Vedlegg
267 VEDLEGG 1 Om FoU-statistikken og innovasjonsundersøkelsen opplegg og metode FoU-statistikk 2009 Undersøkelser om FoU-virksomheten ved de utførende institusjonene har i Norge vært gjennomført siden 1963. Undersøkelsene ble fra starten av gjennomført som et samarbeid mellom forskningsrådene. I 1972 ble dette samarbeidet formalisert gjennom Forsk ningsrådenes Statistikkutvalg under Forskningsrådenes samarbeidsutvalg (FSU). I 1993 ble de fem forskningsrådene slått sammen, og den offisielle FoUstatistikken for Norge har siden blitt utarbeidet etter avtale med Norges forskningsråd. NIFU STEP er statistikkansvarlig for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren. Inkludert i universitets- og høgskolesektoren er helseforetak med universitets- sykehusfunksjoner, mens øvrige helseforetak er inkludert i instituttsektoren. Statistisk sentralbyrå har statistikkansvaret for næringslivet. NIFU STEP har også ansvar for å sammenstille dataene til total FoU-statistikk for Norge, samt å rapportere tallene internasjonalt til OECD og Eurostat. Norsk FoU-statistikk utarbeides på bakgrunn av administrative registre og spørreskjema til enhetene i de tre utførende sektorene. Den bygger på felles retningslinjer gjengitt i OECDs Frascati-manual. Fra 1977 har undersøkelsene vært gjennomført annethvert år. Fra 2001 har det blitt gjennomført årlige undersøkelser for næringslivet og fra 1997 for instituttsektoren. For universitets- og høgskolesektoren utføres totalundersøkelser annethvert år. For alle tre sektorer utarbeides årlige hovedtall. Næringslivet Statistikken ble tidligere utarbeidet av det daværende Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Fra og med 1991 ble statistikken overtatt av Statistisk sentralbyrå (SSB). Undersøkelsen dekket tidligere bare industri, men er gradvis blitt utvidet. Enheter innenfor de tjenesteytende næringene som databehandling, transport, teknisk tjenesteyting mv. ble første gang inkludert i undersøkelsen for 1983, og omfanget er utvidet etter hvert. Opplegg og metode for undersøkelsene er f.o.m. 1995 endret ved at det blir beregnet totaltall på grunnlag av enhetene i utvalget. For undersøkelser før 1995 ble det ikke beregnet slike oppblåste totaltall og det har medført et brudd i tidsserien. FoU-undersøkelsen for næringslivet ble fram til 2001 gjennomført hvert annet år, men gjennomføres nå årlig. FoU-statistikken for næringslivet bygger på en skjemabasert utvalgsundersøkelse. Utvalg og skjema er f.o.m. 2001 felles for FoU- og innovasjonsundersøkelsene de årene begge utføres (like år, sist gang for 2008). Metodegrunnlaget som omtales under, gjelder derfor begge undersøkelsene. Undersøkelsesenhet Enheten som observeres i FoU- og innovasjonsundersøkelsen er foretaket. Dette er den juridiske enheten som samler all virksomhet under samme institusjonelle paraply. Eksempler på foretak er aksjeselskap og ansvarlig selskap. Et foretak kan ha mer enn en virksomhet tilknyttet seg dersom det driver sin aktivitet spredd geografisk eller på ulike næringsområder. Disse virksomhetene kalles bedrifter. En bedrift er altså en lokalt avgrenset enhet, som hovedsakelig driver sin aktivitet innenfor en bestemt næringsgruppe. Utvalget blir trukket med foretak som enhet og også sendt ut på foretaksnivå. I skjemaene skal imidlertid foretakene fordele FoU-aktiviteten på bedriftene i foretaket. FoU-statistikken publiseres derfor både på foretaks- og bedriftsnivå. Utvalg og populasjon Næringer FoU- og Innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse der målpopulasjonen er olje- og gassutvinning, bergverksdrift og industri, tjenesteytende næringer, samt fiskeoppdrett. Spesifikt deltok følgende næringer i undersøkelsen for 2008: 1 fiske, fangst og akvakultur, utvinning av olje og naturgass, bergverksdrift, industri, kraftforsyning, vann, avløp og renovasjon, bygge- og anleggsvirksomhet, agentur- og engros handel, transport og lagring, informasjon og kommunikasjon, finansiell tjenesteyting og forsikring, 1 Klassifiseringen i næringsgrupper foretas etter Standard for næringsgruppering (SN2007), basert på EUs standard Nomenclature générale des Activités économiques dans les Communautés Européennes (NACE).
268 faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og annen forretningsmessig tjenesteyting. Fra statistikkåret 2008 bruker Statistisk sentralbyrå en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. En viktig endring i næringsgrupperingen er at forlagsvirksomhet og gjenvinning ikke lenger er en del av industrien. Forlagsvirksomhet er nå en del av en ny tjenesteytende næring, Informasjon og kommunikasjon. Overgangen til ny næringsklassifisering gjør det i utgangspunktet problematisk å sammenlikne 2008-undersøkelsen med tidligere årganger for en rekke næringer. I tillegg er det gjort visse endringer i næringsdekningen. Størrelsesgrupper og omfang Populasjon og utvalg i 2008-undersøkelsen var noe endret i forhold til tidligere. Undersøkelsen for 2008 omfattet foretak helt ned til 5 sysselsatte og bruttoutvalget var på 6 255 foretak. Tradisjonelt har undersøkelsen bare omfattet foretak med minst 10 sysselsatte, men undersøkelsen for 2006 inkluderte også foretak ned til 5 sysselsatte. Dette skyldes et sterkt ønske fra sentrale brukere om å bryte resultatene ned på økonomisk region (spesielt innovasjon) og å dekke foretak med 5 9 sysselsatte. Utvalget til undersøkelsen består av tre deler, som tidligere år: Alle enheter med minst 50 sysselsatte. 2 Denne fulltellingsdelen utgjorde 1 947 foretak i 2008. For foretak med 5 49 sysselsatte ble alle enheter som rapporterte betydelig FoU-virksomhet i forrige undersøkelse tatt med (enten 3 millioner kroner i innkjøpt i FoU eller 1 million kroner i egenutført FoU). Dette tilleggsutvalget omfattet 282 foretak. Det er i tillegg 254 foretak som fulltelles pga. antall enheter i stratumet. Det vil si at de tilhører stratum med mindre enn 15 enheter og derfor blir fulltelt. Blant de øvrige enhetene med 5 49 sysselsatte ble det trukket et tilfeldig utvalg (sannsynlighetsutvalg), stratifisert etter økonomisk region, 2-siffer næring og størrelsesgruppe. Samlet størrelse på sannsynlighetsutvalget ble fastlagt til 3 572 enheter. Utvalget ble trukket proporsjonalt med antallet 2 Det finnes unntak om full dekning av foretak med 50 eller flere sysselsatte. I næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble 35 prosent av foretakene med 50 99 sysselsatte trukket ut til undersøkelsen. Dette på grunn av det store antallet foretak i disse næringene. i populasjonen pr. stratum, med følgende modifikasjoner: Minst 15 enheter i hver marginal (stratum). Agentur- og engroshandel: lavere trekkprosent for enheter med 5 19 sysselsatte. Bygg- og anleggsvirksomhet, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring: 35 prosent av enhetene med 50 99 sysselsatte ble trukket. Bygge- og anleggsvirksomhet og Transport og lagring: enheter med under 20 sysselsatte ikke inkludert. Estimering av totaltall Siden FoU- og innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele populasjonen. Skaleringen er foretatt i strata definert av nær ings - og sysselsettingsgrupper, det vil si de samme gruppene som ble benyttet under utvalgstrekkingen. Disse gruppene som baseres på 2-siffer næringskode (SN2007) krysset med størrelsesgruppene 5 9, 10 19 og 20 49. Siden det er fulltelling av alle enheter med 50 sysselsatte eller mer, estimeres ikke totaltall for denne gruppen. 3 Når totaltall beregnes, vektes hvert foretak i nettoutvalget innenfor et gitt stratum opp med den andelen dette foretaket utgjør av totalen. Vekter er beregnet for hvert foretak innenfor hvert stratum. Det finnes imidlertid en forskjell i metodene for å beregne totaltall for nominelle og reelle størrelser. For nominelle størrelser, som totale FoU- og innovasjonsutgifter og lignende, er andel av antall sysselsatte i populasjonen som er dekket av nettoutvalget brukt som vekter. For realstørrelser, som antall innovative foretak og lignende, brukes andel av antall enheter i populasjonen dekket av nettoutvalget til beregningen. Usikkerheten i resultatene for de minste foretakene er større enn for de store foretakene fordi de er basert på et utvalg. Feilkilder og usikkerhet Til tross for manualer og retningslinjer vil det alltid være aktiviteter som byr på problemer i forhold til om de skal defineres inn under FoU-begrepet eller ikke. For foretakene kan det være vanskelig å identifisere og skille FoU-aktiviteter fra andre innovasjonsaktiviteter, dette gjelder spesielt for virksomheter innenfor 3 For næringene Bygg og anlegg, Agentur- og engroshandel og Transport og lagring ble det også beregnet vekter for foretak med 50 99 sysselsatte, jf. fotnote 2.
269 tjenesteytende sektor. For det andre kan det være vanskelig å vurdere om en endring i et produkt eller en prosess er vesentlig nok til å klassifiseres som utvikling etter FoU-definisjon eller kan betraktes som ordinær virksomhet. Dette er vanskelig å avgrense bl.a. i programvareindustrien. Et grunnleggende kriterium for å henføre et foretaks aktiviteter til FoU er at de i tillegg til å inneholde et nyhetselement også må føre til reduksjon av vitenskapelig eller teknisk usikkerhet. I rapporteringen av utgifter til FoU og innovasjon vil mange nødvendigvis måtte basere seg på skjønn og etter de prinsipper foretaket selv bruker. Det kan også være vanskelig for enkelte foretak å skille mellom innkjøpte FoU-tjenester og konsulenttjenester til egen FoU. Det er oppdaget tilfeller av dobbeltrapportering fra foretakenes side. Målefeil som oppstår ved at oppgavegiver gir direkte feil opplysninger vil forekomme i og med at utvalget er så stort som det er. Gjennom innebygde kontroller i den elektroniske rapporteringen og revisjonsarbeid i etterkant prøver en å minimere slike feilkilder. Universitets- og høgskolesektoren Statistikken ble tidligere utarbeidet av NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP) og daværende Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd (NLVF). Fra og med 1991 er statistikken overtatt av NIFU STEP (før 1. mai 2004: NIFU). Omfang I universitets- og høgskolesektoren omfatter FoU-statistikken i 2007 enhetene ved de seks universitetene (i Oslo, Bergen, Tromsø, Trondheim, Ås og Stavanger) med tilhørende universitetssykehus, sentre og randsoneinstitusjoner. Undersøkelsen omfatter videre fem statlige vitenskapelige høgskoler: Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole, Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen og en privat vitenskapelig høgskole: Det teologiske Menighetsfakultet. Følgende private høgskoler med statstilskudd inngår i undersøkelsen: Handelshøyskolen BI, Diakonhjemmet Høgskole, Misjonshøgskolen og Norsk Lærerakademi. I tillegg omfatter sektoren følgende statlige høgskoler: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen og Politihøgskolen i Oslo samt 25 statlige regionale høgskoler. Rundt 800 enheter/avdelinger ved lærestedene deltok i 2005-undersøkelsen. To nye læresteder kom med i statistikken i 2007: Dronning Mauds Minne Høgskole og Forsvarets skolesenter. Helseforetak med universitetssykehusfunksjon inngår også i denne sektoren i FoU-statistisk sammenheng. 4 Distriktshøgskolene inngår i statistikkgrunnlaget fra og med 1974. I 1993 ble estimater for FoU-virksomheten i årsverk og utgifter i hele den regionale høg skolesektoren inkludert. I 1994 ble de tidligere regionale høgskolene slått sammen til 26 statlige høgskoler, og fra 1995 ble enhetene ved disse høgskolene tatt med i FoU-statistikken på lik linje med universiteter og vitenskapelige høgskoler. Dette betyr at personaltallene for sektoren omfatter de statlige høgskolene fra og med 1995, mens det tidligere bare var distriktshøgskolene som inngikk. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) kom også med i 1995. Kunsthøgskolene i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Diakonhjemmet Høgskole og Politihøgskolen i Oslo kom med i 1997. Før 1991 inngår personaltall og beregnede FoUårsverk både for direkte og indirekte tjenester. I forbindelse med revisjonen av OECDs retningslinjer for FoU-statistikk (Frascati-manualen 1993), er personaltall og FoU-årsverk for indirekte tjenester hovedsakelig personale ved sentraladministrasjonen utelatt, mens FoU-utgiftene er med. Fra og med 1997 er også universitetslektorer med, slik at alt vitenskapelig/faglig personale nå inngår i personaloversiktene. Datainnsamling og beregninger De FoU-statistiske undersøkelsene i universitets- og høgskolesektoren er totalundersøkelser. Undersøkelsesenheten er det enkelte institutt eller annen tilsvarende grunnenhet. I tillegg til opplysninger fra enhetene innhenter NIFU STEP personal- og regnskapsopplysninger fra lærestedene, herunder også økonomiske data om eksternt finansiert virksomhet ved opp dragsseksjonene. En annen viktig del av kildematerialet er informasjon innhentet direkte fra eksterne finansie ringskil der, bl.a. Norges forsk ningsråd og diverse fond og foreninger. Opplysninger om investeringer i nye bygninger innhentes fra Statsbygg. Alle institutter eller avdelinger med faglig virksomhet får tilsendt spørreskjema om FoU-virksomheten. Spørreskjemaene eksisterer i ulike versjoner tilpasset henholdsvis universiteter/vitenskapelige høgskoler, helseforetak med universitetssykehusfunksjon, kunsthøgskoler og de statlige høgskolene. Enhetene blir bedt om å oppgi FoU-andelen av utgifter til drift (annuum) og vitenskapelig utstyr. De statlige høgskolene blir også bedt om å oppgi totalbeløpene. Spørsmål angående fordeling av FoU-aktiviteten på grunnforskning, anvendt forskning, utviklingsarbeid 4 Se egen omtale av helseforetakene
270 og fag, inngår også. I FoU-undersøkelsen for 2007 var det også med spørsmål knyttet til regjeringens tematiske prioriteringer og prioriterte teknologiområder. I tillegg bes enhetene oppgi den delen av ekstern FoUaktivitet som lærestedet sentralt ikke har opplysninger om, dvs. personer institusjonen ikke har arbeidsgiveransvar for og FoU-utgifter knyttet til dette personalet. Den FoU-statistiske undersøkelsen ble for første gang for 2007 gjennomført med web-basert spørreskjema. For universitetene ble spørreskjemaene supplert med regnskapsopplysninger fra lærestedenes administrasjon før utsendelse til enhetene (selvangivelsemodellen). NIFU STEPs forskerpersonalregister utgjør en vik tig del av grunnlaget for beregning av FoU-ressursene. Til hver stilling/stillingskategori i dette registeret knyttes stillingsbrøk, gjennomsnittslønn og FoU-andel. FoU-andelene bygger på tidsbruksundersøkelser foretatt av NIFU STEP. På dette grunnlaget beregnes lønnsutgifter til FoU over lærestedenes grunnbudsjetter. Ressursene til FoU omfatter også forskningens andel av indirekte utgifter (administrasjon, drift av bygninger osv.). I tillegg inngår FoU-andelen av kapitalutgiftene (vitenskapelig utstyr, bygg). Kapitalutgifter til FoU er årlige bruttoutgifter til faste eiendeler brukt i FoU-virksomheten til den statistiske grunnenheten, og består av utgifter til eiendom og bygningsmasse, instrumenter, utstyr og computer-software. 5 Ifølge OECDs retningslinjer skal utgiftene tas med det året investeringene fant sted, og det skal ikke registreres avskrivninger. Dette innebærer at det kan være store svingninger i kapitalutgiftene fra ett statistikkår til et annet for læresteder som har eierskap til egen bygningsmasse, og således står for investeringene. I Norge eier universitetene og enkelte av de vitenskapelige høgskolene byggene sine, mens den statlige høgskolesektoren og flere vitenskapelige høgskoler leier byggene og betaler husleie over sine driftsbudsjetter. I begynnelsen av 1990-tallet ble bygg utenom husleieordningen bevilget via Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet. Fra og med 1999 har byggbevilgningene hovedsakelig gått over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett. I universitets- og høgskolesektoren gjennomføres totalundersøkelsene med full datainnsamling og spørreskjema til alle enheter i oddetallsår. For mellomliggende år beregnes totaltall for FoU-utgifter i sektoren, på bakgrunn av opplysninger om det vitenskapelige/faglige personalet, regnskapstall for institu- 5 Innlemmelsen av computer software i kapitalutgiftene er nytt i den siste revisjonen av Frascati-manualen (2002). sjonene, oppgaver fra Statsbygg og FoU-statistikk for helseforetak med universitetssykehusfunksjoner. Finansieringskilder og fagområder Virksomhet finansiert fra Norges forskningsråd omfatter alle midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Dette betyr at deltakelse i EU-prosjekter som ble inngått før EØS-avtalen ble iverksatt 1.01.94, vil inngå som forskningsrådsfinansiert, mens senere deltakelse vil inngå som finansiert fra utlandet. Fra og med 1995-statistikken har NIFU STEP fulgt Forskningsrådets fagklassifisering, dette er en revidert versjon av Universitetsrådets. Før 1995 benyttet FoU-statistikken fagklassifiseringen til Forskningsrådenes samarbeidsutvalg. Dette betyr at en del aktivitet som tidligere ble ført under fagområdet matematikk og naturvitenskap, fra og med 1995 klassifiseres under det nye fagområdet landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin. Omleggingen har også mindre virkninger for teknologiområdet. Fagområde fordelingen for 1995 er dermed ikke uten videre sammenlignbar med tidligere publisert materiale. Kvaliteten på oppgavene Spørreskjema med veiledning og definisjoner blir sendt til alle enheter med faglig virksomhet. Svarprosenten for 2007 var over 90 prosent. I tillegg bygger utarbeidelsen av statistikken på registeropplysninger og regnskapsdata, se avsnittet om Datainnsamling og beregninger ovenfor. Opplysninger fra Norges forskningsråd, fondsspesifikasjoner, årsrapporter, samt personal- og regnskapsoversikter fra lærestedene sentralt, benyttes ved kontroll og gjennomgang av samtlige skjemaer. Disse opplysningene brukes også til å konstruere svar fra enheter som ikke returnerer spørreskjemaet. I tillegg blir FoU-ressursenes fordeling på forskningsaktivitet, fagområde og formål sammenholdt med resultatene fra tidligere statistikkår. Oppgavenes kvalitet er avhengig av det skjønn som utøves av personene som besvarer skjemaet, og av at disse kjenner til FoU-begrepet og enhetens FoU-virksomhet. Enhetene blir i stor grad kontaktet over telefon ved mangelfulle besvarelser eller åpenbare misforståelser. Instituttsektoren FoU-undersøkelsene for instituttsektoren ble inntil 1991 gjennomført av NTNF, NLVF og NAVFs utredningsinstitutt (nå NIFU STEP). Fra og med 1991 ble statistikken i sin helhet overtatt av NIFU STEP.
271 Omfang Den FoU-statistiske undersøkelsen dekker i prinsippet alle enhetene i sektoren. Den omfatter forskningsinstitutter og institusjoner med FoU-virksomhet utenom næringslivet på den ene siden og universitets- og høgskolesektoren på den andre. Dette er dels institusjoner med aktivitet rettet mot offentlig sektors behov, dels institusjoner med virksomhet primært rettet mot næringslivets behov. Enhetene Undersøkelsesenhetene er de enkelte institutter eller institusjoner. 2008-undersøkelsen omfattet vel 120 enheter. I tillegg kommer et stort antall museer, der FoU-kartleggingen i hovedsak skjer ved beregninger. 54 av instituttene i 2008 var underlagt de daværende Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Disse enhetene stod for mer enn 80 prosent av instituttsektorens samlede ressursinnsats til FoU. Antall respondenter i instituttsektoren gikk noe ned under 1990-tallet som følge av omorganiseringer og flytting av enheter til de andre FoU-utførende sektorene. En viktig endring skjedde da Televerket i 1994 ble omorganisert til Telenor AS. Televerkets forskningsinstitutt, som tidligere sorterte under instituttsektoren, ble dermed flyttet til næringslivsstatistikken fra og med 1995. Fra samme tidspunkt ble også annen statlig forretningsdrift overført fra instituttsektoren til næringslivet. En annen viktig endring gjaldt Institutt for kreftforskning som fra 1999 ble flyttet fra instituttsektoren til universitets- og høgskolesektoren. Fra samme tidspunkt ble også en del enheter i skjæringspunktet mellom landbrukssektoren og næringsmiddelindustrien flyttet fra instituttsektoren til næringslivet. Fra 2007 ble FoU-virksomheten ved helseforetak uten universitetsklinikkfunksjoner kartlagt ved årlige undersøkelser. Tidligere år ble aktiviteten ved disse enhetene i hovedsak beregnet på bakgrunn av sporadiske spesialundersøkelser. Datainnsamling og beregninger Datamaterialet blir samlet inn ved bruk av spørreskjemaer. Det blir sendt ut tre ulike typer spørreskjemaer. Det ene går til de forskningsinstituttene som finansieres i henhold til retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter. Dette skjemaet inngår som en egen modul i instituttenes årlige rapportering av nøkkel tall til Norges forskningsråd, som NIFU STEP også står for. Øvrige institusjoner med FoU mottar et spørreskjema som begrenser seg til FoU-aktiviteten, mens helseforetak mottar et skjema om FoU særlig tilpasset disse institusjonenes virksomhet. I tillegg blir FoU-ressursene ved museer med FoUvirksomhet beregnet, blant annet ut fra data om forsker personalet (Forskerpersonalregisteret). I 2007 ble det innført årlige kartlegginger av instituttsektoren. Før den tid ble kartleggingene gjennomført hvert annet år. Kvaliteten på oppgavene Instituttsektoren består av et begrenset antall enheter, noe som gjør det overkommelig å følge opp manglende rapportering. Svarprosenten har derfor de senere årene ligget tett opp mot 100. Hovedkilden for oppgavene over hvor stor del av den samlede aktivitet som er å regne som FoU, er det skjønn som utøves av undersøkelsesenhetene selv. Som støtte for utfyllingen ledsages spørreskjemaene av egne veiledninger med definisjoner, og NIFU STEP deltar dessuten i dialog med instituttene omkring avgrensning av FoU-begrepet og øvrige spørsmål som dukker opp. Alle innkomne besvarelser kontrolleres i forhold til tidligere oppgaver, enhetenes årsmeldinger og annen tilgjengelig informasjon. Eventuelle feil, misforståelser og uklarheter blir fulgt opp overfor oppgavegiveren. Helseforetakene Bakgrunn og omfang I tråd med internasjonale retningslinjer for utarbeidelse av FoU-statistikk (Frascatimanualen, OECD 2002) inngår helseforetak med universitetssykehusfunksjoner i universitets- og høyskolesektoren og øvrige helseforetak i instituttsektoren. Helseforetakene behandles altså ikke som en egen sektor i FoU-statistikken. FoU-statistikken for helseforetakene bygger imidlertid på materiale fra et eget rapporteringssystem som er utviklet for helseforetakene samlet. I det følgende gjør vi kort rede for hovedtrekk ved dette systemet og forholdet til FoU-statistikken. Rapporteringssystemet for ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid i helseforetakene ble etablert på initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og de regionale helseforetakene etter den statlige overtakelsen av spesialisthelsetjenesten fra 2002. En pilotundersøkelse ble gjennomført for regnskapsåret 2005 i regi av det daværende Helse Sør RHF. NIFU STEP overtok rapporteringssystemet fra 2007 og har gjennomført undersøkelser for 2006, 2007 og 2008. Undersøkelsene for 2005 og 2006 omfattet bare forskning, men fra og med 2007 ble utviklingsarbeid inkludert, slik at rapporteringen nå omfatter FoU.
272 Systemet omfatter i dag om lag 40 helseforetak og private ideelle sykehus. Enhetene Det underliggende rapporteringssystemet ble samordnet med FoU-statistikken fra 2007, og erstattet dermed blant annet tidligere datainnsamling fra universitetssykehusene. I 2008 omfatter innrapportert materiale i alt 11 helseforetak med universitetssykehusfunksjoner (hvorav 2 private, ideelle sykehus) som i FoU-statistisk sammenheng inngår i UoH-sektoren. De øvrige 29 enhetene (hvorav 9 private, ideelle sykehus) inngår i FoU-statistikken for instituttsektoren. Her erstatter de tidligere regionalfordelinger basert på anslag i spesialundersøkelser. 2008-rapporteringen omfatter i alt 29 enheter som er organisert som helseforetak (HF) og 11 private, ideelle sykehus (ofte med driftsavtale med regionale helseforetak). I tillegg kommer de fire regionale helseforetakene (RHF). Datainnsamling og beregninger Spørreskjema med retningslinjer, definisjoner osv. ble sendt til regionale helseforetak, helseforetak og private, ideelle sykehus som vedlegg til e-post 6 februar 2009, med svarfrist 20. mars 2009. Fra og med 2008-årgangen er det dessuten innhentet personalopplysninger fra alle aktuelle helseforetak til NIFU STEPs forskerpersonalregister. Rapporteringen til Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene er lagt opp etter regnskapsprinsippet. Det er imidlertid stilt tilleggsspørsmål om årets avskrivninger og årets investeringer for å kunne tilpasse videre rapportering og presentasjon av materiale etter kontantprinsippet som benyttes i FoU-statistikksammenheng. Regnskapstall for investeringer i bygg og anlegg i 2008 er hentet fra St.prp. nr. 1 (2009-2010) Helse- og omsorgsdepartementet (kapittel 732, post 81, s. 131/132), og FoU-andeler for disse er beregnet. Kvaliteten på oppgavene Rapporteringen er en totalundersøkelse, i den forstand at den i prinsippet dekker alle FoU-utførende enheter i spesialisthelsetjenesten i Norge. Den dekker imidlertid ikke f.eks. private, kommersielle sykehus. Siden implementering av det underliggende rapporteringssystemet er det gjennomført i alt tre regulære undersøkelser hvorav to dekker FoU samlet. Inntrykket er at mange helseforetak nå har tilrettelagt sine interne systemer og rutiner slik at disse understøtter rapporteringen på en bedre måte. De interne rapporteringssystemene ser for det første ut til å være mer heldekkende for underliggende organisatoriske enheter. For det andre ser rapporteringen ut til å dekke relevante aktiviteter og kostnader på en bedre måte enn ved oppstarten. Kvaliteten på dataene er med andre ord blitt stadig bedre. Data fra tidligere årganger blir derimot ikke bedre, så det bør fortsatt utvises forsiktighet ved sammenligninger over tid. Selv om det er gjennomført tre regulære undersøkelser bør det imidlertid påpekes at systemet fortsatt er under utvikling på enkelte områder. Det gjelder bl.a. utviklingsarbeid som ble inkludert i rapporteringssystemet først fra 2007. Her har vi begrenset erfaring, og det gjenstår fortsatt noe arbeid med å presisere, avgrense og operasjonalisere begrepet utviklingsarbeid innenfor medisinsk og helsefaglig forskning. Det gjenstår også noen utfordringer knyttet til grenseoppgangen mellom helseforetakene og andre aktører, særlig universitetene, og delvis i tilknytning til denne grenseoppgangen er det også enkelte utfordringer knyttet til måling av finansieringsstrømmene. Det gjelder særlig sammenlignbarheten helseforetakene og helseregionene imellom når det gjelder måling av eksternt finansiert FoU. Innovasjonsundersøkelsen 2008 Undersøkelsen over næringslivets innovasjonsvirksomhet er en periodisk undersøkelse og har vært gjennomført av Statistisk sentralbyrå siden 1991. Tidligere ble undersøkelsen gjennomført omlag hvert fjerde år, men fra og med 2004 blir deler av undersøkelsen gjennomført hvert annet år. Målet er å kartlegge omfanget av innovasjon i norsk næringsliv, hvilke virkninger innovasjonsarbeid har for foretakene, samt å rette søkelys mot faktorer av betydning for innovasjonsprosessen. Innovasjon er et samlebegrep for den nyskaping som gjøres i foretakene, både på produkt- og prosessiden. I innovasjonsundersøkelsene kartlegges bl.a. hyppigheten og omfanget av innovasjonsaktivitet, hvilken type innovasjon de driver (produkt/prosess/organisasjon/marked), ressursene de bruker på slik aktivitet, omsetning av nye produkter, hvor de får ideene og kunnskapen fra, hvem de samarbeider med og hemmende faktorer for innovasjonsvirksomheten. Den norske undersøkelsen for 2008 er en del av Eurostats Community Innovation Survey 2008 og er en videreføring av de tidligere gjennomførte innovasjonsundersøkelsene; CIS1 for året 1992, CIS2 for 1997, CIS3 for 2001, CIS4 for 2004 og CIS2006 for 2006. Omfang og innhold er imidlertid endret på enkelte punkter slik at man bør være varsom med å
273 trekke for sterke sammenligninger både over tid og mellom land for om mulig å forklare eventuelle endringer i foretakenes innovasjonsaktivitet. Den norske undersøkelsen for 2008 inneholdt alle de obligatoriske spørsmålene i Eurostats skjema. Den norske undersøkelsen omfattet foretak med 5 9 sysselsatte, som for 2006. Minstekravet er foretak med minst 10 sysselsatte. Neste innovasjonsundersøkelsen gjennomføres i 2011 for statistikkåret 2010. Observasjonsperiode og referanseår Observasjonsperioden for siste innovasjonsundersøkelse er 2006 2008, mens referanseåret er 2008. Dette er i tråd med instruksene i det felleseuropeiske opplegget til CIS2008. I praksis innebærer det at foretaket klassifiseres etter antall sysselsatte i referanseåret 2008, og at tall for omsetning og utgifter, samt omsetning, eksport osv. gjelder dette året. Spørsmål som går på selve innovasjonsaktiviteten til foretaket, samt foretakets innovasjonssamarbeid, formål med innovasjon og hemmende faktorer mv dekker hele observasjonsperioden, fra begynnelsen av 2006 til utgangen av 2008. Feilkilder og usikkerhet Selv om innovasjonsbegrepet er mer kjent og har fått større oppmerksomhet de siste årene er det fortsatt mange som er usikre på begrepet. Samtidig er det et begrep som er vanskelig å avgrense og å operasjonalisere. Hovedproblemet ligger i vurderingen av om et produkt eller en prosess er ny eller vesentlig forbedr et. Det vil være forskjell på hvordan de enkelte res pondenter har oppfattet og tolket dette. Spesielt for virksomheter innenfor tjenesteytende sektor kan dette være et problem. Et vanskelig spørsmål å besvare for foretakene i undersøkelsen er samlede kostnader til innovasjon og fordeling på type kostnader, spesielt kostnadsele mentene utenom FoU. Kostnader til FoU, og spesielt andre kostnader i forbindelse med innovasjon, er vanligvis ikke oppført som selvstendige regnskapsposter i foretakenes regnskaper/årsrapporter. Ved utfylling av oppgaven vil mange nødvendigvis måtte bruke skjønn. FoU-kostnadene i innovasjonskostnadene avviker noe fra de offisielle tallene i FoU-statistikken, noe som skyldes manglende informasjon om innovasjonsaktivitet for en del FoU-aktører hvor FoU-tallene er innhentet på annen måte enn via undersøkelsen Siden innovasjonsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, er det nødvendig å skalere resultatene for å gi representative totaltall for hele foretakspopulasjonen. Dette fører til utvalgsusikkerhet. Utvalget i innovasjonsundersøkelsen 2008 var forholdsvis stort og svarprosenten generelt høy. Usikkerhet som følge av avvik mellom utvalg og populasjon skulle av den grunn ikke være noe stort problem. Frascatifamilien av statistiske manualer fra OECD De første systematiske anstrengelsene for å utvikle internasjonalt sammenlignbare indikatorer for kunnskapsproduksjon går tilbake til tidlig på 1960-tallet og utgivelsen av OECDs Frascati-manual for måling av FoU-innsats. Frascati-manualen definerer hva som skal menes med FoU og trekker grenser mot og beskriver annen aktivitet som faller utenfor definisjonen. Dens rammeverk har hatt en dominerende plass i datainnsamlingen siden etableringen, og har bidratt til relativt lange, konsistente og internasjonalt sammenlignbare tidsserier med FoU-data. Det er først på 1980- og 1990-tallet at Frascati-familien av manualer er blitt supplert med tilstøtende temaer; Teknologisk betalingsbalanse (TBP-manualen), Menneskelige ressurser til forskning og teknologi (Canberra-manualen), Innovasjon (Oslo-manualen) og Patenter (Patentmanualen). Det er også etablert veiledninger i bruk av bibliometriske data for å studere kunnskapsproduksjon, og man benytter seg av utdanningsdata for å studere utbredelsen av formell utdanningskompetanse. Den såkalte «Frascati-familien» av manualer fra OECD setter standarden for ulike internasjonalt brukte indikatorer om vitenskap og teknologi. Navnet kommer fra den første manualen som omhandler indikatorer for FoU, første gang behandlet i et ekspertmøte i landsbyen Frascati sør for Roma. Det foregår et fortløpende arbeid med videreutvikling og revidering av manualene. De er viktige fordi tilgjengelig empirisk materiale i stor grad baserer seg på metode og definisjoner gitt i disse manualene. Frascatimanualen Manualen har eksistert siden 1963, og omhandler definisjoner av og metode for innsamling av data om omfanget av forskning og utviklingsarbeid (FoU). Manualen behandler også hvilke tilleggsinformasjon er som bør hentes inn med sikte på gruppering i finansierende, utførende og brukende sektorer. Den gir også utførlig beskrivelse av grensetilfeller og forhold som faller utenom det definerte FoU-begrepet.
274 Oslomanualen Manualen har sitt navn etter et uformelt ekspertmøte i Oslo i september 1990, hvor det første utkastet til manualen ble drøftet. Manualen omhandler innsamling og tolkning av data om «teknologisk innovasjon» i næringslivet. Første utgave ble publisert i 1992 og var opprinnelig spesielt tilpasset bruk for vareproduserende industri. Siste utgave ble publisert i 2005. Denne tredje og seneste utgaven er oppdatert i forhold til den utvidete kunnskapen som finnes om innovasjon og innovasjonsprosesser. Blant de viktigste utvidelsene er de som er gjort i forhold til ikke-teknologisk innovasjon som markedsmessig og organisatorisk innovasjon innen foretakene og det legges også større vekt på sammenhenger mellom ulike innovasjonsformer enn tidligere. I Frascati-manualen gjøres en eksplisitt avgrensning mellom FoU og aktiviteter som ikke skal inkluderes i FoU-begrepet, se Frascati-manualen, s. 41. Oslomanualen tar sikte på å måle omfanget av en rekke aktiviteter relatert til innovasjon som eksplisitt er utelatt i Frascatimanualen i tillegg til FoU slik dette er definert i Frascati-manualen. Oslo-manualen er derfor i prinsippet ment å skulle brukes sammen med f.eks. Frascati-manualen. I praksis viser det seg imidlertid at dette byr på problemer, slik at FoU-data basert på de to manualene ikke er kompatible. TBP-manualen (Technological Balance of Payments) Denne manualen definerer og beskriver hvordan data for handel med teknologi (ikke-materielle rettigheter, patenter, FoU) kan samles inn og analyseres. Det er per i dag ikke mulig å fremskaffe pålitelige data av denne typen for Norge. Patentmanualen Manualen omhandler hvordan patentdata kan utnyttes som indikator om vitenskap og teknologi. Dette er en datakilde med en rekke feilkilder tilknyttet, men den kan ved forsiktig bruk i sammenheng med andre indikatorer gi interessant tilleggsinformasjon. Canberra-manualen Manualen behandler hvordan man kan samle inn og klassifisere data om personale som enten arbeider med eller har formell kompetanse innenfor vitenskap og teknologi. Med økt forståelse for kunnskap som en basal produksjonsfaktor blir alle indikatorer for kunnskapsnivå av interesse. Personer med kompetanse er viktige bærere av kunnskap. De nordiske land er spesielt begunstiget på dette området fordi informasjon om befolkningens formelle kompetanse kan hentes ut av administrative registre. Globalisering Denne manualen hører strengt tatt ikke inn under «Frascati-familien». Den omhandler imidlertid en rekke forhold av stor relevans for Frascati-manualene, knyttet til globaliseringen av verdensøkonomien og tilhørende problemer med statistikk- og indikatorproduksjon. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) Også for IKT er det laget en guide som ikke hører inn under «Frascati-familien», men som omhandler forhold som er av betydning for vitenskap og teknologiområdet.
275 VEDLEGG 2 Litteraturoversikt Aho, Esko et. al. (2008): Proposals for Finland s National Innovation Strategy. Helsinki, Ministry of Education and the Ministry of Employment and the Economy Aksnes, Dag W. (2005): Citations and their use as indicators in science policy. Studies of validity and applicability issues with a particular focus on highly cited papers. Enschede, University of Twente Arnesen, C. Å. (2009): Kandidatundersøkelsen 2008: En panelundersøkelse av vårkullet 2000. Oslo, NIFU STEP (rapport 29/2009) Bjørnstad, Roger et. al. (2008): Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter utdanning, 1986 2025. Oslo, SSB-rapport (2008/29) Bloch, Carter (2010): Towards a conceptual framework for measuring public sector innovation. www.mepin.eu Brubakk, Petter Haas (2009): Ikke glem de store bedriftene. Forskningspolitikk nr. 2/2009 Bugge, Markus M. et.al (2010): The Public Sector in Innovation Systems. www.mepin.eu Cappelen, Ådne et. al. (2008): Evaluering av Skatte FUNN Sluttrapport. Oslo, Statistisk sentralbyrå (Rapporter 2008/2) de la Mothe, John (2003): Re-thinking Policy in the New Republic of Knowledge. Minerva, Vol 41, No 3 European Commission (2003): Third European Report on Science & Technology Indicators 2003. Brussels, European Commission European Commission (2008): Science, Technology and Competitiveness key figures report 2008/2009. Brussels, Directorate-General for Research (Report 2008) European Commission (2009): She Figures 2009, Statistics and Indicators on Gender Equality in Science. Germany, Directorate-General for Research Fagerberg, Jan et. al. (2009): Innovation, Path Dependency, and Policy. Oxford University Press Gibbons, Michael et. al. (2004): International Evaluation of the Academy of Finland. Ministry of Education (2004:16) Godø, Helge et. al. (2009): In Need of a Better Frame work for Success. Oslo, NIFU STEP (rapport 22/2009). Gunnes, Hebe og Elisabeth Hovdhaugen (2008): Karriereløp i akademia. Oslo, NIFU STEP (rapport 19/2008). Hauknes, Johan (2010): A diagrammatic apporach to sectorial linkages in a general Leontief system. Work in progress Hauknes, Johan and Mark Knell (2009): Embodied knowledge and sectoral linkages: An input output approach to the interaction of high- and low-tech industries. Research Policy, vol. 38, s. 459, 2009 Helse og omsorgsdepartementet (2001): Spesialisthelsetjenesteloven Jaffe, Adam B (1998): The Importance of Spill overs in the Policy Mission of the Advanced Technology Program. Journal of Technology Transfer, vol. 23/2, pp. 11 19 Jaffe, Adam B. (2002): Building programme evaluation into the design of public research-support programmes. Oxford Review of Economic Policy, vol. 18/1, pp. 22 34 Johansen, Steinar et. al. (2010): Infrastruktur gjør forskjell. Evaluering av SIVA 2002 2008. Oslo, Samarbeidsrapport NIBR/Oxford Research AS 2010, Nærings- og handelsdepartementet Kallerud, Egil (2009): Statsbudsjettet 2010. Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2010. Oslo, NIFU STEP (Rapport 41/2009) Kauko, Karlo (1996): Effectiveness of R&D subsidies a sceptical note on the empirical literature. Research Policy, vol. 25/3, pp. 321 323 Kyvik, Svein og Terje Bruen Olsen (2009): Gjennomstrømning i doktorgradsutdanningen. Oslo, NIFU STEP (Rapport 40/2009) Kyvik, Svein et. al. (2010): Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv. En undersøkelse av 7 land. Oslo, NIFU STEP Rapport (8/2010) Miettinen, Reijo (2002): National Innovation System. Scientific Concept or Political Rhetoric. Helsingfors, Edita NIFU STEP (2008): Statsbudsjettet 2009, Forskning og høyere utdanning i budsjettproposisjonen for 2009. Oslo, NIFU STEP Rapport (35/2008) NIFU (2004): Utdrag fra OECDs «Frascati Manual» i norsk oversettelse. Oslo NIFU STEP: Norske doktorgrader i tall. Informasjon fra Doktorgradsregisteret. Informasjonsark som utgis to ganger i året Nordhaus, William (2004): Schumpeterian Profits in the American Economy: Theory and Measurement. NBER Working Paper No. 10433
276 Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1997): Det norske forskningssystemet statistikk og indikatorer 1997. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (1999): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 1999. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2001): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2001. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille og Kaja Wendt (red.) (2003): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2003. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Maus, Kirsten Wille (red.) (2005): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2005. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Wendt, Kaja (red.) (2007): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2007. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd. Wendt, Kaja (red.) (2009): Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2009. Oslo, Norges forskningsråd Norges forskningsråd (2010): Forskningssamarbeidet Norge EU. Årsrapport fra EU-kontoret 2009 Nowotny, Helga (2005): A plea for transparency. RTDinfo, May 2005 OECD (2002): Frascati Manual. Proposed Standard Practice for Surveys of Research and Experimental Development. Paris, OECD OECD (2005): Oslo manual: guidelines for collecting and interpreting innovation data/a joint publication of OECD and Eurostat. 3rd ed. Paris, OECD OECD (2005a): Science and Technology Scoreboard. Paris, OECD OCED (2008): Main Science and Technology Indicators (MSTI) 2008 2. Paris, OECD OECD (2009): Patent Statistics Manual. Paris, OECD OECD (2009): New Forms of Innovation. Paris, OECD OCED (2009): Main Science and Technology Indicators (MSTI) 2009 1. Paris, OECD OECD (2010): Innovation Strategy Measuring and Monitoring Innovation. Paris, OECD Ot.prp. nr. 10 (1998 99): Om lov om spesialisthelsetjenesten m m. Oslo, Sosial- og helsedepartementet Ot.prp. nr. 33 (2006 2007): Om lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter m.m. (gjennomføring av den europeiske patentkonvensjonen). Oslo, Justis- og politidepartementet Pedersen T.E. (2009): Forskerbehov og forskerrekruttering i matvareindustrien. Et pilotprosjekt. Oslo, NIFU STEP (Rapport 35/2009) Schmoch, Ulrich et al. (2003): Linking Technology Areas to Industrial Sectors. Brussels, Final report to the European Commission, DG Research Silander, C. (2010): Pyramider och pipelines. Om högskolesystemets påverkan på jämställdhet i Högskolan. Linnéuniversitetet, Växsjö Smith, K. (1998): Bruk av forskningsbasert kunnskap i norsk industri: Begreper og empiriske tilnærminger, i Kallerud E., (red.) (1998): Grunnforskning i innovasjons- og forskningspolitikk, Rapport fra NIFU og STEP-gruppen. Oslo, NIFU (Rapport 2/1998). Statistisk sentralbyrå (2000): Norsk standard for utdanningsgruppering Revidert 2000. Norges offisielle statistikk C617. Oslo, Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (2007): Standard for næringsgruppering. Oslo, Statistisk sentralbyrå St.meld. nr. 39 (1998 1999): Forskning ved et tidsskille. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 27 (2000 2001): Gjør din plikt krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning. Oslo, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. 35 (2001 2002): Kvalitetsreformen Om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Oslo, Utdannings- og forskningsdepartementet St.meld. nr. 20 (2004 2005): Vilje til forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.meld. nr.1 (2008 2009): Nasjonalbudsjettet 2009. Oslo, Finansdepartementet St.meld. nr. 7 (2008 2009): Et nyskapende og bærekraftig Norge. Innovasjonsmeldingen. Oslo, Nærings- og handelsdepartementet (2009) St.meld. nr. 25 (2008 2009): Lokal vekstkraft og framtidstru. Om distrikts- og regionalpolitikken. Regionalmeldingen. Oslo, Kommunal- og regionaldepartementet St.meld. nr. 30 (2008 2009): Klima for forskning. Oslo, Kunnskapsdepartementet St.prp. nr. 1 (2001 2002): FOR BUDSJETTER MINEN 2002. Utgiftskapitla: 200 297 og 2410. Inntektskapitla: 3200 3297, 5310 og 5617. Oslo, Det kongelege kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartement St.prp. nr. 43 (2002 2003): Om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet). Oslo, Utenriksdepartementet
277 St.prp. nr. 53 (2006 2007): Om samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. november 2000. Oslo, Utenriksdepartementet St.prp. nr. 54 (2006 2007): Om samtykke til inngåelse av avtale mellom Danmark, Island og Norge om Nordisk Patentinstitutt av 5. juli 2006. Oslo, Utenriksdepartementet St.prp.nr.1 (2008 2009): Statsbudsjettet 2009. Oslo, Finansdepartementet St.prp. nr. 1 (2009 2010): Oslo, Helse- og omsorgsdepartementet Sundnes, Susanne Lehmann og Kristoffer Rørstad (2009): Ressursinnsatsen innenfor landbruks- og matrelatert FoU i 2007. FoU-utgifter og personale. Oslo, NIFU STEP (Rapport 24/2009) Tanayama, Tanja (2009): Rationales and Reality of R&D Subsidies: Are SMEs and large firms treated differently?. Discussion paper No. 280, Helsinki Centre of Economic Research Veugelers, Reinhilde et. al. (2009: Evaluation of the Finnish National Innovation System Full Report. Helsinki, Ministry of Education and the Ministry of Employment and the Economy Wiig, Ole og Hebe Gunnes (2009): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2008. Oslo, NIFU STEP (Rapport 46/2009) Wiig, Ole (2008): Ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene i 2007. Oslo, NIFU STEP (Rapport 50/2008) Wiig, Ole (2007): Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2006. Dokumentasjon av undersøkelsen og hovedresultater. Oslo, NIFU STEP (Rapport 39/2007) Wilhelmsen, Lars og Frank Foyn (2009): Innovasjon i norsk næringsliv 2004 2006. Oslo, Statistisk sentrabyrå (Rapport 2009/46)