Notat med befaringsrapport 1974 og synspunkter om forekomstene ved Gullverket i Eidsvoll. Dato Ar

Transkript

1 Bergvesenet Postbok, I. -"4-4I I rondhenn Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr 4678 Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradehng Apen Kommer fra..arkiv Ekstem rapport nr Oversendt fra Folldal \ -erk a.s. Fortrolig pga Fortrolig fra dato: Tittel nnyine, WAN WVIM Notat med befaringsrapport 1974 og synspunkter om forekomstene ved Gullverket i Eidsvoll. Forfatter Grammeltvedt. Gudmund Dato Ar Bedrift (Oppdragsgiver og/eller oppdragstaker) Folldal Verk AS Lokken Verk AS Kommune FyIke Bergdistrikt 1: kartblad t: kartblad Eidsvoll Akershus Hamar Fagomrade Geologi Dokument type Forekomster (forekomst, gruvefelt, undersøkelsesfelt) Brustad Råstoffgruppe Rastofftype Malm metall Au Sammendrag, innhoidsfortegnelse eller innholdsbeskrivelse

2 GULLVERKETI EIDSVOLL. Noen synspunkterom forekomsteneog en rapport fra en befaring 4.-6.august Sammendrag. Orkla har 8 utmål på Gullverket,Eidsvoll. Seks av disse er knyttet til Brøstadgruben.Fem av utmålene er gitt på berghaller (flateutmål)og tre på kvartsganger(lengdeutmål). De gullførendeganger er av liten mektighetog har et lavt gullinnhold.innholdetav sulfidmineralerer ubetydelig. Grubene har aldri hatt lønnsom drift. Berghalleneer uten gullverdi. Grubeåpningenemå sikres bedre da det er ganske stor turtrafikk området. Av de data som foreliggerog de observasjonersom er gjort er det intet berettigethåp om at Gullverkethar noen økonomisk verdi hverken av gull eller andre elementer.mitt forslag er. at bergrettighetenefrafalles fra 1/1-1976hvis intet vesentlig nytt kommer for dagen 1 løpet av Løkken Verk, talt -l a t ic t tte 701/l«Innhold Grubene Gehalter og størrelser Historikk Sikring av grubeåpningene Konklusjon Kildeangivelser Tillegg Om utmål Bilag: Kartskisse

3 Hensikten med befaringen var først og fremst å merke de oppreztholdte mutinger på Gullverket. I vårt arkiv finnes endel kart og rapporter om driftene. Åtte mutinger er opprettholdt. Det har senere vist seg at det er gitt utmål på disse mutingene i Dette finnes det imidlertid ingen opplysninger om i vårt arkiv. Min merking av mutingspunkter området har dermed liten verdi. Grubene. Erøstadgruben er den største av driftene. Den ble sist drevet i Gullet er knyttet til en kvartsgang med opptil 10 m's mektighet. Den er drevet ned til ca. 100 m's dyp med en loddsjakt. Ganzen har et steilt fall mot N og er drevet ca. 250 m's lengde. De omkringliggende bergarter er vesentlig granitt og gneis. Det er flere små drifter I området. En større er Princesse Louises grube som skal være drevet ned til ca. 20 m efzer fallet. Den 1igge: VN-V for Erøstadgruben, og det er mulig at det er den samme gang som sistnevnte. Gehalter og størrelser. Det eksisterer meget få opplysninger om gehalter og størrelser. Efter det man ser i dagen er mektighetene små. Gullgehaltene har vært lave. C.W. Carstens (1939) antydez 7 g/tonn, noe som synes for høyt. I Utskrift fra BergmesterberetninEerne (1932) er det antydet en gehalt på 14 g/tonn (skeidet gods?). I 1902, som er regnet som det beste driftsår, ble det utvunnet 50 kg gull. Historikk. Eidsvoll Gullverk har fra sin start i 1758 vært et undersk-uddsforetagende. I perioden skal tapet angivelig ha vært over rdlr. I forsøkte Bernt Anker å drive verket, men tapte rdlr. Senere ble verket drevet av engelske selskaper med ringe hell ( ). Det ble bygget oppredningsverk og lagt opp i stor stil. Størstedelen av brutt masse er fra den tiden. Imidlertid var lønnsomheten dårlig. I det beste driftsår, 1902, ble det solgt gull for kroner mens arbeidslønn beløp seg til kroner.

4 - ) - Sikring av grubeåpningene. De fleste grubeåpningerer sikret med gjerdersomble satt opp Disse trenger å repareresog dels fornyes. PrincesseLouises grube er dårlig sikret. Den mangler for en stor del gjerde og er direkte farlig da den er dels vannfylt. Det er en skogsbilveinesten inn til grubeområdet,og egnen er hyppig brukt av turgåendeog bærplukkere.det vil ikke være uventet om grunneiereeller friluftsnemndkrever grubeåpningene bedre sikret. Konklusjon. Å finne en drivverdiggullforekomsti Eidsvoll synes lite realistisk.i området finnes det heller ikke andre drivverdige metaller så langt vi vet. Forekomsteneav kvarts er for små til å kunne utnyttes. Konklusjonenmå være at Gullverketsynes å ha liten økonomisk verdi. Kildeangivelser(finnesi Orklas Arkiv): 1790 D.E. Brandt: Om Guldværketi Eidsvold i Norge NGU,s årbok Utsjøgrubenved Eidsvoll gullverk (Fosslie) Utskrift fra Bergmesterberetningernefra 1899 til 1907 om Eidsvoll Gullverk(samletav bergm. Aasgaard) C.W. Carstens: P.M. Ad Brustadgruben,Eidsvoll P. Sandvik:Eidsvoll Gullverk.Historisk tilbakeblikk 1959 P. Sandvik:Befaringsrapport Tillegg Om utmål. Innehaverenav et utmål har innen 10 år (fra ) plikt til å sette igang prøvedrift.dersom forekomstenikke er tilstrekkeligundersøkt,kan departementetforlenge.fristen.når innehaverenav et utmål (eller muting) avslutte: undersøkelseneeller innstillerdem på ubestemt tid, har han plikt til innen 6 måneder å sende til bergmesterenen rapport m/kart om undersøkelseneog de resultaterde har gitt. Videre skal der innen 31. mars hvert,år innsendes en rapport m/kart til bergmesterenom undersøkelsenei det forløpende kalenderår. Om et utmål faller i det fri, vil staten overta rettighetene.

5 Var.n r MIN ND G lverket t-- Q ti EiisnU Kartskisse Minnesund - Gullverket,Eidsvoll Målestokk 1 :

6 Yngre beryorter rk 0 Koralkalk t.) f. «; 411n5re granitt Syenitt ir, 1'.*;, *: '": : IF?";#«ne..-.)1 tf 7 Pyn,d R". R 4. S.r. ser r.54.ta at -%. m. 1;1111k t......,,.. a.,,, -`-%," o 5. fr ' '. g.».. Cb,- " " ^,....< 4; i alen, - t i 4 \ :l Ved0/e0 ::: " :iitt. s ' '1 r.-.-.-,,,,. tk -,- % 4.,?,b...\, 3or o- o -tp 62///YrrAit. <4. 1 X4 K A C!'. t...? 0 &.., I t 1 tsci. elve, ' ',1 r,.....r. 4.. " GrunnI5e1/ 0112 Gnels ' ei Granitt Gobbr0 Fig. Midt i bygda, bvor (Tegnet for Eidsvon 4 Fjellgrunnskart over Eidsvoli. Målestokk i: dypfe jordlag dekker ftellgrunnen, er grentene meilem ch forskjetlige lgtgartene bare trukket efter sirenn Dygds 111storie efter vedkernadenbe gealogiske rektandelkarter og C. Broggers og J. Srlgetelig kart oger Ualtfeltet 1ra 19:3,1

7 á

8 Anal ser fre Eidsvoll: Brustad ruben: 5/ Lang berghald nordenfor gruben 2000 t. 2 g/t tu IT tt Bergheld nordenfor sjekten 500 t. 1 g/t AU n " Gullgruben spor AV AU " n Vest for sjekten 5000 t. 2 g/t Au " n Berghald ved stollen 3,5 g/t Au 24/ Stubhullet ved stien til Minnesund spor av AU Bergheld ved Pr. Louises stoll Pröve 1: 0,5-1 g/t AU " g/t Au IT ll Kverts ted kenalen fra "Putten" spor av Au n n östre del av sbndre bergheld 1850 t. 2 g/t ku. II ty Hald fra liten synk m. vest for Fr. Louises vestre stuss 1,5 g/t Au " n Vestre del ev sbndre bergh'ead 0,5 g/t tsu " n Fr. Louises sang, vestre stuss 1 g/t Au If 11 Ustre del av söndre berghald 0,5 g/t AU " 11 Avgeng fra Vaskeriet 0,5 g/t Au Blyholdig kverts 13,63 Fb Eidsvoll, Eid. 5 g/t Ag, 0 g/t Au.

9 Befaring ev Lidsvoll Gullverk 1/ sammen med brodrene fhv. lensmenn Joh. Aeagaerd, L1dsvoll, og fhv. tergmester Gunnar Assgeerd, Gslo. Eovedve1en Eidsvoll - Odelen folges og vei ter.517tll Gullvorkets skolekrcts. Ved selve Gullverket, KnophslOkken,sees en vennfylt ejakt og noen sleggheugeretc. Bolighuset er i gammel stil og ved slden av er leboretorlebygningen. Gården drives nu ev Gunnar Fleym, svigers5nn av en gemmel gullverker arbeider Anton Madsen. Videre ferer en ekogsve1 helt frem til hovedstollen ved Brbstadgruben,hvor det ligger ehdel berghelder med kverts og kisimpregnertkvarts. Stollinngengener senomenrest og er ikke smr11g ferlig for folk og fe. Langs gengen såes en sjaktåpning, dårlig gjerdet, og degbruddet videre bortover var nokså stygt - mot sjakten. Apningen ken billigst skytes 6P7%En. Videre vestover (S-V over) såes en sjektåpning- det er muligens flere Fundamenter etter khuseverket såes inne 1 skpg11en. nvgangshauger famtrxx med kvartssend fentes, og llkeså kdrene etter berging. Thetings eyanefingsforsök. Berging. Geelmuydens geologiske repporter til gl. lensmann Aasgaard er tapt. - Finnes det noe arkivmeterialeang. Gullverket på Kongsberg?. Geigertelleren viste större ektivitet over Gullverkets område enn selve Eldsvoll, men ikke påfallende sterk. Kjem. spektr. analyse ev S-kiskons. Cu-klskons. kvertssand? Inntryl.k: Rel. mekt1ge kvartsgangermed ujevn S-k1s/Cu-k1s- ehalt. Anvendelse 81/kvertsedv-err1 sin tid' Gullverkets siste sjanse. bl4t 0-U rcfrn (4~, rje4dd