TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE FOR BYGG OG BYGG I TRE ERFARINGER VED BRUK AV TRE I NORGE I DAG. JONAS VEVATNE

TRE ER ET ATTRAKTIVT BYGGEMATERIALE I FLERE EUROPEISKE LAND Hvordan modernisere byggeprosessen i Norge og ta steget fra anleggsplass til montasjeplass?

INNOVATIV ARKITEKTUR FÅ BRØDPROSJEKTER 1. Status: Innovativ arkitektur mange flotte prestisjeprosjekt, men få brødprosjekt og fleretasjesbygg i urbane strøk 2. Valg av byggemateriale 3. Kompetansebehov i norsk byggenæring 4. Barrierer for trebruk

KLIMAFORLIKET: MÅLSETNING OM ØKT BRUK AV TRE Lang tradisjon for å bygge i tre. Bestandig materiale om det bygges på treets premisser og tilpasses natur og klima Sterk posisjon innen småhus For å nå målsetningen om økt trebruk, må tre brukes i større grad i urban bebyggelse fleretasjesbygg, rehabilitering, innfylling økt utnyttelse i fortettingsområder Finnesloftet, Voss, foto: Terje Forseth Limnologen, Växjö, foto:

STATUS IHT SINTEF: TRE I BY Kan stilles krav eller gis retningslinjer for materialvalg gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner Ingen hindringer i eksisterende regelverk for bruk av tre. Vaner, byggetradisjoner og manglende kompetanse er større hindringer Hvilken aktør som har størst innvirkning på materialvalg avhenger av entrepriseform I undersøkelsesperioden ble det vist til mangel på både fagkompetanse, preaksepterte løsninger, beregningsverktøy og materialer Ingen tradisjon for større bygg i tre hos de store entreprenørene Arkitektene oppga å være langt mer positive til bruk av tre Større grad av industrialisering kan være en løsning på utfordringer knyttet til kvalitet, kostnader, byggetid, mangel på fagarbeidere (tømrere) SINTEF Byggforsk 2007 Tre i by

BESLUTNINGSHIERAKI Materialvalg er sjeldent et bevisst valg hos byggherre Det settes krav til funksjon og energi, men materialvalg er som regel opp til arkitekt/ rådgivende ingeniør/ entreprenør avhengig av kontrakts-/ entrepriseform Med mindre det tidlig tas et aktivt valg om bruk av tre, er det meget stor sannsynlighet for at tre ikke vurderes som et alternativ Byggherrer som har etterspurt tre har opplevd at entreprenørbransjen underbyr bygg i stål/ betong Vanskelig å forsvare høyere kostnader når byggene har lik funksjonsevne/ kvalitet som er etterspurt Offentlige byggherrer får i oppdrag å etablere et bygg med en gitt funksjon og med gitte krav til bygget, som energibruk, men til lavest mulig pris Tildelingsbrev/ oppdrag må endres for at byggherre skal kunne velge tre så lenge tre i snitt er dyrere enn øvrige materialer

USIKKERHET TALER FOR DET TRADISJONELLE Tre blir valgt bort når én aktør i verdikjeden blir så usikker at det bikker over 50%. Si en tiltakshaver ønsker tre. Arkitekten er 100% sikker på valget, rådgivende ingeniør er 80% sikker, men entreprenør er bare 40% sikker. Beslutningen blir da avhengig av hvem tiltakshaver stoler mest på med tanke på hvilken vei beslutningen bikker. Usikkerhet henger i stor grad sammen med manglende erfaring og kompetanse.

VALG AV TRE SOM BYGGEMATERIALE MÅ SKJE TIDLIG I BYGGEPROSESSEN Behovsanalyse/ tilstands analyse Romprogram Skisseprosjekt Forprosjekt Detaljprosjekt Bygge-- fase Byggherre, eventuelt rådgiver Byggherre, eventuelt arkitekt/ rådgiver Arkitekt, rådgivende ingeniør (prosjektleder) Arkitekt, rådgivende ingeniør (alle fag) Arkitekt, rådgivende ingeniør (alle fag), entreprenør Entreprenør, rådgivende ingeniør (alle fag), arkitekt

VALG AV BYGGEMATERIALE - ET BEVISST MATERIALVALG Bruk av tre bør utredes i skisseprosjektet for å gi byggherre et godt beslutningsgrunnlag Forskjeller i investeringskostnader med tilhørende LCC-analyser bør utredes for både tre og øvrige materialer for å gi et godt beslutningsgrunnlag Klimagassregnskap bør vises for både tre og øvrige materialer Ulikheter i fremdrift bør synliggjøres Øvrige kvalitative forskjeller ved bruk av tre og øvrige materialer bør også beskrives Et bygg i tre bør planlegges og utføres basert på treets premisser Et bygg som er planlagt for stål/ betong vil aldri kunne omgjøres til et godt trebygg som utnytter treets gode egenskaper

HINDRINGER OG BARRIERER FOR ØKT BRUK AV TRE Barrierer 1. Økonomi 2. Kvalitet Lyd Fukt og utvendig vedlikehold 3. Miljøvurderinger 4. Materialtilgang 5. Tekniske krav Brann 6. Kompetanse

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (1) ØKONOMI Enn så lenge er tre dyrere enn stål/ betong Mangler industrielt fremstilte elementer til nå i stor grad bygget prestisjebygg Entreprenør/ rådgivende ingeniører har liten erfaring med tre og legger til større risikopåslag Dersom man ikke planlegger for tre i utgangspunktet, tilpasses gjerne grunnlag som er utarbeidet for stål/ betong til tre, noe som ikke gir optimale løsninger Ikke marked for økt salgspris for trebygg Byggetid på byggeplass for trebygg kan reduseres betraktelig gitt bruk av elementer Krever industrialisering gjelder i mindre grad for prestisjebygg Bør bygges under telt for å unngå fukt Medfører en økt kostnad Er i prinsippet en økt kvalitet som også kan anvendes for betong/ stål der man f.eks. sparer byggestrøm til uttørking FDV-kostnader anslås å være omtrent like, men liten erfaring enn så lenge

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (2) KVALITET Inneklima Lyd I hovedsak likt da funksjonskravene styrer dette Kvalitative funn kan tyde på at treoverflater har en beroligende virkning på brukere av bygget Trinnlyd i hovedsak løst, men må hensyntas Ved å bygge i bokser blir hver boks egen lydboks Bygningskropp I bærende konstruksjoner lik kvalitet, men tre har større bæreevne sammenlignet med egenvekt Kledning må tilpasses som for øvrige materialer takutstikk viktig for trefasader Vedlikeholdsbehov Tre, som alle andre materialer, må brukes ift egenskaper Avhenger av for eksempel overflatebehandling etc

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (3) MILJØVURDERINGER Tre vurderes som klart mer miljøvennlig enn stål/ betong Fremstilling av betong krever mye energi (CO 2 ) Tre eneste gjenvinnbare material Binder CO 2 i vekstperioden Utslipp knyttet til transport må hensyntas/inkluderes I dag mye import Treets miljøpotensial ikke fullt utnyttet før man supplerer med kortreiste materialer Samtidig blir ofte f.eks. betongelementer importert Treets egenvekt gjør at man kan frakte mer tre enn stål/ betong

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (4) MATERIALTILGANG Per i dag er det hovedsakelig kun limtre som produseres i Norge Det produseres ikke elementer/ industrielt En rekke mindre produsenter har forsøkt seg, men gått konkurs Henger sammen med liten etterspørsel og at det hovedsakelig kun er bygget prestisjebygg Det må tenkes stordriftsfordeler ikke bare etablere små fabrikker Det er videre mangel på utvalg av produkter Tilbakemeldingene viser at man må til Tyskland/ Østerrike for å få et godt produktutvalg Det er også mangel på håndverkerkompetanse for å sette sammen elementer på byggeplass Leverandører (import) stiller med egne håndverkere for å montere byggene på byggeplass

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (5) TEKNISKE KRAV Brannkrav er avklart Bærende konstruksjoner i tre har vist seg mer brannbestandig enn tilsvarende i stål/ betong Bærende konstruksjoner i massivtre forkulles på utsiden, men bevarer bæreevnen i lang tid Bærende konstruksjoner i betong/ stål mister betydelig bæreevne ved temperaturer over 500 grader Kreves sprinkling, men nå sprinkles de fleste store offentlige bygg uansett Øvrige tekniske krav Ivaretas gitt at man bruker tre på treets premisser slik man må gjøre for alle andre materialer Trebygg bør ikke pakkes inn i plast for å sikre mulighet for fuktvandring i materialene (diffusjonsåpen konstruksjon)

HINDRINGER FOR BRUK AV TRE (6) KOMPETANSE God kompetanse med bruk av tre i småhusbebyggelse Hele verdikjeden har langt større kompetanse på betong/ stål enn på tre i større bygg Arkitektene omtales som de mest innovative og åpne for å ta tre i bruk, noe som settes i sammenheng med nysatsing en på miljø (tre) på arkitekthøyskolen Rådgivende ingeniører og entreprenører/ underentreprenører mangler erfaring og kompetanse Byggherrer mangler også kompetanse, og oppgir at de i stor grad er avhengig av rådgiveres kompetanse Håndverkere mangler også kompetanse => Kompetansen kommer med erfaring etterspørselen må opp for å få nødvendig erfaring

OFFENTLIGE STØTTETILTAK Det må i større grad åpnes for bruk av tre gjennom offentlige anbud Må åpnes for i tildelingsbrev etc Regelverket åpner for å ta denne type hensyn Tilbakemeldinger viser at man i større grad bør legge vekt på miljøsiden enn å spesifisere at man vil ha tre Foreslått å kreve/ utrede alternativer i både tre og betong/ stål for å kunne sammenligne Utviklingen av industrialisert leverandørmarked er nødvendig for å lykkes Trebasert innovasjonsprogram når mange gjennom den regionale satsingen Det må tenkes større enn man har gjort i dag småskalaproduksjon har vist seg ikke å lykkes Offentlig utdannelse på lavere og høyere nivå må gi opplæring i bruk av tre VGS håndverkere NTNU/ ingeniørutdanninger

RIKTIG BRUK AV TRE POTENSIAL FOR ØKT BRUK AV TRE Tre må brukes på treets premisser Feil bruk kan gjøre tre til sin egen verste fiende hva var det jeg sa holdning I flere prestisjebygg påpekes at det har blitt for mye tre også på områder som for eksempel er fuktutsatt Gir sprekker/ skader Økt vedlikeholdsbehov Det må planlegges for bruk av tre fra starten av Større behov for detaljprosjektering før man starter bygging Større behov for tverrfaglig detaljprosjektering Føringer for el/ VVS må inn på et tidlig tidspunkt Man får aldri et godt trebygg om man planlegger som for et stål/ betong bygg

Takk for oppmerksomheten! jonas.vevatne@ramboll.no 913 63 943