Utkast til strategi

Like dokumenter
Utkast til strategi Strategi for Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

Grunnlagsdokument for samarbeid mellom Helse Bergen, Haraldsplass og dei 22 kommunane i lokalsjukehusområdet. Oppfølging av Samhandlingsreforma 2012

HELSE2030 HOVUDTEMA: Område 9 Medarbeidarskap

Vestnes kommune MIDT I BLINKEN. Arbeidsgjevarpolitikk Arbeidsgjevarstrategi mot 2023

HØYRINGSSVAR UTVIKLINGSPLAN HELSE FONNA HF

Regional plan habilitering og rehabilitering. Hilde Rudlang, seniorrådgiver Helse Vest RHF. oktober 2015

Muligheter for samarbeidsforskning i vårt helseområde

Om anbodssystemet innan rushelsetenesta. Ivar Eriksen Eigardirektør Helse Vest RHF

Endringsoppgåve: Vidareutvikling av samarbeid mellom seksjonane i Psykisk helsevern for barn og unge i Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Eit nytt helsekart strategiske, organisatoriske og faglege valg

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Status og erfaringar i arbeidet med samhandlingsreforma

Samhandlingsreforma kva gjer vi i 2011? Førde, 26. september 2011 Herlof Nilssen, administrerande direktør i Helse Vest

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2015

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte

Samhandlingsreformen

Føretak for framtida. Arbeidet med utviklingsplanar Helse Førde

Kommunikasjonsstrategi

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

Langsiktig mål for SSHF

colourbox FoU-eining for samhandling i samarbeidsavtalene

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte Det er med bakgrunn i

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2016

3. tertialrapport summering av måloppnåing - overordna risikovurdering av utvalde styringsmål i 2017

Tenesteavtale 7. Mellom XX kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om innovasjon, forsking og utdanning

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I FINNØY

Pakkeforløp psykisk helse og rus. Forløpskoordinator-rolla. Ellinor Kleppenes og Sønnøve Ramsfjell

F O L K E H E L S E - H VA K A N S P E S I A L I S T H E L S E TJ E N E S T E N B I D R A M E D?

Region Nordhordland Helsehus

St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreforma. Rett behandling på rett sted til rett tid

STYRESAK. DATO: SAKSHANDSAMAR: Ivar Eriksen SAKA GJELD: Regional utviklingsplan for Helse Vest RHF ARKIVSAK: 2018/661 STYRESAK: 132/18

Strategi Forord

Koordinerande einingar ( KE ), individuell plan ( IP ) og koordinator i Møre og Romsdal

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

KVA ROLLE VIL KONTORANSATTE HA I FRAMTIDA? EIVIND HANSEN ADMINISTRERANDE DIREKTØR VED HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Oppsummering omdømme 2017

1. Mål med samhandlingsreforma

«Pasientar med store og samansette behov» Anne Marte Sølsnes Prosjektleiar, Fag- og utviklingsavdelinga, Helse Førde

Pasientens helseteneste

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Pasientens helseteneste Helse Førde Utviklingsarbeid for framtidas spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane

Strategi Ny kunnskap ny praksis

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL Desse sakene vil me arbeide med frå :

Delavtale om drift av nettverk av ressurssjukepleiarar i kreftomsorg og lindrande behandling mellom. Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane

Oppsummering etter fagdagar i bruk av pleie- og omsorgsmeldingar mellom helseføretak og kommunar i Møre og Romsdal

SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Gry Susanne Hetlelid Arkiv: 034 Arkivsaksnr.: 18/1533-1

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Vedteke i føretaksmøte Tilleggsdokument til styringsdokument Helse Stavanger HF. Innhald

«Utviklinga i helsesektoren kva grep bør vi ta for å møte utfordringane»?

Tenesteavtale 2 Partar Bakgrunn Føremål

Innovasjonsmetoden vår

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

1. FORMÅL Formålet med tenesta er å fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i brukaren sine ressursar, ønskje og mål.

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Handlingsplan for formidling SV-fakultetet

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato:

Til deg som er brukarrepresentant ved Lærings- og mestringssenteret i Helse Bergen HF

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL PLAN I BØMLO KOMMUNE

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Førde HF GÅR TIL: FØRETAK:

Utskriving innan psykisk helsevern/rus

Transkript:

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 til strategi 2017-2022

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Vi blir stadig fleire. Vi lever lenger, og utviklinga innan teknologi og medisin gir oss heile tida nye moglegheiter for diagnostikk og behandling. Det er ei god utvikling. Samtidig veit vi at det blir knappare ressursar både når det gjeld pengar og helsepersonell i åra som kjem. Det gir oss utfordringar når vi veit at det blir ei stor auke i dei vanlegaste sjukdommane som kreft, psykiske lidingar og infeksjonar, og mange pasientar vil ha fleire sjukdommar samtidig. Helsetenestene skal medverke til god helse og livskvalitet, og bidra til at pasientane kan meistre eigen sjukdom. Pasientane skal få ei trygg, effektiv og likeverdig behandling med høg kvalitet når dei treng det. Vi må difor bruke ressursane vi har til det beste for pasientane, og gjere gode, berekraftige prioriteringar. Dei gode fagfolka, den gode klinikar, er berebjelken i arbeidet med å skape pasientane si helseteneste. For å lukkast i åra som kjem, må vi rekruttere, utvikle og behalde dyktige, engasjerte og involverte medarbeidarar. Som eit av fire regionsjukehus i Noreg vil vi vere ein pådrivar i utvikling av tenestane. Det betyr at vi vil være heilt i front innan sjukehusbehandling, særskilt når det gjeld våre regionale og nasjonale funksjonar, men også innanfor utdanning, forsking og innovasjon for å vidareutvikle diagnostikk og behandling. På bakgrunn av dei utfordringane som ligg framfor oss, har vi løfta fram fire tema i strategien: Pasientperspektivet, medarbeidarane, prioritering og forsking-innovasjon-utdanning. Innføring av teknologi og nye måtar å jobbe på er avgjerande for å kunne gi god pasientbehandling i framtida. Forbetringsarbeid er gjennomgripande i dette: Vi vil derfor utvikle ein kultur der medarbeidarar og leiarar saman med pasientane og deira pårørande forbetrar tenestene. I fellesskap skal vi utvikle sjukehuset med pasientperspektiv i alt vi gjer. Strategien er ikkje uttømmande på kva som skal skje i sjukehuset dei fire neste åra. Mål og tiltak skal peike ut ei retning. Meir utfyllande strategiar, og handlingsplanar i avdelingane vil bidra til å oppfylle måla. Pasientperspektiv i alt vi gjer Vi veit at mange av pasientane våre ønskjer å ta aktiv del i si eiga behandling, og at eigeninnsats gjer at dei opplever auka grad av myndiggjering og meistring. Det vil vi som sjukehus legge til rette for. For å forstå kva som er viktig for den einskilde pasient, vil vi lytte til pasienten og pårørande. God kommunikasjon er avgjerande for å gi pasientar helsetenester av god kvalitet, for å stimulere til eigeninnsats og gi ei realistisk forventning til kva sjukehuset kan levere. Erfaringane frå pasientane og deira pårørande gir verdifulle innspel til arbeidet med å forbetre tenestene. Systematisk bruk av tilbakemeldingar må derfor vere ein naturleg del av kvardagen på alle avdelingar. Helsetenester av god kvalitet betyr også at pasientane får trygge helsetenester som heng saman og er føreseielege. Dette handlar om samarbeid internt på sjukehuset, samarbeid med kommunehelsetenesta, andre sjukehus, avtalespesialistar og private helsetenestar. Vi vil derfor organisere arbeidet ut frå kva som er det beste for pasientane, uavhengig av avdelingar og tenestenivåa. Vi trur ny teknologi kan gi pasientane ei betre teneste, enklare kontakt med sjukehuset og frigjere tid til andre oppgåver.

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Saman med pasientane skapar vi pasientanes helseteneste Kva har vi oppnådd innan 2022: Pasientane opplever at dei får god helsehjelp, blir høyrt og får informasjon som sikrar medverknad og myndiggjering Pasientane får helsetenester med høg kvalitet tilpassa deira mål og behov Pasientskader er redusert med minst 25 prosent innan 2022 Pasientane opplever samanheng i tenestetilbodet i sjukehuset og på tvers av tenestenivåa Standardiserte pasientforløp inkluderer minst 60 prosent av pasientane Ei klårare oppgåvedeling mellom sjukehus og kommunane innan habilitering eller rehabilitering Betre og tidligare hjelp til barn og unge med samansette behov Forbetra tenestetilbodet til storbrukerane slik at dei har mindre behov for sjukehusinnleggingar Det er sett i verk tiltak for å auke levealderen til pasientar med rusproblem og alvorleg psykisk sjukdom Haukeland universitetssjukehus er berebjelken i det høgspesialiserte tilbodet på Vestlandet Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Brukarerfaringar er ein fast del av arbeidet med å forbetre tenestene Vidareutviklar avvikssystemet og bruken av det for å identifisere og lære av feil Har tilgjengeleg og oppdatert informasjon til pasientar og pårørande som gjer dei i stand til å ta aktivt del i behandlinga Gir opplæring som del av forløpa og tar i bruk teknologi slik at pasientane er betre i stand til å meistre eigen sjukdom Vidareutviklar samarbeidet mellom fastlegar og sjukehuslegar for å betre forløpa til pasientane, og sikrar støtte for dette i IKT-systema Lagar standardiserte pasientforløp som sikrar samanheng i tenestetilbodet Vidareutviklar kompetanseoverføring og samarbeid med kommunehelsetenesta innan rehabilitering og habilitering

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Styrkar det forpliktande samarbeidet og legg til rette for integrasjon mellom psykisk helsevern, rus og somatikk Sikrar likeverdig tilgang til somatiske helsetenester for pasientar med rusproblem og alvorleg psykisk sjukdom Utviklar forløp for pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester saman med kommunane Sikrar at storbrukarane får tilpassa behandling på rett nivå, basert på analysar av pasientgruppa og deira behov. Sikrar at nasjonale og regionale funksjonar er heilt i front når det gjeld diagnostikk og behandling Dyktige, engasjerte og involverte medarbeidarar Sjukehuset er kjent for å gi behandling av høg kvalitet, og er blant dei fremste i landet innan fag og forsking. Denne statusen forpliktar, og er samtidig viktig for fortsatt klare å rekruttere og behalde dyktige medarbeidarar. Dei beste fagfolka ønskjer å jobbe i dei beste fagmiljøa. Vi meiner at eit godt arbeidsmiljø er prega av tillit, openheit og respekt. Det betyr at vi har opne prosessar når vi tar avgjersler som får betyding for sjukehuset og pasientane og respekt for kvarandre sin kompetanse. Slik byggjer vi tillit. Dette er også grunnlag for gode læringsmiljø der medarbeidarane utvekslar kompetanse og erfaring. Arenaer som legg til rette for kommunikasjon og samhandling internt på sjukehuset er nødvendig for involvering og gode arbeidsprosessar. Gode leiarar bidrar til eit godt arbeidsmiljø. Gode leiarar visar veg i forbetringsarbeid. Det er derfor viktig å fortsette satsinga på å auke kompetansen hos leiarane, og legge til rette for at dei kan bruke tida si på dei rette tinga. Saman utviklar vi sjukehuset vårt

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Kva har vi oppnådd innan 2022: Vi har medarbeidarar som trivast og er stolte av arbeidsplassen sin Vi møter pasientar, pårørande og kollegaer med respekt, openheit og kompetanse Vi har leiarar som løyser oppgåvene i open dialog med medarbeidarar, tillitsvalde og vernetenesta Forbetringsarbeid er ein del av arbeidskvardagen for alle tilsette Medarbeidarar jobbar i team for å ivareta pasientanes behov Vi har frigjort tid ved å forenkle administrative system Regionsjukehuset tar initiativ til og deltek aktivt i faglege nettverk i regionen Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Utviklar kompetansen hos medarbeidarane og leiarane gjennom heile yrkeslivet Vidareutviklar leiarutdanninga i sjukehuset Vidareutviklar opplæring og trening i kommunikasjon og etikk Styrker medarbeidarane si rettleiingskompetanse for å sikre at vi er ein organisasjon der medarbeidarane lærer av kvarandre Styrker opplæringa i kvalitetsforbetring og HMS-arbeid Evaluerer arbeidsprosessane og forbetrar/forenklar der det er mogleg Utviklar og gjennomfører simulering og ferdigheitstrening i team Gjennomfører systematisk oppgåvedeling mellom faggrupper Vidareutviklar sjukehuset intranett med eit nytt verktøy for informasjonsflyt og samhandling Involverer medarbeidarar i utvikling av IKT system Prioritering Sjukehuset vil bruke dei ressursane samfunnet har stilt til disposisjon på ein best mogleg måte. For å få til dette, treng vi medarbeidarar og leiarar som er bevisste på behovet for prioriteringar på alle nivå i sjukehuset. God utnytting av ressursane betyr at vi ser på korleis vi har organisert det samla tilbodet vårt, både lokalt og i regionen. Det handlar om kor og korleis ulike tenester gis, korleis oppgåver og ressursar er fordelt i ulike deler av tenesta og i kva rekkefølgje vi gjer oppgåvene. Prioriteringar skjer også i medarbeidarane sin kvardag, der vi må sjå behovet til den einskilde pasienten opp mot behovet til dei mange. Pasientar skal vere trygge på at sjukehuset har ressursar til å gi helsehjelp av god kvalitet når dei treng det. Vi vil derfor identifisere og fjerne undersøkingar som ikkje gir verdi i behandlinga, overbehandling og tiltak som ikkje har dokumentert effekt. Slik sikrar vi at vi brukar ressursane på dei rette tinga. Vi har tru på å jobbe saman med kommunehelsetenesta og andre aktørar for å gjere felles prioriteringar. Vi ønskjer å vere opne om kvifor og korleis vi prioriterer. Dette er nødvendig for å få forståing både i og utanfor sjukehuset for vanskelege avgjersler. Ein slik openheit er også viktig for at pasientar, pårørande, medarbeidarar og samarbeidspartnarar skal kunne gi verdifulle innspel til prioriteringane.

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Utan gode prioriteringar klarer vi ikkje å gi gode helsetenester til dei pasientane som treng det Kva har vi oppnådd innan 2022: Overdiagnostisering og overbehandling er redusert, og tiltak som ikkje har positiv effekt for pasientane er fjerna Bruken av breispektra antibiotika er redusert med 30 prosent innan 2019 og blir halde under dette nivået Betre samarbeid med kommunehelsetenesta og vi understøtter kvarandre sine prioriteringar Vi prioriterer regionssjukehusfunksjonane, jobbar i team og har ei tydeligare funksjonsfordeling med dei andre sjukehusa i regionen Akuttmedisinsk kjede er tydeleggjort i samspel med kommunar og dei andre sjukehusa i regionen Vi har ein trygg og sikker infrastruktur Brukstid på areal og utstyr er auka, tilpassa pasientane sine behov og støtter gode pasientforløp Gevinstar gjennom bruk av dei felles eigde regionale og nasjonale selskapa er tatt ut Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Aukar kompetanse og merksemd på prioritering Tar i bruk verktøy for avgjersler om prioritering Styrker kompetansen hos helsepersonell i å ta kliniske avgjersler Har open dialog om prioritering Bruker metodevurdering før innføring av nye metodar Tar i bruk ny teknologi i diagnostikk og behandling der dette gir betre utnytting av ressursane

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Samarbeider internt og eksternt om tiltak for å hindre overdiagnostisering, overbehandling og dobbeltrekvirering Gjer systematiske samanlikningar med andre for å minimere uønskt variasjon Etablerer samarbeidsarena for sjukehusa i regionen for betre funksjonsfordeling til det beste for pasientane Kompetanse, kapasitet og infrastruktur blir systematisk gjennomgått for å sikre beredskap i sjukehuset tilpassa behovet for sikker drift Forbetrar mottaksmodellen for å frigjere kapasitet i dei høgspesialiserte tenestene Brukar logistikkompetanse for å forbetre arbeidsprosessane på tvers av einingar Medverkar i utviklinga av dei felles eigde regionale og nasjonale selskapa Forsking, innovasjon og utdanning som utviklar tenestene Haukeland universitetssjukehus er eitt av fire regionsjukehus i landet. Sjukehuset skal vere leiande innan forsking, innovasjon og utdanning for å sikre at vi også i framtida fyllar rolla som hovudsjukehus i regionen. Dette krev god infrastruktur og tett samarbeid med forskings- og utdanningsinstitusjonar og samarbeidspartnarar mellom anna i næringslivet. Utvikling av helsetenestene er avhengig av både den spissa, høgteknologiske forskinga og dei små nyvinningane i dagleg innovasjon og kvalitetsforbetring. Nyskaping og utvikling av tenestene krev kompetanse innan forbetring, innovasjon og grunnleggande forskingsmetodikk. Spesialisthelsetenesta skal legge vekt på pasientretta, klinisk forsking for å utvikle ny diagnostikk og behandling. Forskinga skal vise kva nytte og kostnader ulike behandlingsmetodar har for å sikre gode prioriteringar. Eit viktig område for forsking og innovasjon er samhandlinga mellom kommunehelsetenesta og spesialisthelsetenesta, og korleis pasientane skal få heilskapelege tenester tilpassa sine behov. Sjukehuset er ein viktig arena for utdanning av helsepersonell. Måten vi legg opp utdanninga på, er med på å sikre at vi har helsepersonell som har kompetanse på forsking og innovasjon. Forsking, innovasjon og utdanning skapar framtidas helsetenester

til strategi 2017-2022, v.0.8.1 Kva har vi oppnådd innan 2022: Talet på kliniske studiar av nye behandlingsformer er auka 20 prosent av forskingsmidlane er eksterne og 5 prosent av totalbudsjettet går til forsking Sjukehuset har det mest etterspurte utdanningsløpet for legespesialister i landet Betre samarbeid med utdanningsinstitusjonar som sikrar utdanning av viktige yrkesgrupper for sjukehuset Talet på innovasjonsprosjekt i sjukehuset er auka Haukeland universitetssjukehus ligg i front i forsking og er tildelt minst eit senter for framifrå forsking eller liknande Haukeland universitetssjukehus er som regionssjukehus pådrivar i samarbeidet med dei andre sjukehusa, kommunane og næringslivet i regionen Kva gjer vi for å nå måla for 2022: Vidareutviklar samarbeidet med utdanningsinstitusjonane for å sikre riktig innhald og kapasitet i utdanninga av personell Utviklar, delar og utnyttar betre infrastrukturen til forsking og innovasjon mellom sjukehuset og samarbeidspartnarane Forbetrar synleggjeringa av forsking og innovasjon internt og eksternt Sikrar at pasientar bidrar i planlegging og gjennomføring av forskingsprosjekt Legg til rette for gode utdanningsløp, gir legar i spesialisering moglegheit for praksis gjennom avdeling for internasjonalt samarbeid og opplæring i forskingsmetodikk Integrerer forsking og innovasjon i kliniske verksemd og utnytter potensialet i at denne er tverrfagleg Legg til rett for forsking og kompetansedeling ved at fleire kan arbeide både i sjukehus og universitet/høgskular Utviklar oss som lærebedrift og tilbyr praksis til ulike yrkesgrupper

til strategi 2017-2022, v.0.8.1