Nesna kommune Planprogram for Trafikksikkerhetsplan 2018-2021 Tiltaksplan- Gjennomføring Myke trafikanter Skolevei Planprogram for trafikksikkerhetsplan formelt godkjent av Nesna kommunestyre. Behandlet i formannskapet den 05.04.2017 og i kommunestyret den 19.04.2017. Side 1 av 5
1 Bakgrunn Nesna kommune trenger en vel fungerende trafikksikkerhetsplan. Eksisterende plan er utdatert for lenge siden og reflekterer ikke på Nesna i 2017 og framover. Kommunen skal derfor revidere trafikksikkerhetsplanen for perioden 2018-2021. Regionale myndigheter krever at kommunen har en oppdatert trafikksikkerhetsplan for å søke tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. 2 Forutsetninger for planarbeidet 2.1 Nasjonale føringer Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 fremhever at et stort ansvar for arbeidet med trafikksikkerhet ligger hos kommunene som vegeier, barnehageeier, skoleeier, arbeidsgiver, kjøper av transporttjenester og som ansvarlig for beboernes helse og trivsel. Utdrag fra Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 med fokus på nasjonale føringer for det kommunale arbeidet med trafikksikkerhet: «Kommunene har ansvar for investeringer, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Som vegholder, har kommunen også et spesifikt ansvar for trafikksikkerhetstiltak på kommunale veger. I henhold til folkehelseloven og plan- og bygningsloven, har kommunen et generelt ansvar for å forebygge skader og ulykker lokalt. Kommunene har myndighetsområder og virkemidler som kan bidra til økt innsats i det lokale trafikksikkerhetsarbeidet. De er store arbeidsgivere og kjøpere av transporttjenester. I tillegg er de eiere av barnehager og skoler. Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunene varierer. Det er relativt få kommuner som har egne trafikksikkerhetsutvalg. I noen kommuner fungerer formannskapet som trafikksikkerhetsutvalg. Enkelte kommuner har egne utvalg med politiske representanter, mens andre igjen har lagt denne funksjonen til administrasjonen. Nær 96 prosent av kommunene har utarbeidet egne trafikksikkerhetsplaner.» Det er nå viktig at Nesna kommune kommer i gang med trafikksikkerhetsplanarbeidet, siden kommunedelplanen for Nesna tettsted er politisk vedtatt. 2.2 Regionale føringer I handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland fylkeskommune 2014-2017 står det i kap 4.2 kommunalt trafikksikkerhetsarbeid: «Kommunene har en svært viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og rår over mange virkemidler innenfor sitt myndighetsområde. Kommunale veger er ofte skoleveger og veger til fritidsaktiviteter, familie og venner. Kommunenes ansvar for trafikksikkerheten er derfor i stor grad knyttet til utformingen av et trygt lokalmiljø, til beskyttelse av myke trafikanter, fotgjengere og syklister, slik at befolkningen kan bevege seg trygt i sine nabolag. Foruten et åpenbart ansvar for tiltak på det kommunale vegnettet legges viktige premisser for trafikksikkerheten gjennom arbeidet med arealplanlegging og lokalisering av boligbygging og næringsvirksomhet. Kommunene har også ansvaret for trafikkopplæringen i barnehager og grunnskoler og er således den offentlige myndigheten som først kommer i kontakt med nye trafikanter. Videre har kommunen ansvar for trafikksikkerhet gjennom roller både transportør og kjøper av transporttjenester. Side 2 av 5
Helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet er også, i økende grad, en innfallsport til å arbeide med trafikksikkerhet både innen skoler, barnehager og ulik kommunal tjenesteyting. Kommunen har et arbeidsgiveransvar for ca 10% av de voksne i kommunen og har ansvar for å forebygge ulykker i arbeidstiden. Mange av de ansatte eksponeres i trafikken i løpet av arbeidsdagen enten som kjørende eller gående og det er viktig at også denne delen av arbeidstiden inngår i kommunens HMS- tenkning. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid er på denne bakgrunn pekt ut som hovedsatsingsområde for Nordland fylke sin trafikksikkerhetsplan for perioden 2014-2017.» 2.3 Kommunale føringer I vedtatt kommunal planstrategi (vedtatt i kommunestyret den 23.11.16, vedtak 51/16) ble det bestemt at trafikksikkerhetsplanen for Nesna kommune skal rulleres, med oppstart i 2017. Dermed blir det nødvendig å ha planoppstart snarest. Gjeldende trafikksikkerhetsplan er komplett utdatert og ikke relevant lenger. 3 Hovedproblemstillinger i ny plan Planen skal på bakgrunn av faglige utredninger og vurderinger prioritere hvilke fysiske og ikke fysiske tiltak som skal iverksettes. Kostnader og forventet fremdrift skal belyses og det må stilles krav om årlig rapportering. Hensikten er at trafikksikkerhetsplanen skal ha et solid eierskap tverrsektorielt og at planen skal legge føringer for alt trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Alle kommunens ansvarsområder skal være ivaretatt. Planen vil ha hovedfokus på å definere konkrete virkemiddel som kommunen kan anvende for å oppnå nasjonale og regionale ambisjoner om trygging av skoleveier, øke andelen gående og syklende ved å tilrettelegge for trygg ferdsel for disse trafikantgruppene, opplæring rettet ot barnehager og skoler mm. 4 Utredningsbehov For å kunne utarbeide en trafikksikkerhetsplan er det behov for mer kunnskap om lokaltrafikaleutfordringer. Gjennom kartlegging av trafikkmengder, ulykker og standard på det private, kommunale og fylkeskommunale veianlegget skal det dannes et korrekt bilde av situasjonen i dag. Dette er nødvendig for å kunne spisse innsatsen til der behovet er størst. 5 Mål i planen 5.1 Resultatmål Planen skal gi forutsigbare rammer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen og til enhver tid synliggjøre hvilke innsatsområder som har høyest prioritet. 5.2 Effektmål Planen skal sørge for at bygging av gang- og sykkelveier, fartsreduserende tiltak og generell tilrettelegging for myke trafikanter effektiviseres og tidfestes. Planen skal bidra til opplæring og informasjonsdeling slik at arbeidsgivere, skoler og barnehager kan rette spesielt fokus på dette i sin daglige drift. Planens handlingsprogram (listen over fysiske og ikke fysiske tiltak som skal gjennomføres i planperioden) skal legges frem for formannskapet hvert år i september for gjennomgang. Så oppstår mulighet å plassere tiltak i neste års budsjett/ økonomiplan. Det skal rapporteres på status for de ulike tiltakene. Side 3 av 5
6 Planprosessen 6.1 Organisering Det skal etableres en tverrfaglig samarbeidsgruppe med deltakere fra flere av de kommunale sektorene. Skole, barnehage og oppvekst/kultur, helse, plan og utvikling, økonomi m.m. Øvrige organisasjoner og overordnete myndigheter som Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune, Trygg trafikk, politiet, eldrerådet, rådet for funksjonshemmede, ungdomsrådet skal delta i referansegruppen. 6.2 Hovedfaser i planprosessen Aktiviteter Oppstart- ferdigstilling Planoppstart, høring, merknadsbehandling April- Juni 2017 høring ifm. planprogram Endelig behandling av planprogram i FSK og Juni 2017 KST Planfase Juni 2017 - Etablere tverrfaglig prosjektgruppe - Etablere referansegruppe/ styringsgruppe Medvirkningsprosess og undersøkelser September- desember 2017 - Publisere på kommunens nettside, lokalavis, sosiale medier osv. - Arrangere åpne møter - Innhente innspill - Aktiv involvering fra skole- og barnehagebarn, funksjonshemmede med innvirkningsprosess eller høring Utarbeide endelig planforslag Vår 2018 - Innkjøp av ekstern konsulentbistand til tolkning/analyse av trafikkdata Høring av planforslag Vår 2018 Endelig vedtak av plan Juni 2018 6.3 Informasjon, medvirkning og involvering Gjennom en bred medvirkningsprosess skal det informeres om arbeidet og innhentes innspill fra innbyggere, skoler, barnehager, lokale næringer/arbeidsplasser. Det skal etableres en egen referansegruppe med eksterne aktører og en tverrsektoriell prosjektgruppe. 7 Beskrivelse av de trafikale forholdene i Nesna med hensyn til trafikksikkerhet/visjon Nesna kommune lyder en del ulemper/problemer i sammenheng med trafikksikkerhet. Spesielt i sammenheng med myke trafikanter langs fylkesveier i kommunen. Langs Fv17 finnes det bare delstrekninger som er utstyrt med gang- sykkelsti/fortau. Trafikksituasjonen for myke trafikanter er ikke tilstrekkelig. Langs Fv382 finnes det ingen gang- sykkelsti/fortau. Begge fylkesveier har en stor frekvens av tungtrafikk. Bussholdesituasjonen er ikke tilstrekkelig heller. Passasjerer venter delvis udefinert på veibane/krysser. Trafikkskiltingen er ikke tilstrekkelig nok. Side 4 av 5
Det finnes en del ufordelaktige kryssløsninger, spesielt på Nesna tettsted hvor en må ha fokus på. Det skjer en del fotgjenger-/sykkeltrafikk «på kryss og tvers» som skaper farlige trafikksituasjoner tunge/myke trafikanter. Nesna kommune/nesna tettsted er trafikknutepunkt på Helgelandskysten. Kystriksveien 17 er turistformål. Her må det jobbes intenst med en forbedring av trafikksikkerheten i hele Nesna. 8 Hovedtrekk nødvendig planinnhold (planfase/prosjektfase) 1. Myke trafikanter 2. Skolevei 3. Fv 17 fra fergeleiet (inkl. bussholdeplass, oppstillingsplass) innover 4. Fv 382 fra kirke krysset utover Strandlandet 5. Nesna kai- området 6. Gang- sykkel- sti, fortau, busslommer 7. Trafikkmønster bilister og myke trafikanter 8. Grensesnitt land/ sjø generelt 9. Parkering 10. Nesna tettsted som trafikknutepunkt, Kystriksveien 17 11. Kommunale og fylkeskommunale veier på Nesnaøyene, fergesambandet 12. Kommunale flytebrygger 13. Gatelys 14. Skilting (trafikalt og informativt skilting) 15. Turisme og utfordringer i denne sammenhengen 9 Vedlegg/bakgrunnsmateriale - Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2014-2017 (ligger på kommunens hjemmeside, men ikke vedlagt i høringsrunden) - Handlingsplan for trafikksikkerhet Nordland 2014-2017 (ligger på kommunens hjemmeside, men ikke vedlagt i høringsrunden) - Kommunestyrets vedtak 12/17 fra den 19.04.2017 Side 5 av 5