Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Like dokumenter
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Tirsdag 24. april 2012 kl i Fronter. Fredag 27. april 2012 kl på Eksamenskontoret, Pilestredet 46, 1. etg.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

Kvalifikasjonsrammeverk og rammeplanarbeid v/ Karin-Elin Berg

Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Erfaringer med LUB er for master i musikk- og ensembleledelse

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Bachelor i Teknologiledelse eller Personalledelse

Lærekontrakt Emne HSSOS Bachelor i sosialt arbeid

Læringsutbyttebeskrivelser. Lanseringskonferanse for ny fagskoletilsynsforskrift 15. januar 2014

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2015/2016

UTØVENDE STUDIUM - BACHELOR (1.syklus) UTØVENDE STUDIUM - MASTER (2.syklus)

Sosialt arbeid, sosionom

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

Fastsettelse av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. Vedlagt følger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for høyere utdanning.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Studieplan 2017/2018

Faglig leder av trafikkskole

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Gode læringsmål. Petter Nielsen

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Digital økonomi og organisasjon

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Spesialpedagogikk 3, lese-, skrive- og språkvanske

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

PROGRAMSENSORRAPPORT FOR BACHELOR OG MASTER-PROGRAMMENE I PEDAGOGIKK VED UIB

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan 2015/2016

Barnevern, barnevernspedagog

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Personlig trener. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 17

Studieplan 2016/2017

STUDIEPLAN Samfunn og utviklingsarbeid Modul I Modul II

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Studieplan 2017/2018

Utvikling av robust phd-utdanning ved TKD. - status. Fakultetsstyreseminar Prosjektleder Gro Markeset, Professor, dr.

Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom

Studieplan 2016/2017

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

STUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG

Fastsettelse av nasjonalt kvafifikasjonsrammeverk for hoyere utdanning. Vedlagt folger nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner for 'were utdanning.

Studieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2013/2014

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Studieplanfor bachelor i journalistikk

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2018/2019

282 Studiehåndboka for humanistiske fag

Sluttvurdering av praksis - Somatisk pilot WISEflow

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

NTNU KOMPiS Studieplan for Nordisk språk og litteratur Studieåret 2014/2015

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Kvalifikasjonsrammeverket

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2017/2018

Skipsoffisersutdanningen i Norge. Innholdsfortegnelse. 00TM02P - Emneplan for: Norsk kommunikasjon på ledelsesnivå

Bachelor- og masterutdanning som forberedelse til en ukjent arbeidskarriere

Revisjon av studiekvalitetssystemet

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

Studieplan /1. Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser ( )

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

Studieplan 2017/2018

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Studieplan 2017/2018

Kvalifisering av universitets- og høyskolekandidaten

Studieplan 2015/2016

Felles og like læringsutbyttebeskrivelser på studieprogramnivå

Studieplan 2017/2018

Transkript:

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand til å identifisere og finne den kunnskap som er naudsynt for å arbeide sjølvstendig med sosial, kulturell og/eller økonomisk verdiskaping. LU7: Studentane har kunnskap og innsikt om utfordringane som møter stader og lokalsamfunn i ei tid med raske økonomiske endringar, nye sosiale og kulturelle fenomen og miljørelaterte endringar. Dei forstår dei sosiale og etiske utfordringar norske bygder og distrikt står overfor, og denne kunnskapen skal liggja i botnen for deira kreative og nyskapande bruk av eksisterande rurale ressursar.

LU9: Studentane har dei nødvendige kunnskapar og analytiske verktøy for å forstå dei sosiale, politiske og økonomiske forhold som ligg til grunn for lokalt utviklingsarbeid i Noreg i det 21 hundreåret. Læringsutbytte for BA i nyskaping og samfunnsutvikling presentert i samsvar med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Kunnskap K1: Kandidaten har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet K2: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet K3: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet

L K4: Kandidaten har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheiter F1: Kandidaten kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg F2: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand til å identifisere og finne den kunnskap som er naudsynt for å arbeide sjølvstendig med sosial, kulturell og/eller økonomisk verdiskaping. F3: Kandidaten kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer

Generell kompetanse GK1: Kandidaten har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger LU7: Studentane har kunnskap og innsikt om utfordringane som møter stader og lokalsamfunn i ei tid med raske økonomiske endringar, nye sosiale og kulturelle fenomen og miljørelaterte endringar. Dei forstår dei sosiale og etiske utfordringar norske bygder og distrikt står overfor, og denne kunnskapen skal liggja i botnen for deira kreative og nyskapande bruk av eksisterande rurale ressursar. GK2: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer

GK3: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis GK4: Kandidaten kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser LU9: Studentane har dei nødvendige kunnskapar og analytiske verktøy for å forstå dei sosiale, politiske og økonomiske forhold som ligg til grunn for lokalt utviklingsarbeid i Noreg i det 21 hundreåret.