Brannsikring. i sameier og borettslag

Like dokumenter
Brannsikring i sameier og borettslag

husbrannslange Veiledning

LES MER PÅ Brannvesenets aller viktigste råd!

Hva ma jeg ha hjemme av slokkeutstyr?

Brukerveiledning. brannsikringsutstyr.

Innkalling 2009 til ekstraordinær generalforsamling

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ

Brannsikkerhet i bolig

OM SIKKERHET OG BRANN

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

BRANNSIKKERHET I BOLIG

OM SIKKERHET OG BRANN

OM SIKKERHET OG BRANN

SAMEIET ROLFSTANGVEIEN 5

OM SIKKERHET OG BRANN

BRANNSIKKERHET I BOLIG

OM SIKKERHET OG BRANN

Brannvern. Grunnleggende branninformasjon til studenter og nytilsatte ved NTNU. Teknisk informasjon Branninstruks Brannalarmanlegget

BRANNSIKKERHET. Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

HMS håndbok for Frydenberg Boligsameie felt D (Seljeveien 35 og 37)

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Velkommen som ny beboer!

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Når katta er borte danser musene på bordet Brannvernkonferansen 2015, Jon Carlsen, adm. direktør, Boligbygg Oslo KF

GET SAFE Brann- og vannvarslingstjeneste fra Get

Brannforebyggende tiltak i hjemmet.

TRYGG på hytta LES MER PÅ

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE!

Konsept og design: marketings.no 4032/2015 Illustrasjon og foto: Anna-Julia Granberg BLUNDERBUSS

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

Hva vet vi om komfyrbranner? Hvordan kan vi forhindre dem? Forskningsleder Anne Steen-Hansen, SP Fire research AS

RØKVARSLER GODKJENT FOR BRUK I BOLIGER

Lørenvangen Eierseksjonssameie

1. VARSLE Oppdages brann eller røyk skal brannvesenet varsles uten opphold. Slå alarm og forsøk å varsle andre beboere.

Bry deg før det brenner

BRANNTEPPER. Andreas Sæter Bøe November RISE Safety and Transport RISE Fire Research Trondheim. Research Institutes of Sweden

FOKUS PÅ BRANNER PÅ KONGSVINGER

12 Særskilt plikt til systematisk sikkerhetsarbeid for virksomheter som bruker byggverk

Velkommen til. brannvernopplæring. SASIRO Samfunnsikkerhetssenteret i Rogaland

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

Referat HMS møte 4/4-19

Velkommen som ny beboer!!

Helse, miljø og sikkerhet (HMS), internkontrollsystemet i Vestre Hansmark borettslag

RÅDET FOR VEDLIKEHOLD AV BRANNSLOKKEMATERIELL (RÅDET) V E D T E K T E R av 7. mars 1996 (Revisjon av 15. juni 2015)

Det er DEG det kommer an på!

hjemme Brann- og redningsetaten

Internkontroll i borettslag og sameier

Tangen V Borettslag Nesodden. Rundskriv 21. desember 2013

VIKTIG INFORMASJON ANG BRANNALARMEN / SENTRALEN I FINSTAD PARK

Brannvern i helseinstitusjoner

LIKOLLEN BORETTSLAG. HMS dokument. Helse Miljø - Sikkerhet

Miljøslokkeren Vannbasert, har høy slokkeeffekt og minimaliserer sekundærskadene

Boligsameiet Tomterhagan

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET!

Forskrift om brannforebygging

Info nr. 1/15 BORETTSLAG. Godt nytt år!

RØKVARSLER GODKJENT FOR BRUK I BOLIGER

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Generell brukerveiledning elektriske anlegg - bolig. Dato: Mai 2014 Side 1 av 9 Web-versjon Copyright (C) HOEL ELEKTRO AS

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

KORREKT ADRESSE: BENTSEGATA FELLES MØTEPLASS VED EVAKUERING: UTENFOR STERKSTRØM

BRANNSIKKERHET HJEMME

SANNHEIM BORETTSLAG 1 INFORMASJONSSKRIV 11/2017

B) Opptak av navnefortegnelse Det ble foreslått å anse de innleverte navnesedler som bevis for at vedkommende eier var tilstede.

HVORDAN FOREBYGGE OG REDUSERE SKADER VED PÅSATTE KIRKEBRANNER?

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

BRANN - SIKKERHET BRANN - SIKKERHET

Brannsikkerhet av Brynjar Henriksen

BRANNSIKRING AV BYGNINGER

Hvordan forebygge alarmutløsning i egen leilighet

Før bruk av altanen når våren ankommer, er det viktig å huske vedlikeholdet av denne.

Aksjon boligbrann 2013

Forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

KONTROLL AV BRANNVERNUTSTYR - WE3 (gjennomføres hvert 5. år)

BRANNDOKUMENTASJON FOR ANDELSEIERE OG BEBOERE

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum

BRANNVERNPLAN LINJEBO BORETTSLAG NØONUMMER BRANNVESENET: 110

Kurs i vannbaserte slokkeanlegg If Sikkerhetssenter v/leif Høyland

Kommunal bolig. - informasjon for leietakere

Brannvern i helseinstitusjoner. Lysarkserie

Brannvern kampanje 2015

Sikkerhet på campingplassen

BRANNSIKKERHET HJEMME

Brannsikkerhet i hoteller

Saksframlegg. BRANNVERN I SYKEHJEM, OMSORGSBOLIGER OG BOLIGSTIFTELSEN FOR TRYGDE- BOLIGER Arkivsaksnr.: 05/33408

Feiing og boligtilsyn

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider

GRANLY BOLIGSAMEIE. HMS Internkontroll

DANVIK BORETTSLAG KONTROLL 2013

Tverrbakken, Styret informerer

RIKSANTIKVARENS INFORMASJON OM KULTURMINNER

Røykvarslere Nina Kristine Reitan, PhD

VÅR ADRESSE: OSPELIA 9-11, 1481 HAGAN

Transkript:

Brannsikring i sameier og borettslag

Styrets ansvar! Vi erfarer ofte at viktig informasjon om brannsikring ikke når helt frem til styrets medlemmer. Brannforskriftene (Ref: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap - www.dsb.no ) pålegger styrets medlemmer ansvaret for at alle boenhetene i sameiet / borettslaget er tilfredstillende sikret mot brann. Branntilløp i en boenhet vil raskt kunne involvere alle de øvrige boenhetene hvis brannen får utvikle seg uhindret. Det er vanskelig for enkeltbeboere å påvirke sine naboer til å brannsikre seg tilfredstillende. Dette er også årsaken til at styrets medlemmer har ansvaret, og dermed også retten til å utføre kollektive brannsikringstiltak i boenhetene. Beboerne (andelshaverne) er pålagt å gjøre sin boenhet tilgjengelig når slike kollektive tiltak skal utføres, og kan ikke fjerne eller ta med seg utstyret hvis de flytter. Utstyret er med andre ord sameiet / borettslagets eiendom. Vår erfaring er at beboere setter stor pris på at styret igangsetter kollektive brannsikringstiltak. Styrets ansvar: 1.Vurdere alternative løsninger for brannsikringstiltak i boenhetene Styret skal sørge for at det velges løsninger (produkter) som beboerne kan forventes å være i stand til å betjene. Utstyret skal være så enkelt som mulig å betjene og gi så stor effekt som mulig. Dersom det velges vedlikeholdskrevende løsninger må det samtidig settes opp en plan for fremtidig vedlikehold. 2. Organisere brannsikringstiltaket Styret skal sørge for at alle boenheter blir varslet og deretter besøkt. Boenheter som ikke har vært tilgjengelige skal følges opp frem til samtlige er ferdigstilt. Det bør også fremkomme av dokumentasjonen at personen som utfører arbeidet er kompetent. 3. Montere brannsikringsutstyret Det er styrets ansvar å montere brannsikringsutstyret. Bakgrunnen til dette er at brannsikringsutstyr må monteres riktig for å oppnå forventet funksjon. Lovverket er funksjonsbasert, hvilket betyr at påbud om røykvarsling ikke er ensbetydende med at det holder at det er røykvarslere i boenhetene. For at røykvarslerne skal kunne varsle branntilløp (oppfylle sin funksjon) må de plasseres riktig. Hvordan røykvarslerne er plassert skal også inngå i dokumentasjonen styret skal sitte igjen med når brannsikringstiltaket er ferdigstilt. 4. Følge opp gjenstående boenheter Dette er kanskje den mest tidkrevende og kostbare delen av brannsikringstiltaket. Brannsikringtiltaket er ikke regnet som utført før samtlige boenheter er brannsikret. Det skal til enhver tid foreligge oversikt over hvilke boenheter som er brannsikret, når arbeidet ble utført og hvem som utførte arbeidet. 5. Ferdigattest og dokumentasjon Styret har oppfylt sitt ansvar når det er utstedt tilfredsstillende dokumentasjon (utstedes av person / selskap som utfører brannsikringstiltaket) som beskriver produkter, montering, at alle boenhetene er ferdigstilt og hvorfor de alternative løsningene er valgt. Fremtidige vedlikeholdsbehov og plan for vedlikeholdet skal også foreligge. 6. Fremtidig vedlikehold og utskifting av brannsikringsutstyr Omfanget av denne planen vil avhenge av produkter og løsninger som er valgt i brannsikringstiltaket. Planen skal fortelle når neste vedlikehold og / eller utskifting skal foregå og at dette skal utføres av en kompetent person.

Røykvarslere Ioniske og optiske røykvarslere I veiledningen til brannforskriftene (kan lastes ned fra www.dsb.no) er det lagt vekt på at man bør ha både ioniske og optiske røykvarslere i boenhetene. Man kan på en enkel måte si at ioniske røykvarslere lukter brannrøyk, mens optiske røykvarslere ser brannrøyk. I praksis betyr dette at ioniske røykvarslere reagerer raskt hvis det oppstår en flammebrann og når plastmaterialer antennes. Optiske røykvarslere reagerer raskest hvis det opptår en ulmebrann. Begge disse formene for branntilløp er vanlige ved boligbranner og det anbefales derfor å benytte både ioniske og optiske røykvarslere i boenhetene. Det er viktig å velge plassering av de forskjellige røykvarslerne med omhu slik at mennesker i boenheten våkner raskt ved branntilløp og at utilsiktete alarmer samtidig forebygges. Batteri i røykvarslere Røykvarslere bør ha innebygget batteri med like lang levetid som selve røykvarsleren. Det er en svakhet hvis batterier må skiftes ut årlig. Merking av røykvarslere Røykvarslere skal være merket med godkjenningsnr i.h.t. gjeldende lovgivning ( du får mer informasjon ved www.dsb.no). Røykvarslerne bør også være tydelig merket med årstall for montering, når det forventes at røykvarsleren skal skiftes ut og kontaktinformasjon til selskapet som kan yte service / hjelp hvis noe er galt med røykvarsleren. Levetid på røykvarslere Røykvarslere er i kontinuerlig drift og lukter på alt som ferdes i luften døgnet rundt. Røykvarslere plasseres i taket hvor varm luft bringer med seg støv, fettstoffer etc. Det er i første rekke miljøet i den enkelte boenhet som avgjør røykvarslerens levetid. I en boenhet med dårlig ventilasjon og/eller svakt avtrekk over komfyr, vil røykvarslerne få kortere levetid enn i en boenhet med god ventilasjon. Som en hovedregel bør optiske røykvarslere skiftes ut senest etter 5-6 års drift. Ioniske røykvarslere bør skiftes ut senest etter 8-10 års drift. Brannvarslingsanlegg Innstallering av brannvarslingsanlegg er mer krevende og kostbart enn frittstående røykvarslere. Det finnes en rekke regler for både utførelse og dimensjonering av automatiske brannvarslingsanlegg. Fordelen ved et brannvarslingsanlegg er at røykvarslerne får sikrere drift, at alle beboere blir varslet raskt uansett hvor i bygningen det måtte oppstå brann og det er lettere å avklare hvor i bygningen det er oppstått brann.

Slokkeutstyr Brannforskriftene setter minimumskrav for slokkeutstyr til bolig. Først og fremst anbefales å benytte husbrannslange fordi den er enkel å betjene, har særdeles god slokkeeffekt og har ubegrensede mengder med slokkemiddel. Det er viktig at det velges utstyr som det kan forventes at beboerne er stand til å betjene. Håndslokkere skal ha slokkeeffekt minimum A21 for å være godkjent som slokkeutstyr i bolig. Her er en sammenligning av de vanligste alternativene: Type Vekt 6 kg pulverapparat Sirka brukstid Slokke effekt Pålagt kontroll Levetid 9,5kg 15-20 sek A21-A43 hvert 5.år 10 år 10kg 15-20 sek A21-A43 hvert 5.år 6 l skumapparat Brannslange, trommel Brannslange, flatpakket 5 år 5 kg ubegrenset ubegrenset ingen 5-15 år 0,1 kg ubegrenset ubegrenset ingen 30 år Alle alternativene over kan brukes til slokking av elektrisk utstyr i bolig (inntil 230 V). Ingen av alternativene kan benyttes mot varme brennende oljer (frityr o.l.). Husbrannslanger fører til minst etterskade, minst vedlikehold og best slokke effekt. Den myke flatpakkede husbrannslangen gir i tillegg enklest bruk og lengst levetid. Det anbefales også å ha et brannteppe eller slokkespray som er egnet for slokking av frityrbranner på kjøkkenet for å senke terskelen for førsteinnsats. Slikt utstyr må være i tillegg til det lovpålagte brannslokkingsutstyret.

Tilleggsutstyr Det kan være fornuftig å senke terskelen for førsteinnsats ved branntilløp med hjelp av et brannteppe og/eller slokkespray. Brannteppe Det finnes et stort antall utgaver av branntepper på markedet. Det er viktig at teppet er stort nok til å dekke en komfyr eller TV, og tykt nok til å isolere høy varme. Slokkespray Det finnes flere typer slokkespray på markedet. Se etter viktige egenskaper som evnen til å slokke frityrbrann på kjøkkenet, brukstid, kjølende effekt, kastelengde og mengden slokkemiddel. PS! Tilleggsutstyr kan ikke erstatte lovpålagt slokkeutstyr!

Vannuttak til brannslanger monteres av rørlegger med medlemskap i Norske Rørleggerbedrifters landsforening. Våre montører har grønt sertifikat fra Rådet for vedlikehold av slokkeutstyr og spesialopplæring på alle produktene vi fører. Vi har egne utdannede fast ansatte montører. Vi leverer både enkle og avanserte brannvarslingsanlegg for boligbygg. Vi har møterom / showrom hvis styret ønsker ekstra gjennomgang av brannvarslingsanlegg el.l. 6kg pulverapparat (A43) 6L Skum apparat (A27) RedBox husbrannslange - anbefales! Husbrannslange på trommel Slokkespray - anbefales! Brannteppe - anbefales! Ionisk røykvarsler - anbefales! Optisk røykvarsler type 2 - anbefales! Optisk røykvarsler type 1 Alle boenhetene registreres i våre databaser Monteringsvarsel til samtlige boenheter Dokumentasjon på brannsikringstiltaket Brukerveiledning i farger med tips om forebygging av brann Statusrapport med oppstilling av samtlige boenheter Branninstruks for felles trappeløp

m Brannsikringstiltak - trinn for trinn: 7 ppfølging O 6 ontere M 5 4 Varsle Forberede 3 efare B 2 Avtale 1 Ferdigattest Dokumentasjon med beboerlister, statusrapport, ferdigattest og produkt dokumentasjon blir utstedt til styret som et bevis for at brannsikringen er utført i.h.t. lover og forskrifter. Oppfølging av boenheter som ikke har vært tilgjengelige for 2.gangs og 3.gangs monteringsrunde. Selve monteringsarbeidet starter opp.vi rapporterer fortløpende (ukentlig) tilbake til styret med oppdaterte beboerlister som forteller hvilke boenheter vi har ferdigstilt og hvilke som eventuelt ikke har vært tilgjengelige. Vi varsler boenhetene sirka en uke før våre montører kommer. I tillegg setter vi opp monteringslister i felles trappeløp. Beboerne får brukerveiledning i farger som også inneholder branninstruks og generelle tips om brannsikring. Laminert branninstruks blir også satt opp i felles trappeløp. Husbrannslangene settes i produksjon og vi registrerer alle boenhetene i våre databaser. Vi produserer også monteringsvarsel som skal distribueres til alle boenhetene. Produkter klargjøres, og testes slik at montør skal bruke minst mulig tid inne i boenhetene. Vi utfører en befaring for å måle opp lengdene på husbrannslangene som skal monteres i den enkelte boenhet. Vi tegner en avtale som beskriver innholdet i varer og tjenester som skal leveres.

Boligbrann, Gowens engros overførte virksomheten til aksjeselskapet Boligbrann A/S med virkning fra november 2012.Vi har brannsikret flere hundre sameier og borettslag siden 1996, Boligbrann A/S er medlem av Brannfaglig Felles organisasjon og er en av leverandørene i Norsk Brannvern Forenings leverandør guide.vi har egne ansatte med grønt sertifikat fra Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell som også er ut-eksaminert for prosjektering av automatiske brannvarslingsanlegg fra forsikringsakademiet / BI. Boligbrann A/S organiserer, monterer og leverer brannsikrings produkter og tjenester til sameier og borettslag. Vi utfører også service, ettersyn, øvelser og kontroll av brannsikringsutstyr. Tilbakemeldinger fra noen av våre kunder: ( Uttalelsene er fra personer som var medlem i styret på installasjonstidspunktet og er ikke nødvendigvis medlem av styret i dag) «For oss var de gode tekniske løsningene og den profesjonelle informasjonen til beboerne avgjørende. Hver eneste boenhet ble fulgt opp.» Styremedlem, Casinetto borettslag, Oslo 316 boenheter RedBox husbrannslanger installert i 2010. «Etter å ha prøvd flere aktører endte vi tilbake hos Boligbrann» Styreleder i Grankollen sameie, Oslo 108 boenheter brannpakker installert i 2007. Ettersyn av brannsikringsutstyret i boenhetene utføres hvert 3.år. «Takket være Boligbrann s effektive og grundige organisering er både brannsikringsutstyret og dokumentasjonen på plass, og vi har full kontroll» Styreleder i Ammerudsletta borettslag, Oslo 258 boenheter brannpakker installert i 2009. Ettersyn av brannsikringsutstyret i boenhetene utføres hvert 2.år. «Profesjonalitet og kunnskap om brannsikring var de viktigste faktorene for å lykkes med brannsikringen av boenhetene i vårt sameie. Her svarte Boligbrann til alle forventninger.» Styreleder i Jordal terrasse sameie, Oslo 312 boenheter brannpakker installert 2012. «En måned etter at Boligbrann monterte brannpakker i boenhetene fikk vi det første beviset for at løsningene fungerer. Branntilløpet ble raskt oppdaget og stanset.» Styreleder i Bryn 1 borettslag A/L, Bærum 289 boenheter brannpakker installert 2013.