Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering Tetthet Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, Christiania Qvartalet Møtesenter, Oslo, 9. februar 2017 1 Loven PBL 2008 2 1
Veiledningen ligger på nettet Se www.dibk.no TEK 10 Kap13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Enkelte endringer i forslaget til TEK17 Radonmålinger, avrenning våtrom (ikke tema her) Kap. 14 Energi (Nytt f.o.m. 2016) INGEN endringer i forslaget til TEK17 4 2
TEK 10 Kap13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Krav til fuktsikring Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi (Nytt f.o.m. 2016) Energieffektivitet Energiforsyning Krav til energibruk og lufttetthet 5 Kap. 14 Nye krav til energibruk fra 2016 For alle bygninger Alternativ for boligbygning 14-2 (1) ENERGIRAMME 14-2 (2) ENERGITILTAK 14-3 (1) Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet Skjerpede minstekrav til U-verdi for vinduer og lekkasjetall 14-4 (1) Forbud mot varmeinstallasjon med fossilt brensel (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader ) 6 3
14 2 Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov skal ikke overstige: Bygningskategori (eksempler) Småhus og fritidsbolig > 150 m² Boligblokk Kontorbygg Skolebygg Sykehus osv Nye rammekrav (kwh/m²år) 100+1600/BRA 95 115 110 225 Gamle rammekrav (kwh/m²år) 120+1600/BRA 115 150 120 300 Minstekravene til U-verdier og lekkasjetall skal uansett være tilfredsstilt 7 14 2 Krav til energieffektivitet (2) Alternativt for boligbygning kan kravene oppfylles med: Energitiltak Småhus Boligblokk Før 1 U verdi yttervegg (W/m²K) <0,18 <0,18 < 0,18 2 U verdi tak (W/m²K) <0,13 <0,13 < 0,13 3 U verdi gulv (W/m²K) <0,10 <0,10 <0,15 4 U verdi vinduer/dører (W/m²K) <0,80 <0,80 <1,2 5 Andel vindus og dørareal <25 % <25 % <20 % 6 Årsgj.sn. temp.virkn.grad Varmegjenvinner (%) >80 % >80 % > 70% og 80 % 7 Spesifikk vifteeffekt (kw/m³s) <1,5 <1,5 <2,5 og 2,0 8 Lekkasjetall, n 50, (oms/h) <0,6 <0,6 <2,5 og 1,5 9 Norm. Kuldebroverdi (W/m²K) <0,05 <0,07 <0,03 og 0,06 14-1 (3): U-verdi regnes som gjennomsnitt for hver bygn.del 4
14 3 Minimumskrav til energieffektivitet (1) Følgende verdier skal oppfylles: U verdi yttervegg (W/m²K) U verdi tak (W/m²K) U verdi gulv på grunnen og mot det fri (W/m²K) U verdi vindu og dør inkl. ramme/karm (W/m²K) Lekkasjetall, n 50 (oms/h) <0,22 <0,18 <0,18 <1,2 (før 1,6) <1,5 (før 3,0) For frittstående bygg < 70 m² BRA gjelder minstekravene OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten. Tetthetskravet er til ferdig byggverk. 9 14 5 Unntak og krav til særskilte tiltak (1) For frittstående bygg < 70 m² BRA gjelder minstekravene (2) For fritidsbolig < 70 m² BRA gjelder ikke energikravene (3) For fritidsbolig > 70 og < 150 m² BRA gjelder minstekrav (4) For boligbygg og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder IKKE 14-2 og 14-3 (rammekrav, tiltakskrav, minstekrav). 10 5
14 5 Unntak og krav til særskilte tiltak (4) For boligbygg og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder IKKE 14-2 og 14-3 (rammekrav, tiltakskrav, minstekrav). Følgende krav gjelder: a) Fritidsbolig over 150 m² BRA og boligbygg med laftede yttervegger: Dimensjon yttervegg U verdi tak U verdi gulv U verdi vindu og dør Lekkasjetall, n 50 (oms/h) (W/m²K) (W/m²K) (W/m²K) >8 " <0,13 <0,10 <0,8 <4,0 b) Fritidsbolig < 70 m² og < 150 m² BRA med laftede yttervegger: Dimensjon yttervegg U verdi tak U verdi gulv U verdi vindu og dør Lekkasjetall, n 50 (oms/h) (W/m²K) (W/m²K) (W/m²K) >8 " <0,13 <0,15 <1,2 <4,5 11 Byggdetaljer har blitt oppdatert 12 6
OBS: Link til beregningsprogrammet "TEK-sjekk Energi" 13 U verdier finner du i Byggforskserien! 14 7
Viktige Byggdetaljblader 15 Revidert TEK10 14 2 Energitiltak Krav til maksimalt "kuldebrovarmetap": "Normalisert kuldebroverdi": småhus: boligblokk: < 0.05 W/m²K < 0,07 W/m²K Kuldebrovarmetap fordelt på oppvarmet bruksareal (BRA) For å regne ut dette må man kjenne de ulike "kuldebroverdiene"! 8
Ca. 30 nye blader med kuldebroverdier 17 Byygdetaljblader med kuldebroverdier 18 9
Kap 13 Miljø og helse Strålingsmiljø 13 5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³. 19 13 5 Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 20 10
Bygning/rom for varig opphold Bestemmelsen gjelder bygninger som inneholder rom for varig opphold i henhold til veiledning 13-12. "Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold." 21 13 5 Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 22 11
Veiledning til 13 5 Radon I Veiledningen heter det: "For å sikre at radonsperren fungerer over tid, må det i de fleste tilfeller være en radonmembran under bygget.." "For veggflater mot grunnen må det benyttes en veggkonstruksjon med tilstrekkelig tetthet til å hindre lekkasjer av radonholdig jordluft." 23 13-5 Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak 24 12
Skorsteinsvirkning 25 26 13
Tetting mot radon 27 Under bygging 28 14
29 Ringmur Fuktsikring og radontetting 30 15
Ringmur Fuktsikring og radontetting 31 Tetting rundt gjennomføringer 32 16
Radonbrønn 33 Fra veiledningen til TEK 10, 13-5 34 17
Internett: www.sintef.no/byggforsk 35 36 18
37 Godkjente radonmembraner pr. 9. feb. 2017 (26 stk.) 38 19
39 Typer radonmembraner 40 20
Tiltak i eksisterende bygninger: Fra Byggforvaltning 701.706: Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³ 41 42 21
Krav i TEK 10 - Fuktsikring Kapittel 13 Miljø og helse 13 14 Generelle krav om fukt 13 15 Fukt fra grunnen 13 16 Overflatevann 13 17 Nedbør 13 18 Fukt fra inneluft 13 19 Byggfukt 13 20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap 13 Miljø og helse 13 14 Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørepisoder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. 44 22
Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens Risikokonstruksjon! BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! Utfordring med moduler Kap 13 Miljø og helse 13 15 Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 46 23
Fuktsikring av bygninger 47 Drenerende masser Ikke dampsperre Kjellervegger: minst 50 % av isolasjon utvendig 48 24
Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre? 49 Kap 13 Miljø og helse 13 16 Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 50 25
Utvendig fuktsikring av bygninger Få vannet til å renne bort FRA bygningen 51 Kap 13 Miljø og helse 13 17 Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 52 26
Mot regn og vind: To-trinns tetting Regnskjerm Kledning Vindtetting Vindsperre Vegg Fuge Drenering drenert hulrom mellom kledning og vindsperre Ventilering Hulrom Kap 13 Miljø og helse 13 17 Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 54 27
Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! 55 Kap 13 Miljø og helse 13 17 Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 56 28
Slagregnkart for Norge 57 Klimasoneinndeling Oslo 198 mm Hamar 67 Kristiansand 401 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) Moderat slagregn 200 400 mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms 58 29
Viktig Byggdetaljblad 59 Kap 13 Miljø og helse 13 18 Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 60 30
Kap 13 Miljø og helse 13 19 Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 61 Kap 13 Miljø og helse I veiledningen til 13 19 Byggfukt nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt % fukt Dokumentere fuktinnhold med måling I konstruksjoner med redusert uttørkingsevne (for eksempel høyisolerte konstruksjoner eller konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging 62 31
Hva er kritisk fukttilstand? Aktuelt for: Trevirke og andre organiske materialer Alle trebaserte materialer Betong og mur som skal være i direkte kontakt med andre materialer: Organiske materialer Lim Tildekkes av tette golvbelegg og malingssjikt,,,,, 63 Anvisning om uttørking av byggfukt Gir eksempler på veiledende nivåer for kritisk fukttilstand for noen materialer 32
Trevirke 65 Hva betyr dette.? Veiledende nivåer for kritisk fuktinnhold i trevirke ved montering / innbygging Hva er montering? Greit å montere bærekonstruksjon med fuktnivå < 20 vekt-% Kontrollnivå ved mottak på byggeplass Hva er innbygging? Her må vi ta hensyn til uttørkingshastighet! Innebygget i store isolasjonstykkelser gir langsom uttørking Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukking Da må grenseverdien for tre være ned mot 15 vekt-% Dette må gjelde isolerte trekonstruksjoner etter TEK10-krav 66 33
Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking 67 Fukt i byggeperioden 68 34
Fukt i byggeperioden 69 Fukt i byggeperioden 70 35
Fukt i byggeperioden 71 Fukt i byggeperioden 72 36
Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! 73 GRATIS Lastes ned fra nettet: http://www.sintef.no/byggfors k/ 74 37
Håndbøker fra Byggforsk Håndbok 5: 50: Trehus Fukt i bygninger Nyutgivelse 2014 salg.byggforsk@sintef.no www.sintef.no/byggforsk 75 38
Byggforskserien Papir faset ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav 77 Bedre isolerte konstruksjoner 78 39
Bedre isolerte konstruksjoner 79 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking Slik er det ikke lenger! 80 40
Temp. og RF fordeling i klimaskall Ute: t= 0 C, RF = 80% g=3,84 g/m³ Inne: t= 23 C, RF = 40% g=8,22 g/m³ Sd = 0,15 m Sd = 70 m 81 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 82 41
Prosjektrapporter Gratis på nettet!! www.sintef.no/byggforsk kunnskapsformidling publikasjoner 83 Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? 84 42
Lavenergiboliger og passivhus Grunn til frykt for dårlig inneklima og større risiko for fuktskader??? NEI: Korrekt utført gir lavenergiboliger og passivhus bedre inneklima og bedre sikkerhet mot fuktskader 85 Pbl 31 2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hoved ombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. 86 43
Hva skjer ved etterisolering? Redusert varmetap gir: Endring av: temperatur fukt Konsekvenser for uttørking krav til løsninger krav til materialer + 87 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning 88 44
Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer 89 Hva menes med så dampåpen vind sperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 90 45
Materialer til luft og damptetting ekv. luftlagtykkelse, S D, [ m ] Vindsperrer: S D Krav < 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 1,0 (ikke TG) 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm utvendig gips 0,07 9,5 mm utvendig gips (glassfiberarmert) 0,01 Plastduk polyetylén/polypropylén 0,02 Dampsperre: Krav: >10 m 0,15 mm PE folie 70 m Kilde: Byggdetaljer 573.430 og Tekniske Godkjenninger (TG) Prinsipp for oppbygging bindingsverk Inntrukket dampsperre <¼ innenfor 100 + 100 + 50 U=0,18 W/m²K NYTT: 523.254 Utfyllende bindingsverk NYTT: 523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 92 46
47
Vindusdetaljer Fuktsikring Drenering av kledning Vannbord Sålbenk Beslag Kuldebro? Lufttetting Vindsperre Dampsperre Fugetetting Vindu i forbelndingsvegg 48
Normaltilfelle Passivhus variant 49
Sålbenk og "inntrukne" vinduer Beskytte mot vann Membran Vindusdetaljer To trinns tetning mot regn og vind: Vindtetning Min. 10 mm drenskanal Regnskjerm 50
Tettedetaljer rundt vinduer Tettedetaljer rundt vinduer 51
Bedre isolerte konstruksjoner 103 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko 104 52
Kaldt luftet loft Inntrukket dampsperre i vegger og tak 105 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft 106 53
Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt 1000 1500 g/m² 2 mm kartongplater 400 600 g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater 80 180 g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 1300 g/m² Folieprodukter 400 700 g/m² (m/filt på baksiden) Flere har ikke oppgitt dette i TG 107 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom 108 54
OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp Langsom uttørking 109 Gjennomføringer i taket Mansjetter 110 55
111 Alternative tettemetoder vil komme Krev dokumentasjon (Teknisk Godkjenning) 112 56
Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer 113 Bedre 114 57
Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Er da takvindu egnet i norsk klima?? Krever ettersyn av bruker!! Bedre U verdi på glass? 116 58
Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer 525.304 117 Avslutning mot dørterskel h h h 118 59
Byggdetaljblad om terrasser 119 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde 120 60
121 Trinnfri inngangsparti 122 61
Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering Neste tema 124 62
Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap. 13 13 20 125 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens. 126 63
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. 127 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20 (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg eller soppdannelse er minimal. 128 64
Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Sluk i gulv må være tilpasset membranen og festet i gulvet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom membran og sluk. Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. 129 Apropos membraner 65
Fliskledde våtromsvegger Stabilt underlag for fliser: Gips Silikat Sement Våtromsplater Dimensjonsstabile plater Membran bak flis Påstrykningsmembran t > 1 mm Limt banemembran VÅTROM Yttervegg DAMPSPERRE: Vanndampmotstand Oppgis som Sd verdi: Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet Anbefalt krav Sd >10 m 66
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20 (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer 133 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil 134 67
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20 (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. 135 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen 136 68
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet. 137 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler 12 9, pkt. (1) OBS OBS - OBS Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. 138 69
Testing i lab Dimensjonering ved prøving Belastning? Hvor tykke må platene være?? Min. 18 mm X-finér 139 Takk for oppmerksomheten!!!! 140 70