Hardanger Fjordfrukt SA Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljregulering fruktlager Utne Gnr.108, Bnr, 151 m.fl. 2016-11-09
Oppdragsgiver: Hardanger Fjordfrukt SA Oppdragsgivers kontaktperson: Leif Øie Rådgiver: Norconsult AS, Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Oppdragsleder: Katrine Myklatun Fagansvarlig: Tore Andre Hermansen Andre nøkkelpersoner: Anine Jensen J02 2016-11-09 For bruk AnJen ToAHe KaMyk A01 2016-11-08 For intern bruk AnJen ToAHe Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2016-11-09 Side 2 av 23
Sammendrag Med utgangspunkt i forslag til detaljregulering for Utne fruktlager er det gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Denne skal etterkomme plan- og bygningslovens krav om ROSanalyse ved all planlegging (jf. 4-3). Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt som lite til moderat sårbart. Følgende farer fremsto etter fareidentifikasjonen som relevante å vurdere nærmere med hensyn på risiko: Skredfare Havnivåstigning Skog-/lyngbrann Transport farlig gods Elektromagnetisk stråling Trafikkforhold Av disse fremsto skog-/lyngbrann og transport farlig gods som moderat sårbare og det ble gjennomført en risikoanalyse av disse. Analysen viste akseptabel risiko ved uhell transport farlig gods, og uakseptabel risiko for materielle verdier ved skogbrann. For verdiene liv/helse og ytre miljø vurderes risikoen for skogbrann som akseptabel. Det er gjennom fareidentifikasjonen og sårbarhetsvurderingen, identifisert tiltak som det ut i fra et samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet: Det forutsettes at det etableres sikringstiltak som beskrevet i skredfarevurderingen (ref. 1.5.2) for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i TEK 10 dersom fremtidige byggetiltak kommer innenfor faresonene. Det må etableres gode og lokale løsninger for håndtering av overvann. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i forbindelse med anleggsarbeid og drift av anlegget. Vurdere heving av skogbrannberedskapen, herunder å tilføre brannvesenet ytterligere ressurser og utstyr. Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og annen akutt forurensning. Det må også etableres gode løsninger for håndtering av avfall og overvann fra anleggsarbeidet for å forhindre utslipp til viktige naturtyper. Det forslås å gjennomføre en beregning av elektromagnetisk stråling fra høyspentlinjen, for å få kunnskap om eksponeringsgrad og hvorvidt det må iverksettes tiltak for å skjerme ansatte. Det forutsettes at eksisterende VA-anlegg/-ledningsnett hensynstas under regulering og anleggsarbeid. Det må ved på/-avkjørsel til planområdet sikres god sikt, det foreslås siktsoner på 4x100 meter frisikt, samt at det må tydelig skiltes og sikres for å unngå trafikkulykker. Høyspentlinjen som ligger tett på sørsiden av planområdet, samt annen eksisterende infrastruktur i nærhet til planområdet må hensynstas under anleggsarbeidet og regulering. Grunnvannsborrehull vest for eksisterende bygg på planområdet må hensynstas under anleggsarbeidet og regulering. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy og slokkevann for brannvesen er forutsatt fulgt etter krav i TEK 10. Ved endring av veg (fredet kulturminne) må det søkes tillatelse ved kulturminneinstanser og Statens vegvesen. Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. 2016-11-09 Side 3 av 23
Innhold Innledning 5 Bakgrunn 5 Forutsetninger og avgrensninger 5 Begreper og forkortelser 6 Styrende dokumenter 6 Grunnlagsdokumentasjon 7 Om analyseobjektet 10 Beskrivelse av analyseområdet 10 Planlagte tiltak 11 Metode 12 Innledning 12 Fareidentifikasjon 12 Sårbarhetsvurdering 12 Risikoanalyse 12 Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens 12 Vurdering av risiko 14 Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak 15 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 16 Innledende farekartlegging 16 Sårbarhetsvurdering 18 Skredfare 18 Sårbarhetsvurdering havnivåstigning 18 Sårbarhetsvurdering skog-/lyngbrann 18 Sårbarhetsvurdering transport farlig gods 19 Sårbarhetsvurdering elektromagnetisk stråling 19 Sårbarhetsvurdering trafikkforhold 19 Konklusjon og oppsummering av tiltak 20 Konklusjon 20 Oppsummering av tiltak 20 Vedlegg 1 Risikoanalyse 22 2016-11-09 Side 4 av 23
Innledning Bakgrunn Plan- og bygningsloven stiller krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) ved all arealplanlegging, jf. 4.3: "Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta en slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap." Byggteknisk forskrift (TEK 10) gir sikkerhetskrav med tanke på naturfare (TEK 10 7-1 til 7-4), og det er gitt et generelt krav om at byggverk skal utformes og lokaliseres slik at det er tilfredsstillende sikkerhet mot fremtidige naturfarer. Videre stiller NVEs retningslinjer 2-2011 «Flaum og skredfare i arealplanar» krav om at det ikke skal bygges i utsatte områder. Tilsvarende gir også andre lover og forskrifter krav om sikkerhet mot farer. Blant annet skal det tas hensyn til beregninger om fremtidens klima. Se oversikt over styrende dokumenter i kapittel 1.4. Denne ROS-analysen vurderer og analyserer relevante farer, sårbarheter og risikoforhold ved det aktuelle planområdet, og identifiserer behov for sårbarhets- og risikoreduserende tiltak i forbindelse med fremtidig utvikling av området. Forhold knyttet til forventet fremtidig klima er en integrert del av analysen. Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger og avgrensninger er gjeldende for denne analysen: ROS-analysen er en overordnet og kvalitativ grovanalyse. Den er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette brukes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Analysen omfatter farer for tredjeperson, ytre miljø og materielle verdier. Vurderingene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. Analysen tar for seg forhold knyttet til driftsfasen (ferdig løsning), dersom ikke helt spesielle forhold knyttet til anleggsfasen som vil ha betydning for driftsfasen avdekkes. Analysen omhandler enkelthendelser, ikke flere uavhengige og sammenfallende hendelser. 2016-11-09 Side 5 av 23
Begreper og forkortelser Tabell 1.3 Begreper og forkortelser Uttrykk Beskrivelse Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til hva som vil bli konsekvensene. Risiko Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, deres årsaker, sannsynlighet og konsekvenser. Risikoreduserende tiltak Tiltak som påvirker sannsynligheten for eller konsekvensen av en uønsket hendelse. Risikoreduserende tiltak består av forebyggende tiltak og konsekvensreduserende tiltak. Safety Sikkerhet mot uønskede hendelser som opptrer som følge av en eller flere tilfeldigheter. Samfunnssikkerhet Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og å ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Sannsynlighet I hvilken grad det er trolig at en hendelse vil kunne inntreffe. Security Sikkerhet mot uønskede hendelser som er resultat av overlegg og planlegging. Sårbarhet Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse, og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Ekom Elektronisk kommunikasjon. Med EKOM menes all form for elektronisk kommunikasjon og den infrastrukturen som må være tilstede for at kapasitetskrevende tjenester skal fungere. DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap NGU Norges geologiske undersøkelse NVE Norges vassdrags- og energidirektorat SVV Statens vegvesen Styrende dokumenter Tabell 1.4 Styrende dokumenter Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.1 NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger 2008 Standard Norge 1.4.2 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK 10). FOR-2010-03-26-489 2010 Kommunal- og regionaldepartementet 2016-11-09 Side 6 av 23
Ref. Tittel Dato Utgiver 1.4.3 Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og 2008 bygningsloven) Miljøverndepartementet 1.4.4 Brann- og eksplosjonsvernloven 2002 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.5 Storulykkeforskriften 2005 Justis- og beredskapsdepartementet 1.4.6 Forskrift om strålevern og bruk av stråling 2010 Helse- og omsorgsdepartementet 1.4.7 Samfunnssikkerhet i arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.8 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.9 NVEs retningslinjer nr. 2-2011: Flaum og skredfare i arealplanar, revidert 22. mai 2014 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.4.10 Retningslinjer for Fylkesmannens bruk av innsigelse i plansaker etter plan og bygningsloven 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.11 StrålevernInfo 14:2012 Radon i arealplanlegging 2012 Statens strålevern 1.4.12 Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i kommunal planlegging 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.4.13 Sea Level Change for Norway 2015 Kartverket, Nansensenteret og Bjerknessenteret 1.4.14 Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen Veiledning 2006 Mattilsynet m.fl Grunnlagsdokumentasjon Tabell 1.5 Grunnlagsdokumentasjon Ref. Tittel, beskrivelse Dato 1.5.1 Foreløpig planskildring 07.11.2016 Norconsult 1.5.2 Skredfarevurdering av fruktlager 10.08.2016 Norconsult 1.5.3 Arbeidstilsynet elektromagnetiske felt. http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=256736 Arbeidstilsynet 1.5.4 Statens strålevern bolig nær høyspentanlegg Statens strålevern 1.5.5 Veiledning om tekniske krav til byggverk (Publikasjonsnummer HO-2/2011) 2011 Direktoratet for byggkvalitet 1.5.6 NVE-veileder nr. 7-2014: Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Utgiver 2016-11-09 Side 7 av 23
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. 1.5.7 NVE-veileder nr. 8-2014: Sikkerhet mot skred i bratt terreng. Kartlegging av skredfare i arealplanlegging og byggesak. 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat 1.5.8 Veileder ROS-analyser i arealplanlegging 2013 Plan- og temadatautvalget i Oslo og Akershus 1.5.9 GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging 2011 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, FM Rogaland, FM Hordaland, FM Sogn og Fjordane, Statens kartverk 1.5.10 Håndtering av havnivåstigning i kommunal planlegging 2015 Klimatilpasning Norge 1.5.11 Klimahjelperen 2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.12 Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg 2005 Statens strålevern 1.5.13 Åpen trusselvurdering 2016 Politiets sikkerhetstjeneste 1.5.14 Fokus Etterretningstjenestens vurdering 2016 Etterretningstjenesten 1.5.15 Offisielle kartdatabaser og statistikk Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Miljødirektoratet, Statens strålevern, Riksantikvaren, Statens kartverk, m.fl. 1.5.16 Temaveiledning: Sikkerheten rundt anlegg som 2012 håndterer brannfarlige, reaksjonsfarlige, trykksatte og eksplosjonsfarlige stoffer. Kriterier for akseptabel risiko. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1.5.17 Veiledning til forskrift 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (forskrift om håndtering av farlig stoff) 2010 Direktoratet for (versjon 7) samfunnssikkerhet og beredskap 2016-11-09 Side 8 av 23
Ref. Tittel, beskrivelse Dato Utgiver 1.5 Temaveiledning om innhenting av samtykke (forskrift om håndtering av farlig stoff 17) 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 2016-11-09 Side 9 av 23
Om analyseobjektet Beskrivelse av analyseområdet Norconsult skal utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse for Hardanger Fjordfrukt SA, for detaljregulering ved Sletthagen industriområde på Utne i Ullensvang herredskommune, lengst nord på Folgefonnhalvøya ved Hardangerfjorden, der fjordarmene Granvinsfjorden, Sørfjorden og Eidfjorden møtes i Utnefjorden. Planområdet er lokalisert i Sletthagen like vest for Utne, og ligger langs Fv550 mellom Utne og Jondal. Deler av Fv550 ligger innenfor planområder, i tillegg er det i dag etablert fruktlager med tilkomst fra fylkesvegen, skogsbilveg med samme avkjørsel som fruktlager, landbruksareal og utmark. Samlet areal for planen er 16,8 daa. Figur 2.1.1 og 2.1.2 viser lokalisering av planområdet i Ullensvang kommune, Hordaland fylke. 2016-11-09 Side 10 av 23
Planlagte tiltak Formålet med tiltaket er å tilrettelegge og utvide eksisterende fruktlager for å sikre fremtidsrettet produksjon. Tiltaket vil sikre at driften kan innfri fremtidens krav om lagring og pakking av frukt. Størstedelen av området inngår i gjeldende plan for Sletthagen industriområde som var vedtatt av Ullensvang herredstyre 2002. Figur 2.2.1 viser gjeldende reguleringsplan. 2016-11-09 Side 11 av 23
Metode Innledning Analysen av risiko for menneskers liv og helse, ytre miljø og materielle verdier følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger (ref. 1.4.1). Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Analysen følger også retningslinjene i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7). Det er gjennomført en innledende farekartlegging hvor relevante farer tas med videre til en sårbarhetsvurdering. Farer som vurderes med moderat eller høy sårbarhet, vurderes i en detaljert risikoanalyse i Vedlegg I (dersom det er aktuelt). Gjennom fareidentifikasjonen, sårbarhetsanalysen og risikovurderingene, vil det bli fremmet tiltak som foreslås implementert. Disse sårbarhets- og risikoreduserende tiltakene oppsummeres i kapittel 5.2. Fareidentifikasjon Med fare menes forhold som kan medføre konkrete stedfestede hendelser. En fare er derfor ikke stedfestet og kan representere en gruppe hendelser med likhetstrekk. I kapittel 4.1 gjøres det en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i en tabell basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (ref. 1.4.7) og andre veiledninger utarbeidet av relevante myndigheter. Det benyttes oppdaterte kartgrunnlag til fareidentifikasjonen. Sårbarhetsvurdering De farer som fremstår som relevante gjennom innledende farekartlegging, tas videre til en sårbarhetsvurdering i kapittel 4.2. I denne analysen graderes sårbarhet slik: Svært sårbart Moderat sårbart Lite sårbart Ikke sårbart Det gjennomføres en detaljert risikoanalyse for farer hvor analyseobjektet fremstår som moderat eller svært sårbart. Sårbarhet kan omtales som det motsatte av robusthet, og sårbarhetsbegrepet brukes når en er opptatt av konsekvensene av en inntruffet hendelse. Risikoanalyse Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens De farer som fremstår med forhøyet sårbarhet i kapittel 4.2, tas videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse i vedlegg 1. 2016-11-09 Side 12 av 23
Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet. Konsekvensene er vurdert med hensyn til Liv og helse, Ytre miljø og Materielle verdier. For Materiell verdi inngår også samfunnsverdier, slik som brudd i viktige samfunnsfunksjoner. Tabell 3.4-1 Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) S1 En hendelse sjeldnere enn 5000 år S2 En hendelse per 1000-5000 år S3 En hendelse per 200-1000 år S4 En hendelse per 20-200 år S5 En hendelse oftere enn hvert 20 år Tabell 3.4-2 Konsekvenskategorier Konsekvenskategori 1. Ubetydelig/ ufarlig (K1) 2. Mindre alvorlig/ en viss fare (K2) 3. Betydelig/ kritisk (K3) 4. Alvorlig/ farlig (K4) Beskrivelse Liv og helse - Ubetydelige personskader - Ingen fravær. Miljø - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, - ikke registrerbar i resipient. Materielle verdier - Ubetydelig skade. - < 500.000 kr. - Teknisk infrastruktur påvirkes i liten grad. Liv og helse - Mindre personskade - Sykemelding i noen dager Miljø - Mindre alvorlig, men registrerbar skade - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år Materielle verdier - Mindre skader - 500.000-10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. Liv og helse - Betydelige personskader. - 0-10 personer alvorlig skadd. Personer med sykefravær i flere uker Miljø - Betydelig miljøskade - Betydelig utslipp - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år, Materielle verdier - Betydelige skader - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. Liv og helse - Alvorlig personskade - 10-20 personer alvorlig skadde - 1-10 personer døde 2016-11-09 Side 13 av 23
5. Svært alvorlig/ katastrofalt (K5) Miljø - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak - Restaureringstid 3-10 år. Materielle verdier - Alvorlige skader - 100 500 mill. kr - Teknisk infrastruktur sette ut av drift i flere måneder. Andre avh. Systemer rammes midl.tidig. Liv og helse - Svært alvorlig personskade - >20 personer alvorlig skadde - >10 personer døde Miljø - Svært alvorlig miljøskade - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. Materielle verdier - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser som strekker seg utenfor planområdet Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Vurdering av risiko De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. Risikoreduserende tiltak vil bli vurdert. I en grovanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig, men bør vurderes Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Akseptkriteriene for risiko er gitt av de fargede sonene i risikomatrisen nedenfor. Tabell 1.4-3 Risikomatrise KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 2016-11-09 Side 14 av 23
Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i matrisens røde områder risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i matrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i matrisens gule områder tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt dette er hensiktsmessig ut i fra en kost/nytte-vurdering. Hendelser i matrisens grønne områder akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risiko-reduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene. 2016-11-09 Side 15 av 23
Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende farekartlegging Nedenfor følger en oversikt over relevante farer for planområdet. Oversikten tar utgangspunkt i DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen, men tar også for seg forhold som etter faglig skjønn vurderes som relevante for dette analyseobjektet. Fare Vurdering NATURBASERTE FARER: naturlige, stedlige farer som gjør arealet sårbart og utsatt for uønskede hendelser Skredfare (snø, is, stein, leire, jord) Tema vurderes. Ustabil grunn Grunnen består av tynn morene på fjell av granitt og granodioritt. Det er ikke kjent kvikkleire i området, og temaet vurderes ikke videre her. Flom i vassdrag (herunder Ystaelvi sør for planområdet er ikke flomsonekartlagt, men basert på isgang) hydrologiske modeller kan den potensielt flomme over (hydrologisk kartinnsynløsning NVE). Aktsomhetssonen vil likevel ligge ca. 150 meter fra planområdet, og det vurderes som liten fare for liv og helse og materielle verdier. Temaet vurderes ikke videre. Havnivåstigning (herunder Tema vurderes. stormflo og bølgeoppskylling) Vind/ekstremnedbør Planområdet er ikke spesielt utsatt for vind som kan forårsake fare for liv og materielle verdier. Det forutsettes at bygget prosjekteres i henhold til dimensjonerende vindlaster. Det er forventet at fremtidens klima vil medføre mer nedbør i Norge, og det vil kreves lokale og gode løsninger for håndtering av overvann. Temaet vurderes ikke videre her. Skog- / lyngbrann Tema vurderes. Radon Planområdet har moderat til høy aktsomhetsgrad for radon. TEK 10 legger til grunn at det ved nybygg kan være radon i grunnen. Tetting og ventilasjon skal dimensjoneres deretter. Krav går fram av 135 i TEK 10. Det forutsettes at krav i TEK 10 etterfølges. Temaet vurderes ikke videre. VIRKSOMHETSBASERT FARE Brann/eksplosjon ved industrianlegg Det er foreligger ingen industrianlegg i nærhet til planområdet, og det forutsettes at utvidelsen av fruktlageret prosjekteres etter gjeldende brannforskrifter. Temaet vurderes ikke videre. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Kjølelageret benytter Antifrogen L 60-100% Proplylenglykol og det anses å ha liten giftighet. Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og akutt forurensning. Ved Espeviki langs kysten er det to områder markert som svært viktig (viktige naturtyper) (kartinnsynsløsning miljøstatus.no). Det må derfor etableres gode løsninger for håndtering av avfall og overvann fra anleggsarbeidet for å forhindre skade på området. Temaet vurderes ikke videre her. Transport av farlig gods Tema vurderes. 2016-11-09 Side 16 av 23
Fare Vurdering Forurensning i grunn Kartinnsynsløsningen miljostatus.no viser ingen forurensning i grunn. Temaet vurderes ikke videre. Elektromagnetiske felt Høyspentlinje i umiddelbar nærhet til planområdet i sør. Tema vurderes. Støy Det forventes økt støybelastning under anleggsfasen, men ved tiltakets driftsfase vil dette begrenses. SVV har kartlagt støysoner langs fylkesveien, se planskildring (ref.1.5.1). Temaet vurderes ikke videre her. INFRASTRUKTUR VA-anlegg Det forutsettes at eksisterende VA-anlegg hensynstas under anleggsarbeidet og i reguleringsplanen. Temaet vurderes ikke videre her. VA-ledningsnett Det forutsettes at kapasiteten i ledningsnettet skal være tilstrekkelig for å håndtere oppgradering av eksisterende bygg. Temaet vurderes ikke videre her. Trafikkforhold Tema vurderes. Eksisterende kraftforsyning Tett på sørsiden av planområdet går en høyspentlinje, denne og annen eksisterende kraftforsyning må hensynstas under anleggsarbeidet og for regulering av eksisterende byggverk. Temaet vurderes ikke videre her. Drikkevannskilder NGUs kartinnsynsløsning viser grunnvannsborrehull inne på planavgrensningen vest for eksisterende bygg. Det forutsettes at denne hensynstas under regulering og anleggsperioden. Temaet vurderes ikke videre her. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy Byggteknisk forskrift (TEK10) 11-17 setter krav til fremkommelighet for utrykningskjøretøy, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. Slokkevann for brannvesenet Byggteknisk forskrift (TEK10) setter krav til slokkevann, og det forutsettes at dette følges. Temaet vurderes ikke videre her. SÅRBARE OBJEKTER: Anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare Sårbare bygg* Kartinnsynsløsningen til DSB viser ingen sårbare bygg i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Temaet vurderes ikke videre. Kulturminner Kartinnsynsløsningen DSB viser ingen kulturminner som påvirkes av planlagt regulering. Fylkesvegen med avkjørsel til planområdet er fredet kulturminne, og endring må det søkes tillatelse ved kulturminneinstanser og Statens vegvesen. Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. Temaet vurderes ikke videre her. Natur Ved Espeviki langs kysten er det to områder markert som svært viktig med viktige naturtyper (kartinnsynsløsning miljøstatus.no). Det må derfor etableres gode løsninger for håndtering av avfall og overvann fra anleggsarbeidet for å forhindre skade på området. Temaet vurderes ikke videre. TILSIKTEDE HANDLINGER: Forhold ved analyseobjektet som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger Det er ingen forhold ved planområdet eller planlagte tiltak som gjør det sårbart for tilsiktede handlinger. Temaet vurderes ikke videre. *"Sårbare bygg" samsvarer med datasettet i kartinnsynsløsningen til DSB og omfatter barnehager, lekeplasser, skoler, sykehus, sykehjem, bo- og behandlingssenter, rehabiliteringsinstitusjoner, andre sykehjem/aldershjem og fengsler. 2016-11-09 Side 17 av 23
Sårbarhetsvurdering Følgende uønskede hendelser fremsto i fareidentifikasjonen som relevante, og det gjøres en sårbarhetsvurdering av disse: Skredfare Havnivåstigning Skog-/lyngbrann Transport farlig gods Elektromagnetisk stråling Trafikkforhold Sårbarhetsvurdering skredfare Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetsområder for skred og det er derfor utført en skredfarevurdering (ref. 1.5.2). Følgende er hentet fra sammendraget i denne rapporten: Vurdert område vurderes å ha tilstrekkelig sikkerhet mot jord- og flomskred, snø- og sørpeskred og fjellskred, men ikke for steinsprang. Vurderingen er basert på gjennomgang av tilgjengelig grunnlagsmateriale, feltkartlegging og steinsprangsimulering i programvaren RocFall 4.0 (Rocscience). Steinsprang vurderes som dimensjonerende skredtype for fastsettelse av faresoner for vurdert område. Deler av vurdert område ligger innenfor faresoner med nominell årlig sannsynlighet for steinsprang p 1/100, p 1/1000 og p 1/5000. Dersom framtidig byggetiltak havner innenfor faresonegrensen som tilhører byggverkets sikkerhetsklasse, må det gjøres sikringstiltak for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred. Faresonene er vist i egen figur i rapporten (Figur 8). For faresonegrenser i vestre del av vurdert område er aktuelt sikringstiltak å etablere en voll mot steinsprang, evt fanggjerde der det er lite plass. For faresoner i østre del av området er aktuelt sikringstiltak å renske en lokal berghammer som vurderes som potensielt løsneområde for steinblokker. Basert på skredfarevurderingen (ref. 1.5.2) vurderes planområdet som lite til moderat sårbart for skred (steinsprang). Det forutsettes at det etableres sikringstiltak som beskrevet for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i TEK 10 dersom fremtidige byggetiltak kommer innenfor faresonene. Sårbarhetsvurdering havnivåstigning Planområdet ligger ca. 100 meter sør fra sjøkanten. Rapporten Havnivåstigning og stormflo samfunnssikkerhet i planlegging (DSB, 2016 ref. 1.4.12) viser at det for Ullensvang ved Kinsarvik er 136 cm (middelverdi) for 200 års returnivå + 58 cm havnivåstigning 7 cm (kartgrunnlag NN2000) = 187 cm (avrundes til 190 cm). For Utne er havnivåstigning og stormflo beregnet til å være 190 cm. Grunnet avstanden mellom planområdet og sjø, samt at planområdet befinner seg 90-120 moh. vil ikke det planlagte tiltaket være sårbart for havnivåstigning og stormflo. Sårbarhetsvurdering skog-/lyngbrann Sør for planområdet er det store områder med tett skog. Mellom 2000-2015 har det vært 4 skogbranner i Ullensvang. Grunnet nærheten til planområdet vurderes det som moderat sårbart for skogbrann, og temaet risikoanalyseres. 2016-11-09 Side 18 av 23
Sårbarhetsvurdering transport farlig gods Kartinnsynsløsningen til DSB viser at det transporteres farlig gods i ADR klassene: 2, 3, 8 i nærhet til planområdet. DSB mottar årlig 40-70 hendelser som inkluderer farlig gods, 44 hendelser i 2014 (DSBs uhellsstatistikk for 2014). I Ullensvang kommune var det mellom 2002-2011 2 uhell ved transport av farlig gods. Det vurderes at planområdet er moderat sårbart for uhell transport farlig gods, og det gjennomføres en risikoanalyse. Sårbarhetsvurdering elektromagnetisk stråling Sør for planområdet, i umiddelbar nærhet går en høyspentlinje som gir elektromagnetiske felt. Statens stråleverns brosjyre om høyspentanlegg og magnetfelt nær bolig (ref. 1.5.4) viser til at grenseverdien for befolkning for magnetisk stråling er 200 µt, og det er satt et utredningsnivå på 0,4 µt i en radius på 100 meter. Minimumsavstanden mellom eksisterende bygg og høyspentlinjen er ca. 30 meter. Reguleringen tilrettelegger ikke for boliger med langvarig personopphold, men et fruktlager. Arbeidstilsynet (ref. 1.5.3) viser til at Norge har en kraftforsyning basert på vekselstrøm med frekvens 50 Hz. og at dette er så lav frekvens at det ikke sendes ut energi i form av stråling, og generer et felt som er tidsvarierende elektrisk og tidsvarierende magnetisk. Det anbefales likevel at det kan være aktuelt å gjennomføre en beregning av elektromagnetisk stråling inne på fruktlageret for å få kunnskap om grad av eksponering for de ansatte. Beregningen skal utføres av personell med relevant kompetanse. Basert på målingen må det vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å iverksette tiltak. Planforslaget henviser til en faresone på 10 meter, hvor det ikke er tillatt å etablere bygninger innenfor, dette må hensynstas i reguleringen av nye bygg på området. Grunnet usikkerhet i verdiene på den elektromagnetiske strålingen inne på fruktlageret, vurderes planområdet som moderat sårbart for stråling. Det er ikke hensiktsmessig å gjennomføre en risikoanalyse for temaet, men basert på et føre-var-prinsipp anbefales det å gjennomføre nevnte beregninger og deretter evt. tiltak, Sårbarhetsvurdering trafikkforhold Transportøkonomisk institutt (TIØ): oversikt over hendelsesfrekvens for veg av ulik kategori i Norge. Generelt har riksveg lavere ulykkesrisiko enn fylkesveg og kommunal veg. Hendelsesfrekvensen er generell høyere i område med middels tett bosetting enn i strøk med spredd utbygging/bosetting. Det er lite variasjoner mellom ulike fylker. Fartsgrensen på Fv550 er 80 km/t, og vegstandarden er lav. Vegstrekningen er del av statlig listeført kulturminne, og vil ikke utbedres. Avkjørselen fra fylkesvegen til næringsområdet vil kunne medføre trafikkulykker. Det forutsettes at det ved avkjørselen sikres god sikt, sikring, samt skilting for å unngå møteulykker ved av-/innkjørsel til planområdet. Det foreslås siktsoner på 4x100 meter frisikt Forutsatt at det gjennomføres tiltak for å redusere trafikkulykker ved på-/avkjørsel til planområdet, vurderes trafikkforholdene som lite til moderat sårbart. 2016-11-09 Side 19 av 23
Konklusjon og oppsummering av tiltak Konklusjon Planområdet fremstår generelt, med de tiltak som er beskrevet og forutsatt fulgt, som lite til moderat sårbart. Det har blitt gjennomført en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av de temaer som gjennom fareidentifikasjonen fremsto som relevante. Følgende farer har blitt utredet: Skredfare Havnivåstigning Skog-/lyngbrann Transport farlig gods Elektromagnetisk stråling Trafikkforhold Av disse fremsto planområdet som moderat sårbart for skog-/lyngbrann og transport farlig gods, og det ble derfor utført en risikoanalyse. Analysen av transport farlig gods viste akseptabel risiko, mens det for skog-/lyngbrann viste akseptabel risiko for liv og helse og ytre miljø, men uakseptabel risiko for materielle verdier, og det er formulert risikoreduserende tiltak. Det er også, gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering, identifisert tiltak som det ut fra samfunnssikkerhetshensyn er nødvendig å gjennomføre for å unngå å bygge sårbarhet inn i dette planområdet. Tiltakene er sammenfattet nedenfor og må følges opp i det videre planarbeidet. Oppsummering av tiltak Fare Sårbarhets- og risikoreduserende tiltak Skred Det forutsettes at det etableres sikringstiltak som beskrevet i skredfarevurderingen (ref. 1.5.2) for å tilfredsstille kravet til sikkerhet mot skred i TEK 10 dersom fremtidige byggetiltak kommer innenfor faresonene. Vind/ekstremnedbør Det må etableres gode og lokale løsninger for håndtering av overvann. Skogbrann Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i forbindelse med anleggsarbeid og drift av anlegget. Det kan og vurderes å heve skogbrannberedskapen, herunder å tilføre brannvesenet ytterligere ressurser og utstyr. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Det må under anleggsarbeidet ivaretas sikker drift av maskiner og kjøretøy for å unngå utslipp og annen akutt forurensning. Det må også etableres gode løsninger for håndtering av avfall og overvann fra anleggsarbeidet for å forhindre utslipp til viktige naturtyper. Elektromagnetisk stråling Det foreslås å gjennomføre en beregning av elektromagnetisk stråling fra høyspentlinjen for å få kunnskap om eksponering for de ansatte. Basert på målingsresultat må det vurderes hvorvidt det er hensiktsmessig å iverksette tiltak. 2016-11-09 Side 20 av 23
VA-anlegg/-ledningsnett Det forutsettes at eksisterende VA- anlegg/-ledningsnett hensynstas under regulering og anleggsarbeid. Trafikkforhold Det må ved på-/avkjørsel til planområdet sikres god sikt, det foreslås siktsoner på 4x100 meter frisikt, samt at det må tydelig skiltes og sikres for å unngå trafikkulykker i krysset. Eksisterende kraftforsyning Høyspentlinjen som ligger tett på sørsiden av planområdet, samt annen eksisterende infrastruktur i nærhet til planområdet må hensynstas under regulering og anleggsarbeid. Drikkevannskilder Grunnvannsborrehull vest for eksisterende lager må hensynstas under regulering og anleggsarbeid. Fremkommelighet for utrykningskjøretøy og slokkevann for brannvesen Forutsettes fulgt etter krav spesifisert i TEK 10. Kulturminner Ved endring av veg (fredet kulturminne) må det søkes tillatelse ved kulturminneinstanser og Statens vegvesen. Ved eventuelle funn av kulturminner skal arbeidet stanses og Fylkeskommunen kontaktes. 2016-11-09 Side 21 av 23
Vedlegg 1 Risikoanalyse Hendelse 1 - Skog-/lyngbrann Drøfting av sannsynlighet: Planområdet ligger delvis omgitt av skog. I Ullensvang har det vært 4 skogbranner mellom 2000-2015. 90 % av alle skogbranner er forårsaket av menneskelig aktivitet som uaktsomhet ved bålbrenning, skogsdrift og anleggsvirksomhet, eller ildspåsettelse. Alt anleggsarbeid øker faren for skogbrann i områder med mye skog. Det er derfor viktig at brannberedskapen sikres i områder hvor det foregår anleggsarbeid. Ut over anleggsarbeidet er det ingen kjente forhold knyttet til tiltaket som bidrar til økt skogbrannfare i området. Sannsynlighetskategori for en at skogbrann kan ramme planområdet er S4 (en hendelse per 20-200 år). Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Planreguleringen tilrettelegger ikke for bygg eller boliger eller andre sårbare bygg, men næringsbygg fruktlager. En skogbrann vurderes å ha en viss fare (K2) for liv og helse for personer som omfattes av tiltaket. Ytre miljø: Ytre miljø vil bli sterkt påvirket av en skogbrann, men konsekvensen vurderes til en viss fare (K2). Biologisk effekt av skogbrann er omdiskutert, mange fageksperter hevder det har en gunstig effekt på biodiversitet. Materielle verdier: En skogbrann har potensiale til å påføre til dels store tap av produktiv skog, bygninger, kjøretøy, infrastruktur mv. I tillegg kommer samfunnskostnader til slokkearbeid. Konsekvensen vurderes som betydelig (K3). Vi forutsettes brannsikring av bygg med krav til slokkevann og at fremkommelighet for utrykningskjøretøy jf. TEK 10 følges. Oppsummering: Sannsynlighet Verdi 1 2 3 4 Konsekvens 5 1 2 3 4 Risiko 5 Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier Forslag til konsekvens- og risikoreduserende tiltak: Sikre brannberedskapen i forbindelse med anleggsarbeidet og drift av anlegget. Det kan også vurderes heving av brannberedskapen, herunder vurdere behovet for å tilføye brannvesenet ytterligere ressurser eller utstyr. 2016-11-09 Side 22 av 23
Hendelse 2 Uhell transport farlig gods Drøfting av sannsynlighet: På Fv550, og via ferjeforbindelsen Kvinndal-Utne transporteres det farlig gods i ADRklassene 2,3 og 8. Gjennom planen legges det ikke til rette for virksomheter som vil medføre en økning av transport farlig gods til og fra området.. En hendelse med farlig gods som forårsaker en brann/eksplosjon vil kunne påvirke planområdet. Det settes ofte en evakueringsradius på 500 m. ved slike tilfeller. Erfaringsmessig er andelen ulykker med farlig gods der det oppstår brann eller eksplosjon svært lav (2-3 årlige branntilfeller), i de fleste tilfellene fører en hendelse med farlig gods til akutt utslipp til grunnen og til luft. Det er rimelig å anta at hendelser med farlig gods vil forekomme hyppigst i de områder hvor det fraktes mest gods (rundt de store byene og langs hovedtrafikkårene). Sannsynligheten for en ulykke med farlig gods som medfører konsekvens for planområdet vurderes til sannsynlighetskategori S4 (en hendelse per 20-200 år). Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Det vil transporteres farlig gods i umiddelbar nærhet til planområdet, men det er begrenset hvor mange personer som oppholder seg på området, samt at det er en arbeidsplass og hovedsakelig personopphold i arbeidstiden. Konsekvensen for liv og helse for planområdet vurderes som betydelig (K3). Ytre miljø: Hendelser med transport av farlig gods vil vurderes som en viss fare for ytre miljø (K2) Materielle verdier: Det vurderes at det vil være en viss fare (K2) for materielle verdier i planområdet gitt en hendelse med farlig gods i nærheten av planområdet. Oppsummering: Sannsynlighet Verdi 1 2 3 4 Konsekvens 5 1 2 3 4 Risiko 5 Liv og helse Ytre miljø Materielle verdier 2016-11-09 Side 23 av 23