N o r g e s J e g e r - o g F i s k e r f o r b u n d NY JEGER Slik pakker du jaktsekken Velg riktig Hagleammunisjon Mistet retningssansen? 1
NJFF IVaRETaR DINE JakT- og FISkEINTERESSER! NJFFs hovedmål er å opprettholde jaktog fiskemulighetene for allmennheten, sikre en god utøvelse av jakt og fiske, samt bevare naturgrunnlaget for fremtiden. Her er noen eksempler på saker vi jobber aktivt med: Rekruttering av barn og unge NJFF satser tungt på morgendagens jegere og fiskere. 25 000 barne- og ungdomsmedlemmer får et tilbud om jakt- og fiskeopplevelser hos oss. Bevaring av villaksen Den atlantiske villaksen har det vanskeligere enn noensinne. NJFF arbeider aktivt for å få politiske beslutninger som sikrer villaksstammene for fremtiden. Gjeninnføring av blyammunisjon til jakt Etter noen år med forbud mot bruk av blyhagl til jakt, vil NJFF arbeide for å gjeninnføre haglammunisjon med bly til jakt i skogen og på fjellet. kalking Selv om utslippene av sur nedbør er redusert, er sure vann fortsatt et stort problem. NJFF arbeider for å opprettholde den livgivende kalkingen i våre forsuringsrammede vassdrag, til beste for fisken og fiskerne. Erik Tanche Nilssen AS - Skien drifting av skytebaner Svært mange av NJFFs lokalforeninger har skytebaner som jegerne kan trene på. Her legges grunnlaget for en human jaktutøvelse og en videreføring av jegerens gode omdømme i samfunnet. Fiskekultivering Aktiv fiskekultivering er mange steder en forutsetning for livskraftige fiskestammer. Over hele landet restaureres gytebekker, settes det ut fisk, stamfiske foretas og man foretar prøvefiske i regi av våre lokale jeger- og fiskerforeninger. statsgrunn for alle NJFF ser det som viktig at statsgrunn forblir statsgrunn også i fremtiden. Statlig eide områder er og vil være en garanti for god allmenn tilgang til jakt og fiske. I tillegg til dette driver vi med gevirbedømning, konkurransevirksomhet, internasjonalt samarbeid, jakthundprøver, opplæringsvirksomhet, arrangerer turer, holder foredragskvelder, m.m. Bli JAKT med OG oss FISKE videre TIL forny ALLE - medlemskapet! FOR ALLTID!
Ikke lenge igjen Endelig kan du smykke deg med tittelen som jeger. Gratulerer! Etter flere dager med lesning og praktiske øvelser på skytebanen, ligger jegerverdenen klar for dine føtter. Du har mye å se frem til! Dette heftet er ment som en ekstradytt for at du skal komme i gang allerede første året. Dette er viktig! All erfaring viser at man har lett for å droppe jegerdrømmen hvis man ikke kommer seg ut i løpet av den første tiden. Alliér deg med venner og venninner. Finn et jaktterreng sammen. Inatur.no er et utmerket hjelpemiddel. Bestill jaktkort allerede nå. Børse må du også ha. Hvis du ikke kan låne, må du kjøpe. Levér raskt inn våpensøknad til politiet, da behandlingstiden kan være flere uker. Du har alt å vinne på å legge inn det lille ekstragiret etter endt eksamen. Før du vet ordet av det er det sesongens og ditt livs aller første jaktdag som nyutdannet jeger. Vi i Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker deg skitt jakt! Henning Ottarsrud Redaktør, Ny Jeger Innhold Hva har du i sekken?...s. 4 Riktig fôring gir gode jakthunder...s. 6 Puss børsa!...s. 10 På ville veier...s. 12 Etterbehandling av vilt...s. 15 Hagleammunisjon for dummies...s. 18 Jaktbålet...s. 20 Våpenskap som medlemsfordel...s. 23 Partering av hjortevilt...s. 24 Treff ei due...s. 30 Ikke la øra suse...s. 32 Kunsten å trives på post...s. 36 Kom deg ut på jakt!...s. 38 Ny Jeger er utgitt av Norges Jeger- og Fiskerforbund. Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien. Opplag: 2.500 eks. 07/2010. Hva har du i sekken? s. 4 Riktig fôring gir gode jakthunder s. 6 Hagleammunisjon for dummies s. 18 Jaktbålet s. 20 Ikke la øra suse s. 32 Å trives på post s. 36
På rype- og skogsfugljakt Hva har du i sekken? GPS og batterier GPS er et uvurderlig hjelpemiddel. Plott bilen/hytta før jakta starter. Skulle tåka komme, eller du feilberegner mørkets frembrudd, er denne god å ha. Under jakta viser også GPS`en din eksakte posisjon på kartet, og dette kan du benytte aktivt i forhold til hvordan du skal angripe terrenget. Husk å ha med ekstra batterier. Jaktkort/våpenkort /jegeravgift Disse papirene er du forpliktet til å bære med deg under jakt. Ekstra tråd Enkelte dager fylles sekken med fugl før lunsj. Med ekstra tråd i sekken kan du henge fugl utenpå sekken. En ekstra rypegalge gjør samme nytten som tråd. Vannflaske og matpakke Uten mat og drikke, duger helten ikke. Ha med tynn saft, eller rent vann. Skal du jakte i et terreng med mange bekker/vann, kan du fylle opp flaska ute i felt. Ikke bær mer enn du må. Bruk grovt brød! Det gir deg energi som varer lengre. Sjokolade Å gå tom for blodsukker under jakt er ingen trivelig opplevelse. En sjokoladebit får raskt opp blodsukkeret ditt. Kart og kompass Alle som går på tur i skog og mark, må ha med seg kompass. Skulle du miste retningssansen er det greit å vite at den røde pila på kompasset alltid peker mot nord. Kart over jaktterrenget må du også ha. Ammunisjon Patronene veier mye, og det er alltid en avveining hvor mange du skal ta med. Mellom 20 og 30 patroner er vanlig å ha med på en dagstur. Compeed og sportstape La ikke gnagsåret ødelegge jakta di! Compeed/sportstape er ofte redningen, og kan også benyttes til å stanse blødninger. 4
Når du pakker jaktsekken lønner det seg å tenke seg om to ganger. En fornuftig pakking av jaktsekken skiller ofte en god og EN dårlig jaktdag. Dopapir Pakk dopapiret inn i en plastpose. Du trenger for øvrig ikke ta med hele rullen. Sinksalve Sinksalven er god å ha hvis du skulle få gnagsår mellom skinkene. Mobiltelefon og signalpenn Skulle du være uheldig å bli skadet, eller du går deg vill, er både mobiltelefon og signalpenn nyttige hjelpemidler for å tilkalle hjelp. Vær imidlertid oppmerksom på at mobiltelefonen ofte ikke har dekning i grisgrendte strøk. Fyrstikker og tennbriketter Et bål midt på dagen gjør fuglejakta ekstra trivelig. Ha alltid med fyrstikker/lighter og noen tennbriketter pakket inn i en vanntett brødpose. Liten kniv Du får alltid bruk for kniv, enten du skal lage ei pinne til å grille lunsjen på bålet, eller du skal skjære over sportstape. Ullgenser Ullgenseren er god å ha når du stopper opp og har en lengre pause. 3 ting du ikke bør ha med Brus Brus har høyt innhold av sukker som virker oppkvikkende en liten periode. Likevel har den liten leskende effekt. Salt kjøtt Noen synes det er gildt å ha med spekekjøtt til lunsj. Spiser du mye, risikerer du imidlertid å gå tørst resten av dagen.. Bilnøkler Legg igjen bilnøklene ved bilen. Mister du nøklene under jakta finner du dem aldri igjen. 5
Riktig fôring gir gode jakthunder Svært mange jegere jakter med hund. Hvis du fôrer hunden riktig før og under jakta, vil den være mer utholdende og prestere bedre. BÅDE FOR STORE OG SMÅ: Fôret skal dekke behovet for voksne hunder. Valper må i tillegg få dekket sitt behov for vekst og videreutvikling av kroppen. Foto: Torgeir W. Skancke. 6
7
Riktig fôring gir gode jakthunder HUD OG PELS: Tørr pels og eventuelt kløe kan være symptomer på at du fôrer med feil fôr. Tips for god fôring Det er viktig at du trener og steller hunden så den er godt rustet til jakta. I tillegg må du fôre riktig slik at hunden er i stand til å yte maksimalt. Hunden skal alltid ha tilgang til friskt vann i rent drikkekar. Matfatet skal være rent. Bruker du ferdigprodusert fôr, så velg fôr av god kvalitet. Benytt minst en uke på overgangen dersom du i vesentlig grad endrer fôrsammensetningen, deriblant skifter fôrtype. Gi ikke hunden mye mat rett før eller etter fysisk aktivitet som trening eller jakt, grunnet fare for magedreining. Fordel fôret på flere små måltider under de harde trenings- og jaktdagene, med hovedmåltidet om kvelden. Benytt lettfordøyelig og fettrikt tilleggsfôr i dager og perioder med stort behov for energitilførsel. Benytt ikke spesielle fôrtilsetninger uten at du er helt sikker på at det er nødvendig i forhold til hundens behov. Oppbevar tørrfôret tørt og kjølig. Vær oppmerksom på mat hunder ikke skal ha, for eksempel sjokolade og druer/rosiner. 8
Sportsmans Pride et unikt medlemstilbud NJFFs medlemmer har i dag flere gode medlemsfordeler som de kan benytte. En av disse er tilgang på høykvalitet hundefôr, Sportsmans Pride, til en meget gunstig pris. HØYT ENERGIFORBRUK: Under hard trening og jakt forbrenner hunden ca 500 kilokalorier per time. Tilsvarende er forbruket av vann ca 0,5 liter. Det er NJFFs lokalforeninger som selger fôret til medlemmene. Sommeren 2010 solgte over 80 foreninger hundefôret, og antallet er stadig stigende. For hver jakthund sparer medlemmene 1500 2000 kroner i året! Altså tjenes medlemskontingenten din inn igjen flere ganger, bare ved å benytte denne medlemsfordelen! På www.njff.no ligger oppdatert liste over lokalforeninger som selger fôret og kontaktinformasjon. Sjekk ut njff.no 9
Puss børsa! Du har fått deg et eget våpen, og er klar for å begynne å jakte. Men hvordan tar du vare på våpenet på best mulig måte? Det er flere som slurver med våpenpussen. Etter en lang dag ute, er man gjerne sliten og klar for godstolen. Avslutt heller jakta fem minutter før, og bruk denne tida til å gå over våpenet. Vedlikehold av metallet Våpenets metalldel er løpet og låsekassa. - Etter bruk bør våpenet alltid rengjøres, slik at våpenet ikke ruster og patronforurensning setter seg fast. Først demonterer du våpenet og fjerner all synlig fuktighet. Bruk gjerne papir. Deretter rengjør du løpet innvendig med nitrosolvent-olje. Denne kjøper du i våpenforretninger. Så tørrpusser du løpet og gir våpenet en runde med en tynn film av våpenolje på alle metalldeler, innvendig og utvendig, oppfordrer jaktkonsulent i NJFF, Vidar Nilsen. Unngå fingeravtrykk, da dette fort gir opphav til rust. Husk alltid å tørrpusse løpet før du begynner å skyte igjen. Vedlikehold av skjeftet Skjeftet består av forskjeftet og geværkolben. - De oljebehandlede skjeftene er enklest å vedlikeholde. Det finnes egne skjefteoljer som du enkelt gnir inn i treverket. Det er spesielt aktuelt før og etter regnværsdager. Skjefteoljen skal ikke over på metallet, fortsetter Nilsen. Enkelte våpen har lakkerte skjefter. De tåler mye, men er vanskelig å vedlikeholde på egenhånd. Først må lakken fjernes, og deretter skjeftet pusses. Treverket må fuktes, og deretter pusses på nytt. Så jobbes oljen inn i flere omganger, før overflaten behandles med fin stålull. - Du har mye igjen for å ta vare på børsa di. Ikke bare beholder du våpenet lengre, men det gir faktisk våpenglede å vedlikeholde børsa. Blir du glad i våpenet ditt, blir du også en bedre jeger, sier Nilsen. RENGJØR BØRSA: Pussestokken skal alltid føres inn fra kammeret. FJERN DET VÅTE: Tørk av børsa med et stykke papir. SETT INN MED OLJE: Helt tilslutt oljer du børsa. Husk at du bruker egen olje for metallet, og egen olje for skjeftet. 10
Dette trenger du Pussestokk Du trenger en solid pussestokk tilpasset kaliberet. De hele er mest solide, mens de delbare er mer hendige. På bildet har pussestokken en bronsebørste montert foran. Pussesnor Pussesnora er fin å ha hvis du skal tørrpusse løpet, eller olje løpet etter skyting. En kraftig pussestokk er derimot bedre når løpet skal rengjøres skikkelig. Renseolje Til rengjøring av løpet bruker du en nitrosolvent-olje som finnes i alle våpenforretninger. Tørrpuss løpet etter at du er ferdig med nitrosolventen, og dra tilslutt gjennom en fille lett fuktet med våpenolje. Tørrpuss før skyting. Våpenolje Til smøring av våpen på utside, og for oppbevaring over lengre tid, bruker du en våpenolje. Er våpenet stadig i bruk, benytter du kun nitrosolvent-oljen. Overdriv ikke bruken av våpenolje. Skjefteolje Til skjeftet bruker du egen skjefteolje som du jobber inn i treverket. Slik får det en fin finnish og treverket sprekker ikke. Ønsker du en blank overflate pusser du det tørre oljelaget med fin stålull. Klikkpatroner Etter at du har pusset børsa, må du spenne den ned. Dette gjør du ved hjelp av en klikkpatron. Alternativt må du tørrklikke, men dette ødelegger på sikt børsas tennstempel. VIDAR NILSEN: Jaktkonsulenten i NJFF mener at våpenpuss er en viktig del av jakta. 11
Behold fatningen og bruk hodet PÅ VILLE VEIER Har du mistet retningssansen fordi gps en sluttet å virke? Har kompasset blitt borte i snøen? Eller har du rett og slett lagt ut på tur uten noen av delene, fordi du var lommekjent i terrenget? NJFF hjelper deg med å finne hjem ved hjelp av naturens egne veivisere. 12
Før eller senere vil du bli kjent med følelsen av å miste retningssansen under jakt. Da er det godt å ha gps eller kompass for å hente seg inn igjen. Uten dette må du gjøre som MacGyver og bruke det du har for hånden. Vi gir deg noen tips for naturorientering: Sola er det letteste hjelpemiddelet. Den står som kjent opp i øst og går ned i vest. Midt på dagen står sola i sør. Vinterstid er dette klokken 12 og sommerstid er dette kl 13. De dagene det er overskyet vil du kunne ane hvor det lysest på himmelen. Der står også sola. Er skydekket helt tett, kan du holde en trepinne eller lignende på et hvitt underlag (eks kartet) og se om det kastes skygge. Maurtuer ligger oftest vendt mot sør, fordi det er her snøen smelter først. Finner du flere tuer som vender samme vei, kan du være rimelig sikker på at du har funnet sør. Har du gått deg helt vill, er det bedre å gå nedover enn oppover i terrenget. Følger du en bekk nedover, vil du tilslutt komme til en hytte, hus eller vei. MOT SØR: Maur holder stort sett hus på sørsiden av trestammer. 13
Bruk Nordstjerna. Den finnes i linjen mellom de bakerste stjernene i Karlsvogna, og avstanden til Nordstjerna fra disse er omtrent fem ganger avstanden mellom dem. I klare netter, uten skydekke, vil den vise deg retningen mot nord. Den stiplede linjen på illustrasjonen peker ikke mot nord, men viser hvordan du finner Nordstjerna. Greinene på grana er alltid størst på sørsiden av treet. Kutter du et tre, vil du se at det er størst avstand mellom årringene på sørsiden. PÅ VILLE VEIER Reinlaven i fjellet vokser tettest på nordsiden av steinene. 14
Etterbehandling av vilt Viltet har alltid vært en av naturens viktigste ressurser. Mangelfull kunnskap og slurv medfører feil etterbehandling av viltet. Det er synd, for bedre råvarer finnes ikke! 15
Renslighet er svært viktig under oppgjøring av vilt. Rene fingre og kniver er en forutsetning for et vellykket resultat. Unngå vann; tørk vekk blod med kjøkkenpapir. Slakting av småvilt Fuglen rett etter skudd Hos nyskutte ender, gjess og sjøfugl bør kjøtt og innmat skilles før videre behandling. Åpne buken og fjern innvollene med hendene. Nyskutt hønsefugl og rugde bør henge til kjøling, helst i nett utenpå sekken. Er det kaldt, putter du fuglen i sekken, pakket inn i avispapir. Henging av fugl Heng fuglen luftig og i skygge, men ikke for kjølig. Bruk fluepose. Hønsefugl henges alltid med innmat og fjær og i 40 døgngrader* eller mer. Ender, gjess og duer bør ikke henge særlig lenge. Sjøfugl gjør du opp med det samme. Haren etter skuddet Åpne buken rett etter fall. Ta ut innvollene. Unngå å få hull på magesekken. Fyll opp buken med einerkvist slik at du får ordentlig lufting. Eineren skal forøvrig ha en konserverende virkning. Henging av hare Haren bør henge luftig og skyggefullt i minimum 40 døgngrader. Bruk fluepose. Sørg for at haren ikke henger for kaldt. Deling av hare Gjør snitt i skinnet langs alle beina, og et snitt mellom forbein og et mellom bakbein. Heng haren etter bakbein og dra skinnet av. Deretter deles haren i følgende biter; rygg, lår, boger, sider og nakke. Slakting av hjortevilt Hjortedyra er like i anatomien, og flåing, utvomming og slakting foregår etter de samme prinsipper. Likevel er etterbehandlingen av hjorteviltet litt mer komplisert enn etterbehandling av småviltet. Vi anbefaler filmen Det ville kjøttet til alle som ønsker å lære mer om etterbehandling av hjortevilt. Denne filmen tar også for seg behandling av småvilt. Ribbing og flåing av fugl Når du ribber fuglen beholder du det smaksrike skinnet. Fuglen blir også saftigere under tilberedning. Likevel er dette tidkrevende og det mest lettvinte er å flå fuglen. HARE OG FUGL: Det er vanlig å henge ut fugl og hare på ytterveggen. Pass bare på nattefrosten, da dette stopper mørningsprosessen helt. Stykking av fugl Det vanligste er å dele fuglen i lår, rygg, hals og bryststykke. Videre kan du beine ut filétene av bryststykket. Skroget koker du sausekraft på. * Døgngrader = Gjennomsnittstemperatur/døgn x antall døgn e samlet seg jøttet på! handle det ville et, Statskog og Norges en er. I filmen følger ing og oppbevaring. ttresultat. Det ville kjøttet Jegerens komplette guide til optimal behandling av viltkjøtt Mattilsynet Det ville kjøttet Jegerens komplette guide til optimal behandling av viltkjøtt Fra skudd til gryte hygiene, mørning, partering, pakking og tilberedingstips. Det ville kjøttet - NJFFs nye slakte-dvd Det ville kjøttet er navnet på den nye slaktefilmen fra NJFF. I denne presenteres behandling av felt vilt på en instruktiv og delikat måte. For første gang har Norges fremste ekspertise samlet seg om de beste metodene for å behandle det ville kjøttet. Norges Jeger- og Fiskerforbund, Direktoratet for naturforvaltning, Mattilsynet, Statskog og Norges Skogeierforbund har alle bidratt til å gjøre denne filmen til et godt verktøy. I filmen følger vi viltet fra det øyeblikket skuddet faller, via utvomming, partering, mørning, finoppdeling og oppbevaring. Filmen tar for seg både småvilt og storvilt. Produsent: Faun Media - Bestilling: www.njff.no Pris: 300 kr,-. 30 % rabatt for NJFF-medlemmer (kr 210,-). Oppgi medlemsnummer ved bestilling. 16
Slik flar du Legg fuglen ut på en arbeidsbenk. Skjær av føttene i kneleddet. Skjær av vingene i vingeleddet. Kapp av hodet. Åpne skinnet ved brystbeinet, og dra skinnet med fjær av hele fuglen. Gå inn ved brystbeinet og ta ut alt av innvoller Fuglen er grovpartert og gryteklar. 17
Hagle ammunisjon for dummies 18
KLØR DU DEG I HODET HVER GANG DU SKAL PÅ JAKT? FORTVIL IKKE. HER er EN ANBEFALING FOR HVA DU KAN PUTTE I BØRSA DI Hvilken materiale du velger, avhenger av hvor du jakter, størrelsen på lommeboka, hva du jakter og antall skudd du tror du kommer til å løsne. Stålhagl er rimeligere, men har lavere drepeevne. Wingmaster, Hevishot og lignende materiale har best drepeevne, men koster kanskje ti ganger så mye. Er det allerede vanskelig å henge med? Ok. Vi gjør det derfor helt enkelt: Rypejakt Rypejakta innebærer ofte skudd på korte hold. Vi anbefaler vismut eller tungstenmatrix US nr 7 tidlig i sesongen. Fra oktober og utover trykker generelt ikke rypa like godt og skuddholdende blir lengre. Da kan du gå over til US nr 6. Skal du på fjellrypejakt, må du være klar over rikosjett-faren hvis du velger å bruke stålhagl. Skogsfugljakt Skogsfugljegerens dilemma er at det kan dukke opp alt fra jerpe til stor og tung tiur. Noen velger derfor å bytte patroner etter hva slags type fugl man tror skal dukke opp. Skal du opp på en kolle hvor du vet at gammeltiuren bor, bruker du eksempelvis vismut eller tungsten-matrix US nr 3. Dette er imidlertid et sjansespill. Gidder du ikke å bytte underveis, bruker du vismut eller tungsten-matrix US nr 4 eller 5 hele dagen. Harejakt Haren er ikke spesielt hardskutt. Til harejakt kan du derfor benytte vismut eller tungsten-matrix US nr 5. Duejakt Enkelte dager er himmelen full av duer. Å benytte over 100 skudd i løpet av en dag er ikke uvanlig. Tidligjakta innebærer skyting på korte hold over lokkefugl. Derfor er det naturlig å velge stålhagl til dette formålet. Bruk US nr 5, og bruk 25 meter som maks-avstand. Senere i sesongen (september) er duene mer sky og du er ofte nødt for å skyte på lengre avstander opp mot 35 meter. Vi anbefaler da vismut eller tungsten-matrix US nr 6. Rev- og rådyrjakt Det kan være naturlig å velge vismut eller tungsten-matrix US nr 2. Likevel er dette hardskutt vilt, og det går lite skudd i løpet av en jaktsesong. Vi anbefaler derfor å koste på seg Wingmaster, Hevishot eller lignende, US nr 2. Sjøfugl- og andejakt Vi trenger ammunisjon som greier å trenge seg gjennom den kompakte fjærdrakta til ender og sjøfugl. Vi anbefaler vismut eller tungsten-matrix US nr 4 eller nr 5. Gåsejakt Gåsa er kystens svar på tiur. Vi trenger derfor tung skyts og anbefaler vismut eller tungsten-matrix US nr 4. For alle anbefalinger er det fullt mulig å gå opp eller ned en haglstørrelse. Les mer om hagleammunisjon på www.njff.no 19
20Jaktb
Alle kan fyre bål, Eller tror de kan det. et bål kan være livreddende i en krisesituasjon. kan du fyre opp et bål kun med fyrstikker for hånden? alet21 21
KLAR: Never finner du på bjørkestammene. Bruk det ytterste og tørre laget av bark. Plasser neveren på et tørt sted, og tenk vindretning i forhold til bålrøyken. FERDIG: Legg tynn kvist over neveren, og finn frem fyrstikkene. GÅ: Sett fyr på neveren. La det brenne litt før du legger på litt større kvist. BÅLKOS: Ingenting slår en liten matpause ved bålet midt på dagen! Som bålfyrer må du ha tålmodighet. Du starter alltid med små og tørre kvister. Deretter bygger du bålet sakte men sikkert opp med større og større kvist. Kardinalfeilen er å starte med kvist, og deretter med store stokker. Overgangen blir for rask og da slukker bålet. TIL HJELP: En liten tursag eller øks er til god hjelp når du skal fyre bål ute. Slik lykkes du: I barskog Samle sammen never. Never er bark som du river av bjørkestammer. Du kan også finne ei tyrirot som du spikker små fliser av. Tyri ligger inni kjernen til gamle og døde furutrær. Du kan også finne tyri i furu som har fått en skade. Furua bøter på skaden ved å produsere kvae. Veden rundt skaden blir dermed mettet av kvae og omdannes til tyri. Tyrilukta er karakteristisk. Legg never eller tyriflisene i bunn av bålet. Knekk deretter små tørre kvister som henger nederst på graner og legg over. Sett fyr. Deretter legger du på større kvister fra gran/furu. Når bålet har satt seg, kan du legge på tørre stokker av furu/tyri og gran. I fjellbjørkeskogen Som oftest er det never du bruker som startmateriale. Riv av en god haug med never og legg det på bakken. Finn tørre bjørkestammer og kvist. Unngå ved som ligger direkte på bakken. Start med de minste dimensjonene først og bygg bålet sakte men sikkert opp. Vær spesielt oppmerksom på at det i fjellbjørkeskogen også er mye råtten ved. Den ser tilsynelatende tørr ut, men er umulig å få fyr på. Del derfor alltid kvist og stokker for å sjekke om de er tørre inni. 22
Krav om våpenskap hva nå? Vapenskap som medlemsfordel alle våpeneiere må ha våpenskap fra og med første våpen. NJFF medlemmer får derfor spesialtilbud på Raufoss Safehouse våpenskap. MEDLEMSFORDEL: Med Raufoss Safehouse våpenskap har du alt på stell i forhold til den nye våpenforskriften. Foto: Oktan Pop. I henhold til våpenloven holder det at du låser inn en vital våpendel. På rifler er det derfor nok å låse inn sluttstykket, mens forskjeftet regnes som vital del på dobbeltløpede hagler. Med NJFFs medlemsfordel - Raufoss Safehouse våpenskap - oppfyller du de nye kravene. Safehouse er beregnet spesielt for innlåsing av vitale våpendeler, og har også plass til ammunisjon. I tillegg kan Safehouse brukes som safe for familiens verdigjenstander - det medfølger praktiske vesker for smykker, pass etc. NJFF har satt sammen forskjellige pakketilbud som du kan lese mer om på njff.no Frakt til ditt nærmeste postkontor er inkludert i prisen! www.njff.no 23
T E M A: PA R T E R I N G Slik parterer du elgen Hvorfor alltid overlate jobben til en annen? Jakt & Fiskes kokk Finn Hansen viser deg hvordan du skjærer ned storvilt i 40 trinn. Jakt & Fiske tekst: torgeir w. skancke og finn hansen foto: torgeir w. skancke Partering av hjortevilt Uansett om du skal partere elg, hjort, rådyr eller rein, følger du de samme prinsippene for oppdeling. Norges største jaktblad og NJFFs medlemsblad, Jakt & Fiske, har hatt et flott oppslag om partering. Vi gjengir saken i sin helhet her. 30 10 t09 jaktogfiske.net Slik bruker du kjøttet Indrefilet: Helstekt og biffer Ytrefilet: Helstekt og biffer Mørbrad: Helstekt og biffer Flatbiff: Biffer hvis den er godt mørnet. Roastbiff Bogplomme: Roastbiff, steik Rundsteik: Steik, gryter. Bankekjøtt: Bankebiff, gryteretter, kokt til fersk suppe, saltet og kokt. Culotte: Kokt, med lys saus. Lårtunge: Gryteretter, saltet og kokt til pålegg. Bryst: Kokt, suppekjøtt, kjøttdeig Høyrygg: Langtidsstekt til steik, Kokt, suppekjøtt, kjøttdeig og gryter. Bog uten plomme: Gryter, kokt til suppekjøtt, kjøttdeig Nakke: Kokt til suppekjøtt, kjøttdeig, Langtidsstekt til stek. Side/slagside: Kjøttdeig, Kokt, suppekjøtt, utbeinet til rull. Skanker: I skiver til bresering og koking. Renskåret og blandet med annet kjøtt til kjøttdeig. 24 24
Bakparten skilles fra forparten mellom sjette og sjuende ribbbein regnet forfra (det gjenstår da sju ribbein i bakparten). 1 Vær renslig Start med ren kniv når du starter nedskjæringen. Ikke bruk jaktkniven til dette! Husk varmt vann og såpe. Skjær tett inntil beinet. Følg stiplet linje inn i låret. 2 3 Når det fremre delen av indrefileten er løsnet, er det enkelt å trekke den ut. Her er indrefileten skåret ren for scener og hinner. 4 Skank 5 Skjær låret løs fra slagsida. Flatbiff 7 Ferdigskåret lår. Skjær gjennom leddet som vist. 6 8 Del låret gjennom kuleleddet. Start ved den kjøttfulle delen. jaktogfiske.net 10 t09 31 25 25
9 Løsne issebeinet (hoftebeinet) ved å skjære flatt under beinet. T E M A: PA R T E R I N G 10 Løsne hoftebeinet fra lårbeinet, inkludert hoftekula. Kutt over leddbånd. Skank Rundsteik 11 Her ser du mørbrad, flatbiff, rundsteik og deler av skank. 15 16 Løsne lårbeinet på begge sider. Løft beinet opp og skjær hele lårbeinet løs. Når lårbeinet er løsnet, tas restene av leggmuskelen bort (kjøttdeig.) 17 Rundsteik Skank 18 Bankekjøtt Mørbrad Lårtunge 19 Løsne mørbradene langs naturlige hinner. Renskåret mørbrad. 26 32 10 t09 jaktogfiske.net 26
Flatbiff 12 Løsne flatbiffen langs lårbeinet. Skjær langs naturlige hinner. Når flatbiffen er fri: Fjern klaffen som ligger over biffen. 13 Flatbiff Mørbrad 20 Bankekjøtt 21 14 Renskåret flatbiff. Rundsteik Lårtunge 22 Rundsteik, bankekjøtt og lårtunge. Bankekjøtt, lårtunge og culotte. Løsne rundsteika langs naturlige hinner. 23 Skjær langs ribbeina. 24 Løsne ytrefileten fra ryggbeinet. Renskåret ytrefilet. 25 jaktogfiske.net 10 t09 33 27 27
26 27 Resten av kjøttet løsnes fra ribbeina, og bruker til kjøttdeig. Bruk også kjøttet mellom ribbeina. Skanken har for mye bindevev til å kværnes til kjøttdeig. Bruk heller som kokekjøtt. T E M A: PA R T E R I N G Løsne bogen fra brystet. Du finner skillet lett ved å brekke bryst og bog fra hverandre. 29 28 Nå kan du begynne med forparten. 30 Bogen er nå fri. Skjær løs bogbladet. 31 32 Nå kan bogbladet løsnes lett. 28 34 10 t09 jaktogfiske.net 28
33 Ta gjerne ut bogbeinet og leggbeinet i ett stykke. Skjær løs bogplomma. 34 Resten kan bli grytekjøtt og kjøttdeig. 36 35 Bogplomma er den eneste «fine» muskelen i bogen. Nakke 37 Høyrygg 39 Brystet ligger nå klart. Bryst Nakken deles fra brystet. (NB: Bruk sag kun på bein når du skjærer ned kjøtt. Kjøtt skal skjæres med kniv, hvis ikke kan beinspon forurense kjøttet.) 38 Utbeinet nakke kan brukes til kjøttdeig, gryter, eller surres og langtidsstekes. 40 For første gang har Norges fremste ekspertise samlet seg om de beste metodene å behandle det ville kjøttet på! Ytrefileten fortsetter inn i høyryggen og kan gi noen fine biffer. Fra skudd til gryte Det ville kjøttet er en komplett guide til behandling av viltkjøtt. Filmen tar for seg alle jaktbare viltgrupper i Norge og vil være et meget godt verktøy for både ferske jegere og de med mye jakterfaring. For første gang har Norges fremste ekspertise samlet seg om de beste metodene å behandle det ville kjøttet på. Direktoratet for Naturforvaltning, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Mattilsynet, Statskog og Norges Skogeierforbund har alle bidratt til å gjøre denne filmen til det fantastiske verktøyet den er. I filmen følger vi viltet fra det øyeblikket skuddet faller, via utvomming, partering, mørning, finoppdeling og oppbevaring. Hele filmen har et høyt fokus på god hygiene noe som er avgjørende for et godt sluttresultat. Filmen er bygd opp på en måte som gjør at du kan se hele filmen under ett, eller enkelt navigere deg fram til det kapittelet som er aktuelt. Se også side 16 En Faun Media-produksjon - 2010 FAU N M E DIA AS Jegerens komplette guide til optimal behandling av viltkjøtt Det ville kjøttet jaktogfiske.net 10 t09 35 Det ville kjøttet Jegerens komplette guide til optimal behandling av viltkjøtt Mattilsynet 29 Fra skudd til gryte hygiene, mørning, partering, pakking og tilberedingstips. 29
Treff ei d I hele landet ligger det skytebaner hvor jegerne kan dra for å trene. Finn din skytebanes åpningstider og ta turen! Treningsskyting er både moro og lærerikt. For å komme i form til jakta, bør du ha skutt en del treningsskudd. Ha alltid med deg våpen, våpenkort og hørselvern på skytebanen. Det varierer fra skytebane til skytebane om du får kjøpt rifleskudd eller ei. Hagleammunisjon og leirduer er alltid å få kjøpt. Er det motlys kan det også lønne seg å benytte caps. Riflebanen Henvend deg i sekretariatet. Meld deg på og få anvist plass når det er din tur. Det er en standplassleder som styrer skytingen. Mange starter treningssesongen med å skyte med godt anlegg for å finne ut hvordan børsa går. Kikkertsiktet justeres, slik at du får en skuddsamling i midten av blinken. Be gjerne om hjelp fra banepersonalet! Etter hvert som du blir varm i trøya, kan du du prøve å skyte sittende og stående for å få variert og jaktrelatert skyting. Finnes det løpende elg er dette også god trening. La banepersonalet til slutt inspisere våpenet ditt for å sjekke om det er tomt for skudd, før du fjerner våpenet fra plassen din. DYP KONSENTRASJON: På skytebanen legger du et godt grunnlag for jakta. 30
Våre lokale jeger- og fiskerforeninger administrerer skytebaner over hele landet. Gå inn på lokallagets hjemmesider for mer informasjon. ue Haglebanen I sekretariatet melder du deg på. Den vanligste formen for hagleskyting på NJFFs baner er jegertrap. Du er da en del av et femmannslag, som skyter totalt 25 skudd mot leirdue fra fem ulike plasser. Etter hver femskuddsserie sier sekretariatet ifra, og skytterne bytter til ny plass. Ofte finnes skyteinstruktører tilstede - hør med sekretariatet. Be gjerne om hjelp til å finne riktig skytestilling og skyteteknikk! Sikkerhetsregler på skytebanen - Våpenet skal bæres åpent og tomt for ammunisjon. Våpenet skal være brukket eller ha tilbaketrukket sluttstykke. - Hold orden på ammunisjonen. - Berør ikke annen skytters utstyr uten hans eller hennes samtykke. - Hold barn borte fra standplass og sikkerhetssone. - Lading skal bare skje på anvist standplass, og etter anvisning fra standplassleder. - Ladd våpen skal alltid peke i skyteretningen. - Når sikkerhetsmerke vises, skal ammunisjon straks tas ut av våpenet. - Bruk hørselvern. BARE SPØR: Banemannskapene er tilstede for å hjelpe deg. ELEKTRONISK: På svært mange skytebaner blir storviltprøven rapportert elektronisk på skjerm. I dette tilfellet har jegeren bestått. 31
IKKE LA ora suse Jegere blir jevnlig utsatt for helseskadelig geværstøy under jakt og trening. Tar du sjansen på å droppe hørselvernet? 32
33
IKKE LA ora suse Produkttest ReSound Jeger På skytebanen har hørselvern blitt obligatorisk, men under jakt er det fortsatt fraværende. Dette er til tross for at geværskudd kan resultere i vedvarende tinnitus-plager, som kan være psykisk belastende og gir redusert livskvalitet. Hovedgrunnen til at jegerne dropper hørselvernet under jaktutøvelse er nok frykt for redusert naturopplevelse, redusert årvåkenhet og ubehag når hørselvernet er på. Norges Jeger- og Fiskerforbund ønsker å sette fokus på problemet. Vi har derfor inngått et samarbeid med Hørselslaben om elektronisk hørselvern med 25 % rabatt for våre medlemmer. 34
Produktfakta: Hørende hørselvern. Spesialtilpasses øret over hele landet. Apparatet kutter lyden når den når over 81 desibel. Funksjonalitet: NJFF har testet jaktapparatet under duejakt, rådyrjakt, elgjakt, skogsfugljakt og rypejakt. Det er ikke testet ut på skytebane. La oss begynne med minusene: Man hører de nære lyder for godt. Dette virker forstyrrende hvis man er under gange og det eksempelvis flyr opp fugl. I tillegg hører man indre dumpe lyder fra skjellettstammen når man går på hard grunn. Når det gjelder retningsbestemmelse så fungerer apparatet bra. Det skal likevel sies at å finne retningen umiddelbart kan være vanskelig. Hvorfor bør du bruke apparatet? For det første er apparatet behagelig å ha i ørene og det er potte tett. Å svette under jakt har ingen betydning. Det er også særdeles enkelt å betjene. Volumkontrollen justeres enkelt ved å vri på et hjul og ønsker man å høre bedre enn normalt er dette mulig. Har du hørselskader ved enkelte frekvensområder kan dette justeres for hos forhandler. Ved bruk av jaktradio dropper man ørepluggen og i stedet henges en teleslynge rundt halsen slik at lyden går trådløst fra radio til jaktapparatet i øret. Lyden er mer direkte og klar enn ved en ordinær øreplugg. Apparatet er utstyrt med et voksfilter som byttes enkelt når det går tett. Dette er en genial detalj. Bytte av voksfilter koster kun noen få kroner. Alternativet Det finnes et alternativ til jaktapparat og det er hørende øreklokker. Øreklokkene er rimeligere, men de er mer utsatt for vindstøy og de er mer unøyaktig på retningsbestemmelse, spesielt bakover. I tillegg opplever man en større følelse av å være i en lydboks med øreklokkene på. Konklusjon Prisen for apparatet kan ved første øyekast virke stiv. Likevel hvis du må betale noen tusen kroner for å slippe øresus og nedsatt hørsel resten av livet er valget enkelt. Det finnes ikke bedre alternativer på markedet! Pris: 6000 kr. Medlemmer i NJFF får apparatet for 4 500 kr. Leverandør: Hørselslaben, tlf 74 82 83 80 35 35
Kunsten a pa post Postjakt kan sette selv den mest tålmodige på prøve. Det er fort gjort å føle at tida står stille. Med noen grep kan derimot postlivet bli riktig så trivelig. Dermed blir du også en bedre jeger. Uansett om du skal jakte hårvilt eller fugl, må du sitte i ro. Her serverer vi ti tips for god postjakt. 1. Kvisting Posten bør i forkant av jakta være klargjort og kvistet. Det er utrolig hvor mye vegetasjon som spruter opp i løpet av et år. Å kviste post under jakta er uheldig. I tillegg til å spre luktspor rundt posten, lager du så mye støy slik at viltet skremmes. 2. Anlegg Skal du jakte med rifle bør du ha anlegg. Det aller beste er å jakte fra et jakttårn med rekkverk. Da kommer du også opp fra bakken og sprer mindre lukt. Skal du sitte på bakken, kan du bygge opp stener eller trestammer slik at du får god knestøtte. Du får også kjøpt klappstoler som er lave, slik at knærne automatisk blir et godt anlegg. Å ha med seg skytestokk er også et alternativ. 3. Myggstift Myggstift kan være helt nødvendig, for eksempel under bukkejakta i august. Myggstiften har en karakteristisk lukt, og viltet kan reagere på denne. Men viltet ser også bevegelse svært godt. Blir du sittende å vifte vekk mygg og knott, spolerer du alle sjanser. 4. Kamuflasje Bruker du ansiktsmaske eller sitter bak et nett, har du større sjanse for ikke å bli oppdaget. Under posteringsjakt på fugl er kamuflasje i de fleste tilfeller helt nødvendig. 5. Plassering Sett deg på et sted hvor du tidligere har sett viltet trekke forbi. Still deg inntil en stor stein, tre eller busk. Slik går du mer i ett med terrenget. Plasser deg riktig i forhold til vindretning. En tommelfingerregel er at du skal ha vind i ryggen når du jakter fugl, og når du skal jakte hårvilt skal vinden helst komme forfra. Prøv å plasser deg høyt, da dette gir deg best oversikt. 6. Kulde Kulde er alle postjegeres store skrekk. Fryser du på post mister du konsentrasjonen. Kle derfor av deg noen plagg på vei inn til post, slik at du ikke blir svett. Kle deg med ull innerst og skallbekledning ytterst. Ha vanntett fottøy og bruk gjerne et isolerende sitteunderlag under føttene hvis du sitter på stolsekk. Bruk lue. Sitt aldri direkte på bakken, men ha et isolerende underlag. 7. Dogåing Må du, så må du. Finn en forsenkning i terrenget og kast over mose i håp om at dette kamuflerer lukta. Noen velger også å tisse på ei flaske. 8. Bål/røyking Kan du fyre bål eller røyke på post? Dette er det evige diskusjonstemaet. Det er antageligvis ikke noe pluss for jakta at du fyrer bål eller røyker. Det tiltrekker seg oppmerksomhet og dyra kan bli nervøse. Likevel er det bikkjekaldt er det iallefall vanskelig å la være å gjøre opp ild. Og hvis alternativet er å dra hjem, fyrer du heller et bål. FRISTENDE: Vent med kaffebålet til lunsjpausen 36
trives 9. Ryggstø Finn deg en trelegg eller noe å lene deg inntil. Du er nødt for å avlaste ryggen, eller så begynner ryggen å verke. Det finnes gode jaktstoler å få kjøpt med ryggstø. 10. Avstandsmåler Litt avhengig av jaktform, så kan du ha med en avstandsmåler og trene deg på å bedømme avstand. Dette gir god erfaring som er verdifull å ha senere. Under fuglejakt i åkerlandskapet er du så å si avhengig av å sitte bak kamuflasje. Fugler ser svært godt. VENTETIDA ER OVER: En lang dag i fjellet gir endelig resultat. Ved hjelp av noen enkle grep kan du gjøre postjakta mer effektiv. Foto: Åsgeir Størdal. RYGGSTØ: Mer skal ikke til. En slik enkel klappstol avlaster ryggen din. 37
Kom deg ut på jakt! NJFF har en rekke jaktkurs og aktiviteter i regi av både lokalforeninger og fylkeslag. Erfarne instruktører er også med og gir deg opplæring. Her presenteres et lite knippe av våre tilbud. Ta gjerne direkte kontakt med din lokalforening/fylkeslag for mer informasjon! Fylke Kurs Dato Sted Påmeldingsfrist Kontakttlf/e-post Pris/medlemsrabatt Oppland Duejakt 24. aug. Otta 10. aug 975 01 194/bryber@hotmail.com 0 Oppland Duejakt 25. aug. Lunner 11. aug 951 56 013/vidar-ma@online.no 0 Oppland Oppland Hare-, lirype- og fjellrypejakt 10.-12. sep. Lordalen 30. aug 905 18 220/detlef@bjorli.com 200 24.-26. sep. Vinstern 10. sep. 911 88 588/tsteinse@bbnett.no 200 Oppland Harejakt 15.-17. okt. Snertingdal 01. okt 950 84 107/balund@online.no 200 Oppland Andejakt 23.-24. okt. Lunner 09. okt 481 90 145/tor.taraldsrud@ naturkonsult.no Vestfold Fuglejakt m/hund 24.-26. sep. Lardal vestfold@njff.org Ungdom: 200/ over 25 år: 500 Vestfold Harejakt m/hund 5.-7. nov. Lardal vestfold@njff.org Ungdom: 200/ over 25 år: 500 Nordland Elgjakt 24. sept-3.okt. Fiplingdalen 911 18 377/wiktor.berg@c2i.et 2000 Nordland Elgjakt 25.-31. okt. Saltdalen 17. sep 75 64 00 77/nordland@njff.org 3000 Nordland Harejakt for damer 8.-10. okt. Hulløya 24. sep 911 71 777 Nordland Harejakt 29.-31. okt. Hulløya 15. okt 941 72 727 500 Nordland Jakt- og skytecamp 24.-26. sep. Bolna 941 72 727 500 Nordland Gåsejakt August Vega Snarest 75 64 00 77/nordland@njff.org 100 Nordland Rådyrjakt Høst 2010 Dønna 959 03 164 Telemark Ringduejakt August/sep. Telemark 15. aug 35 94 05 07/telemark@njff.org 500/300 Telemark Vinterjakt rype Februar 2011 Telemark 15. des 35 94 05 07/telemark@njff.org 2000/1400 Telemark Rødrevjakt Februar 2011 Telemark 15. des 35 94 05 07/telemark@njff.org 500/300 Hordaland Hordaland Hordaland Sjøfugljakt for damer Hjortejakt for damer Lirype- og fjellrypejakt Rype-/skogsfugljakt for damer 03. okt. Sotra biancagk@gmail.com Ta kontakt for mer info Høst 2010 Gullfjellet lindastensland@hotmail.com Ta kontakt for mer info Oktober siri.torpe@bgnett.no Ta kontakt for mer info Hedmark Duejakt 27. - 28. aug. Kongsvinger 16. aug 62 42 51 81/ hedmark@njff.org 350 Hedmark Småviltjaktleir 17. - 19. sep. Trysil 06. sep 62 42 51 81/ hedmark@njff.org 750 Hedmark Elgjakt 4. - 8. okt. Trysil 27. sep 62 42 51 81/ hedmark@njff.org 3500 Nord-Trøndelag Duejakt August/sep. Levanger Snarest Mob: 971 15 390/ sagmo@njff.org 100/200 Nord-Trøndelag Gåsejakt Sep./okt. Innherred Snarest Mob: 971 15 390/ sagmo@njff.org 150/300 Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Rype og skogsfugljakt Rådyrjakt med losende hund Revejakt med losende hund Jaktcamp for ungdom Opplæringsjakt for kvinner Opplæringsjakt for kvinner Sep./okt. Snåsa Snarest Mob: 971 15 390/ sagmo@njff.org Okt./Nov. Vikna Snarest Mob: 971 15 390/ sagmo@njff.org 250/500 Nov./Des. Verdal Snarest Mob: 971 15 390/ sagmo@njff.org 10.-12. sep. Linndalen 3. sep. 924 26 293/ asa.fredly@njff.org 400 17.-19. sep. Linndalen 3. sep. 924 26 293/ asa.fredly@njff.org 600 24.-26. sep. Linndalen 3. sep. 924 26 293/ asa.fredly@njff.org 600 Sør-Trøndelag Storviltjaktkurs 16.-19. sep. Songli Snarest 908 44 440 / s.trondelag@njff.org Ungdom: 3000/ over 25 år: 3500 Sør-Trøndelag Storviltjaktkurs 7.-10. okt. Songli Snarest 908 44 440 / s.trondelag@njff.org Ungdom: 3000/ over 25 år: 3500 200 38
39
DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM I NJFF! Norges Jeger- og Fiskerforbund representerer over 120.000 jegere og fiskere. Vi er landets eneste interesseorganisasjon som ivaretar dine jakt- og fiskeinteresser. Dette får du i NJFF: Jakt & Fiske: Landets desidert største magasin for jakt- og fiskeinteresserte. Du mottar elleve numre i året. Medlemskapet, inklusive abonnement på Jakt & Fiske, koster MINDRE enn det du må betale for Jakt & Fiske alene i løssalg. Fjellrevenshop.no Alle medlemmer får 15 % rabatt på et stort sortiment av Fjällräven-produkter. Forsikringsrabatt hos if If... tilbyr svært god rabatt på dine forsikringer. Du får eksempelvis 12 % rabatt på bil. sportsmans Pride: Helt uslåelig kombinasjon av pris og kvalitet. Norgesenergi, topp 5 garanti: Du er alltid garantert strøm som er innenfor markedets fem billigste. Rimelig hørselvern: 25 % rabatt på individuelt tilpasset hørselsvern. statoil: Spar kroner med god NJFF-rabatt på drivstoff. Raufoss ammunisjonsfabrikker: Robust sikkerhetsskap med tilbehør til knallpris for medlemmer. Markedets beste jakthundforsikring: Du betaler kun ett engangsbeløp som varer frem til hunden fyller 8 år. Enklere blir det ikke! Erik Tanche Nilssen AS - Skien Medlemsbutikk: Svært gode tilbud på klær og utstyr med tøff NJFF-logo. Gratis advokatbistand: En halv time gratis juridisk rådgivning. Norsk kennel klub: Nyt godt av NKK fordelene på jaktprøver, utstillinger og ved registrering av hunder og valpekull. Primusshop.no Alle medlemmer får 15 % rabatt på et stort sortiment av Primus-produkter. I tillegg holder vi kurs, har jakt- og fiskemuligheter, administrerer skytebaner, arrangerer turer og andre aktiviteter som medlemmer kan delta på. Vi utgjør også et sosialt nettverk av jegere og fiskere over hele landet. 40 www.njff.no