs forvaltere Jarl Ulvin Alexandra Morris Truls Haugen Nils Petter Hollekim Lars Mohagen Oddbjørn Dybvad Vegard Søraunet Det er vel og bra å lese rapporter om ulike land og politiske endringer. Å se det med egne øyne gir enda bedre kunnskap og dypere forståelse. En viktig del av jobben til ODINs forvaltere består av å reise og besøke ulike markeder og selskaper. I samtaler med selskapenes ledelse får vi mer kunnskap og økt forståelse for selskapene og omgivelsene de opererer i. Slik kunnskap utgjør en viktig del av den totale analysen vi gjør på selskapene vi vurderer å investere i. Vi tror det er mulig å oppdage gode undervurderte selskaper, igjen og igjen selskaper vi tror blir «morgendagens vinnere». Helt siden ODIN ble etablert har vi fulgt samme investeringsfilosofi. Filosofien, kombinert med godt forvalterhåndverk, har gitt andelseierne i ODINs aksjefond høy meravkastning over mange år. Resultatene kan du selv se i avkastningsoversikten på neste side.
Avkastningsoversikt pr 31. august 2008 Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering AKSJEFOND ODIN Norden 01.06.1990 VINX Benchmark Cap NOK NI ODIN Finland 27.12.1990-0,1 % -18,3 % -26,5 % 3,0 % 19,4 % 11,0 % 14,7 % 0,7 % -16,8 % -21,9 % 7,5 % 14,6 % 9,5 % 9,4 % -0,5 % -20,1 % -30,7 % 6,8 % 16,4 % 12,5 % 22,5 % OMX Helsinki Cap GI ODIN Norge 26.06.1992 Oslo Børs Fondindeks (OSEFX) ODIN Sverige 31.10.1994 OMXSB Cap GI ODIN Europa 1 15.11.1999 MSCI Europe net Index USD ODIN Europa SMB 2 15.11.1999 MSCI Europe net Small Cap Index USD ODIN Global 3 15.11.1999 MSCI World Net Index ODIN Global SMB 4 15.11.1999 MSCI World Net Small Cap Index ODIN Maritim 31.10.1994 MSCI World Gross Marine Index ODIN Offshore 18.08.2000 Philadelphia Stock Exchange Oil Service Sector Index * ODIN Eiendom 24.08.2000 Carnegie Sweden Real Estate Index * 1,6 % -18,3 % -23,1 % 7,6 % 14,5 % 7,8 % 10,6 % -2,8 % -18,3 % -21,1 % 5,0 % 24,5 % 15,0 % 20,6 % 1,5 % -14,7 % -11,3 % 9,8 % 22,5 % 12,1 % 13,4 % 1,9 % -11,4 % -26,0 % 7,8 % 14,8 % 14,8 % 19,0 % 0,8 % -16,1 % -25,3 % 5,9 % 11,7 % 6,2 % 11,6 % 4,5 % -20,1 % -31,1 % 1,7 % 8,9 % -1,1 % 1,1 % -18,4 % -20,7 % 2,9 % 7,7 % 0,2 % 1,7 % -17,0 % -31,0 % 5,9 % 15,6 % 4,3 % 2,5 % -17,7 % -27,3 % 2,3 % 11,5 % 6,7 % 1,5 % -16,8 % -24,0 % -2,4 % 2,4 % -0,7 % 3,8 % -14,5 % -18,4 % -0,1 % 3,1 % -2,4 % -1,1 % -21,4 % -28,9 % -4,4 % 1,8 % 1,3 % 5,2 % -11,0 % -19,5 % -1,7 % 5,0 % 4,5 % -5,3 % -20,1 % -22,3 % 14,3 % 34,8 % 27,3 % 19,5 % -1,4 % -8,1 % -27,1 % 4,5 % 12,0 % 7,1 % 4,5 % -2,1 % -11,3 % -7,0 % 16,4 % 34,8 % 13,3 % 0,9 % -4,1 % -0,3 % 13,0 % 18,0 % 3,7 % -0,4 % -10,5 % -18,8 % 6,8 % 19,3 % 17,3 % 1,9 % -14,1 % -27,9 % -0,7 % 12,2 % 10,1 % 1) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Europafond. 2) Fra 15.11.99 til 24.11.04 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Roburs Småbolagsfond Europa. 3) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Fund A. 4) Fra 15.11.99 til 12.06.07 var fondet et fond-i-fond som utelukkende investerte i Templeton Global Smaller Companies Fund. * Referanseindeksene er ikke justert for utbytte. FOND I FOND Etableringsdato mnd. Hittil i år 12 mnd 3 år 5 år 10 år Siden etablering Fond (p.a) Referanse Index (p.a) ODIN Robur Øst-Europa * 15.11.1999-8,4 % -25,9 % -18,5 % 10,9 % 18,4 % 13,8 % 17,9 % ODIN Templeton Emerging Markets 15.11.1999-1,9 % -24,0 % -20,2 % 5,5 % 10,6 % ODIN Templeton Japan 15.11.1999 2,3 % -18,9 % -30,4 % -13,3 % -8,0 % 1) MSCI EM Eastern Europe Gross Index USD 2) IFC Investable Composite Index 3) MSCI Japan * Referanseindeksen er justert for utbytte. 4,1 % 5,8 % -13,8 % -6,5 % Siden etablering Etableringsdato mnd. 12 mnd 3 år 5 år Yield Rentefølsomhet Fond (p.a) Referanse Index (p.a) RENTEFOND ODIN Pengemarked 31.10.1994 ODIN Kort Obligasjon 31.10.1994 ODIN Obligasjon 28.03.1996 0,5 % 0,5 % 0,8 % 5,5 % 3,8 % 2,4 % 4,4 % 3,2 % 3,0 % 2,6 % 1,6 % 3,0 % SpareBank 1 Pengemarked 11.03.2003 0,5 % 5,5 % 3,8 % 6,3 % 0,2 6,6 % 0,8 6,3 % 2,2 6,3 % 0,2 3,3 % 5,3 % 4,7 % 3,2 % 4,8 % 5,4 % 5,5 % 3,3 % 1) og 4) Oslo Børs Statsobligasjons indeks 0,25(ST1X) 2) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 1 (ST3X) 3) Oslo Børs Statsobligasjons Indeks Durasjon 3 (ST4X) ODIN har i Hugin & Munin gjengitt kilder som vurderes som pålitelige. ODIN kan imidlertid ikke garantere at informasjonen fra kildene hverken er presis eller komplett. Uttalelser i denne Hugin & Munin reflekterer ODINs markedssyn på det tidspunktet Hugin & Munin ble utarbeidet. Ansatte i ODIN Forvaltning kan handle for egen regning i flere typer finansielle instrumenter. Dette innebærer at ansatte i ODIN Forvaltning kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i Hugin & Munin, samt andeler i ODINs verdipapirfond. Ansattes egenhandel skal skje i henhold til ODIN Forvaltning AS sine interne retningslinjer for ansattes egenhandel som er utarbeidet i henhold til verdipapir handelloven og Verdipapirfondenes Forening sin bransjestandard. Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
I MÅNEDENS TEMA I Bruksanvisningen må følges I følge Verdipapirfondenes forening lar Ola og Kari Nordmann seg i liten grad påvirke av urolige tider i aksjemarkedet. I hvert fall de som leser og følger bruksanvisningen. S paring i aksjefond er en tålmodighetsøvelse. Jo lengre du sparer, desto enklere er det å oppnå god avkastning. ODIN har intervjuet Lasse Ruud, administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF). Her forteller han hvordan du bør innrette sparingen for å oppnå god langsiktig avkastning. Stemmer det at nordmenn flest kjøper aksjefond nær topper og selger nær bunner, eller er dette en medieskapt sannhet? Dette er nok i stor grad en medieskapt sannhet, i hvert fall hvis vi ser på hvordan den norske aksjefondsspareren har agert siden tusenårsskiftet. Statistikken viser at innløsningene ved markedsfall bare øker med nærmere tre prosentpoeng sammenlignet med en «normalmåned». Litt forenklet betyr det at 97 av 100 nordmenn ikke lar seg lokke til å selge selv om det stormer på børsen noe de fortjener ros for. At de kjøper nær topper er det heller ikke grunnlag for å konkludere med. I så fall burde vi hatt massiv tegning i aksjefond de siste årene frem til i fjor høst, da aksjemarkedene stadig satte nye rekorder. Det hadde vi ikke. I den grad vi gjør noen feil, er det nok heller at vi generelt sparer for lite i aksjefond. I urolige tider advarer ofte økonomieksperter mot å plassere i aksje fond. Når passer det egentlig å kjøpe andeler i aksjefond? Markedet fungerer slik at aksjekursene hele tiden ligger i forkant av den økonomiske utviklingen. Hvis du skal vente til økonomiekspertene samstemt roper kjøp, så har aksjekursene allerede løpt fra deg. For å unngå å måtte ta stilling til om tidspunktet for å kjøpe er rett eller galt, kan du kjøpe andeler regelmessig gjennom en spareavtale. I perioder når det ser som mørkest ut, viser det seg gjerne i ettertid at du kjøpte «billige» andeler, noe som bidrar til å legge grunnlaget for en god langsiktig avkastning. Hva med de som har plassert et større beløp, og ikke sparer regelmessig, hvordan bør de forholde seg til markedsuro? For denne gruppen er saken grei. De bør sitte i ro og forsøke å ikke la seg påvirke av støy og uro. Du må huske at børsfall er selve årsaken til at vi får ekstra betalt ved å være plassert i aksjer og aksjefond over tid. Hadde vi ikke hatt slike fall, hadde vi heller ikke fått kraftige oppgangsperioder og muligheten til å oppnå en høyere avkastning enn for eksempel ved sparing i bank. I så måte kan man si at børsfall er aksjefondssparerens beste venn. Du får altså ekstra betalt for å tåle svingninger, men hva er det som egentlig driver aksjekursene fremover? Aksjekursene drives av verdiskapningen i bedriftene. Så lenge bedriftene skaper verdier mer effektivt i morgen enn i dag, vil også aksjekursene sette stadig nye rekorder. Det er også den stadig økte produktiviteten i næringslivet som gjør at vi over tid får høyere lønnstillegg enn den generelle prisstigningen vi får altså stadig mer å rutte med. Så tror du på fortsatt reallønnsvekst, og/eller at vi stadig blir mer effektive, ja da bør du også eie aksjer fortrinnsvis gjennom aksjefond. Det har vært mye snakk om forbrukerbeskyttelse i spareprodukter den senere tid. Hvor god er forbrukerbeskyttelsen i aksjefond? Andelseierne i aksjefond har meget god forbrukerbeskyttelse. Først og fremst har myndighetene laget et detaljert lovverk bransjen må følge. Lovverket skal beskytte forbrukerne mot ulike eventualiteter for eksempel muligheten for å ta såkalte skjulte gebyrer eller at et «broddent kar» i forvaltningsselskapet skal kunne ha mulighet til å stikke av med pengene dine. For å overvåke at loven følges i det daglige, fører Kredittilsynets tilsyn med de ulike forvaltningsselskapene, blant annet ODIN. Denne beskyttelsen tilbyr myndighetene deg helt gratis, slik at du skal slippe å bruke mye tid på å sette deg inn i juridiske forhold eller betale en advokat for å gjøre det. På toppen av dette har fondsbransjen innført egne retningslinjer på en rekke områder for å forsterke forbrukerbeskyttelsen ytterligere. Avkastningsoversikter i avisene fremstilt på nettobasis, og en egen markedsføringsstandard, er to eksempler på dette. Hvordan vil du anbefale folk flest å spare til pensjonsalderen? Som tilleggssparing til det du får fra folketrygden og tjenestepensjonen, mener vi at aksjefond er det beste spareproduktet. Men bruksanvisningen må leses og følges. Med det mener jeg at dersom du hopper inn og ut i ulike aksjefond, bransjer og regioner, reduserer du sannsynligheten for å oppnå god avkastning over tid de fleste bommer langt oftere enn de treffer. I tillegg går du glipp av fordelen med utsatt skatt, som i realiteten kan sees på som et rentefritt lån fra staten. Vi anbefaler at du sparer regelmessig med brede aksjefond i bunnen, og med spareavtalen som verktøy. Når pensjonssparingen skal realiseres, kan du benytte en uttaksavtale. Med en uttaksavtale selger du andeler på samme måte som du har spart opp litt etter litt. Det er oppskriften på økt trygghet i privatøkonomien. Og jo tidligere du kommer i gang med sparingen, desto bedre er det. Sparer du selv regelmessig i aksjefond? Ja, det har jeg gjort i mange år. Og det skal jeg fortsette med. Om VFF: Verdipapirfondenes Forening (VFF) er interesseorganisasjonen for verdipapirfondsbransjen i Norge. Du kan lese mer om foreningen på www.vff.no.
ODINs aksjefond ODIN har elleve egenforvaltede aksjefond. Alt fra aksjefond som invest erer i enkeltland og enkeltbransjer, til brede nordiske, europeiske og globale aksjefond. Globale fond: ODIN Global ODIN Global SMB Fondene kan fritt investere i selskaper over hele verden Fondenes risikoprofil er lav/middels sammenlignet med andre aksjefond forvaltet av ODIN. Land fond: ODIN Norge ODIN Sverige ODIN Finland Fondene kan fritt investere i selskaper som er børsnotert eller har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i det respektive land. Fondenes risikoprofil er høy sammenlignet med andre aksjefond forvaltet av ODIN. Regionale fond: ODIN Europa ODIN Europa SMB ODIN Norden Fondene kan investere i selskaper som er børsnotert eller har sitt hovedkontor eller sin opprinnelse i Europa/Norden. Fondenes risikoprofil er middels sammenlignet med andre aksjefond forvaltet av ODIN. Bransjefond: ODIN Maritim ODIN Offshore ODIN Eiendom Fondene investerer kun i én bransje og er således avhengig av denne bransjens utvikling. Fondenes risikoprofil er høy sammenlignet med andre aksjefond forvaltet av ODIN. I ODIN har vi én enkel tommelfingerregel for når du bør investere i aksjefond: Når du har råd. Det høres kanskje enkelt ut, men prøver du å treffe midlertidige bunner og topper, er sjansen stor for å mislykkes. Vår anbefaling er heller å spare jevnt over tid i en spareavtale, og innløse jevnt over tid i en uttaksavtale. I utgangspunktet vil avkastningen du oppnår avhenge av hvor lenge du sparer og aksjefondets utvikling. I en spareavtale er det ytterligere ett poeng som dukker opp nemlig hvordan du sparer. Ved å kjøpe andeler hver måned, oppnår du som regel en god gjennomsnittskurs på andelene. Du går hverken inn på topp eller bunn med alle pengene og du kjøper flere andeler når markedet faller. Valg av fond Hovedgrunnen til å spare i aksjefond er at du skal få høyere avkastning på sparepengene dine enn du ellers ville fått. Sparing i aksjefond gir over tid en høyere forventet avkastning enn for eksempel banksparing. Men, du må være klar over at verdien på plasseringen vil svinge i takt med variasjoner i markedsverdien til de verdipapirene fondet har investert i. Historisk har langsiktige plasseringer i aksjemarkedet gitt en årlig meravkastning på fire til seks prosentpoeng i forhold til tradisjonell banksparing. Vi anbefaler en tidshorisont på minimum fem år ved sparing i aksjefond. Dersom du kun skal ha én spareavtale, eller kun én investering i ett fond, foreslår vi et av våre fond med bredt investeringsmandat: ODIN Global ODIN Europa ODIN Norden Årsaken til at vi trekker frem disse fondene, er at de kan investere i flere markeder, uavhengig av selskapenes størrelse eller bransjetilknytning. Det finnes imidlertid mange grunner til å plassere i flere av våre aksjefond. Du kan lese mer om ODINs ulike aksjefond på www.odinfond.no. ODINs aksjefond kjøper du enten som en engangsplassering eller som spareavtale. Minste engangsbeløp er 3 000 kroner, mens minste beløp ved en spareavtale er 300 kroner. Kjøp av fond Første gang du tegner (kjøper) andeler i ODINs fond, må gjøres skriftlig. Du kan skrive ut blankett for engangstegning og spareavtale fra www.odinfond.no, eller bestille blankettene via ODINs kunde og distributørservice på telefon 22 01 02 04. Som andelseier i ODINs fond kan du kjøpe og selge andeler, samt opprette spareavtaler via internett «Dine Fond» (VPS Investortjeneste). Skal du starte en uttaksavtale eller endre på en eksisterende spareavtale, må dette gjøres skriftlig på egen blankett. Ferdig utfylt blankett sendes pr post eller via faks 22 01 02 01. Husk rett kopi av godkjent legitimasjon (sertifikat, pass eller bankkort). Har du spørsmål rundt kjøp av andeler, ta kontakt med ODIN på telefon 22 01 02 04. www.odinfond.no ODIN Forvaltning AS. Dronning Mauds gate 11, 0250 Oslo, P.O. Box 1771 Vika, 0122 Oslo Tlf: 22 01 02 03 Faks: 22 01 02 01 E-post: kundeservice@odinfond.no Webadresse: www.odinfond.no Organisasjonsnummer: NO 957 486 657 Selskapet er heleid av SpareBank 1 Gruppen AS