Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Transkript

1 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA- Quality Hotel & Resort Kristiansand, Sørlandsparken, 20. januar 2012 Sintef 1

2 Loven PBL 2008 Sintef 2

3 Veiledningen ligger på nettet Se Sintef

4 TEK 10 Kap 13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Krav til fuktsikring Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi Energieffektivitet Energiforsyning Krav til energibruk og lufttetthet Sintef 4

5 Energikrav i tekniske forskrifter kan velge ENERGITILTAK ENERGIRAMME Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet tth t Krav til energiforsyning (>40% fornybar) (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader og glassgårder med varmeanlegg) Sintef 5

6 TEK Energitiltak Bygningsdel TEK10 Minstekrav U < [W/m²K] t > [mm] U < [W/m²K] t > [mm] Tak 0, / 350 0, / 250 Yttervegg 0, , Golv mot grunnen og det fri 0, , Vindu, dør 12 1, , (2): Krav til gjennomsnittelig U-verdi Sintef

7 TEK10 Krav til lufttetthet TEK10 Minstekrav Lekkasjetall: [oms/h] Småhus: < 2,5 < 3,0 Andre bygg: < 15 1,5 < 30 3,0 Ved 50 Pa = 50 N/m² = 5 kg/m² = 5 mm vannsøyle OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten Sintef

8 TEK10 Energikrav til fritidsboliger Fritidsbolig ( hytte ): Størrelse BRA < < BRA < 150 BRA > 150 Krav Ingen krav Minstekrav Som for bolig Sintef

9 14-6 Bygning med laftede yttervegger Bygningstype Yttervegg Tk Tak Golv Vindu, dør [W/m²K] [W/m²K] [W/m²K] Bolig 8 U< 0,13 U< 0,15 U< 1,4 Fritidsbolig 6 U< 018 0,18 U< 018 0,18 U< 16 1,6 Sintef

10 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 10

11 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 11

12 Oppdaterte byggdetaljer Sintef 12

13 Kap 13 Miljø og helse - Strålingsmiljø 13-5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³. Sintef 13

14 13-5 Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning g beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ Sintef 14

15 13-5 Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak Sintef 15

16 Skorsteinsvirkning Sintef 16

17 OBS: Revidert 2011 Sintef 17

18 Tetting mot radon Sintef 18

19 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre Sintef 19

20 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre Sintef 20

21 Tetting rundt gjennomføringer Sintef 21

22 Radonbrønn Sintef 22

23 Fra veiledningen til TEK 10, 13-5 Bruksklasse A: Ikke ferdige løsninger! Sintef 23

24 Fra veiledningen til TEK10 Ikke membran innvendig på kjellervegger! Sintef 24

25 Internett: Sintef 25

26 Sintef 26

27 Sintef 27

28 Godkjente radommembraner pr. okt 2011 Sintef 28

29 Sintef 29

30 Typer radonmembraner Sintef 30

31 Tiltak i eksisterende bygninger: Fra Byggforvaltning : 706 Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³ Sintef 31

32 OBS: Revidert 2011 Sintef 32

33 Krav i TEK 10 - Fuktsikring Kapittel 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner Sintef

34 Kap 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: klimaendringer i som økt årsnedbør og flere lokale l intense nedbørepisoder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. Sintef 34

35 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler g under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko ik i kryperom Sintef 35

36 Kryperom og nybygging ygg g God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens Risikokonstruksjon! BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! Sintef

37 Kap 13 Miljø og helse Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg Sintef 37

38 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning Sintef 38

39 Mot regn og vind: To-trinns tetting Regnskjerm Kledning Vindtetting Vindsperre Vegg Fuge Drenering drenert hulrom mellom kledning og vindsperre Ventilering Hulrom Sintef

40 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp Sintef 40

41 Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! Sintef 41

42 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima Sintef 42

43 Slagregnkart for Norge Sintef 43

44 Klimasoneinndeling Oslo 198 mm Hamar 67 Kristiansand 401 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) /B /T Moderat slagregn mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, t Midt Norge, Nordland d og Troms Sintef 44

45 Viktig Byggdetaljblad Sintef 45

46 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra inneluft Bygningsdeler g og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering Sintef 46

47 Kap 13 Miljø og helse Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. Sintef 47

48 Kap 13 Miljø og helse I veiledningen til Byggfukt nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling I konstruksjoner med redusert uttørkingsevne (for eksempel høyisolerte konstruksjoner eller konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging Sintef 48

49 Hva er kritisk fukttilstand? Aktuelt for: Trevirke og andre organiske materialer Alle trebaserte materialer Betong og mur som skal være i direkte kontakt med andre materialer: Organiske materialer Lim Tildekkes av tette golvbelegg gg og malingssjikt,,,,, Sintef 49

50 Anvisning om uttørking av byggfukt Gir eksempler på veiledende nivåer for kritisk fukttilstand for noen materialer Sintef

51 Trevirke Sintef 51

52 Hva betyr dette.? Veiledende nivåer for kritisk fuktinnhold i trevirke ved montering / innbygging Hva er montering? Greit å montere bærekonstruksjon med fuktnivå < 20 vekt-% Kontrollnivå ved mottak på byggeplass Hva er innbygging? Her må vi ta hensyn til uttørkingshastighet! g Innebygget i store isolasjonstykkelser gir langsom uttørking Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukking Da må grenseverdien for tre være ned mot 15 vekt-% Dette må gjelde isolerte trekonstruksjoner etter TEK10-krav Sintef 52

53 Hvor mye fukt skal ut..? Eks. 48 x 298 mm trebjelke, 1 m lang: V=0,05 x 0,3 x 1 = 0,015 m³ Egenvekt tre ca. 500 kg/ m³ Vekt: 0, x 500 = 75kg 7,5 Tørke bort 1 vekt-%: 75 g / 0,6 m² = 125 g/ m² Tørke bort 5 vekt-%: 625 g/ m² Tørke bort 10 vekt-%: 1250 g/ m² Osv.. Det er mye byggfukt som skal ut av konstruksjonen! Sintef 53

54 Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking Sintef 54

55 Fukt i byggeperioden Sintef 55

56 Fukt i byggeperioden Sintef 56

57 Fukt i byggeperioden Sintef 57

58 Fukt i byggeperioden Sintef 58

59 Fukt i byggeperioden Sintef 59

60 Fuktmålinger Sintef 60

61 Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! Sintef 61

62 GRATIS Lastes ned fra nettet: t / Byggforsk/ Sintef 62

63 Sintef

64 Byggforskserien Papir fases ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav Sintef 64

65 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 65

66 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 66

67 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking Sintef 67

68 Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser e for fuktsikkerhet et?? t = 23ºC, RF = 40% t k = 9ºC Sintef 68

69 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko Sintef 69

70 Prosjektrapporter Gratis på nettet!! kunnskapsformidling publikasjoner Sintef 70

71 Effekt av kaldere ytre konstruksjon Eksempel : Klimaforhold: Ute: 5 o C, 90% RF Inne: 23 o C, 40% RF RF (%) bak vindsperr re ,0 RF Temperatur 88 6,5 86 6,0 84 5,5 82 Temperatur ( o C) bak vinds sperre mm 250 mm 400 mm Isolasjonstykkelse 5,0 Sintef 71

72 Eksempel forts: Hvor mye øker risikoen ik for muggvekst? 400 mm 150 mm Sintef 72

73 Eksempel forts: Hva betyr denne risikoøkningen sammenlignet med andre faktorer? Høy dampmotstand Eks: dampmotstanden til vindsperra økes (innenfor ordinære nivåer) Lav dampmotstand Sintef 73

74 Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? Sintef 74

75 Lavenergiboliger og passivhus: Mer isolasjon krever tykkere konstruksjoner Mer aktuelt med dobbeltkonstruksjoner Kjente byggetekniske prinsipper Velkjente byggetekniske løsninger Samme fysiske lover Tettere hus krever nøyaktig utførelse Tette hus avhengig av kontrollert ventilasjon Sikrer bedre ventilasjon og bedre komfort Bedre kvalitet på inneluften Bedre kontroll på fukt i inneluften Færre muligheter for luftlekkasjer som kan generere fukt Sintef 75

76 Lavenergiboliger og passivhus Grunn til frykt for dårlig inneklima og større risiko for fuktskader??? NEI: Korrekt utført gir lavenergiboliger og passivhus bedre inneklima og bedre sikkerhet mot fuktskader Sintef 76

77 Pbl 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse t l til bruksendring og nødvendig di ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. Sintef 77

78 Hva skjer ved etterisolering? Redusert varmetap gir: Endring av: temperatur fukt Konsekvenser for uttørking krav til løsninger krav til materialer + Sintef 78

79 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning Sintef 79

80 Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer Sintef 80

81 Hva menes med så dampåpen vind- sperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 05m 0,5 Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter d har lav vanndampmotstand Sintef 81

82 Materialer til luft- og damptetting Vindsperrer: ekv. luftlagtykkelse, S D, [m] S D Krav <05 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 1,0 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm GU 0,06 9,5 mm GU-X 0,071 Plastduk polyetylen 0,025 Plastduk polypropylen 0,030 Dampsperre: Krav: 0,15 mm PE-folie > 10 m 70 m Kilde: Byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger Sintef

83 Prinsipp for oppbygging - bindingsverk Inntrukket dampsperre < ¼ innenfor U=0,18 W/m²K NYTT: Utfyllende bindingsverk NYTT: Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting Sintef 83

84 Bedre isolerte konstruksjoner Sintef 84

85 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko Sintef 85

86 Kaldt luftet loft Inntrukket dampsperre i vegger og tak Sintef 86

87 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft Sintef 87

88 Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt g/m² 2 mm kartongplater g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 1300 g/m² Folieprodukter g/m² (m/filt på baksiden) Flere har ikke oppgitt dette i TG Sintef 88

89 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom Sintef 89

90 OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp Sintef 90

91 Uluftede loftsrom Dampåpent: Sd<0,5 m Sintef

92 Uf Utfordrende d tettedetaljer Sintef

93 Årsak: Byggfukt Hvis byggfukt var senket til under 15 vekt-% ville problemet vært redusert til et minimum!!! Hvis undertaket hadde kunnet absorbere vann, ville problemet neppe vært synlig! Sintef

94 Sintef 94

95 Sintef 95

96 Gjennomføringer i taket Mansjetter Sintef 96

97 Sintef 97

98 Alternative tettemetoder vil komme Krev dokumentasjon (Teknisk Godkjenning) Sintef 98

99 Takvinduer Egnet for norsk Snøsmelting vinterklima? Isdannelser Lekkasjer Sintef 99

100 Bedre Sintef 100

101 U-verdi Sintef 101

102 Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Er da takvindu egnet i norsk klima?? Krever ettersyn av bruker!! Bedre U-verdi på glass? Sintef

103 To vinduer: 2- og 3-lags glass Tvillingvindu her Sintef 103

104 3-lags 2-lags Sintef 104

105 Fuktsikring av bygninger Sintef 105

106 Drenerende masser Hva gjør vi her?? Sintef 106

107 Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer Sintef 107

108 Avslutning mot dørterskel h h h Sintef 108

109 Byggdetaljblad om terrasser Sintef 109

110 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde Sintef 110

111 Sintef 111

112 Trinnfri inngangsparti Sintef 112

113 Er boligventilasjon viktig? Vi tilbringer 90% av tiden innendørs og mye tid hjemme. hjemmets innemiljø er viktig! friskluft trekk støy forurensning 2 millioner boliger i Norge 11 TWh/år varmetap via ventilasjon = 4.8 % av det nasjonale energiforbruket = 20 Altakraftverk Ca.70% kan spares med varmegjenvinning Sintef Dr ing Peter G Schild &

114 Sintef

115 Sintef

116 Før i tiden : Naturlig ventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild &

117 Før i tiden : Avtrekksventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild &

118 Dagens løsning: Balansert ventilasjon Sintef Dr ing Peter G Schild &

119 Mulige konsekvenser av tette hus? Det er fortsatt lov å bruke hodet. Sintef

120 Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering Sintef

121 Kontroll av tetthet i kanaler Sintef 121

122 Aggregat med roterende gjenvinner Fordeler: - Høy virkningsgrad - Sikker vinterdrift - Gjennvinne fukt - Trinnløs styring for temp. tilluft Minus: - Risiko for resirk. avint.forurensn. Sintef

123 Sintef 123

124 Neste tema Sintef 124

125 Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap Sintef 125

126 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner k og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens. Sintef 126

127 13-20 Våtrom Fra VEILEDNINGEN: Til første ledd: Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette sjikt, omhyggelig tetting rundt gjennomføringer, inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til sluk, samt tilstrekkelig ventilasjon. Sintef 127

128 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. Sintef 128

129 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav a): Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. Med dusj menes også stedet hvor det er tiltenkt mulighet for trinnfri dusjing. Alternativ ti ytelse til et fall 1:50 minimum i 0,8 m ut fra sluket: Laveste punkt på gulvets vanntette sjikt må minimum være 25 mm høyere enn overkant slukrist. Da må det også være fall mot sluk på hele gulvet. Fallet må være jevnt fordelt i rommet. Lekkasjevann skal kunne renne til sluk fra ethvert sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet. Sintef 129

130 Byggforskserien Sintef 130

131 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- eller soppdannelse er minimal. Sintef 131

132 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Våtrom må ha vanntett gulv. Tilsvarende må vegger som regelmessig kan bli utsatt for vannsøl være vanntette. Dette er minst alle veggflater som er definert som våt sone. Sintef 132

133 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. Sintef 133

134 Apropos p membraner Sintef

135 Fliskledde våtromsvegger Stabilt underlag for fliser: Gips Silikat Sement Våtromsplater Dimensjons- stabile plater Membran bak flis Påstrykningsmembran t > 1 mm Limt banemembran Sintef

136 VÅTROM Yttervegg DAMPSPERRE: Vanndampmotstand Oppgis som Sd-verdi: Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand t d som materialsjiktet Anbefalt krav Sd > 10 m Sintef

137 Vanndampmotstand for godkjente påstrykningsmembraner pr Sd-v verdi [m] Sintef 137

138 Produkt Sd-verdi 1. Adda Kombiflex 12,8 2. Adda Kvikkflex 3,0 3. Adda membran 87 8,7 4. Alfix 1K 19,1 5. Alfix 2K 14,2 6. Ardex Ardulan 8+9 1,7 7. AX ,7 8. Bostik Tette Skikt 1 og 2 9,2 9. Casco Aquastop Wetstop 18,7 10. Codex HS ,4 11. F1-membran 9, Heydy K10 12,2 13. Heydy Smøremembran 12,2 14. Latapluss Våtromsmembran 9,4 15. LIP VS 2R Våtromssystem 7,2 16. Lugato Duschabteilung Mapegum WPS Våtromsmembran 14,7 18. Megaflex membran 8,7 19. Nomar våtromsmembran 14,6 20. Norflis våtromsmembran 12,2 21. Optiform smøremembran 10,1 22. PCI Lastogum X påstrykningsmembran 10, Scönox HA våtromsmembran 18,7 24. Serpo 554 smøremembran Flex 3,0 25. VR-10 Våtromsmembran 9,4 OBS: Forutsatt tykkelse t >1 mm Sintef 138

139 Påkjenninger våtsone - Yttervegg Normal bruk: Vått bak flis RF = 100 % Stort vanndamptrykk Stor drivkraft for diffusjon utover Membran i våtsone Vanntett Diffusjonstett Sintef 139

140 Diffusjonsåpen membran og tettere plate Flis/lim/membran/gips på bygningsplate Membran mer dampåpen enn platen Risiko Risiko for skade mellom platene Sintef

141 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer Sintef 141

142 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is- og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil Sintef 142

143 Fra veiledningen til bokstav c): Gulv i rom med vanninstallasjon som ikke har sluk og vanntett tt gulv, må utføres med materialer som ikke er fuktømfintlige. Dette innebærer at gulv og ev. vegger må ha fuktbestandige materialer i den forstand at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid og rengjøring med våte metoder. Fliser, banevare, heltre (ubehandlet og malt/beiset/lakkert) og parkett (som er lakket etter legging) vil vanligvis tåle dette. Sintef 143

144 Fra veiledningen til bokstav c): : Parkett som ikke er lakket etter legging, høytrykkslaminat t på trefiberstamme t og andre overflater som er fuktømfintlige eller hvor fuktighet lett kan trenge inn til fuktømfintlig materiale, er ikke godt nok, med mindre forventet fuktbelastning er lav og overflaten lokalt er beskyttet med ekstra utstyr som lekkasjetrau Sintef 144

145 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. Sintef 145

146 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen Sintef 146

147 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet. Sintef 147

148 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: Innebygde sisterner eller lignende skal monteres slik at eventuelt lekkasjevann ikke fører til oppfukting og skade på omsluttende konstruksjoner. Innebygde vanninstallasjoner skal utføres slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort og slik at installasjonen lett kan skiftes. Sintef 148

149 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I våtrom må sisterner og lignende monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Våtrommets vanntette sjikt må dekke gulv og vegger inne i hulrommet og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. Sintef 149

150 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I andre rom enn våtrom må sisterner og lignende plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt, se figur 2. Det må være en automatisk lekkasjestopper inne i hulrommet. Selv om det vanntette sjiktet danner et trau som kan ta opp noe lekkasjevann, må trauet ha overløp inn i rommet, slik at ytterligere lekkasjevann ikke trekker inn i konstruksjonene. Sintef 150

151 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: fig. 2 Sintef 151

152 Byggforsk Sintef 152

153 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler 12-9, pkt. (1) OBS OBS - OBS Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. Sintef 153

154 Testing i lab Dimensjonering ved prøving Belastning? Hvor tykke må platene være?? Sintef 154

155 Bade- og dusjrom i bolig (minst ett) 0,9 m 0,9 m 0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m Sintef 155

156 Oppbygging g av vegger Veggmontert dusjsete med 150 kg! Rupanel / plater? Massivtre? Sintef 156

157 Takk for oppmerksomheten!!!! Sintef 157