Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Sak 9/2017-1 Sakens parter: A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Vedtak av 9. mai 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Jens Kristian Johansen Anniken Sørlie 1

Saken gjelder A har klaget over Likestillings- og diskrimineringsombudets avvisningsvedtak av 16. november 2016. Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal ta stilling til om ombudets avvisning skal opprettholdes, subsidiært om saken skal henlegges. Sakens bakgrunn Arbeidsmiljøloven 13-1 (lov. nr. 62/2005) forbyr diskriminering blant annet på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Sakens realitet er knyttet til diskriminering på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. A hevder at B handler i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon fordi B ikke vil trekke fagforeningskontingent på vegne av A av deres medlemmers lønn. A anfører at en slik praksis både diskriminerer deres medlemmer og A som arbeidstakerorganisasjon. A har vist til at B automatisk trekker medlemskontingent i lønn for medlemmer av større arbeidstakerorganisasjoner. Konsekvensen er at A selv må fakturere sine medlemmer som jobber i B. B har forklart at selskapets praksis er å ikke foreta lønnstrekk ut over det selskapet er pålagt å gjøre i henhold til tariffavtale eller andre lovpålagte trekk. Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) la til grunn at klagen var inngitt på vegne av arbeidstakerorganisasjonen A, og ikke deres medlemmer. Ombudet avviste saken fordi lovens diskrimineringsvern på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon gjelder kun fysiske personer og ikke rettssubjekter, slik som A. Behandlingen hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og videre saksgang A v/advokat Per Magnus Falnes klaget B inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) ved brev datert 6. oktober 2016. A har vist til at klagen er fremmet på vegne av foreningens medlemmer C og D m.fl. I vedtak datert 16. november 2016 konkluderte ombudet med at saken måtte avvises. A klaget over ombudets avvisningsvedtak ved brev av 29. november 2016. Saken ble oversendt til nemnda ved ombudets brev datert 10. februar 2017. Saken ble behandlet i nemndas møte 25. april 2017. I behandlingen deltok nemndas medlemmer Ivar Danielsen (møteleder), Astrid Merethe Svele, Anne Lise Rønneberg, Jens Kristian Johansen og Anniken Sørlie. Fra A deltok formann, viseformann og advokat Per Magnus Falnes på telefon. På vegne av ombudet deltok May Schwartz. Nemndas sekretariat var representert ved Helena Jokila og Anette Klem Funderud. Partenes syn på saken A har i hovedsak anført: Ombudets avvisningsvedtak er fattet på feil faktisk grunnlag. Det er forbudt for en arbeidsgiver å etablere diskriminerende praksis med bakgrunn i hvilken arbeidstakerorganisasjon den enkelte velger å være medlem av. Det vises til arbeidsmiljøloven og skipsarbeidsloven (lov nr. 102/2013). 2

Bakgrunnen for saken er at flere rederier i utgangspunktet nekter å trekke fagforeningskontingent på vegne av A av den enkeltes lønn. Slikt lønnstrekk er av svært stor betydning for den enkelte fagforening, da det økonomiske fundamentet for driften av fagforeningen er helt avhengig av en jevn flyt av medlemskontingent. De store fagforeningene har dette som en del av sin tariffavtale med arbeidsgiver. Mindre arbeidstakerorganisasjoner som ikke er gitt adgang til å opprette tariffavtale, må avtale dette separat. A har 1 500 medlemmer. Store arbeidstakerorganisasjoner har en trekkordning i sin tariffavtale, og stilles derfor bedre enn A. Klagen fra A ble inngitt på vegne av forbundets medlemmer C og D m. fl. Dette er tydelig angitt i klagen datert 6. oktober 2016. Det kan ikke sies å være korrekt å avvise en sak fordi disse medlemmene i en klagesak lar seg representere av sin fagforening. Det er feil når ombudet legger til grunn at klagen er inngitt for arbeidstakerorganisasjonen som sådan. Saken dreier seg om forskjellsbehandling av fagforeningers medlemmer ut fra hvilken organisasjon disse er medlem i. Av vedlegg til klagen til ombudet fremgår det at det er A medlemmer som har tatt opp saken. Disse medlemmene opplever at de blir behandlet forskjellig fra medlemmer av andre fagforbund som automatisk får trukket fagforeningskontingenten av lønnen. Det er ikke korrekt når ombudet legger til grunn at det her er tale om forskjellsbehandling av organisasjoner. Det er det enkelte medlem som anmoder om å bli trukket i lønn, ikke organisasjonen. Også medlemmer av andre mindre fagforeninger forskjellsbehandles ved B praksis. At en slik forskjellsbehandling også innebærer en forskjellsbehandling av fagforeninger kan ikke være avgjørende for om ombudet skal behandle saken eller ikke. A er enig i at arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern gjelder fysiske personer. Arbeidsmiljøloven er likevel ikke til hinder for at en arbeidstakerorganisasjon fremmer en sak på vegne av sine medlemmer, med bakgrunn i at medlemmene utsettes for diskriminering. Den direkte diskrimineringen rammer det enkelte medlem, men effekten av diskrimineringen er også at foreningen diskrimineres. Det vises til lovforarbeidene til arbeidsmiljøloven, Prop. 83 L (2012-2013) punkt 3.2. At B nekter å trekke fagforeningskontingenten av lønnen til medlemmer av A, stiller disse medlemmene i en dårligere stilling enn medlemmer i store organisasjoner. Forskjellsbehandlingen innebærer også at skatterapporteringen blir forskjellig. Effekten er at noen ansatte får trukket sin kontingent direkte i bruttolønn, mens andre må betale av beskattet lønn og kreve skattefradrag i ettertid. Forskjellsbehandlingen innebærer at medlemmer av enkelte fagforeninger opplever å bli betraktet av arbeidsgiver som «annenrangs» sammenlignet med medlemmer av større fagforeninger. Dersom en arbeidsgiver tilbyr å trekke fagforeningskontingenten av de ansattes lønn, må ordningen omfatte alle ansatte uavhengig av hvilken fagforening de er medlemmer av. Det er diskriminering når arbeidsgiver gis mulighet til å favorisere medlemmer av enkelte foreninger, mens andre behandles dårligere. Arbeidsgiver skal forholde seg nøytralt når det gjelder hvilken fagforening den enkelte ansatte velger å være medlem av. Effekten av praksis i B er at A medlemmer rammes og kan velge å skifte fagforening. Av denne grunn svekkes fagforeningene. Resultatet er at organisasjonsfriheten rammes. Ombudet blander sammen spørsmålet om hvem som direkte rammes av diskrimineringen, og hvem som på vegne av arbeidstaker kan klage og reise en sak. 3

Ombudets avvisning må omgjøres, og saken må tas opp til realitetsbehandling. Likestillings- og diskrimineringsombudet har i hovedsak anført: A klager på vegne av organisasjonen som sådan, og ikke det enkelte medlem. Arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern gjelder kun fysiske personer og ikke rettssubjekter som A. A anfører at B forskjellsbehandler arbeidstakerorganisasjoner ved at medlemskontingenten i A ikke automatisk trekkes av lønnen, noe som gjøres for medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner. Dette medfører at A må innkreve medlemskontingent fra sine medlemmer som arbeider i B. Ombudet mener at dette spørsmålet handler om forskjellsbehandling av organisasjoner, og ikke fysiske personer. Forholdet faller derfor utenfor arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern. Ombudet har merket seg anførselen om at klagen til ombudet var fremmet på vegne av to navngitte medlemmer i A, ansatt i B. Det fremgår imidlertid ikke klart av A sin klage at denne er reist på vegne av deres medlemmer. I klagen vises det til hvilke ulemper A som organisasjon møter på, når deres medlemmer ikke får trukket medlemskontingenten direkte fra lønnen av sin arbeidsgiver. Til tross for at A anfører at saken ble fremmet av to av fagforeningens medlemmer som er ansatt i B, knytter A argumentasjon seg primært til ulempene for fagforeningen som sådan og ikke det enkelte medlem når medlemmene ikke får trukket medlemskontingenten direkte av sin lønn. Subsidiært stilles medlemmer av A uansett ikke i en dårligere stilling i lovens forstand, sammenlignet med medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner, som får trukket medlemskontingenten direkte av lønnen fra B. Rettslig grunnlag Forbudet mot diskriminering i arbeidsforhold Vernet mot diskriminering i arbeidsforhold er regulert i arbeidsmiljølovens kapittel 13. Arbeidsmiljøloven 13-1 nr. 1 forbyr direkte og indirekte diskriminering slik: «Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt.» Arbeidsmiljøloven verner fysiske personer og ikke rettssubjekter som sådan. I forarbeidene til diskrimineringslovgivningen, Prop. 88 L (2012-2013) side 53 uttales følgende om hvem som er omfattet av diskrimineringsvernet: «Arbeidsmiljøloven 13-2, som sier at diskrimineringsreglene gjelder 'arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere', kan ikke fortolkes slik at virksomheter som sådan har et vern etter arbeidsmiljøloven. Tilføyelsen kom inn i loven for å implementere EU-direktiver som ikke stiller krav om diskrimineringsvern for virksomheter. Det kan neppe være tvil om at arbeidsmiljøloven kun er ment å verne fysiske personer.» 4

Skipsarbeidsloven regulerer stillingsvernet for arbeidstakere på skip. Vernet gjelder kun fysiske personer. Også skipsarbeidsloven fastslår i 10-1 nr. 1 at diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt. Bestemmelsen er likelydende med arbeidsmiljøloven 13-1 nr. 1. Nemndas myndighet Både ombudet og nemnda skal føre tilsyn med og medvirke til gjennomføringen av blant annet arbeidsmiljøloven 13-1 nr. 1 og skipsarbeidsloven 10-1 nr. 1. Dette følger av diskrimineringsombudsloven 1 andre ledd (lov nr. 40/2005). Saken gjelder klage på ombudets avvisningsvedtak datert 16. november 2016. Ombudets vedtak om avvisning kan påklages til nemnda. Dette følger av diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd, tredje setning. Ombudets adgang til å avvise en sak Ombudet har avvist saken med hjemmel i diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd: «Ombudet skal også avvise en sak dersom vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt.» Betegnelsen avvisning brukes «om det å unnlate å ta en sak til behandling fordi de formelle vilkårene for å behandle saken ikke er oppfylt». Dette er fastslått i lovforarbeidene til diskrimineringsombudsloven, Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) side 100. Avvisning kan for eksempel være aktuelt dersom det forholdet som skal prøves faller utenfor den aktuelle lovens virkeområde, eller generelt faller utenfor de lovene som ombudet og nemnda i henhold til diskrimineringsombudsloven 1 andre ledd skal håndheve. Henleggelse Ombudet har subsidiært anført at medlemmene av A uansett ikke stilles dårligere enn medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner. Nemnda legger til grunn at dette reiser spørsmål om saken kan henlegges. Dersom ombudet finner at de formelle grunnene for avvisning ikke er til stede, kan ombudet vurdere om saken skal henlegges. Diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd regulerer ombudets henleggelsesadgang: «Ombudet kan i særlige tilfeller henlegge en sak dersom ombudet ikke finner grunn til videre behandling.» Diskrimineringsombudsloven 3 gir heller ingen direkte anvisning på i hvilke særlige tilfeller det «ikke er grunn til videre behandling», men i lovens forarbeider, Ot.prp.nr. 34 (2004-2005), uttales det på side 87 at: «Dersom en kort realitetsbehandling viser at det ikke er grunn til videre behandling, bør ombudet kunne unnlate å ferdigbehandle saken. Det vil her kunne dreie seg om saker som er av så bagatellmessig art at det vil være av svært liten betydning å bruke tid og ressurser på dem, eller saker hvor det diskriminerende forhold det klages over ligger langt tilbake i tid. En sak bør videre kunne henlegges dersom ombudet vurderer den som åpenbart grunnløs.» 5

Det fremgår av nemndas praksis at en sak kan henlegges dersom bevissituasjonen tilsier at det er klart at det ikke foreligger noe lovbrudd. Dette fremgår blant annet av nemndas sak 27/2013. Også nemnda kan, på samme måte som ombudet, henlegge en sak dersom den ikke finner grunn til videre behandling. Dette følger av diskrimineringsombudsloven 6 tredje ledd tredje punktum. Nemndas vurdering Nemnda har kommet til at ombudets vedtak om å avvise saken opprettholdes. Ombudet har i sitt vedtak datert 16. november 2016 avvist saken, med følgende begrunnelse: «A anfører at B forskjellsbehandler arbeidstakerorganisasjoner ved at B ikke trekker automatisk kontingent for medlemmer av A, mens det gjøres for medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner. Dette medfører at A må innkreve medlemskontingent fra sine medlemmer som arbeider i B. Ombudet mener at dette spørsmålet handler om forskjellsbehandling av organisasjoner, og ikke fysiske personer. Forholdet faller derfor utenfor arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern.» Ombudet la til grunn at A klager på vegne av arbeidstakerorganisasjonen som sådan, ikke på vegne av enkeltmedlemmer. Ombudet avviste saken fordi den påberopte forskjellsbehandlingen faller utenfor arbeidsmiljølovens diskrimineringsvern. Nemnda er enig i ombudets vurdering av avvisningsspørsmålet. Det er kun fysiske personer som nyter et diskrimineringsvern på grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon. Også nemnda finner at A diskrimineringspåstand primært knyttes til ulempene for arbeidstakerorganisasjonen selv, og ikke til deres medlemmer. Problemstillingen rammer for øvrig flere mindre arbeidstakerorganisasjoner, ikke bare A. Nemnda har for øvrig merket seg at det er uklart om hvorvidt den fremlagte e- postutvekslingen mellom medlemmene av A, C og D, og lønningskontoret i B den 20. 22. og 25. april 2016 er å betrakte som en klage på deres arbeidsgiver, B. Nemndas konklusjon er at ombudets vedtak om avvisning etter diskrimineringsombudsloven 3 femte ledd opprettholdes. Subsidiært uttalte ombudet i vedtaket datert 16. november 2016 at den påberopte forskjellsbehandlingen under enhver omstendighet ikke kan sies å stille medlemmer av A i en dårligere stilling i lovens forstand, sammenlignet med medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner, som får trukket medlemskontingenten direkte av lønnen fra arbeidsgiver. Nemnda er enig i en slik henleggelsesvurdering. Heller ikke nemnda kan se at ulempene for det enkelte medlem er av en slik karakter at det enkelte medlem kan sies å ha blitt stilt dårligere enn andre i arbeidsmiljøloven eller skipsarbeidslovens forstand. Slik nemnda ser det tilsier bevissituasjonen at det klart ikke foreligger noe brudd på arbeidsmiljøloven 13-1 eller skipsarbeidsloven 10-1. A har ikke fått medhold i sin klage. Nemndas vedtak er enstemmig. 6

Sak 9/2017-1 Likestillings- og diskrimineringsnemnda har gitt følgende vedtak: Likestillings- og diskrimineringsombudets vedtak om avvisning opprettholdes. Ivar Danielsen møteleder Astrid Merethe Svele Anne Lise Rønneberg Jens Kristian Johansen Anniken Sørlie 7