Utdrag fra dagens program:

Transkript

1 Utdrag fra dagens program: 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Scandic Hotell KNA, Oslo, 3. september

2 Loven PBL Veiledningen ligger på nettet Se 2

3 TEK 10 Kap 13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Krav til fuktsikring Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi Energieffektivitet Energiforsyning Krav til energibruk og lufttetthet 5 Energikrav i tekniske forskrifter kan velge ENERGITILTAK ENERGIRAMME Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet Krav til energiforsyning (>40% fornybar) (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader og glassgårder med varmeanlegg) 6 3

4 TEK Energitiltak Bygningsdel TEK10 Minstekrav U < [W/m²K] t > [mm] U < [W/m²K] t > [mm] Tak 0, / 350 0, / 250 Yttervegg 0, , Golv mot grunnen og det fri 0, , Vindu, dør 1, ,6 --- Forutsatt "normal" isolasjonskvalitet, ʎ = 0,037 W/mK 14-1 (2): Krav til gjennomsnittelig U-verdi TEK10 Krav til lufttetthet Lekkasjetall: [oms/h] TEK10 Småhus: < 2,5 Andre bygg: < 1,5 Minstekrav <3,0 <3,0 Ved 50 Pa = 50 N/m² = 5 kg/m² OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten = 5 mm vannsøyle 4

5 TEK10 Energikrav til fritidsboliger Fritidsbolig ( hytte ): Størrelse BRA < < BRA < 150 BRA > 150 Krav Ingen krav Minstekrav Som for bolig Oppdaterte byggdetaljer 10 5

6 Oppdaterte byggdetaljer 11 Nytt: Link til beregningsprogram!! 12 6

7 Nye viktige Byggdetaljblader 13 TEK Energitiltak Krav til maksimalt "kuldebrovarmetap": "Normalisert kuldebroverdi": småhus: øvrige bygg: < 0.03 W/m²K < 0,06 W/m²K Kuldebrovarmetap fordelt på oppvarmet bruksareal (BRA) For å regne ut dette må man kjenne de ulike "kuldebroverdiene"! 7

8 Å finne kuldebroene. "Kuldebroatlas": Byggforskserien angir kuldebroverdier Utviklet et sett anvisninger med kuldebroverdier Byggforskserien: Gruppe Nye blader med kuldebroverdier 16 8

9 Nye blader med kuldebroverdier 17 Eks. på bruk av kuldebroverdi Mål: Beregne normalisert kuldebroverdi Bidrag fra overgang vegg/tak: Ψ = 0,144 W/mK Bygning: L = 50 m og B = 20 m A = 50 x 20 = 1000 m² (=BRA) O = ( )x2 = 140 m (= lengde på kuldebro) Varmetap for denne ene kuldebroen: q = Ψ x O q=0,144 W/mK 140 m = 20,16 W/K Bidrag til normert kuldebrovarmetap: q/bra = 20,16 W/K : 1000 m² = 0, ,02 W/m²K 18 9

10 Kap 13 Miljø og helse - Strålingsmiljø 13-5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³ Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 20 10

11 Bygning/rom for varig opphold Bestemmelsen gjelder bygninger som inneholder rom for varig opphold i henhold til veiledning "Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold." Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 22 11

12 Veiledning til 13-5 Radon I Veiledningen heter det: "For å sikre at radonsperren fungerer over tid, må det være en radonmembran under bygget.." "For veggflater mot grunnen må det benyttes en veggkonstruksjon med tilstrekkelig tetthet til å hindre lekkasjer av radonholdig jordluft." Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak 24 12

13 Skorsteinsvirkning 25 OBS: Revidert

14 Tetting mot radon 27 Under bygging 28 14

15 29 Ringmur Fuktsikring og radontetting 30 15

16 Ringmur Fuktsikring og radontetting 31 Tetting rundt gjennomføringer 32 16

17 Radonbrønn 33 Fra veiledningen til TEK 10,

18 Internett:

19 37 Godkjente radonmembraner pr. 3. sep

20 39 Typer radonmembraner 40 20

21 Tiltak i eksisterende bygninger: Fra Byggforvaltning : Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³ 41 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 42 21

22 OBS: Revidert Krav i TEK 10 - Fuktsikring Kapittel 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner 22

23 Kap 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørepisoder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. 45 Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens Risikokonstruksjon! BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! 23

24 Fuktsikring av bygninger 47 Drenerende masser Hva gjør vi her?? Ikke dampsperre Kjellervegger: minst 50 % av isolasjon utvendig 48 24

25 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre? 49 Kap 13 Miljø og helse Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 50 25

26 Fuktsikring av bygninger Få vannet til å renne bort FRA bygningen 51 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 52 26

27 Mot regn og vind: To-trinns tetting Regnskjerm Kledning Vindtetting Vindsperre Vegg Fuge Drenering drenert hulrom mellom kledning og vindsperre Ventilering Hulrom Kap 13 Miljø og helse Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 54 27

28 Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! 55 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 56 28

29 Slagregnkart for Norge 57 Klimasoneinndeling Oslo 198 mm Hamar 67 Kristiansand 401 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) Moderat slagregn mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms 58 29

30 Viktig Byggdetaljblad 59 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 60 30

31 Kap 13 Miljø og helse Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 61 Kap 13 Miljø og helse I veiledningen til Byggfukt nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling I konstruksjoner med redusert uttørkingsevne (for eksempel høyisolerte konstruksjoner eller konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging 62 31

32 Hva er kritisk fukttilstand? Aktuelt for: Trevirke og andre organiske materialer Alle trebaserte materialer Betong og mur som skal være i direkte kontakt med andre materialer: Organiske materialer Lim Tildekkes av tette golvbelegg og malingssjikt,,,,, 63 Anvisning om uttørking av byggfukt Gir eksempler på veiledende nivåer for kritisk fukttilstand for noen materialer 32

33 Trevirke 65 Hva betyr dette.? Veiledende nivåer for kritisk fuktinnhold i trevirke ved montering / innbygging Hva er montering? Greit å montere bærekonstruksjon med fuktnivå < 20 vekt-% Kontrollnivå ved mottak på byggeplass Hva er innbygging? Her må vi ta hensyn til uttørkingshastighet! Innebygget i store isolasjonstykkelser gir langsom uttørking Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukking Da må grenseverdien for tre være ned mot 15 vekt-% Dette må gjelde isolerte trekonstruksjoner etter TEK10-krav 66 33

34 Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking 67 Fukt i byggeperioden 68 34

35 Fukt i byggeperioden 69 Fukt i byggeperioden 70 35

36 Fukt i byggeperioden 71 Fukt i byggeperioden 72 36

37 Fuktmålinger 73 Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! 74 37

38 GRATIS Lastes ned fra nettet: Byggforsk/ 75 Håndbøker fra Byggforsk Håndbok 5: 50: Trehus Fukt i bygninger Nyutgivelse 2014 salg.byggforsk@sintef.no

39 Byggforskserien Papir faset ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav 78 39

40 Bedre isolerte konstruksjoner 79 Bedre isolerte konstruksjoner 80 40

41 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking Slik er det ikke lenger! 81 Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? t = 23ºC, RF = 40% t k = 9ºC 82 41

42 Temp.- og RF-fordeling i klimaskall Ute: t= 0 C, RF = 80% Inne: t= 23 C, RF = 40% Sd = 0,15 m Sd = 70 m 83 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 84 42

43 Prosjektrapporter Gratis på nettet!! kunnskapsformidling publikasjoner 85 Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? 86 43

44 Lavenergiboliger og passivhus: Mer isolasjon krever tykkere konstruksjoner Mer aktuelt med dobbeltkonstruksjoner?? Kjente byggetekniske prinsipper Samme fysiske lover Tettere hus krever nøyaktig utførelse Tette hus avhengig av kontrollert ventilasjon Kontrollert ventilasjon krever tette hus Sikrer bedre ventilasjon og bedre komfort Bedre kvalitet på inneluften Bedre kontroll på fukt i inneluften Færre muligheter for luftlekkasjer som kan generere fukt i klimaskjermen 87 Lavenergiboliger og passivhus Grunn til frykt for dårlig inneklima og større risiko for fuktskader??? NEI: Korrekt utført gir lavenergiboliger og passivhus bedre inneklima og bedre sikkerhet mot fuktskader 88 44

45 Pbl 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. 89 Hva skjer ved etterisolering? Redusert varmetap gir: Endring av: temperatur fukt Konsekvenser for uttørking krav til løsninger krav til materialer

46 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning 91 Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer 92 46

47 Hva menes med så dampåpen vindsperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 93 Materialer til luft- og damptetting ekv. luftlagtykkelse, S D, [ m ] Vindsperrer: S D Krav < 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 1,0 (ikke TG) 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm utvendig gips 0,07 9,5 mm utvendig gips (glassfiberarmert) 0,01 Plastduk polyetylén/polypropylén 0,02 Dampsperre: Krav: 0,15 mm PE-folie > 10 m 70 m Kilde: Byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger (TG) 47

48 Prinsipp for oppbygging - bindingsverk Inntrukket dampsperre < ¼ innenfor U=0,18 W/m²K NYTT: Utfyllende bindingsverk NYTT: Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 95 48

49 Vindusdetaljer Fuktsikring Drenering av kledning Vannbord Sålbenk Beslag Kuldebro? Lufttetting Vindsperre Dampsperre Fugetetting 49

50 Vindu i forbelndingsvegg Normaltilfelle 50

51 Passivhus-variant Sålbenk og "inntrukne" vinduer Beskytte mot vann Membran 51

52 Vindusdetaljer To-trinns tetning mot regn og vind: Fugemasse, ekspanderende fugebånd eller annet vindtett materiale Min. 10 mm drenskanal Regnskjerm Tettedetaljer rundt vinduer 52

53 Tettedetaljer rundt vinduer Bedre isolerte konstruksjoner

54 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko 107 Kaldt luftet loft Inntrukket dampsperre i vegger og tak

55 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft 109 Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt g/m² 2 mm kartongplater g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 1300 g/m² Folieprodukter g/m² (m/filt på baksiden) Flere har ikke oppgitt dette i TG

56 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom 111 OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp

57 Gjennomføringer i taket Mansjetter

58 Alternative tettemetoder vil komme Krev dokumentasjon (Teknisk Godkjenning) 115 Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer

59 Bedre U-verdi 59

60 Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Er da takvindu egnet i norsk klima?? Krever ettersyn av bruker!! Bedre U-verdi på glass? Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer

61 Avslutning mot dørterskel h h h 121 Byggdetaljblad om terrasser

62 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde

63 Trinnfri inngangsparti 125 Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering 63

64 Neste tema 127 Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap

65 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens. 129 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk

66 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- eller soppdannelse er minimal. 131 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Sluk i gulv må være tilpasset membranen og festet i gulvet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom membran og sluk. Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet

67 Apropos membraner Fliskledde våtromsvegger Stabilt underlag for fliser: Gips Silikat Sement Våtromsplater Dimensjonsstabile plater Membran bak flis Påstrykningsmembran t > 1 mm Limt banemembran 67

68 VÅTROM Yttervegg DAMPSPERRE: Vanndampmotstand Oppgis som Sd-verdi: Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet Anbefalt krav Sd > 10 m Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer

69 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is- og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil 137 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres

70 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen 139 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet

71 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler OBS OBS - OBS 12-9, pkt. (1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. 141 Testing i lab Dimensjonering ved prøving Belastning? Hvor tykke må platene være?? Min. 18 mm X-finér

72 Takk for oppmerksomheten!!!!