1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kvalitetsdimensjoner... 4 3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet... 6 4. Program- og emneevalueringer... 9 5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling... 11 6. Kvalitetssystemets elementer... 13 2
1. Innledning Høgskolen i Sørøst-Norge har en egen strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Strategien legger overordnede føringer for kvalitetsarbeidet ved HSN. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at den enkelte student oppnår læringsutbytte og til kvalitet i HSNs studieportefølje. Dette dokumentet beskriver HSNs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten (systembeskrivelse). Dokumentet gir en oversikt over HSNs rammer for det systematiske arbeidet for å sikre, utvikle og stimulere utdanningskvaliteten. Kvalitetssystemet omfatter alle forhold som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet, inklusive studiets relevans for arbeidslivet. Kvalitetssystemet skal bidra til: Kontinuerlig læring og utvikling. Dokumentasjon og systematikk i kunnskapsinnhenting. Avdekking av sviktende kvalitet men også av styrker og gode eksempler. Grunnlag for strategiske beslutninger om ressurstildeling og tiltak. Involvering av og eierskap hos alle aktører; ansatte og studenter. Systembeskrivelsen omhandler: Kvalitetsdimensjoner som HSN legger til grunn for i kvalitetsarbeidet, beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver, beskrivelse av sentrale evalueringer i kvalitetsarbeidet, årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling, beskrivelse av elementer i kvalitetssystemet. Alle sentrale dokumenter knyttet til kvalitetsarbeidet er tilgjengelige fra HSNs nettside om kvalitetssystemet. Kvalitetssystemet omfatter alle de tre syklusene (bachelor-, master- og ph.d.-nivå). Ph.d.- utdanningen er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. I tillegg til rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder utdanninger på alle nivåer, er det utarbeidet egne rutiner og arbeidsbeskrivelser som gjelder ph.d.-utdanningene særskilt. Disse er beskrevet i en egen interaktiv ph.d.-håndbok. Håndboken er utarbeidet for ph.d.- kandidater, ansatte og veiledere og er bygget opp ift roller. For maritime utdanninger, som er regulert av de internasjonale bestemmelsene i STCWkonvensjonen, er det i tillegg utarbeidet eget kvalitetssystem som tilfredsstiller kravene gitt av Sjøfartsdirektoratet. 3
2. Kvalitetsdimensjoner Ved HSN defineres kvalitet gjennom sju dimensjoner, som viser til ulike sider ved kvalitet i høyere utdanning. Læringsutbytte Det overordnede målet med kvalitetsarbeidet er at studentene oppnår læringsutbytte. Faktorer som inngår i de øvrige kvalitetsdimensjonene har betydning for at studentene oppnår læringsutbyttet. Når læringsutbytte tematiseres særskilt som dimensjon ved kvalitet, er dette knyttet til faglig utbytte og det læringsutbyttet som er formulert for studiet eller emnet. Relevans Kvalitetsarbeidet skal styrke utdanningens relevans slik at den møter samfunnets behov og arbeidslivets krav. Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til at de kan fornye det yrkes- og samfunnsliv de blir en del av og mestre et samfunn og arbeidsliv i endring. Inntakskvalitet Inntakskvalitet er knyttet til studentenes evne til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier. Kvalitetsarbeidet handler om god informasjon om studiene, målrettet rekrutteringsarbeid, veiledning til søkere, opptak og mottakelse av nye studenter og om høgskolens arbeid for å integrere nye studenter i læringsmiljøet og gi god oppfølging første studieår. Rammekvalitet Rammekvalitet omfatter økonomiske ressurser, organisatoriske strukturer, infrastruktur (f.eks. bibliotek, IKT og digital teknologi, laboratorier), studieadministrative støttetjenester og god informasjon underveis i studieløpet. Rammekvalitet omfatter også studentenes psykososiale læringsmiljø. Programkvalitet Programkvalitet handler om hvordan studieprogrammet er utformet for at studentene kan oppnå læringsutbytte. Programmene skal være i tråd med HSNs overordnede strategi og ha relevant kobling til FoU-aktiviteten. Det skal være god sammenheng og progresjon i studieprogrammet. Innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer skal utformes i tråd med læringsutbytte. Internasjonalisering ute og hjemme er også sentralt for programkvalitet. Undervisningskvalitet I arbeidet med undervisningskvalitet skal læring skal være en studentaktiv prosess som fremmer refleksjon og selvstendighet. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at studentene møtes med et nært og innovativt læringsmiljø, og med høye krav til kunnskaper og ferdigheter. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for varierte undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer som bidrar til at studentene etter endt studieløp har oppnådd læringsutbytte. 4
Kompetanse Utdanningskvalitet avhenger av faglærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Kvalitetsarbeidet skal sikre at faglærere har kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT og kan bruke IKT og digital teknologi i undervisning, læring og vurdering. Kvalitetsarbeidet skal fremme FoU-basert undervisning. Det forutsetter at lærerne er oppdatert om den internasjonale forskningsfronten og selv er aktive forskere eller tilknyttet et forskningsmiljø. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for å styrke formidlingskompetansen, og for at undervisningen er basert på forskning om hvordan læring skjer og hvordan undervisningskvalitet kan styrkes. Det er fastsatt indikatorer som skal gi informasjon om kvaliteten innenfor dimensjonene. 5
3. Roller, ansvar og oppgaver i kvalitetsarbeidet Høgskolestyret har det overordnede ansvaret for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Styret vedtar årlig HSNs studieportefølje. Ansvaret for kvalitetsarbeidet er et linjeansvar. Dette innebærer at rektor, dekaner og instituttledere er ansvarlige for kvaliteten i utdanningsvirksomheten. Ansvar kan ikke delegeres, men kvalitetssystemet delegerer oppgaver til ulike roller. Under følger en overordnet beskrivelse av roller, ansvar og oppgaver. Konkrete oppgaver og aktiviteter er beskrevet i de ulike rutinene og arbeidsbeskrivelsene som tilhører kvalitetssystemet. Overordnet oversikt over roller og ansvar Høgskolestyret Har overordnet ansvar for at HSN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanning og at dette evalueres minimum hvert tredje år Rektor Har overordnet ansvar for kvalitetssystemet Gir overordnete føringer for arbeidet med porteføljeutvikling og utdanningskvalitet Læringsmiljøutvalget (LMU) Lovpålagt rådgivende organ for rektor på læringsmiljøområdet. Dekan Har overordnet ansvar for at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av fakultetets studieprogram gjennomføres i henhold til kravene. Programutvikling og utvikling av programportefølje er et særskilt område. Instituttleder Skal påse at kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av instituttets emner gjennomføres i henhold til kravene. Programkoordinator Skal lede programutvalget og rapportere til ansvarlig linjeleder. Har ansvar for å kvalitetssikre at læringsmiljø og faglig- og pedagogisk kvalitet i studieprogrammet er i henhold til kravene. Har ansvar for at lærings- og vurderingsformer bidrar til studentene oppnår læringsutbyttet. Emneansvarlig Har ansvar for planlegging, koordinering, gjennomføring og utvikling av emnet, slik at læringsaktiviteter og vurderingsformer bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet for emnet. Gjennom programutvalget blir emnene representert i kvalitetsarbeidet i studieprogrammet. Underviser Skal utvikle og gjennomføre undervisnings- og læringsaktiviteter som bidrar til at studenten oppnår læringsutbyttet. Studentdemokratiet Skal representere studentenes syn i råd og utvalg i arbeidet med studiekvalitet ved institusjonen. Studentene Den enkelte student forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og studieprogram gjennom 6
spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir studenten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. Gjennom studentdemokratiet blir studentene representert i kvalitetsarbeidet på alle nivå. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert studieprogram et programutvalg hvor studentene er representert. Ph.d. kandidat Den enkelte kandidat forventes å delta aktivt i evaluering av sine emner og phd. program gjennom spørreundersøkelser, møter m.m. Med dette kvalitetsarbeidet gir kandidaten løpende tilbakemeldinger til underviser, emneansvarlig, programkoordinator og programutvalg. I det studienære kvalitetsarbeidet har hvert phd. program et programutvalg hvor kandidatene er representert. Utvalg med særskilt ansvar i kvalitetsarbeidet Utvalg for utdanningskvalitet Rådgivende organ for rektor på utdanningskvalitetsområdet. Godkjenne studie- og emneplaner fra og med 60 studiepoeng. Forskningsutvalget Rådgivende organ for rektor på studiekvalitetsområdet, herunder ph.d.-utdanningen. Har delegert myndighet fra høgskolestyret, og kan fatte beslutninger som blant annet innebærer samordning på tvers av HSNs ph.d.-utdanninger. Kvalitetsråd Rådgivende organ på fakultetet som skal gi dekan råd om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av porteføljen og utdanningskvaliteten på fakultetet Programutvalg Programutvalgene er rådgivende for dekan på studiekvalitetsområdet. Gir råd i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogrammet 7
Organisering og ledelse av studieprogrammene For studieprogram som er faglig forankret i ett institutt er det operative ansvaret (programkoordinatorrollen) lagt til instituttleder. Det kan oppnevnes en programkoordinator for studieprogrammet. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter ved samme fakultet, er det operative ansvaret lagt til et vertsinstitutt ved instituttleder. Vertsinstituttet er det instituttet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det kan oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljø for studieprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til instituttleder. For studieprogram som er faglig forankret i flere institutter og fakulteter, er det operative ansvaret lagt til et vertsfakultet ved dekan. Vertsfakultetet er det fakultetet hvor hovedtyngden av fagene som inngår i programmet er organisert. Det bør oppnevnes en programkoordinator og et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer for utdanningsprogrammet. Programkoordinator for et studieprogram rapporterer til dekanen ved vertsfakultetet. Når det gjelder doktorgradsutdanningene, er det institusjonelle ansvaret for disse lagt til Forskningsutvalget. Det operative ansvaret for doktorgradsutdanningene er lagt til et vertsfakultet ved dekan. For hvert doktorgradsutvalg er det oppnevnt et programutvalg med deltakere fra involverte fagmiljøer, samt leder for programutvalget og en programkoordinator. Programkoordinator rapporterer til dekan ved vertsfakultetet. Dekanene er delegert ansvar for studieprogrammene som er organisert til sitt fakultet. Dekaner delegerer ansvaret for studieprogrammene videre til instituttleder (i rollen som programkoordinator). Instituttleder kan oppnevne egne programkoordinatorer i samråd med dekan. 8
4. Program- og emneevalueringer Program- og emneevalueringer har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen, og utgjør et viktig grunnlag for vurdering av kvalitet i utdanningene og av helheten i programporteføljen. Evalueringene tar for seg studienære forhold, og kan bidra med informasjon innen de fleste av kvalitetsdimensjonene. Resultatene presenteres i emne- og programrapporter som gjøres tilgjengelig for alle studenter og ansatte. Emneevaluering Emneevaluering er en integrert del av emneansvarliges løpende arbeid rundt emnet, og skal bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Evaluering av et emne foregår i tre trinn: underveisevaluering, sluttevaluering og periodisk evaluering. Formålene med evalueringene er: Bidra til utvikling av kvaliteten på det pedagogiske opplegget og det faglige innholdet i emnet. Bidra til kollegaveiledning blant undervisere for å utvikle kvaliteten i emnene. Bidra til aktiv deltakelse i egen læring for studentene. Fungere som et beslutningsgrunnlag i arbeidet med emne- og programutvikling. Bidra til dokumentasjon av utviklingsarbeidet. Gjennomføring av emneevalueringer, analyse av resultater og rapportering er beskrevet i egen rutine. Studieprogramevaluering Programevalueringer står sentralt i utviklingen av utdanningstilbudet ved HSN. De utgjør også et viktig grunnlag for ledelsens overordnede vurdering av utdanningstilbudetog av helheten i programporteføljen. Formålet med evaluering av studieprogram er å legge til rette for kontinuerlig forbedring av programmene ved HSN. Programevalueringen skal bidra til at studieprogrammets læringsmål er oppdaterte og relevante, og at emnene som inngår i programmet er utformet med læringsaktiviteter og vurderingsformer slik at studentene oppnår studieprogrammets læringsutbytte. Evalueringene skal også bidra til at programmene har en plass i HSNs samfunnsoppdrag og har relevans for arbeidsmarked og samfunn generelt. HSN har to typer programevalueringer: Årlig programevaluering Periodisk programevaluering Det er lagt til grunn at det er det kontinuerlige, faglige- og pedagogiske utviklingsarbeidet ved instituttene som driver programutviklingen. Den årlige programevalueringen utgjør således et viktig grunnlag for vurderinger av tiltak og endringer. Resultatene fra denne ligger også til grunn for vurderingen av behovet for en periodisk programevaluering. Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og gir mulighet til en ekstern fagfellevurdering av programmet. Til sammen skal evalueringene gi et tilstrekkelig faglig, pedagogisk og strategisk grunnlag for beslutninger om utviklingstiltak og om opprettelser eller nedleggelser av programmer. 9
Årlig programevaluering Den årlige programevalueringen er en egenevaluering som gir en mulighet for de programansvarlige til å gjennomgå og vurdere programmet og til å gjøre justeringer. Evalueringsarbeidet skjer i regi av dem som er tettest på gjennomføringen av programmet og er en del av den løpende prosessen med å utvikle programmet faglig og pedagogisk. Relevante kvalitetsdimensjoner som evalueres er; læringsutbytte, læringsaktiviteter og vurderingsmetoder egnethet i forhold til studentenes læringsutbytte, studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, studentenes tilbakemeldinger i evalueringer, arbeidsmuligheter etter endt studium, fagkompetanse hos medvirkende i programmet. Programmet skal også vurderes i lyset av HSNs strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet. Årlig programevaluering av forskerutdanningen Ph.d.-programmene evalueres årlig. Egenevalueringen omfatter en systematisk vurdering av ph.d.-programmet, som inkluderer både en opplærings- og forskningsdel. Evalueringen av programmet innebærer en gjennomgang og vurdering av programmet, oppfølging av tidligere igangsatte tiltak og forslag til forbedring og kvalitetsutvikling. Programkoordinator foretar en egenevaluering av programmet i samråd med programutvalget. Relevante kvalitetsdimensjoner og punkter som evalueres er: inntakskvalitet, læringsutbytte, rammekvalitet, veiledning, forskningsdelen, programkvalitet, ph.d.-kandidatenes tilbakemeldinger i evalueringer, fagkompetanse hos medvirkende i programmet og relevans. Andre sentrale punkter som evalueres er arbeidslivsrelevans, internasjonalisering, læringsmiljø og infrastruktur samt ph.d.- kandidatenes progresjon og gjennomføring. Periodisk studieprogramevaluering Den periodiske programevalueringen er et komplement til den årlige programevalueringen, og skal bidra med et helhetlig og eksternt blikk på programmets form og innhold. Den skal på linje med den årlige evalueringen, være et redskap for fagmiljøene i deres arbeid med å utvikle programmet. Det tas årlig en beslutning om hvilke programmer som skal evalueres, i hovedsak basert på funn beskrevet i de årlige programrapportene. Periodisk evaluering gjennomføres etter en syklus på 6 år. Ansvar for evaluering, gjennomføring og rapportering er beskrevet i egen rutine. 10
5. Årshjul for kvalitetsrapport og porteføljeutvikling Arbeidet med utdanningskvalitet er en del av virksomhetsstyringen ved HSN. Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ligger til grunn for arbeidet. I arbeidet med kvalitets- og porteføljeutvikling er den årlige kvalitetsrapporten er et viktig redskap. Kvalitetsrapporten omfatter rapportering og oppfølging på alle nivåer i organisasjonen. Fakultetets kvalitetsrapport gir en helhetlig vurdering av kvaliteten i fakultetets studieprogrammer, arbeidet med studiekvalitet (oppfølging av tiltak fra foregående år) og forslag til nye tiltak. De årlige studieprogramrapportene legges ved. Fakultetenes kvalitetsrapport er grunnlag for rektors dialogmøter med fakultetene. Sammen med rapporter fra Utvalg for Utdanningskvalitet og Forskningsutvalget, utgjør fakultetenes kvalitetsrapporter grunnlag for rektors kvalitetsrapport til styret. Rektors kvalitetsrapport er rektors årlige informasjon til styret om studiekvalitetsarbeidet, og skal være et grunnlag for langsiktig planlegging ved HSN. Rektors kvalitetsrapport utgjør grunnlaget for HSNs rapportering til Kunnskapsdepartementet. 11
Oppfølging og tilbakemelding Kvalitetsutvikling er avhengig av tilbakekobling. Det legges derfor til grunn at hver rapportering skal inneholde en tilbakemelding i form av tiltak og oppfølging. Programkoordinator rapporterer til instituttleder i de tilfellene der programkoordinatorrollen er delegert fra instituttleder. 12
6. Kvalitetssystemets elementer I tillegg til systembeskrivelsen omfatter kvalitetssystemet en rekke underdokumenter. Rutiner og arbeidsbeskrivelser Det er utarbeidet rutiner og arbeidsbeskrivelser som ligger til grunn for kvalitetssikring. Disse er sortert i forhold til studentenes utdanningsløp. Rutiner og arbeidsbeskrivelser fremgår av KS-matrise for HSN og er tilgjengelige på HSNs nettsider om kvalitetssystemet. Det er fastsatt egne rutiner og arbeidsbeskrivelser for ph.d.-utdanningene. Disse er tilgjengelige fra HSNs interaktive ph.d.-håndbok. 1. Studieprogram Alle nye studietilbud på alle nivåer skal være forsvarlig utredet og dokumentert med hensyn til strategisk betydning og økonomisk bærekraft, faglig innhold, fagmiljøets kompetanse og forskningsaktivitet, internasjonalisering og tilgjengelige infrastruktur. Dette omfatter blant annet følgende sentrale rutiner: Akkreditering og etablering av studier ved HSN Årlig gjennomgang av studie- og emneplaner ved HSN Nedlegging av studier ved HSN 13
2. Markedsføring og rekruttering Markeds- og rekrutteringsarbeidet skal bidra til å kvalitetssikre informasjon og kommunikasjon mot potensielle søkere. HSN skal kommunisere på en måte som gir søkere et riktig bilde av studiene som tilbys. 3. Opptak Opptak av studenter er regulert av nasjonale og lokale forskrifter og regler. Opptaksarbeidet skal sikre likebehandling, og sørge for at studenter som tas opp til høyere utdanning tilfredsstiller opptakskravene. Opptaksprosessen involverer samordna opptak (SO), lokalt opptak (LOK) og opptak til EVU-studier. Opptak til ph.d.-utdanning er regulert av Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. 4. Oppstart Oppstarten av studieåret skal gjennomføres mest mulig likt på de enkelte campus. Nye studenter skal få god og korrekt informasjon om studiestarten. Ph.d.-kandidatene skal raskt inkluderes i et aktivt forskermiljø. 5. Gjennomføring Evalueringer av program og emner skal sikre at studentene oppnår læringsutbyttet som er definert i studieplanen. I studieprogram med krav om veiledet praksis, ivaretas kvalitetsarbeidet av regelverk, praksisavtaler og evalueringer av praksis og praksissamarbeid. 6. Inn- og utveksling Studenter skal få tilbud om et faglig relevant utvekslingstilbud i sine studier. Dette involverer alt fra informasjon til alle studenter til godkjent innpassing av emner etter endt opphold for utreisende studenter, og dokumentasjon av opphold for innreisende studenter. 7. Eksamen og avslutning Rutinene omfatter kvalitetssikring av alle arbeidsoppgaver som inngår i eksamensgjennomføringen, og skal sikre at studentene blir vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Bruk av karakterskalaen og karakterfordeling og forholdet mellom læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsform og vurderingens innhold skal følge nasjonale retningslinjer. Rutinene involverer forberedelse, praktisk gjennomføring av eksamen og etterarbeid etter eksamensavvikling. For ph.d.-programmene gjelder egne rutiner. 8. Vitnemål/DS Rutinen skal sikre at det utstedes riktig vitnemål og Diploma Supplement (DS) som er i overensstemmelse med nasjonale retningslinjer for oppsett og innhold. Videre skal det sikres at innholdet stemmer med gjennomført studieplan og grad. 14
Evalueringsmatrise HSNs evalueringsmatrise gir en oversikt over de ulike evalueringene som inngår i kvalitetsarbeidet. Dette omfatter bl.a.: Emneevaluering. Studieprogramevaluering. Evaluering av infrastruktur og læringsmiljø. Evaluering av studienes relevans for arbeidslivet (kandidatundersøkelse/alumni). Sentrale dokumenter i kvalitetsarbeidet Gjennomføring av utdanningene ved HSN er blant annet regulert av: Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften). Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Utfyllende bestemmelser til Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Ph.d.-utdanningene er i tillegg regulert av: Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Alt relevant regelverk er samlet på nettsidene om kvalitetssystemet. 15