ÅRSET HØGGERUD SETER,

REGULERINGSPLAN FOR ÅRSET HØGGERUD SETER, ROLLAG KOMMUNE A. PLANBESKRIVELSE B. REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplanen er utarbeidet av: Naturforvalter Kjetil Heitmann, Numedalstunet 3628 Veggli Tlf. 90 91 98 60 Kjetil.heitmann@numedal.net Numedal Hytteutvikling AS Numedalstunet 3628 Veggli Tlf 32 74 77 35 / 92 28 68 99 1

INNHOLD: A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet 2. Intensjon for reguleringsarbeidet 3. Planens innhold: 3.1 Overordnet profil for området 3.2 Prinsipper for videre utvikling 3.3 Arealer for fritidsbebyggelse 3.4 Skiløyper, stier og annen reiselivsmessig infrastruktur 3.5 Områder for landbruk, natur og friluftsliv 3.6 Infrastruktur (veg/energi/vann/avløp) 4. Forhold til overordnede planer 5. Miljøvurderinger 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse 7. Vurdering av alternative løsninger B. REGULERINGSBESTEMMELSER 1. Avgrensning av planområdet 2. Reguleringsformål 3. Fellesbestemmelser 4. Områder for bebyggelse og anlegg 5. Samferdselsanlegg og infrastruktur 6. Områder for landbruks-, natur- og friluftsformål 7. Andre bestemmelser VEDLEGG: 1. Plankart i SOSI-fil, originalformat og nedfotografert til A3. 2. Oversiktskart over planområdet i ny kommunedelplan for Vegglifjell 3. Oversiktskart for friluftsliv og grøntstruktur for planområde 4. Planområdet i utsnitt av INON (Inngrepsfrie naturområder) 5. Planområde i flyfoto 6. Illustrasjon over alternative vegløsninger. 7. Kartvedlegg over planlagt hovedavløpsledning 8. Sammendrag av innkomne merknader til oppstart planarbeid og vurdering av merknadene 9. Kopi av varslingsannonser, varslingsbrev og adresseliste over de som er varslet. 10. Utbyggingsavtale 2

A. PLANBESKRIVELSE 1. Beskrivelse av planområdet Planområdet Årset Høggerud seter ligger på nordre Vegglifjell i Rollag kommune, Numedal i Buskerud. Planområdet dekker store deler av eiendommene gbnr 24/1 og gbnr 26/81 mellom hovedskiløypa fra Veggli Fjellstue til Votnedalen i vest, og Votnedalskrysset ved Årset i øst. Planområder omfatter også en del av gbnr 25/1 sør for Elehovda, og gbnr 26/1 og gbnr 27/3. Høyeste punkt helt vest i planområdet er på 880 moh og laveste punkt ved Årset er på 705 moh. Landskapet er kupert med markerte høydedrag, skogkledde lier og åpne myrparti i mellom. Flyfoto (vedlegg 5) viser landskapet i planområdet. Elehovda nord for planområdet er det mest markerte høydedraget i området. Lisetåe/Høggerud-seteråe renner gjennom den vestlige delen av planområdet, forbi Høggerud seter. Setra ligger i en lun, solrik gryte i landskapet. På høydedrag og på skrinn vannholdig myrjord vokser furu mens liene er dominert av gran. Det vokser en god del bjørk spredt i hele planområdet. Planområdet berører følgende landbrukseiendommer: G.nr. 25 b.nr. 1 Torstein Voldbakken G.nr. 24 b.nr. 1 Tommy Haugen G.nr. 26 b.nr. 81 Torstein Bjørkgård G.nr. 26 b.nr. 1 Alf Åmot G.nr. 27 b.nr. 3 Reiar Mykstu G.nr. 27 b.nr. 1 Bjørn Melvold Innenfor planområdet er det tidligere godkjent 39 hyttetomter, av disse er 29 bebygd. De fleste hyttene er bygd i perioden 1960-1980. Det er veg til hyttene i Tiurfaret i sør, for øvrig er hyttene uten veg, strøm, vann og avløp. Tidligere godkjente planer innenfor planområdet, og som bli erstattet av denne planen er disposisjonsplan for Aarseth Liset fra 1976 (gjelder gbnr 24/1 og gbnr 25/1) og reguleringsplan for Årset Votnedalen fra 1995 (gjelder gbnr 26/1, gbnr 26/81 og gbnr 27/1). 2. Intensjon for reguleringsarbeidet Intensjonen for reguleringsarbeidet er: Planlegge veg fram til eksisterende hytter Utlegging av nye hyttetomter i samsvar med ny kommunedelplan for Veggifjell Legge til rette for høy sanitærteknisk standard i alle nye hytteområder, å gi mulighet for høy standard i eksisterende hytteområder. Opprettholde en høy miljøstandard for hytteområdet, med god tilkomst til stier og skiløyper 3

3. Planens innhold 3.1 Overordnet profil for planområdet Ønsket profil for hytteområdet Årset Høggerud seter er et moderne og terrengtilpasset hyttefelt med høy sanitærteknisk standard og relativ høy utnyttingsgrad, og der nye fritidsboliger er tilpasset eldre hytter. Det skal være god tilgang til turområder og langrennsløyper. 3.2 Prinsipper for planlegging og utbygging av planområdet Følgende prinsipper er lagt til grunn for videre planlegging og utbygging i planområdet: Utbyggingsmønster i hyttefeltene skal på den ene siden legge opp til høy sanitærteknisk standard, som er nesten enerådende på hyttemarkedet i dag, på den andre siden skal en ta hensyn til eksisterende hytter og hytteeiere som ofte ønsker området bevart slik det er Det er helt avgjørende for salg av nye hyttetomter at en klarer å bevare landskap, natur og miljø i størst mulig grad God tilgang til skiløyper, natur og friluftsområder er avgjørende for hytteområdet Inntekter til den enkelte eiendom og til kommunens næringsliv; en stor del av næringslivet i bygda er innrettet på omsetning fra bygging og bruk av hytter 3.3 Områder for fritidsbebyggelse Tabellen nedenunder gir oversikt over eksisterende og nye tomter i planområdet samt seterbygg fordelt på eiendommer, herunder ubebygde tidligere godkjente tomter. Eiendom Tidligere godkjente tomter Herav ubebygde tomter Seterbygg Nye tomter Sum tomter og setre gbnr 25/1 7 0 0 0 7 gbnr 24/1 14 8 0 20 34 gbnr 26/81 2 1 0 19 21 gbnr 26/1 7 0 0 3 10 gbnr 27/3 8 0 0 0 8 Sum 38 9 0 42 80 Utbyggingsmønster Den vestre delen av planområdet ønskes videreutviklet som et spredt hytteområde med god avstand mellom tomtene. Dette viderefører utbyggingsmønsteret i området. Det legges opp til mulighet for flere borebrønner for vannforsyning, og overføringsledning for avløp til felles renseanlegg utenfor planområdet. I den midtre delen av planområdet ligger det bedre til rette for en noe mer konsentrert utbygging i den skogkledte, sørvendte lia som i dag er uten hytter. Dette partiet ønskes bygd ut som et noe tettere hyttefelt med høy sanitærteknisk anlegg, spredte borebrønner for vannforsyning og overføringsledning for avløp til felles renseanlegg utenfor planområdet. 4

I den østlige delen av planområdet ligger det også til rette for en noe tettere utbygging av et mindre hyttefelt med høy sanitærteknisk standard og overføring av avløp til felles renseanlegg. Plassering av nye hyttetomter er tilpasset eksisterende hytter for å unngå unødig sjenanse overfor eksisterende hytteeiere. Det er lagt til grunn en norm på at nye hytter ikke plasseres nærmere enn 50 meter på framsiden av eksisterende hytter. Bak og til side for eksisterende hytter kan denne grensa fravikes. Der nye tomter grenser inntil eksisterende hytter er maks størrelse på nye hytter 120 m 2. I helt nye hyttefelt er maks størrelse 150 m 2. Normal størrelse på tomtene er på 1-1,5 mål. 3.4 Skiløyper, stier og lignende fellestiltak Mulighet for å drive friluftsliv ved skigåing, fotturer, sykling og andre utendørs aktiviteter i flott fjellnatur er et hovedmotiv for å ha hytte på Vegglifjell. Det er tegnet inn nye trasseer for tilbringerløyper fra planområdet til eksisterende nett av hovedskiløyper, som passerer helt vest i planområdet i nord-sydlig retning. Det er også lagt vekt på å opprettholde korridorer for ferdsel inne i og ut av planområdet. Dette framgår av vedlegg 3. Det har i lengre tid vært et ønske om forbindelse for sykkel mellom Vegglifjell Fjellstue og Votnedalen. Det er lagt opp til å binde sammen adkomstvegene fra Liset/ Elehovda og Votnedalen/Tiurfaret med sykkelveg som skal stenges for biltrafikk. Grunneierne vil underskrive utbyggingsavtale med Rollag kommune, der det økonomiske grunnlaget for videre utvikling og drift av grønn infrastruktur blir sikret. Grunneierne vil tilbakeføre 5 % av tomtesalget til utbygging av ny grønn infrastruktur som skiløyper, turstier, sykkelveger, og der kjøpere av nye tomter forplikter seg til å bidra med årlige midler til drift av de samme tiltakene (oppkjøring av skiløyper osv). 3.5 Områder for landbruk, natur og friluftsliv Alt areal mellom hyttetomtene er lagt ut som kombinerte områder for landbruks-, natur- og friluftsformål i hht plan og bygningslovens 12-5 nr 5. Det legges ikke juridiske begrensninger på beite og skogsdrift i planområdet utover ordinært lovverk som regulerer landbruksdrift. I henhold til gjeldende miljøstandarder for skogsdrift skal det tas hensyn til natur og miljø, herunder også til hytter og friluftsliv, ved hogst innenfor området. Høggerud seter (del av setervoll er innenfor planområdet) bør bevares og kan tas i bruk til miljøbasert næringsutvikling tilknyttet eiendommen. Det tillates å føre opp nye bygninger i tilknytning til landbruk på setervollen. 3.6 Infrastruktur (veg/energi/vann/avløp) Det er regulert veg fram til alle nye tomter i planforslaget og til de aller fleste av de nåværende hyttene i planområdet. To tomter vest i planområdet og to tomter sentralt i planområdet har ikke regulert veg fordi dette ville innebære store og skjemmende inngrep i terrenget. Flere av tomtene 5

i Tiurfaret har ikke ønsket regulert veg helt fram til hytta. Under avsnitt 6 er det gjort nærmere rede for ulike vegløsninger som er vurdert, og valgt løsning er begrunnet. Rollag elverk har etablert transformator (nettstasjon) nord for Høggerudseter i vest. Det er planlagt transformator ved Votnedalsvegen, omtrent ved avkjøringen til Tiurfaret. Disse nettstasjonene vil forsyne den midtre delen av planområdet med strøm. Det planlegges ny transformator ved Årsetkrysset rett øst for planområdet, og som vil forsyne den østre del av planområdet. El-forsyningskabler vil legges i bakken og så langt som mulig i VA-grøfter eller i kjøreveger. Vegglifjell Vann og Avløpsselskap AS (VEVAS) og Rollag elverk har rutiner for samarbeid om utbygging av infrastruktur. I ordinære hytteområder er det ikke regningssvarende å bygge felles anlegg for vannbåren varme fordi investeringskostnadene er altfor høye i forhold energiforbruk og mulighet til å tjene inn investeringene. Det er derfor uaktuelt med lokal energisentral for vannbåren varme i planområdet. VEVAS planlegger overføringsledning for avløp fra midtre del av planområdet til Årsetkrysset rett øst for planområdet. Fra Årsetkrysset vil avløpet pumpes enten til felles renseanlegg ved Persbukrysset, eventuelt føres i ny hovedavløpsledning fra Nordre Vegglifjell og ned til nytt, felles renseanlegg ved Veggli sentrum. Basert på selvfall vil de fleste hyttene kunne kobles til denne avløpsledningen og felles renseløsning utenfor planområdet. Vannforsyning vil løses med spredte borebrønner i planområdet. Fordi avløp føres ut av planområdet anses det ikke som noen store fare for forurensning av grunnvannet i området. Vedlegg 7 viser planlagt trase for hovedavløpsledning. Detaljert trase for stikkledninger til hytter og nye tomter vil avklares i samråd med berørte brukere ved forberedelse til graving. Interesse for å knytte eksisterende hytter til avløpsledningen vil ha betydning for plassering av stikkledninger. 4. Forhold til overordnede planer 4.1 Ny kommunedelplan for Vegglifjell Planforslaget er i all hovedsak samsvar med ny kommunedelplan for Vegglifjell, slik det framgår av kartvedlegg 2. I ny kommunedelplan er alle de foreslåtte hytteområdene avsatt som byggeområde for fritidsbebyggelse. Grøntkorridoren i kommunedelplanen mellom Elehovda og Tiurfaret og mellom Elehovda og Årset er opprettholdt i planforslaget. Adkomstveg til den nedre del av hyttefeltet midt i planområdet er valgt fra Tiurfaret fordi det allerede er bygget veg fram til hytte øst for Høggerudseteråe på gbnr 26/1. Valgt vegløsning er nærmere utredet under avsnitt 6. 4.2 Fylkesdelplan for Hardangervidda Aust Planforslaget er i samsvar med fylkesdelplan for Hardangervidda Aust. Hele planområdet er lagt ut som hytte- og turistområde i gjeldende fylkesdelplan fra 1998. 6

5. Vurderinger av miljø, naturressurser og samfunn Ved oppstart av planarbeidet har Rollag kommune ikke stilt krav om konsekvensutredning for planarbeidet i hht plan og bygningslovens kap. 4 så lenge planen ikke avviker vesentlig fra ny kommunedelplan for Vegglifjell, jfr pblov 12-3, 3. ledd. Selv om det ikke stilles krav til konsekvensutredning etter pblovens 4 med eget planprogram, er det gjort en vurdering av planens innhold i forhold til natur og miljø. Friluftsliv ferdsel - grøntkorridorer Viktige grøntkorridorer i og i tilknytning til planområdet framgår av kartvedlegg 3. Vedlegget viser også hovedskiløype helt vest i planområdet som går i nord-sydlig retning. I planområdet er det lagt inn trasseer for to gjennomgående tilbringerløyper, fra hytteområdene og til hovedløypenettet. Tilbringerløypene forutsettes opparbeidet med en smalere løypetrase (inntil 4 m) enn hovedløypenettet som kan opparbeides inntil 6 m bredde. Tilbringerløypene vil krysse bilveg på noen få steder for å kunne binde sammen hyttefeltene med hovedskiløypene. Gjennom pålagt utbyggingsavtale vil det avsettes midler til nyinvesteringer og drift av grønn infrastruktur. Naturverdier I Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning er det ikke registrert forekomster av utvalgte naturtyper eller spesielle artsdata for sårbart biologisk mangfold i eller i nær tilknytning til planområdet. Lisetåe/Høggerudseteråe renner gjennom planområdet fra nordvest mot sørøst. Bekken som renner forbi Høggerud seter har stor verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Inngrepsfrie naturområder INON Planforslaget innebærer ingen reduksjon i inngrepsfrie naturområder INON, jfr. kartvedlegg 4. Overordnet arealbruk Planforslaget legger opp til en relativt bra utnytting av nye områder som er egnet for hyttebygging, men en lavere utnyttingsgrad i tidligere byggeområder for hytter. Overordnet arealpolitikk tar til orde for en relativ sterk utnytting av egnede hytteområder samtidig som en sparer større naturområder og viktige grøntkorridorer. Dette er også rasjonelt av hensyn til infrastruktur som veg, vann, avløp og strømforsyning. Landskap og terrenginngrep Nye hytter, veger og andre anlegg er søkt plassert slik at utbyggingen ikke skal prege landskapet. Ingen nye hytter er plassert i terreng brattere enn 1:4. Det er søkt opprettholdt en buffer mellom nye inngrep og større åpne myrområder. Det er lagt inn bestemmelser om bevaring av vegetasjon for å bidra til å opprettholde et naturpreget landskap. Alle inngrep skal avsluttes raskest mulig for å redusere virkningene av anleggsarbeider på landskapet. Bestemmelser om størrelse, høyde og utforming av bygninger skal ivareta hensyn til landskapsvirkning og estetikk. Ferdsel i forhold til villreinkorridor Villreinkorridoren mellom Hardangervidda og Blefjell ligger mer enn 1 km vest for planområdets vestre avgrensning. Ferdsel fra planområdet vil i all hovedsak følge eksisterende skiløypenett og stier. Skiløypene går i nord-sørlig retning og vil i liten grad medføre økt ferdsel inn mot villreinkorridoren som ligger vest for planområdet. Også på sommeren vil mye av ferdselen skje mot nord og sør. 7

Kulturminner Planområdet er ikke befart for kulturminner før planforslaget er oversendt Rollag kommune for behandling. Det forutsettes at planområdet blir befart for kulturminner i forbindelse med høring på planforslaget. Det er fra tidligere registreringer ikke kjennskap til fredede kulturminner i planområdet. Forurensning av grunnvann og overflatevann Innlegging av vann i hyttene medfører fare for forurensning av grunnvann ved utslipp av gråvann eller svartvann. Innlegging av vann krever utslippstillatelse etter forurensningsloven til godkjent renseløsning. Det ligger til rette for å etablere overføringsledning for avløp fra hele planområdet og ned til Votnedalskrysset helt øst i planområdet. Det aller meste av ledningsnettet vil ha selvfall, og antall potensielle abonnenter er så stort at dette framstår som det beste alternativet framfor å etablere spredte renseanlegg i tilknytning til planområdet, med fare for utslipp. Energiforsyning Utbygging og bruk av nye hytter i fjellet vil bidra til økt forbruk av elektrisk strøm. I vanlige hytteområder er det dårlig økonomi i å bygge ut felles energiforsyningsanlegg basert på vannbåren varme. Det bør satses på frivillige, energiøkonomiserende tiltak i tillegg til god isolering av hyttene. Betraktninger vedr transport Bruk av hytter medfører biltrafikk til og fra hytta. Avstand fra bolig til ferie- og fritidsområde har stor betydning for trafikkmengden. Vegglifjell har relativt kort reiselengde fra store befolkningskonsentrasjoner som Stor-Oslo og byene i Vestfold. Trafikkbelastningen blir derved mindre ved reise til Vegglifjell enn tilsvarende områder lenger nord i Buskerud eller andre fjellområder med mer enn to timer reise fra det sentrale Østlandet. Renovasjon Planområdet inngår i den ordinære ordningen for hytterenovasjon som Rollag kommune har innført. Det vil si boder som settes opp på strategiske steder for innsamling av restavfall. Det er avfallsboder ved Votnedalskrysset rett øst for planområdet. 6. Risiko- og sårbarhetsanalyse Ingen nye hyttetomter eller nye veger ligger utsatt til for flom i planområdet. Det er heller ingen nye hyttetomter eller veger i planområdet som ligger utsatt til for ras eller skred. 7. Vurdering av alternative løsninger I planarbeidet er det vurdert ulike vegløsninger for hyttefeltene i den sentrale delen av planområdet og sør for Høggerud seter. De fleste alternativene ble illustrert i kartvedlegg ved varsel om oppstart av planarbeidet (vedlegg 6), og berørte parter fikk anledning til å gi tilbakemelding. Det er to alternative løsninger for adkomstveg til hyttefeltet i den sentrale delen av planområdet; den ene fra Liset og Voldbakkenvegen på gbnr 25/1 i nordvest og den andre fra Tiurfaret i sør. Ingen av vegløsningene peker seg ut som optimale som adkomst for hele feltet bestående av 8

eksisterende hytter og nye tomter. Voldbakkenvegen er smal og kronglete og er ikke bygd for stor trafikk. Denne vegløsningen vil gi mer enn 2 km lenger adkomst for de fleste hyttene sammenlignet med adkomst fra Tiurfaret. Eierne av hyttene på gbnr 25/1 ved Elehovda ønsker adkomstveg via Liset og Voldbakkenvegen. Adkomst via Tiurfaret vil gi kortere adkomst med bedre stigningsforhold og kurvatur, og det er bygd veg nesten helt fram til planområdet. Denne vegen er imidlertid ikke bygd for tyngre trafikk. Hytteeiere langs både Voldbakkenveien og Tiurfaret er negative til vesentlig økning i trafikken langs de respektive vegene. Det er ikke ønskelig med gjennomgangstrafikk i det nye hyttefeltet, men det er ønskelig å etablere en sykkelveg mellom Votnedalsveien og Veggli Fjellstue. Biltrafikk mellom Votnedalsveien og Fjellstua/Killingdalen må skje via Årset. Fordi ingen av de alternativene vegløsningene er optimale for hele feltet er det valgt en delt vegløsning for hyttefeltet, med ca 100 meter gang/sykkelveg som binder vegene sammen. Det er flere alternative løsninger for adkomstveg til hyttefeltet sør for Høggerud seter; enten fra Høggerud seter i nord eller to løsninger for adkomst fra Votnedalsveien i sør. Ved adkomst fra Høggerud seter ville vegen krysse både setervollen og Lisetåe/Høggerudseteråe, noe som ville være uheldig. Adkomstvegen ville også bli lengre enn alternativet med adkomst fra sør, og med vanskelig kurvatur og stigningsforhold opp fra Høggerudseter. For adkomstløsning fra Votnedalsveien er det tre alternativer som peker seg ut. Disse framgår av vedlegg 8. Alternativ 1 (grønn strek) ble varslet ved oppstart av planarbeidet. Alternativ 3 gir den beste vegløsningen når det gjelder stigningsforhold og lengde, herunder avkjøring, og gir et lite terrenginngrep som ikke vil synes i landskapet. Alternativet gir også minst virkning for eksisterende hytteeiere. Vegen er ikke i samsvar med kommunedelplanen ved at den går over LNF-område 150 meter. Grunneier på gbnr 27/3 ønsker ikke adkomstveg over sin eiendom. Alternativ 1 og 2 vil følge eksisterende hytteveg med avkjøring fra Votnedalsvegen. Denne vegen er svært bratt i starten, og vil i tillegg gi noe bratt og svingete nedkjøring til hyttefeltet. Alt. 1 gir et lite terrenginngrep, men krysser LNF-område mot grunneieres ønske. Alt. 2 krysser verken LNF-område eller gbnr 27/3, men vil gi det største og mest synlige terrenginngrepet. Etter en helhetsløsning er alternativ løsning nr 2 valgt som adkomstløsning i planforslaget. 9

B. REGULERINGSBESTEMMELSER ÅRSET HØGGERUD SETER, VEGGLIFJELL, ROLLAG KOMMUNE 1. Avgrensning av planområdet Det regulerte området er på planen markert med reguleringsgrense. 2. Reguleringsformål Planområdet er avsatt til følgende arealformål: PBL 12-5, nr. 1: Områder for bebyggelse og anlegg - Område for frittliggende fritidsbebyggelse - Skiløypetrase PBL 12-5, nr. 2: Områder for samferdselsanlegg og infrastruktur - Kjøreveg - Parkeringsplasser - Anlegg for vannforsyning - Gang-/sykkelveg PBL 12-5, nr. 5: Områder for landbruks-, natur og friluftsformål - Kombinert område for skogbruk, frilufts- og naturformål - Kombinert område for landbruk og vern av kulturmiljø 3. Fellesbestemmelser Fellesbestemmelsene gjelder for hele planområdet. Alle former for terrenginngrep skal gjøres så små og skånsomme som mulig, og så langt som mulig innordnes hensyn til landskap og omgivelsene for øvrig. Alle typer rør og kabler skal følge veitrase der dette er praktisk mulig, eventuelt samordnes til felles grøfter. Etter ferdigstillelse av bygninger og anleggsarbeider skal utearealet ryddes og tilbakeføres til et naturlig utseende. Det tillates ikke omfattende opparbeiding av terreng på tomter. Jordmasser skal påføres, og det skal helst brukes jord fra området. 4. Områder for bebyggelse og anlegg Område for frittliggende fritidsbebyggelse Ved søknad om byggetillatelse skal bygningens plassering på tomt med møneretning framgå av situasjonsplan, sammen med parkeringsløsning for tomta. For tomter som er brattere en 1:6 skal 10

det foreligge tverrprofil av planlagt utnytting av tomta som viser tilpasning av anlegg og bygninger til terrenget. Byggestil skal ha utgangspunkt i lokale byggetradisjoner fra Numedal eller fra norske hyttetradisjoner. Fasadene bør ha oppdelte vinduer, store vindusflater bør unngås.bygninger skal oppføres i tre eller natursteinmaterialer og tilpasses landskap, eksisterende bygninger og lokal byggeskikk. Alle bygninger skal ha saltak med takvinkel mellom 20-29. Hovedmøneretning skal tilpasses nærliggende bygninger. Hovedmøneretning skal normalt følge høydekurvene i terrenget. Som taktekkingsmateriale skal det fortrinnsvis benyttes torv, skifer, tre eller mørk papp. Blanke metallplater godkjennes ikke. Det skal benyttes farger i mørke nyanser eller tjærebrune nyanser. Hvite og lyse farger godkjennes ikke. Kommunen skal godkjenne utvendig fargebruk ved behandling av byggesøknad. Maksimalt tillatt BYA = 210 m 2 for tomter der ikke annet framgår av plankartet. Dette inkluderer to oppstillingsplasser for biler med BYA = 35 m 2. Maksimal grunnflate for et enkeltbygg er BYA= 150 m 2. I tillegg kan det føres opp uthus/anneks. Gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 m og mønehøyde skal ikke overstige 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng om ikke annet framgår av plankartet. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 meter. På tomter som er merket BYA 175 på plankartet gjelder at maksimalt tillatt BYA = 175 m 2. Dette inkluderer to oppstillingsplasser for biler med BYA = 35 m 2. Maksimal grunnflate for et enkeltbygg er 120 m 2 BYA. I tillegg kan det føres opp uthus/anneks. Gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 m og mønehøyde skal ikke overstige 5,5 m over gjennomsnittlig planert terreng om ikke annet framgår av plankartet. Synlig grunnmur skal ikke overstige 0,75 meter. Der hensyn til landskap, bebyggelsens harmoni, og der naboer tillater det kan bygning føres opp med ramloft (oppstugu). Gesimshøyde skal ikke overstige 3,5 m og mønehøyde skal ikke overstige 6,0 m over gjennomsnittlig planert terreng. Disse tomtene er merket på plankartet med H=6,0. Eventuelle parabolantenner skal monteres på vegg og ha samme farge som veggen. Utendørs belysning skal skjermes mot horisonten for å unngå lysforurensning. Det kan settes opp gjerde rundt inntil 50 % av hver tomt. Flaggstenger tillates ikke. Det skal være tilstrekkelig stengsler eller hindringer mot at sau og andre beitedyr kan sette seg fast under bygninger. Det tillates lagt inn vann i fritidsboligene under forutsetning av godkjent utslipp. Fritidsboliger med innlagt vann kan pålegges tilkobling til felles renseanlegg. For utbygging av tomter som ligger spredt plassert i terrenget uten nære naboer kan bestemmelser om byggestil fravikes. Skiløypetrase Hovedskiløyper kan ryddes for trær og busker og grunnprepareres for oppkjøring av skiløyper på lite snø i inntil 6 m bredde. Tilbringerløyper kan tilsvarende opparbeides i inntil 4 meters bredde. Traseene kan skiltes og planeres, og det kan utføres forsiktig grøfting og drenering. Det kan bygges broer og klopper ved kryssing av bekker og mindre elver. Det tillates ikke masseutskifting eller full drenering over myrpartier, men trase kan opparbeides ved utlegging av masser på duk. 11

5. Områder for samferdselsanlegg og infrastruktur Kjøreveg Alle kjøreveger i planområdet bygges og driftes som private veger. Adkomstveger V1, V2, V5 og V6 kan opparbeides med vegbredde inntil 5,0 meter medregnet vegskulder, samleveger V3 og V7 kan ha en vegbredde inntil 4,0 meter mens stikkveger til en/to hytter (V4, V8 og V9) kan ha en bredde inntil 3,5 meter medregnet vegskulder. I tillegg til oppgitt vegbredde kommer nødvendig grøft med skjæring og fylling for alle kategorier av kjøreveger. Parkeringsplasser Areal for parkering skal opparbeides for hytter som ikke har vegframføring. Anlegg for vannforsyning Det kan føres opp pumpehus i tilknytning til borebrønner/vannforsyningskilder. Gang-/sykkelveg Gang-/sykkelveg kan opparbeides med vegbredde inntil 2,5 meter medregnet vegskulder. I tillegg til oppgitt vegbredde kommer nødvendig grøft med skjæring og fylling. 6. Områder for landbruks-, natur og friluftsformål Kombinert område for skogbruk, natur- og friluftsformål Områdene skal brukes til skogbruk, natur- og friluftsformål i henhold til gjeldende lovverk. Ved hogst skal det legges vekt på flerbrukshensyn og tas hensyn til friluftsliv og naturopplevelse, viktig naturforekomster og nåværende og framtidig fritidsbebyggelse. Framkommelighet på stier skal opprettholdes. Kombinert område for landbruk og vern av kulturmiljø Det kan tillates oppført nye bygninger i seterområdet i tilknytning til landbruksvirksomhet. Formuttrykk på ny bebyggelse skal tilpasses helheten og den tradisjonelle seterbebyggelsen. 7. Andre bestemmelser Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnet eller en sikringssone på 5 meter, jfr. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene slik at disse kan gjennomføre befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 12