Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K47 16/357 16/3001 Jan Inge Helmersen 30.03.2016 Søknad om utvidet jakt på rødrev-hattfjelldal jakt- og fiskelag Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø 13.04.2016 010/16 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Stian Skjærvik rådmann
Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 2 av 6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel 29.02.2016 106599 Utvidet jakttid på rødrev.pdf Saksopplysninger: Hattfjelldal jakt- og fiskelag søker om utvidet jakttid på rødrev. Som det fremgår av søknaden ønskes en politisk behandling av saken. Årsaken til det ligger nok i de svar saksbehandler har gitt ved jakt- og fiskelagets foregående søknader, seinest i 2013. Vurdering: Konkret søkes det om utvidet jakt på rødrev i hele Hattfjelldal kommune med 2 uker. Det vil si ut april måned. Ordinær jakttid på rødrev er fra 15.07.-15.04. Jakttidene er regulert av bestemmelsene i lov og forskrift. Viltlovens paragraf 9: 9. 1 (jaktbare viltarter og jakttider) Kongen 2 fastsetter hvilke arter som kan være gjenstand for jakt og innen hvilke tidsrammer jakten kan foregå. Direktoratet 3 fastsetter jakttiden for den enkelte art og innen hvilke områder jakten kan foregå. Det kan fastsettes ulike jakttider for de enkelte deler av landet. Jakttiden kan gjelde en bestemt tid av døgnet eller uken, og den kan settes forskjellig for jakt etter hann og hunn og etter eldre og yngre individer av vedkommende art. Direktoratet kan også fastsette kvoter for felling av vilt. Reglene om fellingstillatelse i og med hjemmel i kapittel V gjelder tilsvarende. Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art. Det som regulerer jakttidene i Norge er følgende forskrift: Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017 Kan leses i sin helhet på lovdata: https://lovdata.no/pro/#document/sf/forskrift/2012-03-01-190?searchresultcontext=1550 3 i denne forskriften sier litt om hvem som har fått delegert myndighet til å gjøre endringer i jakttidene. Som det fremgår av pkt. 3 nedenfor er kommunen delegert myndighet til å utvide jakttiden for bever. 3.Delegering av myndighet 1. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkesmannen: Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en lokal forvaltningsplan. I denne perioden kan fylkesmannen fastsette når det kan jaktes innenfor et tidsrom fra kl. 24.00 10.00 ut i fra lokal forhold som f.eks. soloppgang. 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til 23. desember når det foreligger særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Det skal fremgå av søknaden hvilke hensyn som ønskes ivaretatt, hvilke deler av arealet som omfattes av driftsplaner, tiltak for samjakt og hensyn til øvrig friluftsliv. Kommunen kan også søke samarbeid med nabokommuner før a) søknad fremmes for fylkeskommunen. Arealet med utvidet jakttid bør omfatte hele kommunen. Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen. Fylkeskommunen kan etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg og hjort til 31. januar i hele eller deler av kommunen der skadegjørende trekkende bestander av elg og/eller hjort medfører vesentlige beiteskader. b) Fylkeskommunen kan åpne for jakt på kanadagås og stripegås inntil 15 dager i forkant av ordinær
c) jakttid. Fylkeskommunen kan utvide jakten på kanadagås og stripegås i inntil to måneder i etterkant av ordinær jakttid. Side 3 av 6 3. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til kommunen: Utvide jakttiden for bever med inntil 15 dager i etterkant for hele eller deler av kommunen der is- og snøforhold normalt vanskeliggjør en bestandsmessig forsvarlig forvaltning innenfor ordinær jakttid. 4. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til villreinnemnda: Utvide jakttida for villrein i sitt villreinområde med inntil 14 dager i løpet av oktober måned når særlige bestandsmessige behov foreligger. All annen dispensasjon enn de som er nevnt under paragraf 3 håndteres av samme forskrifts 7: 7.Dispensasjon Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller endre og dispensere fra disse bestemmelsene. Slik sett har ikke kommunen ikke hjemmel til å dispensere fra jakttidsbestemmelsene for rødrev. Rett mottaker av søknaden fra Hattfjelldal jakt- og fiskelag er miljødirektoratet. Nå har søknaden fra Hattfjelldal jakt- og fiskelag noen undertoner i seg. De har som nevnt søkt tidligere og fått beskjed om at mottaker for søknadene er annet viltorgan(myndighet). Det enten det er snakk om skadefelling eller felling av viltart som reduserer andre viltarters reproduksjon (fjellreven). Altså en form for skadefelling, eller som naturmangfoldloven kaller det, «annet uttak». Ordinær jakttid på rødrev fra 15.07-15.04, eller ca. 40 uker av året. Det er ved tidligere års søknader blitt henvist til at annen kommune har gitt slik tillatelse. Saksbehandler vil derfor vise til de bestemmelser som gjelder for uttak utenfor ordinær jakttid. Herunder hvem som er søkergod og hvem som har myndighet til å gi slike tillatelser. Understrekingene og uthevelsene i bestemmelsene og er ment å lette lesers forståelse av når og hvor den enkelte bestemmelse kommer til anvendelse, - og for hvem. Naturmangfoldlovens 17-18 gir bestemmelsene om dette: «17.(alminnelige regler om annet uttak 1 av vilt 2 og lakse- og innlandsfisk 3 ) 4 Ut fra denne paragrafens annet ledd: «Vilt 2 kan avlives 5 når det må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris, hund og fjørfe» Denne bestemmelsen brukes i nødvergesituasjoner. Naturmangfoldlovens 18 gir bestemmelser om «annet uttak»: «18.(annet uttak 1 av vilt 2 og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene) 3 Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt 2 og lakse- og innlandsfisk 4 a) for å beskytte naturlig forekommende planter, 5 dyr 6 og økosystemer, 7 b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning,
d) for innfanging til gjenoppbygging av bestander, 8 e) for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet, 9 f) for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller g) som er fremmede organismer. 10 Side 4 av 6 Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket 11 ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak 11 med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatelser gitt av kommunen kan påklages 12 til fylkesmannen.» Her går det frem at kommunen har myndighet etter 18, bokstav b. Øvrige arter, eksempelvis rødrev har kommunen etter paragrafen her ikke hjemmel for å tillate uttak. Videre er det en skadefellingsforskrift som regulerer dette. Den ble i sin tid fastsatt med hjemmel i viltlovens 14 og 14 a. Disse paragrafene er nå opphevet og erstattet av 17,18 i naturmangfoldloven. Skadefellingsforskriften med tilhørende retningslinjer gjengis i sin helhet nedenfor: Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. FOR-1997-09-01-1000 Som en vil kunne se kan kommunen i noen tilfeller gi skadefellingstillatelse. Det store spørsmålet er om et eventuelt vedtak om skadefellingstillatelse kan begrunnes. Har de skadelidte prøvd andre tiltak jfr. forskriftens pkt I. Generelt: «I. Generelt 1 1. Avliving av viltarter i medhold av denne forskrift skal skje sikkerhetsmessig og humant forsvarlig. 2. Før felling plikter eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning å forsøke andre tiltak for å avverge skader eller redusere predasjon. 3. Avlives et mordyr i yngletid bør avkommet av dyrevernmessige hensyn om mulig avlives. 1 Se også kommentarer etter forskriftsteksten. II. Felling av viltarter som gjør skade 1 A. Hettemåke, fiskemåke, gråmåke, svartbak, bydue, ringdue, svarttrost, gråtrost, måltrost, rødvingetrost, skjære, kråke, ravn, gråspurv, hare, rødrev, røyskatt, mink, mår og grevling, kan felles uten særskilt tillatelse hele året av eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett. B. Kommunen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade: Storskarv, toppskarv, gråhegre, grågås, kanadagås, ærfugl, siland, laksand, tjeld, krykkje, grønnspett, svartspett, flaggspett, kjøttmeis, kaie, kornkråke, stær, pilfink, bokfink, bjørkefink, grønnfink, dompap, gulspurv, viltlevende kanin og ekorn. Kommunen kan også gi tillatelse til felling av arter nevnt under pkt. A, ved andre skadetilfeller enn de som framgår av bestemmelsen. Kommunen kan tillate hijakt på rødrev dersom denne forårsaker vesentlig skade på beitende bufe. C. Fylkesmannen kan gi tillatelse til felling av følgende viltarter når disse gjør skade: Knoppsvane, kortnebbgås, hønsehauk, spurvehauk, makrellterne, rødnebbterne, flaggermus og oter, samt stripegås,
Side 5 av 6 snøgås og kvitkinngås i fylkene Aust-Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark. D. Særlige tilfeller: Direktoratet kan i andre særlige tilfeller gi tillatelse til felling av viltarter som gjør skade. 0 Endret ved forskrifter 28 april 2004 nr. 674, 18 mars 2005 nr. 242. 1 Se også kommentarer etter forskriftsteksten. III. Felling av viltarter som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon 1 Fylkesmannen kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til felling av viltarter utenom ordinær jakttid for arten, dersom disse vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. Slik tillatelse kan bare gis i tilknytning til planmessige og faglig velfunderte vilttiltak, hvor predasjonen medfører vesentlig økonomisk skade på jaktbare viltarter av næringsmessig verdi, eller der predasjon truer med vesentlig desimering av lokale bestander.» Se også tilhørende retningslinjer til forskrift om skadefelling, herunder: «Forvaltningsnivåenes myndighet Kommunen kan gi tillatelse til felling av alle arter under pkt. A, dersom de volder skader eller problemer som ikke er nevnt under pkt. A. Sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter er viktig i denne sammenheng. Skader av helsemessig karakter kan være støy av et slikt omfang som påvirker folks behov for hvile, eller som gir en subjektiv følelse av ubehag. I slike saker er det naturlig at kommunens viltorgan samarbeider med de lokale helsemyndigheter. «..fylkesmannen anledning til å tillate felling av viltarter som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon. Bestemmelsen skal praktiseres restriktivt. For det første må det foreligge dokumentasjon på at det finnes en eller flere aktuelle predatorer innenfor et område som predaterer andre viltarter av næringsmessig verdi. I tillegg skal predasjonens omfang være av en slik karakter at den i vesentlig grad hemmer eller reduserer byttedyrets reproduksjon. Det framgår også av bestemmelsen at tillatelse til felling kun kan gis i tilknytning til planmessige og velfunderte vilttiltak. Dette innebærer at tillatelsen skal knyttes opp mot konkrete, avgrensete områder hvor det foreligger en målrettet driftsplan for vilt.» Administrative og økonomiske konsekvenser: Saks- og møtekostnader. Konklusjon/anbefaling: Saksbehandler vil ut fra de foreliggende dokumenter anbefale at saken ikke gis noen videre behandling. Kommunen har ikke myndighet til å utvide jakttiden. Den myndighet ligger til Miljødirektoratet, jfr. Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017. Skadefelling, som kommunen under bestemte forutsetninger kan gi tillatelse til, jfr. skadefellingsforskriften med kommentarer. Herunder finner ikke saksbehandler at Hattfjelldal jakt- og fiskelag er søkergod. De som blir direkte berørt av en eventuell skade har derimot en direkte hjemmel etter forskriftens romertall II, bokstav A, «.eier/bruker/rettighetshaver eller den han bemyndiger når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning på en eller flere av følgende verdier: Hus, hage, åker, plante- eller frøkultur, aktivt drevne egg- og dunvær, pelsdyrfarm, fjørfeoppdrett eller viltoppdrett.» Beslutningen om skadefelling i disse tilfellene tas ikke av et offentlig organ, men er klart avgrenset til den økonomiske enhet/verdi hvor skaden er, og tas av eier/bruker/rettighetshaver. Det betyr for eksempel at småfenæringen har en slik tillatelse til uttak av skadegjørende rev. Vilkåret er at:
Side 6 av 6 «Grunneier/bruker/rettighetshaver har ansvaret for at fellingen skjer i en konkret skadesituasjon på selve skadestedet. Fellingen skal i størst mulig utstrekning ramme det eller de individer som faktisk gjør skade. Grunneiers/brukers/rettighetshavers rett til å sette i verk skadefelling gjelder bare på egen grunn.» ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommunens adgang til å gi skadefellingstillatelse er knyttet til andre skader eller problemer: «Kommunen kan gi tillatelse til felling av alle arter under pkt. A, dersom de volder skader eller problemer som ikke er nevnt under pkt. A. Sanitære problemer eller skader av helsemessig karakter er viktig i denne sammenheng. Skader av helsemessig karakter kan være støy av et slikt omfang som påvirker folks behov for hvile, eller som gir en subjektiv følelse av ubehag. I slike saker er det naturlig at kommunens viltorgan samarbeider med de lokale helsemyndigheter.» Ut fra foreliggende søknad er slike problemer ikke nevnt. Bruken av verktøyet skadefelling skal da heller ikke brukes i generell forstand med hensikt å desimere en bestand. Når det gjelder hensynet til fjellrevens ve og vell er saksbehandler ikke kjent med at kommunen fikk noen utvidete fullmakter til å tillate bekjempelse av andre arter til fordel for fjellreven. Daværende miljøvernminister Solheims julekort til landets ordførere ga ingen fullmakter. Å utvide jakten på rødrev med begrunnelse i hensynet til fjellreven er et spørsmål som må rettes til miljødirektoratet. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef