JUS114 0 Juridisk metode Kandidat 328 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside JUS114 eksamen Automatisk poengsum Levert 2 Eksamen JUS114 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JUS114 0 Juridisk metode Emnekode JUS114 Vurderingsform JUS114 Starttidspunkt: 26.02.2016 08:00 Sluttidspunkt: 26.02.2016 12:00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet 14.09.2016 11:05 Opprettet av PFPFkW LCZInm Antall sider 11 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 Forside JUS114 eksamen JUS114 JURIDISK METODE Skoleeksamen Fredag 26. februar 2016 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 4 ark inkludert et vedlegg på 3 sider. Bergen, 26. februar 2016 Erik Monsen kursansvarlig Sensur faller fredag 1. april, og blir offentliggjort på StudentWeb. Opplysninger om sensors trefftid og telefonnummer blir kunngjort i Mitt UiB. JUS114 0 Juridisk metode Page 2 av 11
2 OPPGAVE Eksamen JUS114 Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 1. Denne oppgaven vil gi en analyse av Rt. 2015 s. 1324 i et rettskildeperspektiv, og særlig omtale førstvoterendes bruk av slutning- og vektprinsipper på de aktuelle rettskildene. Slutningsprinsippene gir veiledning til hvordan rettsanvenderen legitimt kan trekke ut argumenter fra rettskilder som kan fungere som tolkningsbidrag til å løse det aktuelle rettsspørsmålet. Vektprinsippene gir veiledning til avklaring av hvilke argumenter som skal tillegges avgjørende vekt ved motstrid. Saken gjaldt om en person som hadde vært utsatt for en seksuell handling etter straffeloven 1902 200 første ledd, kunne kreve erstatning for ikke-økonomisk tap - oppreisning - etter skadeerstatningsloven 3-5, jf. 3-3. Retten kom frem til at det ikke forelå hjemmel for slikt oppreisningskrav etter en grundig analyse av både lovtekst og forarbeider. En kan allerede her merke seg at det foretas en lovtolkningsprosess, til forskjell fra anvendelse av ulovfestet rett. Hovedforskjellen på disse to rettsanvendelsessprosessene, er at det ved lovtolkningsprosessen foreligger en autoritativ tekst som tolkningsgjenstand - til forskjell fra anvendelse av ulovfestet rett der slutningsomgangen stort sett dreier seg om å fastlegge meningsinnhold etter rettslig argumentasjon. Førstvoterende gjør rede for det overgripende rettsspørsmålet i avsnitt (1), og redegjør for det primære rettsgrunnlaget i saken, skadeerstatningsloven 3-5. Et primært rettsgrunnlag er en rettsdannelse av lovfestet eller ulovfestet rett som inneholder de vilkårene som kreves for at den ønskede rettsvirkningen skal inntre. Det foreligger dermed et alminnelig hjemmelskrav, idet et hvert rettsspørsmål må identifisere og fortolke et primært rettsgrunnlag for å komme fram til løsningen på rettsspørsmålet - rettsregelen. Dersom det foreligger en lovbestemmelse som kan tjene som primært rettsgrunnlag, er rettsanvenderen nærmest forpliktet til å anvende dette. Dette henger sammen med relevansprinsipper om rettsskilders JUS114 0 Juridisk metode Page 3 av 11
legitimitet. Relevans - eller legitimeringsprinsippene - avklarer hvilke rettskilder som er legitime i rettslig argumentasjon. De legitimeringsgrunnlagene som utgjør det verdimessige fundamentet i rettslig argumentasjon er autoritet, demokratisk legitimitet og forutberegnelighet. Lovtekst nyter stor grad av autoritet etter Grunnloven 76 som gir Stortinget kompetanse til å vedta rettskraftige lover. Følgelig har også lovtekst demokratisk legitimitet i form av lovgiverviljen, i tillegg til å være godt egnet til å ivareta og fremme forutberegnelighetshensyn - lovtekst er lett tilgjengelig for borgerne. I så måte går førstvoterende i god tråd med rettskildelære først til lovtekst som primært rettsgrunnlag. I avsnitt (12) starter den rettslige drøftelsen i dommen. Her legger førstvoterende til grunn at "for å idømme oppreisningserstatning kreves det hjemmel i lov" og viser til en tidligere høyesterettsavgjøreslse som har fastlagt dette som gjeldende rett. Som tidligere nevnt foreligger det et alminnelig hjemmelskrav i norsk rett der det må foreligge et primært rettsgrunnlag for at et fremsatt krav skal inntre. Dette hjemmelskravet kan både være lovfestet og ulovfestet rett. Imidlertid har i også andre særlige hjemmelskrav. Blant annet er det tidligere hevdet at renteplikt er betinget av hjemmel i avtale, lov eller sedvane. I tilllegg står legalitetsprinsippet sentralt på forvaltnings- og strafferettens område og er grunnlovsfestet i henholdsvis 96 og 113. Legalitetsprinsippet går kort fortalt ut på at det offentliges inngripen i borgernes rettsfære er betinget av hjemmel i lov (eller forskrift). Det er altså ikke rom for å anvende ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag i slike tilfeller som faller innenfor legalitetsprinsippets område. Som førstvoterende altså legger til grunn i avsnitt (12) må oppreisningserstatning ha lov som primært rettsgrunnlag. Dette anses dermed som et særlig hjemmelskrav som gjelder utover det alminnelige hjemmelskravet; ulovfestet rett kan dermed ikke tjene som primært rettsgrunnlag for oppreisningserstatning. Førstvoterende forankrer dette særlige hjemmelskravet i en tidligere høyesterettsavgjørelse, og refererer til denne. Det er som alminnelig utgangspunkt i norsk rett at rettsoppfatninger som kommer til uttrykk i Høyesterett er tilnærmet bindende for enhver rettsanvender. Dette henger nøye sammen med legitimeringsgrunnlaget for Høyesterett som legtim argumentkilde i rettslig argumentasjon. Etter Grunnloven 88 dømmer Høyesterett i siste instans, og nyter dermed stor grad av autoritet. Også andre hensyn kan begrunne Høyesterett som legitim arumentkilde, heruner hensynet til prosessøkonomi, og hensynet til domstolenes oppgave som tvisteløsere. I tillegg gjør forutberegnelighetshensynet seg sterkt JUS114 0 Juridisk metode Page 4 av 11
gjeldende ved at samfunnet og retten innretter seg etter de rettsoppfatninger som kommer til uttrykk i Høyesterett. Videre i avsnitt (12) presenterer førstvoterende lovbestemmelsen som er det primære rettsgrunnlaget i saken, skadeerstatningsloven 3-5, og gir en helhetlig presentasjon av bestemmelsens innhold. Først og fremst kan det av oppgavetekniske hensyn poengteres at det er hensiktsmessig å presentere det primære rettsgrunnlaget i begynnelsen av den rettslige drøftelsen. Dette medfører at det blir lettere å forstå for leseren, og viktigere, at problemutviklingen i argumentasjonen lettere kan gjennomføres. I tillegg er det å presentere lovbestemmelsen som fungerer som primært rettsgrunnlag i sin helhet, meget hensiktsmessig. Et alminnelig slutningsprinsipp fra lovtekst er nemlig at man skal kunne tolke lovbestemmelsen i en kontekstuell analyse - det vil si i lys av bestemmelsen som helhet. Det er for øvrig også rom for å forstå ord og uttrykk i sammenheng med øvrige bestemmelser i loven og bestemmelser i annen lovgivning. I avsnitt (15) foretar førstvoterende det som kan omtales som problemutvikling. Han legger rimelig fort til grunn at bestemmelsens bokstav a ikke kommer til anvendelse ettersom fornærmede ikke ble påført "skade". Deretter viser han til hva som vil være avgjørende i saken, nemlig om oppreisningskravet har hjemmel i paragrafens bokstav b. Førstvoterende kvitterer altså ut de vilkårene som ikke anses oppfylt, og beveger seg raskt til det springende punktet i saken. Det avgjørende spørsmålet som blir presentert, er i juridisk teori omtalt som et tolkningsspørsmål. Et tolkningsspørsmål er i denne sammenhengen det spørsmålet som stilles til hvordan det avgjørende/problematiske vilkåret i lovbestemmelsen skal tolkes. Førstvoterende handler med andre ord i god tråd med den alminnelige rettskildelæren. I avsnitt (16) og (17) viser førstvoterende til at As overtredelser etter straffeloven 200 som alminnelig utgangspunkt ikke kan anses å gi skadeerstatning etter skadeerstatningsloven 3-5 fordi bestemmelsen bare gir hjemmel for oppreisning når noen har blitt utsatt for de groveste av krenkelser som fremgår i straffeloven 200 tredje ledd, altså de som er begått under "særdeles skjerpede omstendigheter". Førstvoterende foretar her en slutningsprosess fra lovteksten, da han viser at oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5 bare gir hjemmel for oppreisning i grove tilfeller. Slutningsprosessen fra lovtekst anses svært viktig i en lovtolkningsprosess ettersom argumenter utledet fra lovtekt har svært stor vekt. Slutningsprinsippene gir en veiledning for rettsanvenderen til hvordan han/hun skal gjennomføre denne prosessen. JUS114 0 Juridisk metode Page 5 av 11
Det er som alminnelig utgangspunkt at lovtekst skal forstås på bakgrunn av vanlig norsk språkforståelse. Det er altså tale om å tolke loven på basis av hva "folk flest" mener loven gir uttrykk for, og dette prinisppet er følgelig egnet til å ivareta og fremme forutberegnelighetshensyn og hensyn til demokratisk legitimitet - lovgiverviljen. Ved slutning på basis av vanlig språkforståelse er det altså ikke tale om å foreta empiriske undersøkelser av hvordan folk forstår ord og uttrykk, og tolkningen er heller ikke ment å innebefatte den semantiske betydningen av ord og uttrykk. Vi har imidlertid visse unntak fra slutning fra lovtekst etter alminnelig språklig forståelse. Det kan være tilfeller der det har foregått en endring i språkbruk fra vedtakelsestidspunktet til rettsanvendelsestidspunktet. I slike tilfeller er det som klar hovedregel at den tidligere språkbruken legges til grunn. I tillegg har vi tilfeller der det foreligger fagterminologi i lovtekst (særlig forskrift) som avviker fra vanlig språkbruk. Da skal rettsanvenderen legge til grunn den fagterminologiske betydningen av de aktuelle ord og uttrykk, særlig begrunnet i forutberegnelighetshensynet. Et spørsmål som ofte dukker opp i slutningsprosessen fra lovtekst er om forarbeider og lovformål kan inngå i tolkningen av en lovbestemmelse. Dette spørsmålet må besvares ut fra verdpremisser og synspunkter vedrørende lovtekstens autoritet, demokratiske legitimitet og forutberegnelighet. Slutningsprosessen bør foregå isolert for at forarbeider og lovformål ikke skal bli "oppøyet" til den autoriteten lovtekst nyter. Det kan videre påpekes hvilket lovtolkningsresultat førstvoterende kommer til. Et lovtolkningsresultat er det resultatet rettsanvenderen kommer til etter å ha fortolket lovteksten. I dette tilfellet taler mye for at det foretas en bokstavelig tolkning ved at han "tar loven på ordet". Det blir nemlig presisert at overtredelsene ikke rammes av straffeloven 200 tredje ledd, og at de heller ikke er foretatt under "særdeles skjerpede omstendigheter". Dette er til forskjell fra andre lovtolkningsresultater som presiserende, utvidende, innskrenkende eller antitetisk tolkning av lovtekst. Det er viktig for rettsanvenderen å være klar over hvilket lovtolkningsresultat vedkommende kommer til, ettersom det skal svært gode rettskidlemessige grunner til for å tolke på tvers av lovtekst, herunder utvidende og innskrenkende tolkninger, i lys av autoritetsbetraktninger. På tilsvarende måte bør det identifiseres støtte i andre rettskilder for antitetisk tolkning av lovtekst, ettersom man da trekker slutninger fra hva som ikke står i loven. Videre i avsnitt (18) legger førstvoterende til grunn et videre tolkningsspørsmål i problemutviklingen, altså om domfeltes handling likevel kan gi grunnlag for å tilkjenne oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5 b, nærmere bestemt om den kan anses som en "legemsfornærmelse". Førstvoterende legger til grunn at spørsmålet er blitt løst ulikt i lagmannsrettspraksis. Dermed må det anses det som viktig at Høyesterett behandler spørsmålet grundig. Dette kan være egnet til å bidra til styrke dommens senere prejudikatverdi ettersom et for snevert rettskildetilfang i visse tilfeller kan begrunne prejudikatfravik. JUS114 0 Juridisk metode Page 6 av 11
Førstvoterende går i avsnitt (19) til lovens forarbeider for å ta videre stilling til spørsmålet. At førstvoterende går til forarbeidene i søk etter tolkningsbidrag til spørsmålet anses å være i god tråd med rettskildelæren ettersom langvarig praksis fra Høyesterett viser at forarbeidene er en viktig argumentkilde i lovtolkningsprosessen. Legitimeringsgrunnlaget til forarbeider kan forklares ut fra flere verdipremisser. Norsk lovgivningsteknikk består som alminnelighet av kort og konsis lovtekst og utdypende forarbeider. I så måte kan forarbeidene ses på som å ha avledet autoritet fra lovtekst. I tillegg gir forarbeidene uttrykk for lovgiverviljen vedrørende nærmere angitte rettsspørsmål. Forarbeidene er også utarbeidet av særlig kyndige fagfolk, noe som også kan begrunne rettskildens legitimitet i lys av rasjonalitetsbetraktninger. Ved slutning fra forarbeider er det, i likhet med alle andre skriftlige rettskilder, et alminnelig prinsipp å forstå ord og uttrykk på basis av vanlig språkforståelse. Imidlertid er forarbeider, i liket med høyesterettsavgjørelser og til forskjell fra lovtekst, ikke en autoritativ tekst. Følgelig er det i liten grad aktuelt å fintolke ord og uttrykk som fremgår av forarbeidene. I stedet må rettsanvenderen se større tekstutdrag i sammenheng for å oppnå siktemålet - finne lovgiverviljen. Dersom det er motstrid mellom flere forarbeider, er det et alminnelig slutningsprinsipp å harmonisere etter vedtakelsestidspunktet. Med andre ord vil en innstilling i alminnelighet veie mer enn en proposisjon. Dette ble blant annet tillagt vekt i Husmordommen, der retten vektla uttalelser i innstillingen till tross for at det fremkom motstridende synspunkter i proposisjonen. Avveiningen mellom motstridende uttalelser i forarbeidene vil imidlertid også bero på andre forhold. Blant annet vil klarhet være et moment; dersom lovgiverviljen fremgår klart i en proposisjon, kan en innstilling tilsidesettes dersom denne er uklar. I tillegg vil kyndighet være et moment i vurderingen, ettersom særlig NOU'er er utarbeidet av godt kvalifiserte jurister. Vekten av forarbeider i lys av andre rettskilder avhenger først og fremst av klarhet. Dess tydeligere lovgiverviljen kommer til uttrykk, dess tyngre kan den vektlegges. Forarbeider er ofte et viktig tolkningsbidrag der lovtekst er vag eller tvetydig, og det er behov for en presiserende tolkning. Da vil det løsningsalternativet som har støtte i forarbeidene oppnå demokratisk legitimitet. Dette gjelder også der det reises spørsmål om tolkning på tvers av lovtekst, herunder utvidende eller innskrenkende tolkning. Utvidende eller innskrenkende tolkninger må i utgangspunktet ha gode rettskildemessige grunner for seg, men kan anses mer forsvarlig dersom løsningsalternativet har støtte i forarbeidene ettersom det da oppnås demokratisk legitimitet. JUS114 0 Juridisk metode Page 7 av 11
I tillegg kan forarbeider være viktig der det foreligger skjønnsmessig lovtekst. Da vil de kunne tjene godt som tolkningsbidrag ved at det kan utledes eventuelle terskler og/eller vurderingsmomenter som vil være avgjørende i den skjønnsmessige vurderingen. Et eksempel på dette er forarbeidene til forvaltningslovens habilitetsbestemmelse i 6 annet ledd om "særegne forhold" der det fremgår at det generelt er høy terskel for å anse noen inhabil etter annet ledd. Gjennom en grundig gjennomgang av forarbeidene i avsnitt (19) til (22) legger førstvoterende til grunn at det var et overveiende valg fra lovgivers side å begrense oppreisningshjemmelen til de grovere krenkelsene i straffeloven 200 tredje ledd. Dette illustrerer forarbeidenes vekt i lovtolkningsprosessen. Ut fra lovteksten hadde førstvoterende en rimelig klar oppfatning om at det ikke forelå hjemmel til oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5. Ved deretter å gå til forarbeidene for videre å finne lovgiverviljen, er både hensiktsmessig i et oppgaveteknisk perspektiv og i et verdimessig perspektiv. I avsnitt (22) til (23) legger førstvoterende til grunn at "legemsfornærmelse" ble tatt inn i skadeerstatningsloven 3-3, noe som i utgangspunktet kunne åpnet for oppreisning for den fornærmende dersom As overtredelser var å regne som "legemsfornærmelse". Imidlertd påpeker førstvoterende at lovgiver uttrykkelig har tatt standpunkt til at overtredelser i straffeloven 200 første og annet ledd (som A hadde overtrådt) ikke skal gi grunnlag for oppreisning. Det presiseres videre at å "forankre oppreisningskravet (...) vil være en omgåelse av lovgivers forutsetninger om at bare de alvorligste seksuelle krenkelsene skal gi grunnlag for erstatning for ikke-økonomisk tap". Denne siste setning i avsnitt (22) må anses som svært interessant i et rettskildemessig perspektiv. Førstvorende legger stor vekt på hensynet til lovgiverviljen i og med at de uttrykkelig har tatt standpunkt til spørsmålet. En slik vektlegging av lovgivers bevisste avveining av hensyn, kan også ses i sammenheng med vekt av reelle hensyni rettslig argumentasjon. Reelle hensyn er grovt tegnet godhetsvurderinger som rettsanvenderen kan legge vekt på i nærmere angitte rettsspørsmål. Legitimeringsgrunnlaget for slike godhetsvurderinger er å finne i den juridiske kulturarven, som fremhever saklig, rasjonell og rettferdig rettsanvendelse. Vekten av reelle hensyn i rettslig argumentasjon beror ofte på fravær av bevisste avveininger av de samme hensyn i lignende situasjoner fra lovgiver eller Høyesterett. I lys av autoritetsbetraktninger må dermed rettsanvenderen være varsom med å vektlegge sine egne hensyn foran de oppfatninger vedrørende lignende rettsspørsmål som har kommet til uttrykk av lovgiver eller Høyesterett. I dette tilfellet har lovgiver i forarbeidene eksplisitt uttrykket at overtredelse av straffelovens 200 første og annet ledd, ikke vil kunne gi hjemmel for oppreisning etter skadeerstatningsloven 3-5. JUS114 0 Juridisk metode Page 8 av 11
Dermed handler førstvoterende i god tråd med vektprinsippene, da han "bøyer" seg for lovgivers avveining av hensyn som kom til uttrykk i forarbeidene. Dommen som helhet må anses å generelt sett være i god tråd med rettskildelæren. Førstvoterende anvender korrekt en lovbestemmelse som primært rettsgrunnlag, ettersom det foreligger et særlig hjemmelskrav der oppreisining etter skadeerstatningsloven er betinget av hjemmel i lov. Videre gir en grundig gjennomgang av forarbeidene uttrykk for at alle de legitime rettskildene som kan gi mulige tolkningsbidrag til saken er blitt gjort rede for. Dette kan styrke en senere prejudikatfunksjon, ettersom et for snevert rettskildetilfang kan være grunnlag for prejudikatfravik. I tillegg viser førstvoterende stor respekt for hensynet til lovgiverviljen, og setter ikke subjektive avveininger foran autoritative avveininger som kom til uttrykk i forarbeidene. Oppgave 2 I denne oppgaven vil det redegjøres for analogisk anvendelse av en lovregel. Stortinget er den eneste legitime regelprodusenten i henhold til konstitusjonen, og konsekvensen av dette er at rettsanvenderen først og fremst skal se til en aktuell lovbestemmelse i søket etter primært rettsgrunnlag. Dersom det ikke foreligger en lovbestemmelse som kan tjene som primært rettsgrunnlag i det aktuelle tilfellet, må rettsanvenderen utvide søket til å omfatte ulovfestet rett (forutsatt at en ikke befinner på legalitetsprinsippets område, og at det er fravær av antitese fra lov). Det første rettsanvenderen vil se til i søket etter ulovfestet primært rettsgrunnlag vil da være ulovfestet trett som er autorisert av Høyesterett eller lovgiver. Slik ulovfestet rett kan også omtales som etablert ulovfestet rett. Etablert ulovfestet rett av Høyesterett er vanligst i praksis, og rettsanvenderen vil i slike tilfeller relativt fort finne frem til formuleringer og rettsoppfatninger som kan tjene som primært rettsgrunnlag. Ulovfestet rett som er autorisert av lovgiver er som oftest analogiske anvendelser som er blitt autorisert i forarbeidene. Eksempel på dette er en bestemmelse i gjeldsbrevloven der det fremgår av forarbeidene at selv om bestemmelsen direkte vedrører enkle gjeldsbrev, kan og bør bestemmelsen anvendes analogisk ved muntlige fordringer. I tilfeller der det ikke foreligger etablert ulovfestet rett, er det likevel åpent for at rettsanvenderen kan supplere den ufullstendige etablerte retten gjennom visse metoder, herunder enkeltanalogi, induksjonsanalogi og regeldanning uten forankring i analogi (de to sistnevnte vil ikke redegjøres for). JUS114 0 Juridisk metode Page 9 av 11
Rettsanvenderens mulighet til å supplere etablert ulovfestet rett kan begrunnes med hensynet til domstolenes rolle som tvisteløsere, sett i sammenheng med en erkjennelse av at etablert ulovfestet rett aldri kan bli fullstendig. Der det er tale om en analogisk anvendelse av en lovregel er spørsmålet om en nærmere angitt lovregel kan anvendes analogisk på et tilfelle som ikke direkte blir regulert av lovregelen. Det må ikke forveksles med en utvidende tolkning av en lovregel. Etter omstendighetene kan det foretas en utvidende tolkning av en lovregel ved at faktum (F1) som etter en naturlig språklig forståelse faller utenfor lovregelens virkeområde, anses omfattet av lovregelen. Ved analogisk anvendelse av en lovregel er faktum (F2) så forskjellig fra F1 at det ikke lar seg gjøre å henføre F2 under en aktuelle lovregelen. Dermed reiser F2 et spørsmål som faller på lovtomt område. Ved analogisk anvendelse av en lovregel løser man et rettsspørsmål ved bruk av ulovfestet rett med klar forankring i positiv rett. Det er derfor viktig å skille mellom utvidende tolkning og analogisk anvendelse av en lovregel særlig på legalitetsprinsippets område, ettersom det da er betinget av hjemmel i lov og ulovfestet rett som primært rettsgrunnlag er utelukket. Forutsatt at det ikke eksisterer en lovregel som direkte kan anvendes på et gitt faktum, må dermed rettsanvenderen ta stilling til om det eksisterer en lovregel som prinsipielt sett er egnet for analogisk anvendelse. Legitimeringsgrunnlaget for analogi ligger i selve metoden. Analogi er egnet til å ivareta og fremme likhetshensyn og hensynet til sammenheng i rettssystemet, sett i sammenheng med domstolenes rolle som tvisteløsere og en erkjennelse av at etablert ulovfestet rett aldri kan bli fullstendig. Det er dermed antatt at analogisk anvendelse av en lovregel er betinget av faktiske likheter, formålslikheter og at den aktuelle analogien vil utgjøre en god regel. Nærmere bestemt må rettsanvenderen ta stilling til om de legislative hensynene som begrunner den aktuelle lovregelen og en nærmere angitt løsning av F1, gjør seg gjeldende i relasjon til F2 på en slik måte at likhetshensynet og sammenhengsbetraktninger taler for analogi. I tillegg må rettsanvenderen ta stilling til om den aktuelle analogien vil utgjøre en god regel. Dersom den aktuelle analogien vil utgjøre en "dårlig" regel, bør ikke dette kunne foretas i lys av autoritetsbetraktninger. En dom om rett til uskiftet bo kan illustrere en slik analogisk anvendelse av lovregel. Saken gjaldt om ektefelle A kunne sitte i uskiftet bo etter vedkommende hadde drept B. Det fantes ingen lovbestemmelse som kunne utgjøre primært rettsgrunnlag i saken. Retten fant imidlertid at en analogisk anvendelse av arveloven 73 ville utgjøre en god regel. Retten mente de legislative hensynene som begrunnet arveloven 73 og løsningen av F1, gjorde seg gjeldende i relasjon til sakens forhold på en slik måte at likhetshensyn og JUS114 0 Juridisk metode Page 10 av 11
hensynet til sammenheng i rettssystemet talte for analogi Det var dermed store faktiske likheter og formålslikheter. Retten uttalte at det ville komme ut på ett om A arvet B eller om vedkommende overtok boet uskiftet. JUS114 0 Juridisk metode Page 11 av 11