R.:pport nr.: Opphavet til de alluviale guillorekomater i rinarnarit

MGES GEOLOGISKE UNOERSOKELSE r::crcezocokr:fske tierstrilt.j 3 ergarkivet R.:pport nr.: Opphavet til de alluviale guillorekomater i rinarnarit CIV Jens Ilysingjord Innledning. Det følgende er en litteraturstudie over guileta forekornst Pinnmark og i finek Lappland. Per noreke forbuld ar materialet vesentlig hentet fra li. 13»rlykkes publikazjoner og dagbpker og fra publikasjoner av Tellef tahi, Reuech og Weanerv'. Por fineke gultforekometer er kildene Firckeioz Sttgreliu0 publikas;oner. Det henviers også til egne mineraloglake underapkelser av Tijnlykkes materiale. Det er foretatt en sammenlikning mellom noreke o ; f1nake lorekumeter. IndiaLenefor at Finnnarkezullet etartrner fra aamme type ciangforekorneter 30111detfInske gullet er meget eterke. Xrartecr Over hale Karasjokitområdet finner en at overiiiten for roratedelsn er dekket av glacifluviale aveetninzer i renr. av torraeste, lactartnelser os andre glacifluviale arsetninger (Bjprlykke 1966). do etprrs elvene finner en elveterrasser som ligger oppttl 20 meter over elvenes På den sydlige del av fjeilviddene itnner en ikite morener, men et tynt dekke av glacifluvtale avsetnin;nr. Over store omrlder i den. sydlige del av vidda nord for Skieccanjekka fln:zer man at oppstikkende fjell er dekket ay forvitringeblokker somllger inartu. Man finner ejelden større flyttblokker inne på vtdda. lebevegelewsretningen er fra SV mot Ny). I den petre del ar feltet mot Tana har en granulitter. 31obicar aw disse bergarter er ikke funnet veet for feltets Landskapet syd for Karasjokk baner lite preg LAr iceruajen. Skjeeringer i morenen viser at de ofce ez underleiret av fauliale avestainger (eks. ved Sargejukka). drliprar beirer preg av vsere utformet i preglaetal tid, og til tross for at dalsidene mange eteder består av fast fje, vtaer dette vanligrts ikke spor av Isakuring. Området har under en evak ned üa med, llten ereejon av

41. Iljnlykke (1r?.26) sier at i Karaejokkornrtidet famer en de groveste og mins. vannslitte korn i de øvre deler av elvezo hvor strømmen er ES GCOLOG'SKE UNOCRSØKELSE fast IJefl usj liten ietranspurt av lpernateriale. Cullets on treden. Alle typer av Inrnasser 1 ornrldet inneho.der cull. Den usurtorte murene er relativt fattis på gull os det r alluviale forekomater en finnn anrileninser av gull. Dinte forekomster kan etter aln geolugtske dannelse Inndeles i tre C.Bjørlykite 1940): fe som er dannet 1 nåvrerende elveleier. 7-es som ttlhprer garnle elveleler nvor det t nåtlden Ikke går nuen olv. som Esser I elveterrassel vet, nåværende elver og som er anne, av disse under et tidligere høyere De fieste gulltura homster tilbprer cruppe 3. Til cruppe 2 hprer forekoinster ved Hel.gekogen og Baltofelict vet: Skieccanjokka. Den ellcsta forekurnot sum er drevet på grue Ira nåveerende elveleie er 1- llfeltet ved Sargejokk. PL grunn av ainhyo op. vokt vil gullst vinke tll buniss i elvegruset inntil det stuper vcd et uzjennonttrenzelig ;. Her vil ea en forboldsvis sterk Dette ugieneurn trarselige lag kan vaere fast fjell eller ocaft leirholdice las eller las som er snmmenkittet av jornukayder. (i3j>rlykke 1966). Slike ruate holdige grusbs tr ofte anriket pit sull. 13j-,srlykke antyder at slike lag kan vb21"0 dannet veci forvitring av jernsulfidmineraler. Ing. Theeon som arbeidet med forsøkedriit ved Helligskocfjellet mente at gullet særlig finnes hvor fjellsrunnen or sterkt forvitret. (I3jørIyle:.ce, dagbok 1938). sterkest. Videre sier 1.3jØrlykke (1940) at cullet er grovers i onartiolet sydover for Karasjokk. Ct-Ilf 'rende stener. I littoraturen nevnes ialt lem funn av gullforende stenor I ornradet syd for Karasjokk. I. Tellef Dahl (1e67) nsvner st funn av culiblader i to Ipti kvarts. blokk ved Jesok. EjØrlykke refererer et funn cjort ty flcuac:: vedi3elvososledde. Her altal sull vcore funnet 1 en. Pra Hollisekocieltet har irlyizto.1`31:unnet ot otykko kvartsitt (7x4 mm) med ima?reztzajon 01 lipleff an!.....

GCOLOGISKE UNOWS01XLSE 3 urege1mea aig form. 4. Et llte bcrgartskorn fra Baltos gullfolt i fs:cleccanjokka haddo ers 1 mm bred Are av gull. Bergertskornet var av et feltspats fprende sandsten. S. Et annet bergartskorn fra samme sted viser ozat. gull som fylto en sprekk i en feltspatfprende sancatert. Disse bergartskornene er tillagt betydntnz for tolkningen av gullets opphav og det er derfor vikt1g legge merke til hvorledes gullet opptrer i disse atenene. Gullets mineralo 1. Gullet fra Karasj kkdistriktet er megat rent. 3;prlykke (19(6) oppzir en analyse pi cibt;".au og l Ag. Ee storate r ullklumper er funnet 1 SargeJokfeltet. Klumper pa bonholdevie 17 oz 11 gr. er funnet her. Viktig for tolkningen av gulleta upprianelse er dca mlneralogisks sammensetning av tungminerslkonsontratene fra omr.idet. Ved siden av gullet Ismeholder disae konsentrater ca rekke bergartas dannende rnineraler. Hovedrnengden av et allitt tungrnineralkoneentrat utg»res av magnetitt. s I de fleste zulliprende konsentrater f2nner un terninzer av gptitt- i pseudomorfoser etter avovelkta. I meget araii zneazdar er sperry11tt funnet i gullkonsontratene.?perrylittmenzdert utz,-jr,;: ueppe mer enn noen få proaent av gullmengden. rperrylitt i velutviklede, altnpkaatodo krystaller cr funnet i Icc.nsentrater fra Sargejokka oz Karasjokka. Gedigent platina er funnet som korona rundt et aperrylittkorn. V/dore er det lunnet cooperitt fra Stortjasen. Fra. Daltos gullfelt Xaraajokka ble dot funnet at mincral bezdende cv Pd, Au og Sh. Fra Storfossen oz r.argejokka er det Zunnet zedigent iss,s1vi forrn av tynne flak. At sm.:1 rnenzder 591v ccr u.t til a ledsage gullet. kan ha lnteresse i forbindelse med den zoohjemiske prospek tering som er utfort i omrf.det. Tellef Dahl (1691) nevner funn av tel1w.j1 i Itc..n.c,johltornrfletet. Ileusch (1?03) nevner fuon av zull eammenvokat med plaaaa. Guillorehornste. i flnek viktlgets data 1 dot:c kapittel or boritet fra Fircha (19C5). Gullforekomatene I Dask Lappland ligger sydvcct :or Z.nareojyton voct o1vone. Ivalojokl, Sotajoki, Palsinoja, Tolosjothi 6uttu$'41.

Ps gul1førende alluvialene landeles pfa; plgendo me.tet 1. I grus sum dekker strrene og bunnen p:. elvodalene. De gullfprende lag 1 morenene kjenners p trin ruatfarge. Sammon med gullet cr det funnct platina i de lapplandske alluviale gullforekumster. Alluvialt platina er br.:e funzet neer opp til de te gulltprende ganger finnes i den sydlige zrenaesone -til de lappiske granulitter. C..ngene an:as å st& i generick cammenheng med en Lite Zren triakc ganzbergart består av kvarts, aideritt, calcitt, (magnesitt) bemata., magnetitt, pyrlit us litt kobberkle. bergartcn er aterk :zavitret og svovelkisen cr cr.tt uver til det aktuelle området finnes dat et stort ant4.1:ennsforralce berearter. nedre deler av Jesjokka og antar at dissa ken v=n gullfprende. minerali sering. Videre finnes det kvartscanger ved StIrkojokka, ORGES OCOLOGISKE LJNOCHnONCLSC 4 3. Z. I sprekker o p den ujevne overziate av fjellet under gneiscn. PA bankene i elvene. gullfprende ganger. Cullet blir mer gruvkornet jo nrrnere gancene in kommer. Cullkorn atprre enr. 13 gram har etuansyrallgvis bare blitt funnet i pvre deler av elvene. Cedigent viamut er bare funeet på kurnet ortoklasporfyr i området. De gulliprende gangene er vanzigvls 40-50 cm brede, men her en variaejonsbredde ira 5 til 150 cm, De etryker vanligvir N-S. Gansinasscn I dasen cr kvarts og lintonitt. Znkelte ganger bestr r bare av limonitt 1 overflaten. Siderktt forekommer egalatkelte ganger 54 forvitret ned til 4G-50 m dyp. Fidebergarten i zwerheten av gangene er impregnert med svovelkle. Side Gullet opptrer t evrert vatierentle mengde p dlase gangene. Gehalter tra 0,5 ttl 290 ppm oppgis. Ved siden av gull opptrer platina. Det kjenaea ikhe i hvilken l'orm platinaen opptrer, men enkelte smelter innoholdt mer platina enn En av furekomstene sies å inneholde gulhellurider. Trildselv er funnet på en av forekomstene. Can formi e ber arter i omrt.det. Eijnlykke (dagbok 1937) skriver at analyse 23. en kvartsgang.werdstore tossen viate Z g Au pr. tonn. Tellef Dahl (1 CU7) p3poker at det er en mengde ruatlargede kvartsganger i de pvre doler av Kgrasjokka cr; Sjprlykke nevner i airodagbalker (1937. 1938 og 193s) en rekke lokaliteter for kvartsganger langs Xaraajokke (2.1u.allan jarz, Stortozzen, Assebakce). Ved Sargejokk finnes det kvartage.r.zer med endel hobber -

ts uten.chiu utvocusunite Bautujokka og ved Aggesjavre. Ingvaldeen (iiagbuk 1938) nevner funn av blukker av ganzkvarts vest og nv for Skietamautio pde stuo. Idennervirta (1969) har enkelte steder I gabbrobernarteno funnot enaal gangor eller sprekkefyllinger av hematatt. V:dere akrivor samme forfatter om plagioklas-karbunat-bergarter ved Za*nkelvarto og ved Gteimevarre. Hvis det opptrer kvartskarbunatganger av sammo type som SV for Fisaresjpen, vil diase på. grunn av forvitringen fortrinnavis vosre dekket av lissmasser, ug det vil antagelig bare vtre i elveskjatringer at en har mulighet fur å iinne dom. Curets cipphav. F$4:gende turhuld leder til den arbeidshypesecc at dc alluvialo gullforekomster Zarasjokkdistriktet stammer `ra samme type furekomoter sotra de finske forekumstor. er litedri rosjon i området raed liten transport ty moreneznasae. Spe. rylittkarn og psendomorfaser etter svovelkia er skarpkanteds ag kan neppe valre transpartert langt med elvcr. De sjeldne mineraler som ledsa;er gullet Calatinaminoraler, tellurgull og splv) er praktiek talt dez samme som en flaner i de flneke gull fprende ganger og er et meget sterkt indisium p at Zianmarkagullet stammer fra liknende forekornster. Ut 1ra en slik arbeidshypotese, rrs:, en npdvandigvle komme til andre konklusjoner pi samme observasjunsmateriale enn det Sora tidliger. or zjurt. Tulking av Bjprlykkes argumentasjon; Obnerverte data Funn av geci. gull ug platina mineraler. Funn av krumjernsten i kon- entratene. Furtn av zull i feltspatfprende sandsten og kvartsitt Gullet or funnet over et meget stort område. Gullet oz-, pintinaen atarnmer fra to forekomster. I'latinatnin.:ratene stammer muligena fra platizarike. sulzidiske malmer. Nevaer :Wjullasområdet i tarrate forndeloo. Gullet fra ea kvartsitt elior ezndotcasbergart soiti CallnitynalZyla c r ijetnet vod arosjon.

ts GEOLOGISICC UNDCRSLUELS:: Observerte dma Funn av terningformede ps:ttilur c^. itlminncic.ten umglvande eltlfer. mqrfuser av brun-jerneten etter avuvelkia. I Karaejokk-untridet finnes det greveat o minat vannalitte kurn de pvre deler av elvene der strpmmen cr terkest. Enkelte gullrike grualag er sarnmenktttet av jernakevder..gull finnea Liver sture arealer. Ingen relasjun cil berggrunnen. ret grovento sull anrikes d..r atrsm mea er ctcrkest det ftnere btattafellea hvor elven flyter langeorat. Jernoksytiene stammer fra forvitrede artri:utincer av jernaultider t elves oetrtinsentt. Gullet stammor i fnate rekka frt preglactalt forvltringamaterlali. Egne vurderinger: Funn av gedigent gull, plattna. materialer, teiltirgull. sammanvokening gull-platina og gerligent aplv. Mineralcglen I lapplandake gullganger er praktisk talt den aamme. iterniagformede paeulumorfuser tv brunjernaten etter avoven.is. ncarpkantede kryataller av aperrylitt. Funn av gull i kvarta, sandatena eller kvartaittatcner. Gullet finnea over ature omrtsder. Tilsynalatende ingen relasjon til berggrunn. Mtneralene atammer fra en furee komattypo, ct.tzformede fore komster av satame type Ctal å Finland. Fplger aldelperzbarten til r,ullgansen: analog met: Zurhuldene i Finland. Zisse rnitatraler ms fl sruna av sin furm kort elvetranspoet tra fast fjell eller merans. Gulint etarnmer tra ganzbergarter eller aidcerzart tll casse. Gartz,ens :ir-ttes spredt over et atort ontr:.cle.

'1 1 GEOLOGIfl:E UNDERWKFLSE 7 Ohaervet te dnta KonkIlln I Karasjokkområdut finnea det groveste gull ug det minst vannslitte i de t.tyre deler av a:vene bvn strpmmen er sterkest. Enkelte gullrike lag er sammenki:tet av jernu!.syder. Sidebergartene Lii de finske gullfprencle genger er impregnert med ret Zruvr tiit cidlet ligcr nxrmeet primserforekornotone, canser 1 laat fjell. Cruset i disse gullrike lag atammor fra den fc:rvitrede bergazt solt ligger opp til gullgangene. svovelkie sqrn er furvitret til brunjernscen. rn ser meget sjelden nue gangmasse Finnnarkagullet kan ogsa stamme på gullkornene. re finske gull gangene er karbonatfnence. fra karbonatinende ganger. Karbonatene er viaret vekk i over flaten. nat er liten isercajon i området. Porvitringablakker trysitu.- ing. Thesen (Helltga:cugleitet) mente at gullet acnrlig fantes der Ijellgrunnen er forvitret. Side- Kort inurenetnnsport. Dissa gull.:urekemater ligger like vet1 de avillneado ganger. bergarten til de finske gullgangene er sterk forvitret. Cull er funnet i kvartsgang ved Storfussen, Karaajokka. Analyse 2 ppm Au.. En av en rekko tuffl.nde ganger 1 området. Arbridso. ava. At gullet stammer fra et system av gullfnende ganger i omridet, er barla en arbeidahyp.)tese. Bare underapkelasz i falt kan avgjqrs una hypotesen er re eventuelle gullførende ganger hehsver n;:pdvendigvie!,:ckevterr rike pi zull. Anrikningen kan ha skjedd 1 de alluvi?le :drekometer. Pur å underspke arbeidahyp..tcsene holdharhet forertao følgende undere eskelser 1 området:

11, GEOLOGISKE UNDERSØKFI.SE 8 ra systenuttisk un,:ersøkelse av ganz:ormet.t bergarter i området. Nvarzsgangene 1an1s ICaranjukkvassdraget bpr underepkes. Spesiell interesse vil eventuelle gptittlpreade kvartazaager ha. Av intereste å undsraøke er også abittkarbonaroorgarter og eventut.11e breksjer. rargejokkfeltet bar underspkes av en kvarto:rzeoluz. lier er funnet gruvt gull. (upp til 17 gr.) og sperrylittizrystaller. Gullet akriver seg fra en grusrygg surn er kalt Brpggere La. Denne beatir av veksiende lag med u.aorten moreno og glaciguvtale lag. 3a1tos gullfelt ved rkieecanjokka og gull2eltene ved flelligukugen skulle vrere ornråder som egner eeg for.rzet:jellzundersekelse. Områdene representerer gamle elvedaler, transe erosjonsdaler som, er lize påvirket av iserosjon. Berggrunnen er her.neget forvitret. Belviken har drevet med genkjemisk prospekteringi ornrådet. 1.,-evene er bl. a. analyaert sply. Gedigcn: zpiv or funnet 1 gullkonaentnter.fra Sturfossen 03 fra Sarzejokka. Trådaelv er funnet i gullgangene i Finland. Heye elvanumalier kan derfor bety hpye zull;chalter oz enkelte av setvanornallene I området byar dextur undereikea neyere. Litteratur: o /9 Bjerlykke, H. Bjerlykke. H. : Bjerlykke. li.: Belviken, 3.: rahl, T. : Dahl, : Fircks C. Ingvaltisen, Reusch, H. Stigzelitte, H. Wennervirta, H. Lagbok 1937. NGU's arkiv Papport om gullfeltene i etrpket s. f. Karasjokk. NGU's arktv. Lagb k 1938. NGU's ark1v. "Geokjerniske underspkeleer, Karaajok 1967. NOU rapport nr. "Om Finnmatka geologi". Forb. Vid. aelak. 1067. Om Fjellbyzningen i F1r.nmarken og rdlet forekomat samme steds. NOU nr. 4 1891. "On the ocourrence of Guld in FinnisE. Lappland".., 3u11. Comm. Geel. Finlcad n:. 17 19C6. Dagboh 1938. NGU's ar kiv. "laktagelser fra en reise Finnmarken 1690". NO1) nr. 4 1891. Gold occurrencec tn North Lappland" Genl. Tutkimuslaitoo. Geotekn. ar. 53 1954. Karasjokkområdeta geolozi, NGU nr. 253. 196.