Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi. Varmeisolering Tetthet Fuktsikring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi. Varmeisolering Tetthet Fuktsikring"

Transkript

1 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering Tetthet Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, Christiania Qvartalet Møtesenter, Oslo, 9. februar Loven PBL

2 Veiledningen ligger på nettet Se TEK 10 Kap13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Enkelte endringer i forslaget til TEK17 Radonmålinger, avrenning våtrom (ikke tema her) Kap. 14 Energi (Nytt f.o.m. 2016) INGEN endringer i forslaget til TEK17 4 2

3 TEK 10 Kap13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Krav til fuktsikring Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi (Nytt f.o.m. 2016) Energieffektivitet Energiforsyning Krav til energibruk og lufttetthet 5 Kap. 14 Nye krav til energibruk fra 2016 For alle bygninger Alternativ for boligbygning 14-2 (1) ENERGIRAMME 14-2 (2) ENERGITILTAK 14-3 (1) Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet Skjerpede minstekrav til U-verdi for vinduer og lekkasjetall 14-4 (1) Forbud mot varmeinstallasjon med fossilt brensel (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader ) 6 3

4 14 2 Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov skal ikke overstige: Bygningskategori (eksempler) Småhus og fritidsbolig > 150 m² Boligblokk Kontorbygg Skolebygg Sykehus osv Nye rammekrav (kwh/m²år) /BRA Gamle rammekrav (kwh/m²år) /BRA Minstekravene til U-verdier og lekkasjetall skal uansett være tilfredsstilt Krav til energieffektivitet (2) Alternativt for boligbygning kan kravene oppfylles med: Energitiltak Småhus Boligblokk Før 1 U verdi yttervegg (W/m²K) <0,18 <0,18 < 0,18 2 U verdi tak (W/m²K) <0,13 <0,13 < 0,13 3 U verdi gulv (W/m²K) <0,10 <0,10 <0,15 4 U verdi vinduer/dører (W/m²K) <0,80 <0,80 <1,2 5 Andel vindus og dørareal <25 % <25 % <20 % 6 Årsgj.sn. temp.virkn.grad Varmegjenvinner (%) >80 % >80 % > 70% og 80 % 7 Spesifikk vifteeffekt (kw/m³s) <1,5 <1,5 <2,5 og 2,0 8 Lekkasjetall, n 50, (oms/h) <0,6 <0,6 <2,5 og 1,5 9 Norm. Kuldebroverdi (W/m²K) <0,05 <0,07 <0,03 og 0, (3): U-verdi regnes som gjennomsnitt for hver bygn.del 4

5 14 3 Minimumskrav til energieffektivitet (1) Følgende verdier skal oppfylles: U verdi yttervegg (W/m²K) U verdi tak (W/m²K) U verdi gulv på grunnen og mot det fri (W/m²K) U verdi vindu og dør inkl. ramme/karm (W/m²K) Lekkasjetall, n 50 (oms/h) <0,22 <0,18 <0,18 <1,2 (før 1,6) <1,5 (før 3,0) For frittstående bygg < 70 m² BRA gjelder minstekravene OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten. Tetthetskravet er til ferdig byggverk Unntak og krav til særskilte tiltak (1) For frittstående bygg < 70 m² BRA gjelder minstekravene (2) For fritidsbolig < 70 m² BRA gjelder ikke energikravene (3) For fritidsbolig > 70 og < 150 m² BRA gjelder minstekrav (4) For boligbygg og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder IKKE 14-2 og 14-3 (rammekrav, tiltakskrav, minstekrav). 10 5

6 14 5 Unntak og krav til særskilte tiltak (4) For boligbygg og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder IKKE 14-2 og 14-3 (rammekrav, tiltakskrav, minstekrav). Følgende krav gjelder: a) Fritidsbolig over 150 m² BRA og boligbygg med laftede yttervegger: Dimensjon yttervegg U verdi tak U verdi gulv U verdi vindu og dør Lekkasjetall, n 50 (oms/h) (W/m²K) (W/m²K) (W/m²K) >8 " <0,13 <0,10 <0,8 <4,0 b) Fritidsbolig < 70 m² og < 150 m² BRA med laftede yttervegger: Dimensjon yttervegg U verdi tak U verdi gulv U verdi vindu og dør Lekkasjetall, n 50 (oms/h) (W/m²K) (W/m²K) (W/m²K) >8 " <0,13 <0,15 <1,2 <4,5 11 Byggdetaljer har blitt oppdatert 12 6

7 OBS: Link til beregningsprogrammet "TEK-sjekk Energi" 13 U verdier finner du i Byggforskserien! 14 7

8 Viktige Byggdetaljblader 15 Revidert TEK Energitiltak Krav til maksimalt "kuldebrovarmetap": "Normalisert kuldebroverdi": småhus: boligblokk: < 0.05 W/m²K < 0,07 W/m²K Kuldebrovarmetap fordelt på oppvarmet bruksareal (BRA) For å regne ut dette må man kjenne de ulike "kuldebroverdiene"! 8

9 Ca. 30 nye blader med kuldebroverdier 17 Byygdetaljblader med kuldebroverdier 18 9

10 Kap 13 Miljø og helse Strålingsmiljø 13 5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³ Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 20 10

11 Bygning/rom for varig opphold Bestemmelsen gjelder bygninger som inneholder rom for varig opphold i henhold til veiledning "Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold." Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 22 11

12 Veiledning til 13 5 Radon I Veiledningen heter det: "For å sikre at radonsperren fungerer over tid, må det i de fleste tilfeller være en radonmembran under bygget.." "For veggflater mot grunnen må det benyttes en veggkonstruksjon med tilstrekkelig tetthet til å hindre lekkasjer av radonholdig jordluft." Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak 24 12

13 Skorsteinsvirkning

14 Tetting mot radon 27 Under bygging 28 14

15 29 Ringmur Fuktsikring og radontetting 30 15

16 Ringmur Fuktsikring og radontetting 31 Tetting rundt gjennomføringer 32 16

17 Radonbrønn 33 Fra veiledningen til TEK 10,

18 Internett:

19 37 Godkjente radonmembraner pr. 9. feb (26 stk.) 38 19

20 39 Typer radonmembraner 40 20

21 Tiltak i eksisterende bygninger: Fra Byggforvaltning : Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³

22 Krav i TEK 10 - Fuktsikring Kapittel 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Fukt fra grunnen Overflatevann Nedbør Fukt fra inneluft Byggfukt Våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap 13 Miljø og helse Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørepisoder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm

23 Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens Risikokonstruksjon! BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! Utfordring med moduler Kap 13 Miljø og helse Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 46 23

24 Fuktsikring av bygninger 47 Drenerende masser Ikke dampsperre Kjellervegger: minst 50 % av isolasjon utvendig 48 24

25 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre? 49 Kap 13 Miljø og helse Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 50 25

26 Utvendig fuktsikring av bygninger Få vannet til å renne bort FRA bygningen 51 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 52 26

27 Mot regn og vind: To-trinns tetting Regnskjerm Kledning Vindtetting Vindsperre Vegg Fuge Drenering drenert hulrom mellom kledning og vindsperre Ventilering Hulrom Kap 13 Miljø og helse Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 54 27

28 Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! 55 Kap 13 Miljø og helse Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 56 28

29 Slagregnkart for Norge 57 Klimasoneinndeling Oslo 198 mm Hamar 67 Kristiansand 401 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) Moderat slagregn mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms 58 29

30 Viktig Byggdetaljblad 59 Kap 13 Miljø og helse Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 60 30

31 Kap 13 Miljø og helse Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 61 Kap 13 Miljø og helse I veiledningen til Byggfukt nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt % fukt Dokumentere fuktinnhold med måling I konstruksjoner med redusert uttørkingsevne (for eksempel høyisolerte konstruksjoner eller konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging 62 31

32 Hva er kritisk fukttilstand? Aktuelt for: Trevirke og andre organiske materialer Alle trebaserte materialer Betong og mur som skal være i direkte kontakt med andre materialer: Organiske materialer Lim Tildekkes av tette golvbelegg og malingssjikt,,,,, 63 Anvisning om uttørking av byggfukt Gir eksempler på veiledende nivåer for kritisk fukttilstand for noen materialer 32

33 Trevirke 65 Hva betyr dette.? Veiledende nivåer for kritisk fuktinnhold i trevirke ved montering / innbygging Hva er montering? Greit å montere bærekonstruksjon med fuktnivå < 20 vekt-% Kontrollnivå ved mottak på byggeplass Hva er innbygging? Her må vi ta hensyn til uttørkingshastighet! Innebygget i store isolasjonstykkelser gir langsom uttørking Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukking Da må grenseverdien for tre være ned mot 15 vekt-% Dette må gjelde isolerte trekonstruksjoner etter TEK10-krav 66 33

34 Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking 67 Fukt i byggeperioden 68 34

35 Fukt i byggeperioden 69 Fukt i byggeperioden 70 35

36 Fukt i byggeperioden 71 Fukt i byggeperioden 72 36

37 Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! 73 GRATIS Lastes ned fra nettet: k/ 74 37

38 Håndbøker fra Byggforsk Håndbok 5: 50: Trehus Fukt i bygninger Nyutgivelse 2014 salg.byggforsk@sintef.no

39 Byggforskserien Papir faset ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav 77 Bedre isolerte konstruksjoner 78 39

40 Bedre isolerte konstruksjoner 79 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking Slik er det ikke lenger! 80 40

41 Temp. og RF fordeling i klimaskall Ute: t= 0 C, RF = 80% g=3,84 g/m³ Inne: t= 23 C, RF = 40% g=8,22 g/m³ Sd = 0,15 m Sd = 70 m 81 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 82 41

42 Prosjektrapporter Gratis på nettet!! kunnskapsformidling publikasjoner 83 Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? 84 42

43 Lavenergiboliger og passivhus Grunn til frykt for dårlig inneklima og større risiko for fuktskader??? NEI: Korrekt utført gir lavenergiboliger og passivhus bedre inneklima og bedre sikkerhet mot fuktskader 85 Pbl 31 2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hoved ombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen

44 Hva skjer ved etterisolering? Redusert varmetap gir: Endring av: temperatur fukt Konsekvenser for uttørking krav til løsninger krav til materialer + 87 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning 88 44

45 Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer 89 Hva menes med så dampåpen vind sperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 90 45

46 Materialer til luft og damptetting ekv. luftlagtykkelse, S D, [ m ] Vindsperrer: S D Krav < 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 1,0 (ikke TG) 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm utvendig gips 0,07 9,5 mm utvendig gips (glassfiberarmert) 0,01 Plastduk polyetylén/polypropylén 0,02 Dampsperre: Krav: >10 m 0,15 mm PE folie 70 m Kilde: Byggdetaljer og Tekniske Godkjenninger (TG) Prinsipp for oppbygging bindingsverk Inntrukket dampsperre <¼ innenfor U=0,18 W/m²K NYTT: Utfyllende bindingsverk NYTT: Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 92 46

47 47

48 Vindusdetaljer Fuktsikring Drenering av kledning Vannbord Sålbenk Beslag Kuldebro? Lufttetting Vindsperre Dampsperre Fugetetting Vindu i forbelndingsvegg 48

49 Normaltilfelle Passivhus variant 49

50 Sålbenk og "inntrukne" vinduer Beskytte mot vann Membran Vindusdetaljer To trinns tetning mot regn og vind: Vindtetning Min. 10 mm drenskanal Regnskjerm 50

51 Tettedetaljer rundt vinduer Tettedetaljer rundt vinduer 51

52 Bedre isolerte konstruksjoner 103 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko

53 Kaldt luftet loft Inntrukket dampsperre i vegger og tak 105 Kaldt, luftet loft Kondens under undertak Fukt fra uteluft

54 Undertak og kondensopptaksevne 23 mm rupanel Antatt g/m² 2 mm kartongplater g/m² 3,2 mm halvharde trefiberplater g/m² 18 mm asf.imp. porøs plate 1300 g/m² Folieprodukter g/m² (m/filt på baksiden) Flere har ikke oppgitt dette i TG 107 Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom

55 OBS: Fuktig, men ikke kondensdrypp Langsom uttørking 109 Gjennomføringer i taket Mansjetter

56 111 Alternative tettemetoder vil komme Krev dokumentasjon (Teknisk Godkjenning)

57 Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer 113 Bedre

58 Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Er da takvindu egnet i norsk klima?? Krever ettersyn av bruker!! Bedre U verdi på glass?

59 Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer Avslutning mot dørterskel h h h

60 Byggdetaljblad om terrasser 119 Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde

61 121 Trinnfri inngangsparti

62 Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering Neste tema

63 Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens

64 Kap 13 Miljø og helse Våtrom Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. 127 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg eller soppdannelse er minimal

65 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Sluk i gulv må være tilpasset membranen og festet i gulvet på en slik måte at det ikke oppstår bevegelse mellom membran og sluk. Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. 129 Apropos membraner 65

66 Fliskledde våtromsvegger Stabilt underlag for fliser: Gips Silikat Sement Våtromsplater Dimensjonsstabile plater Membran bak flis Påstrykningsmembran t > 1 mm Limt banemembran VÅTROM Yttervegg DAMPSPERRE: Vanndampmotstand Oppgis som Sd verdi: Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet Anbefalt krav Sd >10 m 66

67 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer 133 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil

68 Kap 13 Miljø og helse Våtrom (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. 135 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen

69 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13 20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet. 137 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler 12 9, pkt. (1) OBS OBS - OBS Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr

70 Testing i lab Dimensjonering ved prøving Belastning? Hvor tykke må platene være?? Min. 18 mm X-finér 139 Takk for oppmerksomheten!!!!

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi. Varmeisolering Tetthet Fuktsikring

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi. Varmeisolering Tetthet Fuktsikring Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering Tetthet Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, NITO konferansesenter, Oslo, 21. september 2016 1 Loven

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Utdrag fra dagens program:

Utdrag fra dagens program: Utdrag fra dagens program: 1 Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Scandic

Detaljer

Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet

Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet Nye byggeforskrifter ( TEK 10 ) Strengere krav til isolasjon og tetthet Konsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA, Oslo, 31. mars 2011 Sintef 1 Loven

Detaljer

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA- Scandic Hotel KNA, Parkveien 68,

Detaljer

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene, NTNU-Trondheim, 3. - 4.

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring

Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse. Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Kurs i regi av NAL og FBA: Passivhus prosjektering og utførelse Yttervegger i passivhus metoder og utfordringer Fukt og fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Arkitektenes Hus, Josefines

Detaljer

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi

Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA- Quality Hotel & Resort Kristiansand,

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner

VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak

Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Hva er nytt? Krav til fuktsikring Kontroll av tiltak Kapittel 13 Miljø og helse VI. Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner 13-14. Generelle krav om fukt Grunnvann, overflatevann, nedbør, bruksvann

Detaljer

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Feilfrie bygg Er det realistisk? Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Detaljer

TEK 10 - Miljø og helse

TEK 10 - Miljø og helse TEK 10 - Miljø og helse Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10.

Detaljer

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette

Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette 13. april 2016 Nasjonalt fuktseminar 2016 Fuktskadet regelverk? Forskriftsformuleringer som ikke er vanntette Anders Kirkhus 1 TEK er bra, men Ikke en grunnleggende kritikk av TEK Påpeke uklare punkter

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Lindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato:

Lindesnes Kommune. Premissnotat bygningsfysikk. Utgave: 1 Dato: Premissnotat bygningsfysikk Utgave: 1 Dato: 2015-02-16 Premissnotat bygningsfysikk 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Premissnotat bygningsfysikk Utgave/dato: 1 / 16. feb. 2015 Arkivreferanse:

Detaljer

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10

En InTRODUKSJOn TEK10 TEK10 TEK 10 En INTRODUKSJON Målsetting MEd TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske krav til byggverk TEK10 trådte i kraft

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF

PROSJEKT NR: Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring. UTFØRT : Tor Kristensen. OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF PROSJEKT NR: 14228 Skogvollveien 35 Bygningsfysisk premissnotat Fuktsikring UTFØRT : Tor Kristensen STED / DATO: Oslo 2015-10-20 SIDER INKL. VEDLEGG: 21 OPPDRAGSGIVERS NAVN: Omsorgsbygg Oslo KF OPPDRAGSGIVERS

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

WINDPROOF DALTEX FNS 125

WINDPROOF DALTEX FNS 125 presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

VÅTROM KRAV, SKADER OG FEIL. Ing Vidar Aarnes

VÅTROM KRAV, SKADER OG FEIL. Ing Vidar Aarnes VÅTROM KRAV, SKADER OG FEIL Ing Vidar Aarnes 1 Vanligste steder med fuktskade 2 Våtrom 3 Våtrom 20 år gammelt bad, membran er ikke klemt i sluk. Beliggende i kjeller. 4 Klemring Ulike klemringer 5 Sluk

Detaljer

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader. siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Nye krav til energibruk i bygninger Konsekvenser for tekniske løsninger Nye Byggdetaljblader siv.ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Prosjektering av trekonstruksjoner Norske Takstolprodusenters Forening

Detaljer

Uavhengig kontroll våtrom- boliger

Uavhengig kontroll våtrom- boliger Uavhengig kontroll våtrom- UK- våtrom veileder og erfaring Innarbeiding i KSsystem boliger www.obosprosjekt.no Uavhengig kontroll våtrom, FBA 8. mars 2013 Øyvind Bodsberg, OBOS Prosjekt AS OBOS Prosjekt

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, seniorforsker Norsk bygningsfysikkdag, 24. nov 29, Oslo Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av

Detaljer

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger

KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER. NAL, 5. oktober i Stavanger KURS I NYE TEKNISKE FORSKRIFTER De nye energikravene NAL, 5. oktober i Stavanger Forskningsleder, PhD Marit Thyholt 1 Plan- og bygningslov Tekniske forskrifter 1997 Endringer ved forskrift 26. januar 2007

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Universell utforming og fuktsikring utfordringer og løsninger

Universell utforming og fuktsikring utfordringer og løsninger Universell utforming og fuktsikring utfordringer og løsninger Nasjonalt fuktseminar 2012 Trine Dyrstad Pettersen Forskningssjef 1 Universell utforming TEK10, 12-1. Byggverk for publikum og arbeidsbygning

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen

Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10. KNUT HELGE SANDLI Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Nye energikrav i byggteknisk forskrift, TEK10 KNUT HELGE SANDLI 09.11.2016 Frokostmøte Lavenergiprogrammet, Bergen Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

TRYGGE BAD MED LITEX

TRYGGE BAD MED LITEX TRYGGE BAD MED LITEX LITEX sikker vei til reklamasjonsfrie bad! Hva er LITEX Våtromsystem? LITEX tilbyr arbeidsbesparende løsninger til våtrom ved å forenkle og effektivisere arbeidsmetoder og tidsbruk

Detaljer

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus.

(3) Småhus i dette kapittelet omfatter enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus og kjedehus. TEK 10 - Engergi Byggteknisk forskrift eller TEK 10 som den vanligvis benevnes, inneholder de viktigste reglene for utførelse av bygning. Den gjelder for bygninger som er påbegynt etter 1.7.10. Det gjelder

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013

Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak. Mai 2013 Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med HUNTON Vindtett og HUNTON Undertak Mai 2013 Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1. jan 2007, overgangsperiode til 1. aug 2009 (TEK 07). Formål: 25 % lavere

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE

HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE HVORDAN PROSJEKTERE BYGG SLIK AT DE OPPNÅR DE NYE KRAVENE FERRY SMITS, M.SC. MRIF Ill.: Heidi Grassley 14-2. KRAV TIL ENERGIEFFEKTIVITET - ENERGIRAMME Bygningskategori Nye Energikrav I TEK10 - Totalt netto

Detaljer

Nytt i byggteknisk forskrift; TEK17. KNUT HELGE SANDLI Radonkonferansen 2018

Nytt i byggteknisk forskrift; TEK17. KNUT HELGE SANDLI Radonkonferansen 2018 Nytt i byggteknisk forskrift; TEK17 KNUT HELGE SANDLI 18.10.2018 Radonkonferansen 2018 TEK17 - tydeligere og enklere regler Opprydding som gir et mer logisk, bedre lesbart og mer brukervennlig regelverk

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det?

Hunton Fiber AS. Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Hunton Fiber AS Hvordan tilfredsstille nye tetthetskrav med Asfalt Vindtett og Undertak. Hvor vanskelig er det? Nye energikrav til bygninger Gjeldende fra 1.jan 2007, overgangsperiode til 1.aug 2009 (TEK

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE? NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Hvordan kvalitetsikre og dokumentere ikke preaksepterte løsninger. NAL kurs Pål Kjetil Eian, Bygningsfysiker MRIF, Norconsult AS

Hvordan kvalitetsikre og dokumentere ikke preaksepterte løsninger. NAL kurs Pål Kjetil Eian, Bygningsfysiker MRIF, Norconsult AS Hvordan kvalitetsikre og dokumentere ikke preaksepterte løsninger NAL kurs 2014-01-28 Pål Kjetil Eian, Bygningsfysiker MRIF, Norconsult AS Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS

Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk. Ingrid Hole, Norconsult AS Oppgradering til passivhusstandard bygningsfysikk g y Ingrid Hole, Norconsult AS Eksempel energibudsjett (TEK) Netto energibehov: Energipost gp Boligblokk Kontorbygg Romoppvarming 37,5 27,9 Ventilasjonsvarme

Detaljer

Trehusmoduler på betongplate

Trehusmoduler på betongplate Trehusmoduler på betongplate Uttørkingsevne ved luftgjennomstrømning i spalte, "kryperom" under modulene Sivert Uvsløkk, Norsk bygningsfysikkdag 13. November 2018 1 For konstruksjoner over terreng kan

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

Horten medisinske senter

Horten medisinske senter Horten kommune Horten medisinske senter Premissdokument bygningsfysikk RIBfys-N01 2014-12-12 Oppdragsnr.: 5145833 00 11.12.2014 Ingve Ulimoen Stine Martinsen Eivind Wium Rev. Dato:

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE NYE ENERGIREGLER Gjelder fra 01.01.2016 Overgangsperiode på 1 år til 01.01.2017 Gjelder for hele Norge; fra Kirkenes til Kristiansand!

Detaljer

Fuktbelastede rom. Bade- og dusjrom. Vaskerom. Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom. Fuktsikring - Ventilasjon!!!

Fuktbelastede rom. Bade- og dusjrom. Vaskerom. Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom. Fuktsikring - Ventilasjon!!! Fuktbelastede rom Bade- og dusjrom Vaskerom Kjøkken - Kjølerom (Badstu) Kryperom Fuktsikring - Ventilasjon!!! 03.09.2003 1 Bygningslover og våtrom 1924 1965 Lov om bygningsvesenet av 22. Feb. 1924 Bygningsloven

Detaljer

TEMAHEFTE TØRT BYGG. optimera.no

TEMAHEFTE TØRT BYGG. optimera.no Du bygger Vi tar oss av resten 1 TEMAHEFTE TØRT BYGG Mai 2016 optimera.no 1 INNHOLD NORGES STØRSTE Optimera er Norges største aktør innen salg av byggevarer, trelast og interiør. For deg som proffkunde

Detaljer

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk

NOTAT 1. PASSIVHUS KONGSGÅRDMOEN SKOLE. Inndata i energiberegningen. Bygningsfysikk NOTAT Oppdrag 1131470 Kunde Notat nr. 1 Til KKE Kongsberg kommunale eiendom Fra Kopi Caroline Moen KONGSGÅRDMOEN SKOLE Dato 2013-10-31 1. PASSIVHUS Inndata i energiberegningen Bygningsfysikk Passivhusberegningen

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede er for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2018-01-04 SINTEF Byggforsk Postadresse:

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 HUNTON UNDERTAK TG 2190 UTNO - 01/18

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 HUNTON UNDERTAK TG 2190 UTNO - 01/18 MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 01/18 TG 2190 HUNTON UNDERTAK Oppbevaring/lagring Hunton Undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010

TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift. Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 TEK 10 Anbefalte løsninger til Teknisk forskrift Revidert Mars 2011 Erstatter versjon 2010 Energikrav Generelt Den 1. juli 2010 ble Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) endret. Endringene

Detaljer

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002.

RAPPORT KALVEDALSVEGEN 49A ENERGITILTAK HECTOR EIENDOM AS SWECO NORGE AS ENDELIG VERSJON GEIR BRUUN. Sweco. repo002. HECTOR EIENDOM AS 630182 SWECO NORGE AS GEIR BRUUN Sweco Endringsliste VER. UTARB. AV KONTR. AV 1 GEIR BRUUN AGNAR BIRKELAND Sweco Storetveitv 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer +47 67 128000 Faks

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Icopal Windbreak. Juni Etasjehøy vindsperre for vegg og tak

Icopal Windbreak. Juni Etasjehøy vindsperre for vegg og tak Icopal Windbreak Juni 2014 Etasjehøy vindsperre for vegg og tak Icopal Windbreak -vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. Derfor har vi et stort fokus

Detaljer

Windbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com

Windbreak. Etasjehøy vindsperre for vegg og tak. bmigroup.com Windbreak Etasjehøy vindsperre for vegg og tak bmigroup.com Windbreak - vindsperre tilpasset norsk klima Norsk klima setter strenge krav til produkter og utførelse. BMI har derfor et stort fokus på gode

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Trekonstruksjoner egnet for passivhus

Trekonstruksjoner egnet for passivhus Trekonstruksjoner egnet for passivhus Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Michael Klinski, Trond Bøhlerengen, Tor Helge Dokka 1 Utredning i samarbeid med Trefokus Støtte: Innovasjon Norge

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem

* trademark of The Dow Chemical Company. Glava Tettesystem * trademark of The Dow Chemical Company Glava Tettesystem Stiv kuling? Kanskje lett bris eller bare litt trekk? Utette hus er iallefall dårlig økonomi, svært energikrevende, forurensende og gir dårlig

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer