Familie- og arverett Senioradvokat Martin Haaland Simonsen Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie 1
Advokatfirmaet Harris Største advokatfirma med hovedkontor utenfor Oslo 16 partnere, 17 advokater og 9 advokatfullmektiger Vestlandsfirma Bergen, Førde, Sogndal og Norheimsund 90 år i 2014 Rådgivning og prosedyre bredt fagfelt Både private og bedrifter 2
Agenda Familierett 1. Sameie og eneeie 2. Felleseie og særeie 3. Gjeldsavleggelse Arverett 1. Grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner Eksamenstips 3
Sameie eneeie felleseie - særeie Sameie og eneeie sier noe om eierforholdet til den faktiske gjenstanden Peder Ås eier huset (eneeie) Peder Ås og Marte Kirkerud eier huset (sameie) Felleseie og særeie sier noe om formuesforholdet i ekteskap Verdien av huset skal deles likt mellom Peder og Marte 4
Misvisende begreper «Begrepet felleseie er misvisende. Det er hverken i gjeldende rett eller etter utvalgets forslag slik at midler som er felleseie, eies i fellesskap av ektefellene En slik tilsløring av sentrale rettsregler i forholdet mellom ektefeller er uheldig, og har i praksis vist seg å føre til misforståelser». (NOU 1987: 30 punkt 5.4.) «Til tross for at gjeldende lov er fra 1927, blir innholdet av begrepet felleseie, også blant jurister, ofte misforstått.» (NOU 1987: 30 punkt 5.4.) 5
Eneeie og sameie hvor er hjemmelsgrunnlaget? Ingen konkret lovbestemmelse Ulovfestet rett utviklet i rettspraksis for både ektefeller og samboere El. 31, 2. ledd: «Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem.» Samboere: bare rettspraksis og teori 6
Eneeie og sameie - hjemmelsgrunnlag Tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Avtale mellom partene Bestemmelse fra tredjemann (typisk giver/arvelater) Partenes bidrag til ervervet De reelle forhold er avgjørende ikke de formelle 7
Eneeie og sameie - Partenes bidrag til ervervet Vurderingstemaet: Begge må ha bidratt (medvirket) til anskaffelsen og anskaffelsen må ha vært et felles prosjekt En samlet skjønnsmessig vurdering hvor graden av medvirkning og graden av fellesskap rundt ervervet står sentralt 8
Eneeie og sameie - Partenes bidrag til ervervet Direkte bidrag Eks: Egenkapital ved kjøp, selvbyggerinnsats, stått for låneopptak, nedbetalt lån Utgangspunktet for direkte bidrag, er at den som har ytet et direkte bidrag blir eier Indirekte bidrag to typer Betaling av forbruksutgifter Arbeid i hjemmet lovfestet for ektefeller i 31, 3. ledd for felles bolig og vanlig innbo Samboere kan bli sameiere ved både arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter 9
Sameie og eneeie den praktiske betydningen Under ekteskapet/samboerforholdet: Betydning for råderetten (f.eks. hvem som kan selge, leie ut, gi bort) Testament: Kan ikke testamentere over en eiendel du ikke eier Ved samlivsbrudd/skilsmisse/død: Betydning for hvilken eiendel den enkelte kan kreve utlagt til seg (el. 66) Men flere unntaksbestemmelser for både samboere og ektefeller (el. 67 og husstandsfellesskapsloven for samboere) Betydning for særeie Kan ikke ha særeie i noe du ikke eier! 10
Felleseie og særeie Begreper som sier noe om formuesforholdet, ikke om eierforholdet. Bare relevant mellom ektefeller Ingen relevans for samboere (i motsetning til eneeie og sameie) 11
Felleseie og særeie Felleseie = likedeling «Formue som ved ekteskapets opphør skal deles likt mellom ektefellene» (juridisk leksikon 2007) Unntak fra likedeling: skjevdeling er felleseie, men kan kreves «holdt utenfor deling», jf. el. 59 Særeie «Formue som ved ekteskapets opphør tilfaller den ene av ektefellene eller dennes arvinger» (juridisk leksikon 2007) 12
Felleseie og særeie Felleseie er hovedregelen for ektefeller Særeie må avtales i ektepakts form eller av tredjepart ved arv eller gave Skjevdeling må ikke avtales på forhånd 13
Felleseie og særeie - lovbestemmelsene El. 57: «En ektefelle kan kreve deling av ektefellens samlede formuer som er felleseie i følgende tilfeller» El. 58: «Ektefellens samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld» El. 59: «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn den andre ektefellen, kan kreves holdt utenfor deling» El. 42: «Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)» 14
Skjevdeling to hovedvilkår i 59, 1. ledd «Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn den andre ektefellen, kan kreves holdt utenfor deling» Ektefellen må ha hatt midler Da ekteskapet ble inngått eller senere ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen Det må finnes verdier på skiftetidspunktet som klart kan føres tilbake til disse midlene Typetilfeller: I behold, ombyttet, forbrukt og nedbetalt lån 15
Skjevdeling 59 Skjevdeling må kreves: «kan kreves holdt utenfor» «klart» kreves mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt Den som krever skjevdeling har bevisbyrden Skjevdeling er et nettokrav opprinnelig gjeld trekkes fra ved beregning av skjevdelingskravet 16
Felleseie og særeie praktisk betydning Tilnærmet ingen betydning under ekteskapet Reglene kommer til anvendelse ved skilsmisse og død Husk at dersom en ektefelle velger å sitte i uskiftet bo, så faller alle skjevdelingskrav bort 17
Gjeldsavleggelse 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. 18
Gjeldsavleggelse 58, 1. ledd Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. 1. ledd gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag. Det er ikke i dette leddet dere kan finne ut hvordan gjeldsavleggelsen skal foregå. 19
Gjeldsavleggelse 58, 2. og 3. ledd En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. eller En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie Dere skal altså enten bruke 2. ledd eller 3. ledd. Aldri begge ledd samtidig for en ektefelle. 20
Felleseie Særeie Peder Marte Peder Marte Hus 2 000 000 2 000 000 Hytte 1 500 000 Bil 300 000 Sum aktiva 2 300 000 2 000 000 0 1 500 000 Boliglån 300 000 300 000 Studielån 100 000 Sum passiva 400 000 300 000 Sum netto 1 900 000 1 700 000 1 500 000 21
Felleseie Særeie Peder Marte Peder Marte Sum netto til deling Sum til hver av ektefellene 1 900 000 1 700 000 1 800 000 1 800 000 1 900 000 + 1 700 000 = 3 600 000 3 600 000/2 = 1 800 000 Deretter: Hvem skal overta hva etter samlivsbruddet? Når alle eiendeler er fordelt, skal Peder og Marte hver sitte igjen med verdier for kr 1 800 000. Marte har i tillegg hytten som er særeie. Det er en verdi hun ikke skal dele. 22
Livs- og dødsdisposisjoner Livsdisposisjoner: trer normalt i kraft mens arvelater/giver lever (gaver, hussalg m.m.) Dødsdisposisjoner: trer normalt i kraft etter arvelaters/givers død Det overordnede problem: å finne grensen for hva som regnes som en dødsdisposisjon og hva som regnes som en livsdisposisjon 23
Hva er formålet med å finne grensen? Formkrav Pliktdelsregler Ektefelles arverett Uskifte 24
Nærmere om grensedragningen Rettskilder: Ingen generell lovbestemmelse, men omfattende rettspraksis og juridisk teori 25
Arveloven 35, 48 og 53 (mine understrekninger) Arveloven 35: Ei gåve som er meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død, er berre gyldig så langt den fell innanfor den delen av formuen som givaren kunne rå over med testament etter 29 og 37. Det same gjeld gåve han har gitt på dødsleiet. Arveloven 48 første ledd: Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr. Arveloven 53: Reglane framanfor i dette kapitlet gjeld også for gåve som er meint å skulle oppfyllast etter at givaren er død, og gåve som er gitt på dødsleiet. 26
Nærmere om grensedragningen, forts. Lødrup/Asland (6. utgave) s. 255: «Det kan vanskelig sies at det er visse absolutte krav som må være tilfredsstilt domstolenes konklusjon er til syvende og sist basert på en samlet helhetsvurdering innen den rettslige rammen som er gitt.» 27
Kriterier for grensedragningen Realitet Rt. 2007 s. 776, avsnitt 35: «Avgjørende i den forbindelse er ( ) om den for giveren innebar eller var ment å innebære noen realitet utover den å skulle sikre at mottageren etter giverens død og uberørt av en mulig skiftebehandling ble eier av den faste eiendom Dette beror på en helhetsvurdering der utgangspunktet må tas i den konkrete virkning avtalen fikk for giveren, og der den formelle gjennomføringen av avtalen vil inngå som ett av flere momenter.» Oppfyllelse Motiv 28
Overdragelse fast eiendom Mellom ektefeller Momenter: tinglysing, selvangivelse, skatt/avgifter, vedlikehold, forsikring, motiv, alder, økonomisk situasjon og ekteskapets varighet Innebærer disposisjonen en risiko for giveren? Mellom samboere Til barn på bekostning av andre barn Overdragelse hvor giveren har beholdt omfattende rettigheter 29
Oppsummering om grensedragningen Har overføringen faktiske eller økonomiske virkninger for giveren og mottakeren? Innebærer overføringen en risiko for giveren? Hvordan påvirke situasjonen i retning av livsdisposisjon? Overføre den faktiske rådighet Gjennomføre det formelle Overføre ansvar for vedlikehold og faktiske kostnader Foreta overføringen så tidlig som mulig (i et ekteskap) Alternative måter å sikre den som ønskes sikret 30
Forslag til lovregulering Bakgrunn, mål og mening NOU 2014:1 viser til Rt. 2007 s. 776 avsnitt 35 «For at en slik gave skal stå seg som livsdisposisjon det vil si at den ikke strider mot arvelovens regel om pliktdelsarv for livsarvinger og reglene om testaments form må den være ment å skulle oppfylles før [giverens] død, jf. arveloven 35 og 53. Avgjørende i denne forbindelse er, slik det uttrykkes i Rt. 1961 side 935, om den for giveren innebar eller var ment å innebære noen realitet utover den å skulle sikre at mottageren etter giverens død og uberørt av en mulig skiftebehandling ble eier av den faste eiendom.» 31
Forslag til lovregulering, forts. Forslaget: 30. Dødsdisposisjoner (1) Som dødsdisposisjoner regnes avtaler og gaver som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. Dette gjelder blant annet gaver fra givere som snart skal dø, og som vet det. (2) Unntak kan følge av særskilt lovbestemmelse. 32
Eksamenstips Mye lovregulert bruk tid på lovsamlingen Finn anførslene i oppgaven Sett opp problemstillingene Utdyp det problematiske slå fast det åpenbare 33
Problemstillinger eksempler fra 2014 Oppgavens spørsmål: Kan Odd holde hele verdien av Markgrøden utenfor delingsoppgjøret? Faktum kort fortalt: Odd og Maren er ektefeller Maren dør Maren har datteren Tirill Odd hadde overtatt en boligeiendom fra sin mor 34
Problemstillinger eksempler fra 2014 Anførsler fra oppgaven: 1. Odd krever å holde verdien av boligeiendommen utenfor deling 2. Tirill mente Odd ikke kunne gjøre kravet gjeldende siden det var et delingsoppgjør i et dødsbo 3. Subsidiært mente Tirill at overdragelsen av boligeiendommen til Odd ikke var en gave Tirill var enig i at dersom vilkårene for å holde verdien av boligeiendommen utenfor deling var oppfylt, så var det ikke et åpenbart urimelig resultat (ingen anførsel, men en avgrensning) 35
Problemstillinger eksempler fra 2014 Odd krever å holde verdien av boligeiendommen utenfor deling Vi er i ekteskapsloven 59 ikke tvilsomt Odd har fremmet krav om skjevdeling 36
Problemstillinger eksempler fra 2014 Tirill mente Odd ikke kunne gjøre kravet gjeldende siden det var et delingsoppgjør i et dødsbo «Tirills første innsigelse må forstås som at gjenlevende ektefelle ikke kan kreve skjevdeling på skifte med førstavdødes arvinger, og kan altså ikke føre frem. Man kan enten slå dette kort fast, men man kan selvsagt også formulere det som en problemstilling, så lenge drøftelsen gjøres kort.» (Fra sensorveiledning) 37
Problemstillinger eksempler fra 2014 Subsidiært mente Tirill at overdragelsen av boligeiendommen til Odd ikke var en gave Dette er den eneste anførselen i oppgaven som inviterer til en drøftelse av ett av vilkårene i 59 («gave»). «Det var [boligeiendommen] som ble overdratt, fra mor til sønn, den i behold på Odds hånd, og han krever altså å holde dens verdi utenfor oppgjøret. Alt dette kan kort slås fast, slik at problemstillingen er utelukkende om overdragelsen var en «gave», slik faktum legger opp til.» (Fra sensorveiledningen) 38
Problemstillinger eksempler fra 2014 «gave», jf. el. 59 Må tolke vilkåret ut fra vanlig juridisk metode To vilkår i gave: formuesforskyvning og gavehensikt «Det er på det rene at [mor] overførte eiendommen, uten at hun fikk noe tilbake». Ikke tvilsomt om formuesforskyvning» (sensorveiledning) «Det problematiske er om overdragelsen skjedde med gavehensikt, evt. formulert som om den fremstår som en gavmildheltsakt» (sensorveiledning) 39
Problemstillinger eksempler fra 2014 Rt. 2014 s. 1248: «Kravet om at det er skjedd en formuesoverføring er følgelig oppfylt. Spørsmålet blir så om formuesoverføringen er skjedd i gavehensikt.» 40
Eksamenstips juridisk metode Ordlyd Forarbeider Rettspraksis Juridisk teori Reelle hensyn 41
Takk for oss Senioradvokat Martin Haaland Simonsen Telefon 55 60 27 47 E-post mhs@harris.no Advokatfullmektig Ingvild Risnes Skeie Telefon 55 60 27 46 E-post irs@harris.no 42