Sak nr. 59/2015 Uttalelse av 20. juni 2016 Sakens parter: A X kommune Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Åsne Julsrud 1
Saken gjelder Klage fra A over Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse datert 10. juni 2015. Saken gjelder spørsmålet om X kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved utlysning og ansettelse av avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (lov. nr. 61/2013). Sakens bakgrunn Tidligere hadde Y skoleopplæringsansvaret for døve og hørselshemmede elever som hadde rett til opplæring i og undervisning på tegnspråk etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 2-6 (opplæringslova nr. 61/1998). Opplæringsansvaret gjaldt både fulltids-, deltidsog kurselever. Den 1. august 2014 overtok X kommune v/ Z skole ansvaret for fulltidselevene, mens B fikk ansvar for deltids- og kurselevene. Foreliggende sak gjelder Z skole, som har elever fra første til tiende trinn. Pr. 5. september 2014 var det 630 elever ved Z skole, herunder 18 fulltidselever med rett til opplæring etter opplæringslova 2-6. Bestemmelsen fastslår at elever som har tegnspråk som førstespråk har rett til grunnskoleopplæring på og i tegnspråk. Det følger av forarbeidene til opplæringslova, Ot.prp. nr. 46 (1997-98) punkt 7.4.1, at tegnspråk er et fullverdig språk på lik linje med norsk og samisk. Æ bystyre fattet i vedtak av 25. januar 2010 en ny ledelsesmodell for bergensskolen. Modellen ble innført på alle skoler i Æ by fra 1. august 2010. Det fremgår her at avdelingsledere: «skal ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og personalansvar på sin avdeling. Alle avdelingsledere skal ha minst 30 % undervisning og minst 50 % administrasjon.» X kommune lyste ut ledig stilling som avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole første gang 7. desember 2013, med søknadsfrist 28. desember 2013. Stillingen ble blant annet utlyst på kommunens hjemmeside/rekrutteringsportalen webcruiter og i aviser. Følgende kvalifikasjonskrav fremgikk: «Vi søker en avdelingsleder med undervisningskompetanse. Det er en forutsetning at søker enten har, eller er villig til å skaffe seg, kompetanse i tegnspråk og på det hørselsfaglige feltet. Avdelingslederen vil ha et særlig ansvar for hørselsfeltet. Det er også ønskelig med lederutdanning eller erfaring fra ledelsesfeltet. Søker bør også ha innsikt i spesialpedagogikk. Stillingen ble også utlyst i «Spesialpedagogen». Det var seks søkere til stillingen. Kommunen anså fem av dem som kvalifisert, men ønsket større bredde i søkermassen og lyste ut stillingen på nytt. Søknadsfristen var 8. februar 2014 og åtte nye søkere meldte seg. Da stillingen ble annonsert på nytt fremgikk det blant annet av utlysningsteksten at: 2
Kvalifikasjoner Vi søker en avdelingsleder med undervisningskompetanse. Det er en forutsetning at søker enten har, eller er villig til å skaffe seg, kompetanse i tegnspråk og på det hørselsfaglige feltet. Søkere med lederutdanning og erfaring fra ledelsesfeltet vil bli foretrukket. Søker bør også ha innsikt i spesialpedagogikk og veiledning. Personlige egenskaper Vi søker en avdelingsleder som kan inngå aktivt og positivt i omfattende endringsprosesser og være med å drive disse. Søker må dokumentere gode samarbeidsevner, fleksibilitet og nytenkning. Vedkommende må være selvgående, ansvarlig og har stor arbeidskapasitet. Avdelingsleder hørsel må ha evnen til både å trygge og begeistre sine medarbeidere, elever og A.» Ifølge X kommune hadde ingen av søkerne til stillingen både ledelseskompetanse og kompetanse innen tegnspråk og hørsel. I henhold til forskrift til opplæringslova (FOR-2006-06-23-724) 14-2 tredje ledd kreves det minst 30 studiepoeng som er relevante for faget for å undervise i tegnspråk på barnetrinnet, og etter forskriften 14-3 andre ledd kreves det minst 60 poeng for å undervise på ungdomstrinnet. Det fremgikk av tilsettingsprotokollen datert 4. mars 2014, undertegnet av rektor ved Z skole og en arbeidsplasstillitsvalgt fra Utdanningsforbundet, blant annet at: «I utvelgelsen av kandidater til intervjuene ble det lagt vekt på det hørselsfaglige, tegnspråkkompetanse, lederkompetanse, undervisningskompetanse og tidligere arbeidserfaring. Fem søkere ble kalt inn til intervju. Tre av de innkalte kom fra de som søkte i første runde, mens to av de innkalte kom fra andre utlysningsrunde. Intervjuene ble gjennomført 21.02. og 03.03.2014. Etter en grundig vurdering av kompetanse og skikkethet er beslutningen som følger: C tilbys stilling som avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole D innstilles som første varamann til stillingen som avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole.» C som takket ja til stillingen hadde heller ikke tegnspråklig eller hørselsfaglig kompetanse på tilsettings- eller tiltredelsestidspunktet. Da hun tiltrådte 1. august 2014, valgte X kommune å frita henne for undervisning. Ingen i skolens ledelse hadde på dette tidspunktet undervisningskompetanse for de hørselshemmede og døve elevene. C ble pålagt, i tråd med kravene til utlysningen, å lære seg tegnspråk. Hun skulle derfor ikke undervise før hun hadde tilegnet seg den nødvendige undervisningskompetansen. 3
I brev av 5. september 2014 til ombudet har X kommune opplyst at Z skole anerkjenner tegnspråk som fullverdig opplæringsspråk, men verken rektor ved skolen eller avdelingsleder hadde på dette tidspunktet tegnspråklig eller hørselsfaglig kompetanse. Skolens rektor iverksatte flere tiltak som skulle veie opp for dette: Avdelingsleder C og rektor ble påmeldt Tegnspråk 1 ved høgskole i studieåret 2014/2015 (30 studiepoeng). Ukentlige møter mellom rektor og avdelingsleder hørsel med temaer knyttet til tegnspråk og døves kultur og historie. En av de døve lærerne skulle delta på møtene for å representere det hørselsfaglige feltet frem til ledelsen hadde opparbeidet seg kompetanse på området. Sakene kunne meldes videre til skolens ledermøter, der den samme læreren deltok da saker vedrørende hørselsfeltet ble tatt opp. Det ble tilsatt to tegnspråktolker i full stilling ved hørselsavdelingen, som alltid var til stede. Det var tilsatt 12 lærere og tre assistenter til å drive undervisningen for 18 elever. Både lærere og assistenter var velfungerende innen tegnspråk. Av disse er fire lærere og tre assistenter døve eller hørselshemmet. Avdelingsleder C skulle ikke undervise før hun hadde nødvendig kompetanse i tegnspråk og det hørselsfaglige feltet. Denne avgjørelsen ble tatt ved tilsetting. Saken har fått oppmerksomhet i media. I den forbindelse skrev Språkrådet et brev til X kommune 13. mars 2014, der Språkrådet ga følgende oppfordring: «Vi oppfordrer byråden til å legge til rette for at det blir lagt avgjørende vekt også på tegnspråkkompentansen ved framtidige ansettelser ved Z skole. Videre bør alle tilsatte få grundig tegnspråkopplæring snarest og bli naturlig eksponert for tegnspråk på Z skole». I mai 2015 avla både avdelingsleder hørsel og rektor skolen eksamen i Tegnspråk 1, som gir 30 studiepoeng i tegnspråk, samt innføring i døves historie, kultur og språk. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A v/advokat Per Magnus Falnes klaget X kommune inn for ombudet ved brev av 19. mars 2014. Ombudet ga en uttalelse i saken 10. juni 2015 og konkluderte med at: «X kommune handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 21. juni 2013 nr. 61 5 ved å tilsette en avdelingsleder som ikke hadde tegnspråkkompetanse ved tiltredelse.» Etter å ha fått innvilget forlenget klagefrist klaget A v/advokat Per Magnus Falnes over ombudets uttalelse ved brev av 13. august 2015. Ombudet vurderte saken på nytt, men fant ikke grunn til å endre uttalelsen. Saken ble oversendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved ombudets brev av 19. august 2015. 4
Saken ble behandlet i nemndas møte 7. juni 2016. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Susann Funderud Skogvang (møteleder), Johans Tveit Sandvin, Thorkil H. Aschehoug, Gislaug Øygarden og Åsne Julsrud. På vegne av A deltok E på telefon. X kommune deltok ikke. Representant fra Språkrådet møtte som observatør sammen med tegnspråktolk. Nemndas sekretariat var representert ved Ingeborg Aas, Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes anførsler A har i hovedsak anført: Kommunen handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 5 ved utlysning og ansettelse av avdelingsleder for hørselsfeltet på Z skole som ikke behersket tegnspråk. A hadde god kommunikasjon med den forrige byråden. Skolebyråden fra Kristelig Folkeparti uttalte at Z skole skulle bli den beste skolen innen hørselsfeltet og at ledelsen skulle ha tegnspråklig kompetanse. Etter at det ble et politisk skifte til et skolebyråd fra Høyre, ble det ikke tatt hensyn til dette. Å utlyse en avdelingslederstilling for hørselsfeltet og kun stille krav om at vedkommende er villig til å skaffe seg kompetanse i tegnspråk, er diskriminerende. Det må stilles et absolutt krav om tegnspråkkompetanse ved utlysning av en slik stilling. Avdelingslederen har 30 % undervisningsstilling der undervisningen skal foregå på tegnspråk. For å kunne undervise tilfredsstillende må læreren være god i tegnspråk. Det krever mange års erfaring. Det tar ca. 7 år i et godt språkmiljø å lære seg norsk tegnspråk for en hørende person. Den kulturelle biten er like vanskelig å tilegne seg på lik linje med andre kulturer knyttet til språk. Kravet til tegnspråkkompetanse for å undervise må minst tilsvare en 3-årig høyskoleutdannelse. Det er ikke tilstrekkelig å ta Tegnspråk I, tilsvarende 30 studiepoeng. En avdelingsleder uten tegnspråkkompetanse kan ikke kommunisere med hørselshemmede elever, lærere og foreldre. Ettersom avdelingsleder ikke kan undervise døve og hørselshemmede elever gis ikke disse et likeverdig opplæringstilbud som andre elever får. Å måtte kommunisere via tolk skaper avstand og er ikke et likeverdig opplæringstilbud. Kompetanse i tegnspråk er den viktigste kvalifikasjonen en avdelingsleder for hørselshemmede har. Det er lett å få søkere med som kan tegnspråk, og det er lettere å finne en kandidat med tegnspråkkompetanse som kan utvikle seg til leder enn omvendt. Forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fastslår at «likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter er en del av vernet» og at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et «likeverdig skole- og utdanningstilbud» (Ot.prp. nr. 44 (2007-2008)). Norsk tegnspråk er et minoritetsspråk og følger de vanlige mønstre som andre minoritetsspråk når det gjelder diskriminering og undertrykkelse av språket. Norsk tegnspråk har generelt lavere status i samfunnet enn det det fortjener. Språkrådet har uttrykt bekymring for at manglende kunnskap om tegnspråk i skoleledelsen får betydning for statusen til tegnspråket til skolen, både i lærerstaben og hos elevene. 5
På det tidspunktet C tiltrådte var det ingen i ledelsen som hadde undervisningskompetanse for hørselshemmede og døve elever eller kompetanse på hørselsfeltet. De hørselshemmede elevene blir stilt dårligere enn andre ved at avdelingsleder ikke kan tale deres sak på ledermøtene. Dette er diskriminerende og viser at det har vært behovene til elevene uten funksjonsnedsettelse som har vært styrende, uten at det i tilstrekkelig grad er blitt tatt hensyn til de spesielle behov døve og hørselshemmede elever har. Disse elevenes behov er åpenbart tilsidesatt i ansettelsesprosessen og sender et klart signal om at deres behov ikke er så viktig. Døve og hørselshemmede elever og deres foresatte kan ikke kommunisere direkte med avdelingsleder, eller andre i ledelsen ved Z skole uten å bruke tolk. Dette innebærer en betydelig ulempe og en klar forskjellsbehandling. Dette dreier seg ikke bare om språklig kommunikasjon. Like sentralt er det at leder og den øvrige ledelsen ikke innehar nødvendig kunnskap om de elevene som har nedsatt funksjonshemming, deres kultur og tradisjon, og dermed om de særlige forhold som gjør seg gjeldende for disse elevene. Fortrolige samtaler kan heller ikke finne sted. På en skole med 18 tegnspråklige elever er det et lite miljø slik at man treffer hverandre daglig. Da er det uheldig at de hørselshemmede og døve elevene og lærerne, ikke har samme mulighet som andre til å ta opp saker eller til å slå av en prat. Det er ikke riktig at skolens iverksatte tiltak gjør at døve og hørselshemmede elever ikke stilles dårligere enn øvrige elever og foresatte ved skolen. Kommunikasjon ved hjelp av tolk er ikke en tilfredsstillende løsning. Dette skaper også praktiske vanskeligheter ved at det må skaffes tolk i enhver situasjon hvor kommunikasjon skal foregå. Døve og hørselshemmede elever stilles dårligere enn andre elever. Situasjonen forsterker opplevelsen av å være utenfor og spesiell. Døve og hørselshemmede elever og foreldre har behov for å kommunisere med avdelingslederen uten tolk. Eksempelvis er det mange temaer denne gruppen ønsker å ta direkte opp med avdelingslederen og ikke med sin kontaktlærer. Elever med nedsatt funksjonsevne har i utgangspunktet en tyngre vei å gå enn andre for å passe inn sammen med andre elever. Det samme gjelder foresatte, som ikke bare forventes å samhandle med skolens ledelse, men også med øvrige foresatte. Ved ikke å ta hensyn til elever med nedsatt funksjonsevne, skaper skolen grobunn for ekstra belastninger for en allerede utsatt gruppe. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er ment å ivareta nettopp denne gruppes behov og hindre at unødvendige hindre skapes. Ved å snakke døves og hørselshemmedes språk kunne skolens ledelse bidratt til status og anerkjennelse, og derigjennom forståelse for å styrke en utsatt gruppes selvtillit. Ansettelsen av en avdelingsleder som verken snakker eller forstår elevers og enkelte læreres og foreldres språk, er også i strid med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne artikkel 24 fjerde ledd (CRPD). Løsningen er også i strid med opplæringslova. Det følger av opplæringslova og forarbeidene til denne at personer med nedsatt funksjonsevne ikke skal «møte funksjonshemmende barrierer i noen del av skolemiljøet». 6
I fremtiden er det viktig at det utlyses stillinger der det stilles krav til tegnspråk. A ønsker en god dialog med skolen og har forsøkt å ta kontakt, men har ikke lyktes med dette. Norges Døveforbund har i brev av 23. mai 2016 kommet med en støtteerklæring til A i forbindelse med foreliggende sak. X kommune har i hovedsak anført: Døve og hørselshemmede elever ved Z skole gis et likeverdig tilbud som de øvrige elevene på skolen. Tiltakene som er iverksatt ved overtakelsen av ansvaret for fulltidselevene fra Y skole, oppfyller de krav og ivaretar de rettigheter og krav som er vedtatt for disse elevene, både generelt og når det gjelder opplæringslova 2-6 (tegnspråkopplæring i grunnskolen) og 5-1 (rett til spesialundervisning). De midlertidige tiltak som er iverksatt i tilknytning til opplæringsperioden for avdelingsleder C sikrer et likeverdig tilbud for de døve og hørselshemmede elevene, deres foresatte, de ansatte og publikum. Det var 12 lærere og 3 assistenter, alle med godt tegnspråk, som sto for den løpende undervisningen hos elevene. Kvavet om tegnspråk er absolutt når det gjelder de som har opplæringsansvaret av hørselshemmede etter opplæringslova 2-6 på Z skole. Her følger X kommune FN s konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, jf. artikkel 24 fjerde ledd. Z skole anser tegnspråk som et fullverdig opplæringsspråk på lik linje med norsk, og tar døves historie og kultur på alvor. De hørselshemmede elevene har fagplaner som blir fulgt, herunder særskilte planer, jf. opplæringslova 2-6. De hørselshemmede elevene gis opplæring i og på tegnspråk av kompetente lærere med støtte fra kompetente assistenter. De sakene som har et særlig behov for oppmerksomhet ut fra hørselsfaglige hensyn blir ivaretatt i diskusjoner og vedtak i ledelsen gjennom tilstedeværelse av høyt kompetente lærere på fagfeltet. De hørselshemmede elevene får tilpasset opplæring og det fattes spesialpedagogiske vedtak dersom Pedagogisk-psykologisktjeneste (PPT) vurderer at det er behov for det. Det utformes individuelle opplæringsplaner og skrives rapporter på samme måte som for andre elever. Skole/hjem-samarbeidet ivaretas gjennom tegnspråklige kontaktlærere. Avdelingsleder hørsel kommuniserer i dag på tegnspråk med så vel elever som døve ansatte. Nemndas vurdering Arbeidsmiljøloven (lov nr. 62/2005) har regler om arbeidslivet og fastslår i 13-1 sjette ledd at ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder reglene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Nemnda har kompetanse til å føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Dette følger av lov om Likestillings- og 7
diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda 1 andre ledd nr. 3 (diskrimineringsombudsloven nr. 40/2005). Saken gjelder en ansettelse i grunnskolen. Vedtak om ansettelse i det offentlige er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 (lov av 10. februar 1967). Nemnda har ikke myndighet til å gi rettslig bindende pålegg som opphever eller endrer et slikt vedtak eller på annen måte bestemmer hvordan et enkeltvedtak skal utformes, jf. diskrimineringsombudsloven 9 første ledd. Nemnda vil imidlertid gi en uttalelse om hvorvidt det forhold som er brakt inn for nemnda, er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven 7 første ledd annet punktum. Ombudet har fra 3. juli 2013 ført tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter De forente nasjoners internasjonale konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vedtatt av FNs generalforsamling 13. desember 2006, jf. diskrimineringsombudsloven 1 tredje ledd. FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 fjerde ledd bestemmer følgende om statens plikter for å sikre personer med blant annet nedsatt hørsel rett til utdanning: «Med sikte på å bidra til å virkeliggjøre denne rettighet skal partene treffe hensiktsmessige tiltak for å ansette lærere som kan tegnspråk og/eller punktskrift, herunder lærere med nedsatt funksjonsevne, og å lære opp fagfolk og personale som arbeider på alle nivåer i utdanningssystemet. Opplæringen skal omfatte bevisstgjøring om funksjonshemming og bruk av hensiktsmessige alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og -formater, samt undervisningsmetoder og undervisningsmateriell som er til hjelp for mennesker med nedsatt funksjonsevne.» Norge undertegnet konvensjonen i 2007, og ratifiserte den 3. juni 2013. Konvensjonen er etter dette rettslig bindende for Norge. Nemnda har ikke direkte kompetanse til å håndheve CRPD, men nemnda legger til grunn at spørsmålet i saken må løses på grunnlag av alminnelig tolkningsprinsipper og presumsjonen om at norsk rett, herunder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser. Den 13. mai 2014 fikk Norges Grunnlov blant annet et nytt kapittel E om menneskerettigheter. Likhets- og ikke-diskrimineringsprinsippet ble da grunnlovfestet i 98, med følgende formulering: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.» Hovedregelen om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5: 8
«Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig nedsatt funksjonsevne. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne hos en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 6 eller 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes nedsatt funksjonsevne. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av nedsatt funksjonsevne.» Prinsippet om fri bevisvurdering, når ikke annet er bestemt ved lov, er utgangspunktet for behandling av saker ved norske domstoler. Det samme prinsippet legges til grunn ved nemndas behandling av saker. Det foreligger i utgangspunktet ingen begrensninger for hvilke typer bevismidler partene kan påberope seg. Det er også opp til nemnda å vurdere hva som kan utledes av de ulike bevismidler, og hvilken vekt disse skal tillegges. Det er likevel slik at det gjennomgående vil ha liten selvstendig bevisverdi at arbeidsgiver forsikrer at det ikke har funnet sted diskriminering. I sammenheng med blant annet det som finnes av begivenhetsnære bevis, og de slutninger som kan trekkes av mer objektive forhold, vil likevel forklaringer fra de som har deltatt i en ansettelsesprosess, ha bevismessig interesse. Bevisbyrdereglene er inntatt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 30: «Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis: a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. Dette gjelder ved påståtte brudd på: a) bestemmelsene i 5 til 11 og 21, b) reglene om universell utforming i 13 og c) reglene om individuell tilrettelegging i 16, 17 og 2» Bevisbyrdebestemmelsen kommer til anvendelse på alle former for diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Bestemmelsen fastsetter såkalt delt bevisbyrde. Det er i utgangspunktet A som har bevisbyrden i saken. En påstand fra A er ikke tilstrekkelig for å fastslå at «det er grunn til å tro» at arbeidsgiver handlet i strid med loven. Nemnda foretar en konkret vurdering av om klagers påstand støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter. Saken gjelder spørsmålet om X kommune handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved utlysning og ansettelse av avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole. 9
I de tilfeller der bevisbyrden snus, vil nemnda vurdere om innklagede likevel har klart å sannsynliggjøre at diskriminering ikke har funnet sted. Nemnda vil foreta en totalvurdering ut fra den framlagte dokumentasjonen og partenes skriftlige og muntlige forklaringer. Hørselstap er å anse som nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forstand. Døve og hørselshemmede elever ved Z skole er således omfattet av lovens diskrimineringsvern. A har anført at ansettelsen av C er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I utgangspunktet er det opp til arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett å bestemme hvem som skal ansettes og på hvilke vilkår. Ved ansettelser i offentlig sektor gjelder også det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kvalifikasjonsprinsippet innebærer at den best kvalifiserte søkeren skal tilbys stillingen. Hvem som er best kvalifisert avgjøres på bakgrunn av en samlet vurdering av utdanning, yrkeserfaring og personlige egenskaper, sammenholdt med fastsatte krav og ønskede kvalifikasjoner i en stillingsutlysning. I offentlig sektor stilles det også krav til saksbehandling, jf. forvaltningsloven 2 annet ledd. Alle arbeidsgivere, uansett sektor, må overholde forbudene mot diskriminering i likestillings- og diskrimineringslovgivningen. Forbudet mot diskriminering gjelder på ethvert stadium i ansettelsesprosessen. Det følger av nemndas praksis at den generelt er varsom med å overprøve arbeidsgivers vurderinger angående arbeidssøkeres faglige og personlige egnethet til en jobb. Vurderingen vil i slike tilfeller begrenses til å gjelde spørsmål om arbeidsgiver har lagt vekt på diskriminerende hensyn. Nemnda har i flere saker lagt til grunn at arbeidsgiver har en stor grad av skjønnsfrihet til å fastslå hvilke kvalifikasjoner som er relevante for den aktuelle stillingen og som derfor skal vektlegges, eksempelvis nemndas sak 18/2015. Nemnda vil ikke gå inn på spørsmålet om C var best kvalifisert til stillingen. Det foreligger heller ingen opplysninger om de andre søkerne. Uansett har nemnda oppfattet at As hovedanførsel er knyttet til at det må stilles et absolutt krav om tegnspråkkompetanse ved utlysning av en avdelingslederstilling for hørselsfeltet. Nemnda vil vurdere om det er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 at det ikke ble stilt et slikt krav. Det er A som må vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at unnlatelsen av å stille absolutte krav om tegnspråkkompetanse ved utlysningen og ansettelsen av avdelingslederen, førte til at hørselshemmede og døve elever/foreldre ble stilt dårligere enn andre elever/foreldre ved skolen. Avdelingsledere skal ha ansvar for faglig oppfølging, pedagogisk utviklingsarbeid og de skal ha personalansvar på sin avdeling. I tillegg skal de ha minst 30 % undervisning og minst 50 % administrativt arbeid. 10
I utlysningsteksten ble det først og fremst stilt krav til at søkerne måtte ha undervisningskompetanse. Etter nemndas syn er kravet til undervisningskompetanse for en lærer som skal undervise elever helt sentralt. Dersom kravet fravikes risikerer skolen at elevene får et dårligere undervisningstilbud. Utlysningsteksten opplyste videre at det var en forutsetning at søker enten hadde, eller var villig til å skaffe seg kompetanse i tegnspråk og det hørselsfaglige feltet. Kommunen satte altså ikke et absolutt krav om tegnspråkkompetanse ved ansettelse da stillingen ble lyst ut. Ifølge utlysningsteksten ved annen gangs utlysning, ville søkere med lederutdanning og erfaring fra ledelsesfeltet bli foretrukket. Etter nemndas syn er kravene i utlysningsteksten saklige og relevante for avdelingslederstillingen. Nemnda kan for øvrig ikke se at det er motstrid mellom stillingsutlysningens utforming og anførselen fra A om formuleringen av kravet tegnspråk/hørselsfaglig kompetanse. Avdelingslederstillingen ble utlyst bredt, blant annet på kommunes hjemmeside og i aviser. Ettersom kommunen ønsket større bredde i søkermassen, ble stillingen utlyst to ganger. Det var til sammen 14 søkere som meldte seg etter utlysningene. Ingen av søkerne hadde både ledelseskompetanse og kompetanse innen tegnspråk. Det ble avholdt intervju med fem søkere, herunder C. Ved utvelgelsen av kandidater til intervjuene ble det lagt vekt på det hørselsfaglige, tegnspråkkompetanse, lederkompetanse, undervisningskompetanse og tidligere arbeidserfaring. Dette var i samsvar med utlysningsteksten. Ut fra kompetanse og skikkethet anså arbeidsgiver C som best kvalifisert. C hadde ikke tegnspråkkompetanse ved tiltredelse. I henhold til stillingsutlysningen ble hun pålagt å gjennomføre tegnspråkopplæring tilsvarende 30 studiepoeng for å kunne undervise på barnetrinnet. X kommune har opplyst at dette pålegget ble besluttet på tilsettingstidspunktet. Nemnda legger det til grunn. A mener at kravet til tegnspråkkompetanse må minst tilsvare en 3-årig høyskoleutdannelse for å kunne undervise i grunnskolen. I henhold til forskrift til opplæringslova 14-2 tredje ledd kreves det imidlertid minst 30 studiepoeng som er relevante for faget, for å undervise i tegnspråk på barnetrinnet. Nemnda mener den bør være tilbakeholden med å tolke regelverk som er gitt av annen sektormyndighet. Nemnda kan vanskelig sette andre krav til tegnspråkkompetanse enn det som følger av forskrift til opplæringslova. Ideelt sett bør øverste ledelse ved en skole med døve og hørselshemmede elever ha tegnspråklig kompetanse ved ansettelse, men ingen av søkerne til stillingen som avdelingsleder hadde både undervisningskompetanse, ledelseskompetanse og kompetanse innen tegnspråk og hørsel. Inntil C hadde gjennomført Tegnspråk I, ble hun fritatt for undervisning og arbeidsgiver iverksatte tiltak i ledergruppen for å kompensere for hennes manglende tegnspråkkompetanse, blant annet ved at en hørselshemmet lærer deltok på ledermøtene og representerte det 11
hørselsfaglige feltet. C skulle ikke undervise før hun hadde tilegnet seg nødvendig tegnspråklig og hørselsfaglig kompetanse. Det var 12 lærere og tre assistenter med tegnspråkkompetanse som sto for undervisningen. Dette var i samsvar med kravene i opplæringslova og tilhørende forskrift. Det ble ansatt to tolker i full stilling og skole/hjem-kontakten foregikk på tegnspråk. Øvrige kontaktpunkter mellom avdelingsleder og hørselshemmede elever eller foresatte foregikk ved hjelp av tolk. A har ikke klart å vise til omstendigheter som gir grunn til å tro at hørselshemmede og døve elever/foreldre ikke fikk et likeverdig undervisningstilbud eller på annen måte ble stilt dårligere enn øvrige elever ved Z skole, da avdelingslederstillingen ble utlyst og stillingen ble besatt. Nemndas konklusjon er at X kommune ikke handlet i strid med likestillings- og diskrimineringsloven ved utlysning og ansettelse av avdelingslederen for hørselsfeltet ved Z skole. As klage har ikke ført frem. Nemndas uttalelse er enstemmig. 12
Sak 59/2015 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende uttalelse: X kommune handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne ved utlysning og ansettelse av avdelingsleder for hørselsfeltet ved Z skole, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 (lov. nr. 61/2013). Susann Funderud Skogvang møteleder Johans Tveit Sandvin Thorkil H. Aschehoug Gislaug Øygarden Åsne Julsrud 13