HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER



Like dokumenter
Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

LITTERATUR VIDEREUTDANNING I OPERASJONSSYKEPLEIE. Litteratur til videreutdanning i operasjonssykepleie, 90 studiepoeng, utgjør ca sider.

Litteraturliste. Videreutdanning i anestesisykepleie Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Litteraturliste Videreutdanning i anestesisykepleie Kull

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse 4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

4A6212V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

FAGPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ANESTESISYKEPLEIE

LITTERATUR VIDEREUTDANNINGEN I INTENSIVSYKEPLEIE

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

LITTERATURLISTE KULL OG 5. SEMESTER

4I7212V Intensivsykepleie - fag og yrkesutøvelse

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

Videreutdanning i operasjonssykepleie

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull Høgskolen i Oslo og Akershus

Helsesøsterutdanningen. Kull Pensumlitteratur

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Foreløpig litteraturliste for Videreutdanning i akuttsykepleie kull

Arbeidshefte. Videreutdanning i anestesisykepleie. 90 studiepoeng. kull Institutt for sykepleie

Medisinske og naturvitenskapelige emner - anestesisykepleie

Anestesisykepleie - videreutdanning

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag -1

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

4O8212V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Studieplan /1. Videreutdanning i anestesisykepleie. Academic level and organisation of the study programme

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Intensivsykepleie - videreutdanning

MOP4201 Fordypning i operasjonssykepleie, del

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Litteraturliste Videreutdanning i intensivsykepleie Kull Emne: Medisinsk og naturvitenskapelig fordypning

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Forkurs til master i avansert klinisk nyfødtsykepleie 0 studiepoeng Deltid

Anestesisykepleie - videreutdanning

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Sykepleiefaglig fordypning og samfunnsvitenskapelige emner

Sykepleiens naturvitenskapelige og medisinske grunnlag - 2

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Anestesisykepleie - fag og yrkesutøvelse II

Sykepleie med fokus på akutt, kritisk og kronisk syke, organisasjon og ledelse

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

«Jeg gleder meg til operasjon» - Psykososial preoperativ forberedelse av barn 0 18 år

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

En kunnskapsbasert fagprosedyre. av Cecile Tsesmetsis og Cathrine Tolpinrud

K1190 Prehospitalt arbeid modul 2 Akutt- og traumemedisin

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse I

Medisinske og naturvitenskapelige emner II

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Anestesisykepleie - videreutdanning

Medisinske og naturvitenskapelige emner I

Intensivsykepleie - videreutdanning

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Studieplan 2017/2018

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

Videreutdanning i anestesisykepleie

PROGRAM FOR SYKEPLEIERUTDANNING

Grunnleggende sykepleie og yrkesgrunnlaget

A1.6: Temahefte Teoristudier A1.2: X1 A1.3: , 5A Praksisstudier VPAIO timer Teoristudier 28.10

Anestesisykepleie - videreutdanning

Forelesningsplan for emnet VITENSKAPSTEORI, GERSYK4301, 5 studiepoeng

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Lyskebrokk og lårbrokk

Sykepleie med fokus på akutt og kritisk syke, organisasjon og ledelse

Ha utviklet evnen til å observere, vurdere og handle velbegrunnett og i prioritert rekkefølge i forhold til målgruppen

ha sykepleiefaglig og etisk kunnskap for å sikre pasienters og pårørendes interesser i et høyteknologisk miljø i samarbeid med andre yrkesgrupper

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Fagspesifikk fordypning i psykiatrisk sykepleie

4O821V Operasjonssykepleie - fag og yrkesutøvelse

Overfylt urinblære vårt ansvar. Fra enkel kvalitetsforbedringsprosjekt til nasjonal Fagprosedyre

Studieplan 2007/2008

Kjernelitteratur emne 1 og emne 2

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Medisinske og naturvitenskapelige emner I

Pensum (Til sammen 830 sider)

KTM 301 Klinisk medisin og differensialdiagnostikk

Høgskolen i Sør- Trøndelag (HiST) Avdeling for sykepleierutdanning Kjernelitteratur ved bachelorutdanningen i sykepleie Studieåret 2010/2011

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

TMA Gode rutiner Bedre sikkerhet - Større trygghet

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Transkript:

LITTERATURLISTE Litteratur til videreutdanning i anestesisykepleie 90 studiepoeng, utgjør 6000 sider. HOVEDEMNE 1: SYKEPLEIEFAGLIG FORDYPNING OG SAMFUNNSVITENSKAPLIGE EMNER Delemne 1A: Opplevelser og reaksjon på akutt og/eller kritisk sykdom Adamson, H. et al. (2004). Memories of intensiv care and experiences of survivirs of critical illness: an interview study. Intensiv and Critical Care Nursing, 20, 257-263 Dyregrov, A. (2002). Katastrofepsykologi. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kap. 1: Katastrofereaksjoner hos overlevende og etterlatte. Kap. 3: Umiddelbar psykososial støttearbeid. Kap. 5: Barns katastrofereaksjoner. Kap. 6: Hjelp til barn i katastrofer Kap. 8: Hjelp til hjelperne Hanssen. I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Kultur, innvandring, miljøendring og helse Kap. 2: Sammenheng mellom verdensforståelse, medisinske forklaringsmodeller og behandlingspraksis. Kap. 3: Kommunikasjon, samhandling og bruk av tolk Kap. 4: Helsearbeid på tvers av forståelsesrammer og forventninger Kap. 5: Interkulturell etikk innen helsetjenesten Kap. 6 Traumatiserte pasienter Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2003). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1: Introduksjon om sykepleie til akutt kritisk syke Kap. 2: Å være akutt kritisk syk Kap. 3: Mestring og følelser Kap. 4: Teknologi Gulbrandsen, T.& Stubberud,D.G (2005) Pasientens psykososiale behov. I:Gulbrandsen,T..&Stubberud,D.G (red) Intensivsykepleie. Oslo:Akribe. Kap.3 Stang, I. (1998) Makt og bemyndigelse. Oslo: Universitetsforlaget Kap. 8: Fagutøveren som bemyndiger Kap. 9: Bemyndigelse i samhandlingen mellom fagutøveren og den hjelpetrengende Kap. 10: Bemyndigelse relatert til praktisk virkelighet Håkonsen, K.M. (1999). Mestring og relasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4: Den terapeutiske relasjonen Kap. 5: Å arbeide i en terapeutisk relasjon

Delemne 1B: Kompetanse- og fagutvikling Jacobsen, D., I. (2003) Forståelse, beskrivelse og forklaring. Innføring i samfunnsvitenskapelig metode for helse- og sosialfagene. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS Johannessen, A. et al (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig Metode. Oslo: Abstrakt forlag Kap. 5: Forskerens etiske og juridiske ansvar Kirkevold, Marit (1996) Vitenskap for praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 2: Personlig kompetanse en forutsetning for kunnskapsanvendelse Kap. 3: Karakteristika ved sykepleiepraksis Kap. 4: Sykepleievitenskapens bidrag til praksis Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. I: Tidskriftet sykepleien (6). s. 40-44 Nortvedt, M.,Jamtvedt,G., Graverholt, B., Reinar, L.M. (2008) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere Oslo: Norsk sykepleierforbund Tveiten, S (2001) Pedagogikk i sykepleiepraksis Oslo: Fagbokforlaget Kap. 3: Sykepleierens pedagogske funksjon Kap. 4: Pedagogikk og læring Kap 5: Å legge til rette for oppdagelse Kap. 7: Undervisning Kap. 8: Undervisning og veiledning av pasienter, klienter og pårørende. Følgende er pensum knyttet til oppgaver, refleksjons- og fagnotat og fordypningsoppgave. Benner, P. (1995). Fra novise til ekspert. København: Munksgaard. Kap. 3-10 Benner, P., Wrubel, J. (2001) Omsorgens betydning i sykepleje. København: Munksgaard kap 1-6 Hendersson, V.(1977). Basic Principles of Nursing Care. Geneva: International Council of Nurses Henderson, V. (1991). The nature og nursing: a definition and its implications for practice, research and education: a reflection after 25 years. New York: National League for Nursing Press Henderson, V. (1993). Sykepleiens grunnprinsipper. Oslo: NSF Martinsen, K. (2003). Omsorg, sykepleie og medisin. Oslo: Universitetsforlaget. Innledning + kap 1-7 Martinsen, K. (1996). Omsorg i sykepleien en moralsk utfordring. I: Jensen et. al. Moderne omsorgsbilder. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Martinsen, K. (2003) Fra Marx til Løgstrup. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-4. Orem, D. (2001). Nursing concepts of practice. Moseby. Kap. 1-12 Travelbee, J. (1999). Mellommenneskelige forhold i sykepleien. Oslo: Til sammen 327 s. Til sammen 239 s. Til sammen 247 s 330 s 280 s

Universitetsforlaget. Benner, P., Tanner, C., Chesla, C. (2000) Expertkunnande i omvårdnad Omsorg, klinisk bedømning och etikk. Lund: Studentlitteratur Kap. 1: Klinisk bedømning Kap. 2: Föhålande mellan teori og praktikk i förvärvandet av färdigheter. Kap. 6:Expertkunnande Kap. 7: Hinder for utveckling av klinisk kunskap och etisk omdømme innom Intensivvården. Kap. 10: Relationen sjuksköterska-läkare: At föhandla om klinisk kunskap. Dalland, O. (2007) Metode og oppgave skriving for studenter. Oslo: Gyldendal Akademisk Kap. 11: Oppgavens oppbygging Rienecker, L., Jørgensen, P. S. (2006). Den gode oppgaven håndbok i oppgaveskriving på universiteter og høgskoler. Bergen: Fagbokforlaget Reinar, L: (2007). Å lete etter svar. For deg som vil finne forskning. I: Sykepleien Forskning (1). s. 58-61 Martinsen, K., Boge, J. (2004) Kunnskapshierarkiet i evidensbasert Sykepleie. I: Tidsskriftet Sykepleien nr. 13, s. 58-61 Magnus, P., Bakketeig, L.,S. (2000). Prosjektarbeid i helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1: Hva er et prosjekt Kap. 3: Å systematisere kunnskap: litteraturprosjektene og utredningene. Kap. 4: Å skape ny kunnskap forskningsprosjekter Kap. 5: Å gjennomføre nye tiltak i forebygging og behandling - prosjekter i det daglige arbeid. Kap. 6: Hvordan blir et prosjekt vellykket Delemne 1C: Etikk Slettebø, Å., Nortvedt, P. (red.) (2006). Etikk for helsefagene. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Brinchmann, B. S. (red.) (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal Akademisk. Hofmann B. (2001) The technological invention of disease. I: J Med Ethics: Medical Humanities 2001;27:10-19. Hofmann, B. (2002) Teknologi og medisin om verdifull kunnskap og viten om verdier. I: Nytt Norsk Tidsskrift 2002; 4: 311-9. Delemne 1D: Rammefaktorer, organisering, ledelse og miljø Heggedal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standarisering. Kan standarisering bidra til å usynliggjøre pasientens erfaringer? Høiseth, L.Ø*, K-E Giercksky, S.G. Larsen, U. Kongsgaard*(2006) Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner. http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1441186 Lov 1999-07-02 nr 61: Lov om spesialisthelsetjenesten m. m. http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-061.html Lov 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html Lov 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-064.html LOV-2006-12-01-65(2008) Smittevernloven Lokalisert 13.november 2008 på Lovdata Molven, O. (2006) Sykepleie og juss. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS Kap. 1: Sykepleie og juss Kap. 2: Rettslig regulering av helsetjenesten og sykepleiervirksomhet Kap. 7.4:.. Våre krav på spesialisthelsetjenester Kap. 9: Tvangsmessig påføring av helsehjelp Kap. 10: Kravet om forsvarlig yrkesutøvelse Kap. 12: Medvirkning og informasjon Kap. 13: Pasientens rett til medbestemmelse Kap. 15: Taushetsplikt Kap. 16: Forskning Kap. 17: Pasientklage, tilsyn og reaksjoner mot helsepersonell Kap. 18: Pasientens rett til erstatning Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644. www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1349874

Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-80 http://www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1356545 Jakobsen, Rita. (2005). Klar for fremtiden?- om kvalitet, endring og teamarbeid i sykepleieledelse. 2. utg. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag NOU (2005:3) Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste. http://odin.dep.no/hod/norsk/dok/andre_dok/nou/048001-020005/dok-bn.html Kap. 3: Dagens oppgave- og ansvarsfordeling. Hjort, P.F.(2007) Uheldige hendelser i helsetjenesten- en lære, tenke og faktabok. Oslo : Gyldendal akademisk Hovedemne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner, 30 studiepoeng Delemne 2 A: Fysiologi og patofysiologi Opdahl, H. (2001). Oksygentransport og oksygeneringssvikt Oslo: AGA Healthcare del 1-6 http://www.lindegastherapeutics.no/international/web/lg/no/like35lglgtno.nsf/docbyalias/nav_undervisn ing Jensen, T Staehelin. Dahl, J B. Arendt-Nielsen, L (red.)(2003). Smerter en lærebog. København:FADL Kap. 5: Smerte og kirurgisk stress - respons Ingvaldsen, B. (2008). Forstyrrelser i væske-, og elektrolytt- og syre-basebalansen Her må hele referansen komme inn (noe av dette går til hovedemne 3)! Stokland, O. (2005) Kardiovaskulær intensivmedisin Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap 1: Hjerte kar fysiologi Kap. 5: Sjokk Sand, O. m.fl (2001). Menneskets fysiologi. Oslo: Gyldendal akademisk Kap. 3: Nervesystemet(49 s) Kap. 7: Sirkulasjonssystemet(61s) Kap.10: Respirasjonssystemet(37s) Kap.13: Nyrene og urinveiene (45s) Ræder, M G (2008). Grunnbok i kirurgisk patofysiologi og intensivmedisin. Oslo:Morten G. Ræder, Institutt for eksprimentell medisinsk forskning og gastrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. Universitetet i Oslo. Kap 2: Immunforsvar. Kirurgisk sepsis: s 65-71(6 s) Kap 13: Overvåkning av kroppstemperaturen (10 s) Kap. 14: Overvåkning av metabolismen (35s)

Kap. 15: Blod, koagulasjon og hemostase ( 14 s) Kap. 16: Overvåkning av elektrolytter og osmolaritet (22s) Kap. 20: Den kritisk syke pasient, SIRS og multiorgansvikt(19s) Flaatten, H. (2005). Innføring i klinisk ernæring. Oslo: Fresenius Kabi Kap. 1 Normale ernæringsbehov Kap. 2 Underernæring Kap. 3: Ernæringsbehov ved sykdom og skade Schøyen, Rolf (2006). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg) Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 8: Infeksjonsforsvaret og immunapparatet Renck, H.(2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Åsberg, A. et al (2004) Brukerhåndbok i klinisk kjemi. (3. utg.) Haugesund: Akademisk fagforlag Delemne 2 B: Farmakologi Jacobsen, D. (red.) (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal Kap. 6: Farmakokinetikk, farmakodynamikk og individuelt varierende terapirespons Kap. 7: Medikamentelle bivirkninger og interaksjoner. Kap. 8: Tilvenning, misbruk og avhengighet av rusmidler 56 s. Renck, H. (2003). Svikt av vitala funktioner. (4. uppl) Torekov: ANIVA forlag Kap.18: Farmakokinetikk og farmakodynamikk vid sviktande organfunksjon 12 s. Jacobsen, D (red.)l (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal Kap. 1-5. Norsk legemiddelhåndbok. http://www.legemiddelhandboka.no/ Simensen, T. m.fl (2004). Illustrert farmakologi. (2.utg) Bergen: Fagbokforlaget Delemne 2 C: Mikrobiologi Schøyen, Rolf (2004). Mikroorganismer og sykdom. (8. utg) Oslo: Gyldendal akademiske Kap. 3: Hva er mikroorganismer Kap. 4: Mikrogenetikk en kort innføring Kap. 5: Patogenitet, virulens og patogenese Kap. 6: Kroppens normalflora

Kap. 7: Smitte og smittespredning Kap. 10: Antimikrobiell kjemoterapi til side 184 Kap. 11: Bakterier og og bakterieinfeksjoner Kap. 12: Virus og virussykdommer Kap. 13: Sopper og soppinfeksjoner Kap. 14: Parasitter og parasittsykdommer Kap. 15: Prioner og prionsykdommer Kap. 18: Sykehusinfeksjone Degre`, M. m.fl (2000). Medisinsk mikrobiologi. (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk Delemne 2 D: Medisinsk teknisk utstyr Litteratur knyttet til anestesisapparater, overvåkningsutstyr etc inngår i hovedemne 3 Berge, J.A., Grimnes, S. (2001). Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. (4. utg) Oslo: Medinnova, Rikshospitalet. Kap. 2: Gassforsyning Kap. 3: Pasientsug Grimnes, S. (2005). 3. utgave. Håndtering av medisinsk teknisk utstyr på sykehus. Oslo: Medinnova, Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Kap. 2: Medisinsk teknisk utstyr (MTU) Kap. 3: Vellykket bruk av MTU: Tre utfordringer Kap. 4: Brukernes håndtering av MTU Kap. 5: Før uhellet er ute risikovurderinger Kap. 6: Når uhellet er ute ansvar Grimnes, S., Jensen, Ø. (2003) Medisinsk-teknisk sikkerhet på sykehus. Oslo: Medinnova, Rikshospitalet Kap. 1: Innledning Kap. 2: Elsjokk, fysiologiske virkninger Kap. 3: Elektrostatiske utladninger Kap. 4: Apparatforstyrrelser Kap. 5: El-sikkerhet, tiltak Kap. 6: Brann, eksplosjon og brannsår Kap. 8: Stråling Kap. 7: Mekaniske skader Kap. 9: Andre risiko- områder Kap. 10: El-lære, en gjenoppfriskning

Grimnes, S. & Martinsen, T. (2001). Kirurgisk diatermi. 3 utg. Oslo, Medisinsk tekinsk avdelings forlag Medinova, Rikshospitalet. Kap. 1: Prinsipp Kap. 2: Elektroder Kap. 3: Apparatet Kap. 4: Bruk Kap. 5: Forholdsregler og komplikasjoner Kap. 6: Eksempler og oppgaver Intensivmedisin og kirurgi (2E) Flaaten, H. (2005) Innføring i klinisk ernæring.(5.utg.) Oslo:Fresenius Kabi Kap 4-11 http://www.helsebergen.no/nr/rdonlyres/eopltwxxutthvcwsxbffn2azvqdvdoq5ybbfwfeocmdxpv3zub2w xkn66et24pv6h7stf7k4nxlkdd/hansflaatensbokinnhold.pdf Grytaas, Ø. (Ed.). (2004). Metodebok- brannskadeavsnittet (4. utg ed.). Bergen: Haukeland Univeristetssykehus. Høgevold, H. E. (red.). (2006) Traumemanual : Initialbehandling av den multitraumatiserte pasient ved Ullevål universitetssykehus (5.utg.). Oslo: Ullevål universitetssykehus, Akuttgruppa: Fresenius Kabi http://www.ulleval.no/stream_file.asp?ientityid=16847 Høiseth, L. Ø., Giercksy, K.-E., Larsen, S. G. & Kongsgaard, U. (2006). Større kirurgiske inngrep hos Jehovas vitner. Tidsskrift for den norke legeforening, 126 (20): 2658-61. Jaffe, R.A & Samuels, S. I. (2004). 3rd ed. Anesthesiologist s Manual of Surgical Procedures. Philadelphia: Lippincott Williams & Wilkins. Kap. 2:Otolaryngology head and neck surgery s. 140--198. Kap. 5: Thoracic surgery, lobectomy, pneumectomy, wedge resection of lung lesion; s.206-218. Mediastinoscopy, bronchoscopy, carotid endarterectomy; s. 231-240. Kap. 6: Repair of thoracic aortic aneurysms, endovascular stentgrafting of aortic aneurysm, repair of acute aortic dissections and dissecting aneurysms, repair of aneurysms of the thoracoabdominal aorta, surgery of the abdominal aorta; s. 308-331 Venous surgery thrombectomy or vein excition; s.341-343. Varicose vein stripping; s. 355-358. Kap. 7: Gastric resections; s.392-394. Operations for peptic ulcer disease, open operations for morbid obesity; s.396-403. Duodenotomy, appendectomy, excision of Meckels s diverticulum; s.406-410. Laparoscopic colorectal surgery, total proctocolectomy, segmental (partial) colectomy, stoma closure or peristomal hernia repair, anesthetic considerations for large bowel surgery, operations for rectal prolapse,

rectal surgery, anesthetic considerations for rectal surgery; s. 420-437. Hepatic resection, hepatorrhaphy; s.440-444. Open cholecystectomy; s.446-448. Anesthetic considerations for biliary tract surgery; s. 452-454. Laparoscopic esophageal fundoplication; s. 456-457. Laparascopic cholecystectomy,; s. 459-463. Laparoscopic appendectomy; s. 472-475. Laparoscopic bariatric surgery; s. 477-479. Whipple resection, anesthetic considerations for pancreatic surgery; s. 490-494. Exploratory or staging laparotomi; s. 496-499. Breast-conserving surgery and mastectomy + reconstruction; s. 516-518. Thyroidectomy; s. 521-526. Kap. 8: Gynecology/infertility surgery; s. 632-657. Cesarean section; s.660-665. Laparascopic surgery for endometriosi, laparoscopic surgery for ectopic pregnancy, laparoscopic myomectomy, laparoscopic hysterectomy; anesthetic considerations; s. 684-693. Kap. 9: Diagnostic transurethral procedures, therapeutic transurethral procedures, TUR-P, open prostate operations, nephrectomy, operations on the renal pelvic and upper urether; s. 696-712. Kap.10: Open reduction and internal fixation of pelvis or acetabulum; s. 796-798 Anesthetic considerations for procedures about the pelvis and hip, arthroplasty of the hip; s. 806-811. Anesthetic considerations for hip procedures, open reduction and internal fixation of proximal femoral fractures; s. 813-817. Arthroscopy of the knee; s.826-827. Anesthetic considerations for knee procedures; s.835-837 Amputations above the knee, Amputations below the knee; s.852-857 Anesthetic considerations for lower-extremity procedures; s. 863-864. Kap.12: Pediatric otolaryngology, myringotomy and tympanostomy tube placement, tonsillectomy and ademoidectomy; s. 954-959. Repair of congenital diaphragmatic hernia; s.1034-1037. Pyloromyotomy for pyloric stenosis; s.1038-1040. Repair of inguinal and umbilical hernias, hydrocele; s.1058-1061. Kidney and upper urinary tract operations; s. 1068-1071. Percutanious pinning of displaced supracondylar humerus fracture; s.1084-1085. Anesthetic considerations for pediatric orthopaedic surgery of the pelvis and extremities; s.1091-1092 Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for AHLR til barn og spedbarn. http://www.nrr.org/sider/retningslinjer/6_barn_retningslinjer_2005.pdf Sollid, S., Sundstrøm, T., Kock-Jensen, C., Juul, N., Eskesen, V., Bellander, B. M., et al. (2008). Skandinaviske retningslinjer for prehospital håndtering av alvorlige

hodeskader. Tidsskrift for den norke legeforening, 128(13-14), 1524-1527. Statens legemiddelverk (2004). Behandling av sepsis/septisk sjokk. Oslo:Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, 2004(3), s. 12-20 * Stokland, O. (2005). Kardiovaskulær intensivmedisin. Oslo: Cappelen akademisk forl. Kap. 3: Hjertesvikt, angina og infarkt Kap. 4: EKG Kap 6: Preoperativ kardial risikovurdering for ikke kardial-kirurgi Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. http://www.shdir.no/publikasjoner/veiledere/veileder_for_transfusjonstjenesten_i_norge_260 3 Gjerstad, L. Skjeldal, O. Helseth, E. (2007) Nevrologi og nevrokirurgi. Fra barn til voksen (4.utg.) Oslo:Vett og Viten AS * Kap. 8: Spinalvæske undersøkelse Kap. 22: Nevrotraumatologi Kap. 25: Ischemiske hjernesykdommer Kap. 26: Spontane intrakranielle blødninger Kap. 27: Epilepsi Kap. 35: Infeksjoner i nervesystemet hos voksne og barn Kap. 47: Intrakranialt trykk, herniering og opphevet cerebral blodsirkulasjon Reynolds, S. F. & Heffner, J. (2005). Airway Management of the Critically Ill Patient: Rapid-Sequence Intubation. Chest 127: 1397-1412. http://chestjournal.org/cgi/content/abstract/127/4/1397 Flaatten, Hans. (2007) Metodebok: Seksjon for intensivmedisin. Kirurgisk Serviceklinikk. Haukeland Universitetssykehus. http://www.intensivforum.net/arkiv/metodebok2007korr1.pdf Eskesen, V. (2007). Traumatisk hjerneskade - patofysiologi og klinik set fra et neurokirurgisk synspunkt. Ugeskrift for læger, 169 (3): 208-210. Anestesiologi (2F ) Se for øvrig Hovedemne 3 Morgan, Jr. E. et al J.(2006) Clinical Anesthesiology International edition. Lange, fourth edition. Stoelting, R. K., Dierdorf, K (2002) Anesthæsia and Co-Existing Disease (4. utg) New York: Churchill Livingstone Longnecker, D. E. (2008). Anesthesiology. New York, McGraw Hill.. Bodelsson, M. m.fl (2005). Anestesiologi. Lund: Studentlitteratur. Halldin, M.,Lindahl, S. (2000). Anestesi. Stockholm: Liber AB.

Hovedemne 3: Anestesisykepleie som fag og yrkesutøvelse 45 stp, Delemne 3A Den akutt og/ kritisk syke pasient som skal ha anestesi Bauer, M., Bohrer, H., Aichele, G., Bach, A. og Martin, E. (2001). Measuring patient satisfaction with anaesthesia: perioperative questionnaire versus standardized face to face interview. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 45, 65-72. Knudsen, Ø. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. Kap 1: Sykepleierpraksis i akuttsituasjoner og sykepleierens juridiske ansvar Lindwall, L. & Post, I. v. (2008). Perioperativ vård: att förena teori och praxis. Lund, Studentlitteratur. Moesmand, A.M., Kjøllesdal, A. (2004) Å være akutt og kritisk syk. (2. utg) Oslo: Gyldendal akademisk Kap. 5: Pårørende til akutt kritisk syke Kap. 6: Operasjonspasienten Kap. 7: Psykososiale reaksjoner og behov - konsekvenser for sykepleien Delemne 3B Anestesisykepleie, ansvar og kompetanseområde AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjerte-lungeredning. (2007). Læredal: Norsk resuscitasjonsråd. Kan bestilles på www.hjertevakten.no Ahlstrøm, H. B., & Belhage, B. (2007). Cricoideatryk a.m. Sellick ved akut anæstesiindledning? Ugeskrift for læger, 169(24), 2305-2308. ALNSF (2006). Idegrunnlag og funksjonsbeskrivelse for anestesisykepleiere. http://www.alnsf.no ALNSF/ NAF (2005) Standard for anestesi i Norge http://www.anestesi.no. Andersen, B. M. (2008). Håndbok I hygiene og smittevern. Oslo: Ullevål universitetssykehus HF Personlig hygiene og smittevern s181-400 Tuberkulose forebygging Smitteuhell Håndhygiene og bruk av hansker. Munnbind, åndedrettsvern og øyenbeskyttelse. Isolasjon Stell av sengeliggende pasient Forebygging av luftveisinfeksjoner postoperative sårinfeksjoner Intravaskulære infeksjoner Urinveisinfeksjoner kateterassosierte Infeksjoner hos premature og nyføldte Infeksjoner ved intensiv behandling MRSA-smitte s 422-439 Prionsykdommer s. 462-465 Desinfeksjon og sterilisering Operasjoner s.485-549 Ambulanse og annen transport av pasienter s618-623 Berge, J.A., Grimnes, S. (1995) 3. utgave. Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 2. Oslo: Medinova, Rikshospitalet.

Kap. 2: Narkoseapparatet, s. 9-34, 69-82 Kap. 3: Anestesifordampere, s. 83-87 Kap. 4: Pasientkretsen, s. 127-171 Kap. 5: Kunstig ventilasjon, s. 173-177, 206-218 Kap. 6: Kontrollprosedyrer, s. 220-270 Berge, J.A., Grimnes, S. (2001) 4 utgave. Gassteknisk medisinsk utstyr. Del 1. Oslo: Medinova, Rikshospitalet. Kap. 4: Fjerning av narkosegasser Kap. 5: Gass-monitorering Berlac P, Hyldmo PK, Kongstad P et al. Pre-hospital airway management: guidelines from a task force from the The Scandinavian Society of Anaesthesiology and Intensive Care Medicine (SSAI). Acta Anaesthesiol Scand 2008; 52: 897-907. Bruhn, J. et al. (2006). Depth of anaesthesia monitoring: what's available, what's validated and what's next? British Journal Of Anaesthesia, 97(1), 85-94 Dahl, V., Ræder, J.C. Non-opoid postoperative analgesia. Acta Anasthesiologica Scandinavia 2000; no. 44, s. 1191-1203 Duggan, M. og Kavanagh, B. P. (2007). Atelectasis in the perioperative patient. Current opinion in Anaesthesiology, 20, 37-42. Dybwik, K. (2000). Respiratorbehandling lærebok for sykepleiere (2.utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk Kap 2: Respirasjonssvikt Kap 5: Maskebehandling Kap 6: Respiratorbehandling Kap 7: Respiratorens ulike funksjoner Gottschalk, A. & Smith, D. S. (2001). New Concepts in Acute Pain Therapy: Preemptive Analgesia. American Family Physician, 63 (10): 1979-84. Gutt, C. N., Oniu, T., Mehrabi, A., Schemmer, P., Kashfi, A., Kraus, T. og Bühler, M. W. (2004). Circulatory and Respiratory Complications of Carbon Dioxide Insufflation. Digestive Surgery, 21, 95-105. Helsetilsynet (2002). Forhåndsvurdering ved unnlatelse av å gi hjerte-/lunge-redning og journalføring av disse. Rundskriv IK-1/2002. * http://www.helsetilsynet.no/upload/regelverk/rundskriv/2002/rundskriv_ik_1_2002.pdf Hjort, P.F. Uheldige hendelser I helsetjenesten forebygging og håndtering. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening 2000; 120, 26, s. 3184-3189. Hovind, Inger Liv (red. 2002) Anestesisykepleie. Oslo: Akribe forlag. Jacobsen, D. m.fl (1999). Farmakoterapi for helsepersonell (2. utg) Oslo: Ad Notam Gyldendal Kap 15: Legemidler som virker på nervesystemet akuttmedisinsk farmakoterapi Kap.29: Parenteral væske og ernæring Kap.30: Behandling av akutte forgiftninger Jolliffe, L. & Jackson, I. (2008). Airway management in the outpatient setting: new devices and techniques. Current Opinion in Anaesthesiology, 21 (6): 719-722. Khiabani, H. Z. & Spigset, O. (2008). Anestesiprosedyrer og amming. Tidsskrift for den norke legeforening, 128 (6): 704-5. Knudsen, Ø. (2008) Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus.

Oslo: Gyldendal akademiske Kap. 3: De første livreddende tiltak Kap. 7: Noen akutte medisinske tilstander Kap 18: Organisering av skadestedet ved store ulykker og medisinske katastrofer Kap. 19: Kommunikasjon og samhandling i nødmeldetjenesten Kroigaard et al. Scandinavian Clinical Practice Guidelines on the diagnosis, management and follow-up of anaphylaxis during anaesthesia. Acta Anesthesiologica Scandinavica. 2007; 51: 655 670 Lie, T., Lunde, E. & Bekkhus, E. (2007). Endringer i perioperativ sedasjonspraksis og årsaken til disse. Sykepleien Forskning, 2 (4): 220-226. Markestad, T. (2003) Klinisk pediatri. Bergen: Fagbokforlaget Kap. 4: Ernæring og væske- og elektrolyttbalansen Kap. 7: Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn Kap. 8: Smerte, redsel og uro Kap. 10: Det nyfødte barnet Kap. 11: Infeksjoner Kap. 13: Luftveier og lunger Kap. 14: Hjerte og kretsløpet Kap. 16: Nyrene, urinveiene og genitalia( Smertefull scrotum, prøvetaking, urinveisinfeksjoner. ca 4 sider). Kap. 17: Nervesystemet og musklene (epileptiske anfall og epilepsi, infeksjoner. ca 6 sider). Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Forsvarlighetsprinsippet i helsepersonelloven. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 643-644. Molven, O., Holmboe, J. og Cordt-Hansen, K. (2006). Vilkår for advarsel ved brudd på forsvarlighetskravet. Tidsskrift for den norske lægeforening, 126, 800-801. Nilsson Ulrica 2008. The Anxiety- and Pain-Reducing Effects of Music Interventions: A Systematic Review. Association of Operating Room Nurses. AORN Journal 87, no. 4 (April 1): 780-807. http://www.proquest.com.proxy.helsebiblioteket.no/ (accessed November 19, 2008). Norsk resuciteringsråd (2005). Nye retningslinjer for HLR og AHLR for barn og spedbarn. hppt://www.nrr.org/sider/retningslimjer/6_barn_retningslinjer_2005.pdf Norsk resuciteringsråd (2007). AHLR: norsk grunnkurs i avansert hjertelungeredning. Lærdal: Norsk resuciteringsråd Orhan-Sungur, M., Kranke, P., Sessler, D. & Apfel, C. C. (2008). Does Supplemental Oxygen Reduce PONV? A Meta-Analysis of Randomized Controlled Trials. Anesthesia & Analgesia, 106 (6): 1733-8. PHTLS: prehospital trauma life support. (2007). St.Louis, Mo.: Mosby. Kap 1: Kinematics of trauma s2-32 Kap 2: Patient Assesment and Management s 38-54 Kap 4: Airway Management and Ventilation Skills s.76-101, 106-113 Kap 10: Spine Management Skills s. 202-229 Kap 15: Principles in the Care of the Trauma Patient s. 302-305 Ræder, J. (2005). Postoperativ kvalme og oppkast. Tidsskrift for den norske

legeforening, 125 (13-14): 1831-2. Sandin, R. H., Enlund, G., Samuelsson, P. & Lennmarken, C. (2000). Awareness during anaesthesia: A prospective case study The Lancet, 355: 707-11. Søreide, E., Eriksson, L. I., Hirlekar, G., Eriksson, H., Henneberg, S. W., Sandin, R. og Raeder, J. (2005). Pre-operative fasting guidelines: an update.acta Anaesthesiologica Scandinavica, 49, 1041-1047. Støen, R. & mfl. (2007). Retningslinjer fra Norsk anestesiologisk forening Sentrale blokader til pasienter med økt blødningsrisiko, NAFWeb. Tilgjengelig fra: http://www.nafweb.no/ (lest 20. november). Szmuk, P., Aroyo, N., Ezri, T., Muzikant, G., Weisenberg, M. & Sessler, D. i. (2008). Listening to Music During Anesthesia Does Not Reduce the Sevoflurane Concentration Needed to Maintain a Constant Bispectral Index. Anesthesia & Analgesia, 107 (1): 77-80. White, D. (2003). Editorial: Uses of Mac. British Journal of Anaesthesia, 91(2), 167-169. Nagelhout, J. J. & Zaglaniczny, K. L. (2005). Nurse anesthesia. St. Louis, Mo., Elsevier Saunders. Stoelting, R. K., Dierdorf, K (2002) Anesthæsia and Co-Existing Disease (4. utg) New York: Churchill Livingstone