Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Toårig masterprogram i farmasi Vurderingskriterier Søkertall perioden 2011-2016 Kommentar Institutt for farmasi endret fra høsten 2012 tilbudet om farmasistudier fra det femårige masterprogrammet i farmasi til et treårig bachelorprogram tilet toårig masterprogram. Siste gang det ble gjennomført opptak til det femårige masterprogrammet var i 2011. Dette programmet ble utfaset samtidig med at vi startet opptak til de nye programmene. De første gangene vi tok opp kandidater til det toårige masterprogrammet, rekrutterte vi disse blant bachelorkandidater fra HiOA eller HiNT. De første bachelorkandidatene fra UiT tok vi opp i 2015. Som man kan lese av tabellen er det et økende søkertall og et økende antall studenter som takker ja og begynner på masterprogrammet, fra 2012 til 2016, noe som reflekterer søknader fra bachelorkandidater fra flere institusjoner, samt at det ser ut til å være økende interesse for farmasistudier nasjonalt. Antall nye studenter registrert som møtt perioden 2011-2016 Gjennom denne perioden økte både antall søkere og antall som startet på studiet. 33% av de som søkte i 2016, ble registret som møtt. Her angis ikke antall kvalifiserte kandidater blant søkerne, dvs ant med min C i snitt fra bachelorgrad i farmasi. Til sammenlikning startet 23 % av søkerne i 2012.
Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden 2003-2016 Mastergradsstudiet har foreløpig en kort historie, dvs fra 2012-dd. Antallet registrerte studenter vil max være 70 (2 x max opptak på 35) masterstudenter fordelt over to kull. Dersom man tar utgangspunkt i KDs måltall på 27 hvert år bør det være min 54 registrerte masterstudenter i det toårige programmet til enhver tid. Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden 2006-2016 Hva menes? Det toårige masterprogrammet ved UiT har bestått i for få år med opptak av egne + andre institusjoners bachelorkandidater til at det er mulig å gjøre opp statistikk. Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden 2010-2014 KDs måltall på masterkandidater er 27? Det fremgår av tabellen at 78 % er ferdige på normert tid for studenter som angis start mellom 2010 og 2014. Dette er imidlertid en blanding av mastere fra femårig masterprogram og det nye toårige.
Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden 2003-2016 Frafall fra programmet i perioden 2010-2015 På dette tidspunkt er det bare to år siden det startet opptak til det toårige programmet. Gjennomføringstid på 88% til normert studietid anses om akseptabelt på et såpass lavt antall studenter, men man bør absolutt ha ambisjoner om forbedring. Programmet startet opptak i 2012, første toårige kandidater gikk ut i 2014. Kort oppsummering av funn fra evalueringer Det er kun usikre slutninger som kan trekkes på grunnlag av de få årene det toårige masterprogrammet i farmasi har eksistert, og det enda kortere tidsintervallet vi har rekruttert egne bachelorkandidater. Søknadstall og antall som starter på farmasistudier, ser imidlertid ut til å øke- i nord som i sør. Arbeidsmarkedet er meget godt. Studieprogrammets strategiske betydning for UiT Farmasistudiet ved UiT ble opprettet som femårig masterprogram i 1994 etter langt politisk arbeid. Bakgrunnen var å dekke behovet for farmasøytiske kandidater i landsdelen. Dekning av farmasøyter i de nordligste fylkene er blitt mye bedre i løpet av dette tidsrommet, og de fleste kandidatene som har ønsket det, har fått seg jobb lenge før de har avsluttet eksamen.
Forskningsmiljø Parallelt med oppbygging av studieprogrammene i farmasi, er det bygget opp sterke forskningsgrupper i de farmasifaglige områdene legemiddelkjemi, farmakologi, legemiddelteknologi og biofarmasi, mikrobiologi, og klinisk farmasi og farmakoepidemiologi. Faglig overlapp Farmasi har forskningssamarbeid med relevante forskningsgrupper ved andre institutt ved Helsefak, NT-fak og BFE- fak og samarbeider om veiledning av mastergradsstudenter på masteroppgaver. Ellers ikke faglig overlapp. Når det gjelder bachelorprogrammet, benytter farmasi benytter seg av et emne (Generell kjemi) fra Institutt for kjemi, og cellebiologi fra IMB. Videre samarbeides med ansatte ved miljøer på IMB om undervisning i biokjemi, immunologi og biokjemi. Videre deltar farmasi deltar inn i HelFel (Helsefaglig fellesemne). Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Vi har et ansvar for å sikre rekrutteringer av farmasøytiske kandidater (reseptar farmasøyter (bachelor) og provisor farmasøyter (master) til landsdelen. Apotekene har inntil nå vært den viktigste arbeidsarena i nord, men det er under etablering et økende antall stillinger i klinisk farmasi tilknyttet sykehusene og farmasøytiske tjenester ses som en naturlig del av fremtidens kommune helsetjeneste.
Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger Eksempelvis deltar farmasi i nye prosjekter med tverrprofesjonellsamarbeidslæring. Studieplasser i farmasi i Tromsø ble tildelt finansiert fra opprettelsen av studiet i 1994. Farmasibygget ble tildelt ved ekstern finansiering via Apotekavgiftsfondet. For å kunne drive et apotek (bli driftskonsesjonær), er det et krav at man har mastergrad i farmasi. Videre er det farmasøyter med mastergrad i farmasi som er aktuelle for stillinger innen klinisk farmasi og stillinger i sykehusene. Det satses nå på oppretting av et økende antall stillinger i klinisk farmasi i Helse Nord, noe etter at Helse Midt har satset for fullt. Faget galenisk farmasi (legemiddelteknologi og biofarmasi er et farmasispesifikt fag, og det etterspørres kandidater til det vi har av farmasøytisk/farmasirelatert industri- lokalt og nasjonalt, samt til teknologi relaterte stillinger innen Helseforetaket (PET-senteret) Som nevnt er det utviklet sterke forskningsmiljø ved IFA. Utdanning av mastergradsstudenter er selvfølgelig nødvendig for å få gode kandidater med farmasøytisk bakgrunn til PhD stillinger og opprettholdelse og videreutvikling av det akademiske farmasimiljøet i Tromsø. Thrina Loennechen, instituttleder