SAMLOKALESERTE BOLIGER

SAMLOKALESERTE BOLIGER SPYDEBERG KOMMUNE AKUSTISK RAPPORT LYDFORHOLD PROSJEKTNUMMER: 3 901 032 DOKUMENT NUMMER: GJELDENE VERSJON: 1.00 1.00 2016.5.2 Utgitt GBJ PG GBJ NA REV. DATO REV. ENDRING UTFØRT KONTROLLERT ANSVARLIG BYGGHERRE MANNVIT +354 422 3000 www.mannvit.is mannvit@mannvit.is

SAMLOKALESERTE BOLIGER DOCUMENT NR.: REVISJON: 1.00 PROSJEKT: 3 901 032 Innholdsfortegnelse: 1. GENERELT... 1 2. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER... 2 2.1 Luftlydisolasjon... 2 2.2 Trinnlydnivå... 3 2.3 Etterklangstid... 4 2.4 Lydnivå fra tekniske installasjoner... 4 2.5 Utendørs støykilder... 5 2.5.1 Lydnivå på uteoppholdsareal... 5 2.5.2 Lydisolasjon i vinduer i yttervegger... 6 3. STØY I BYGGEPERIODEN... 6 4. ABSORPSJONSKLASSER... 6 5. EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER... 7 6. VEDLEGG... 9 6.1 Vedlegg 1 Lydplan... 9 6.2 Vedlegg 2 Støykart fra Statens vegvesen beregnet i henhold til Forurensningsforskriften for Spydeberg kommune i 2012... 11 Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem

1. GENERELT Denne rapport inneholder akustiske vurderinger for samlokaliserte boliger i Løvestad. Eiendommen er på Nordmyrstubben 10 22 i Spydeberg kommune. Nybyggene består av seks leiligheter, fellesrom samt kontorer. Byggene er alt på ett etasje. Byggene flate areal er omkring 500 m2. Bygningen er prosjektert og utført i henhold til Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven av 2010 (TEK 10). Bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredsstillende lydforhold framgår av grenseverdiene for lydklasse C i NS 8175:2012. Rapporten sammenfatter gjeldende lydkrav i prosjektet og prosjekterte løsninger for nybygget. NS 8175 lydklasse C legges til grunn for prosjekteringen. Det som foreligger som underlag for analysen er plantegninger fra Batteriid arkiteker, datert 02.05.2016, og dessuten et støykart som ble levert av Statens vegvesen i henhold til Forurensningsforskriften for Spydeberg kommune Figur 1: 3D representasjon av de planlagte bygningene. Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem 1

2. FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER I "Teknisk forskrift etter Plan og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på tilfredsstillende lydforhold i bygninger. Veiledningen til forskriften (VTEK) viser til Norsk standard NS 8175 "Lydforhold i bygninger Lydklassifisering av ulike bygningstyper" for tallfestede grenseverdier. I NS 8175 er det gitt grenseverdier for lydklasse A til D for ulike bygningstyper, hvor klasse A er det strengeste og klasse D den svakeste. I kapittel 6 i standarden finnes kriterier for boliger, i kapittel 9 finnes kriterier for helsebygninger og í kapittel 11 finnes kriterier for kontorer. Disse kriteriene er anvendt som aktuelt for hvert tilfelle. Aktuelle kriterier her gjelder for luftlydisolasjon, trinnlydnivå, etterklangstid og innendørs lydnivå fra tekniske installasjoner og fra utendørs lydkilder, f.eks. trafikkstøy. I dette prosjektet brukes grenseverdier etter klasse C i NS 8175:2012. 2.1 Luftlydisolasjon Tabell 1: Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for boliger. Laveste grenseverdier i NS 8175:2012 klasse C for feltmålt veid lydreduksjonstall, R'w i db. Verdiene er identiske med de i utgaven fra 2012. Merk at grenseverdiene gjelder både horisontalt og vertikalt Type brukerområde Mellom boenheter innbyrdes og mellom en boenhet og fellesareal / kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp, o.l. Mellom en boenhet og kommunikasjonsvei, som svalgang / utvendig trapp der det er rom med vindu direkte mot disse Mellom en boenhet og nærings og service virksomhet, garasjeanlegg, o.l. Mellom kontorer Mellom kontor og fellesareal/kommunikasjonsvei, som fellesgang, korridor uten dørforbindelse. Mellom et vanlig kontor som foran, og kommunikasjonsvei som fellesgang/ korridor med dørforbindelse. Vegg Dør R w (db) R w (db) 55 45 33 60 37 24 25 Krav for alle innvendige vegger og dører er gitt på lydplan i vedlegg 1. For generelle beskrivelser av lydisolerende veggkonstruksjoner, se pkt. 5. For å oppnå ønsket luftlydisolasjon må alle detaljer utføres korrekt, f.eks. detaljer (splitt i indre plate/plater) i felles vegg ved interne skillevegger og elastisk fuging ved gjennomforinger. All montering av lette vegger, dører, vinduer, etc. må følge produsentens retningslinjer i detalj. Mellom boligene er det krav for luftlydisolasjon R w = 55 db i det minste. Dette oppnås ved å ha lette vegger på separate støtter, med dobbel dekning på begge sider og mineralull i hulrommet. Det må sikres at de motstående sider av veggene ikke er stivt forbundet. Ingen krav er til vegger innenfor en bestemt bolig. 2 Copyright 2016 Mannvit. All rights reserved. Printed documents are uncontrolled and if printed they may become outdated.

Ingen av de boenheter har et vindu direkte mot kommunikasjonsvei og deres oppholdsrom vender i den andre retningen. De har imidlertid dørforbindelse med kommunikasjonsveiene og det er rimelig å bruke de samme krav til disse, dvs. R w = 33 db for dørene i det minste. I kontorer og slike, kravene er lavere og enklere veggkonstruksjoner er tilstrekkelig. Det er ikke forskriftskrav til lydisolasjon i garderober og toaletter. Det bør allikevel utvises skjønn for å unngå sjenanse. Dette er innarbeidet i lydplanene. Detaljerte veggkonstruksjoner kan sees i arkitekttegninger. Hvor ventilasjonskanaler passere gjennom vegger er det viktig å fylle eventuelle åpninger rundt kanalen med mineralull og forsegle med silikon. I boliger alle kanaler er stengt av med gipsplate himling. Luftventiler ikke er direkte koblet mellom boliger. For detaljerte beskrivelser av alle VVS implementeringer, se arbeidsbeskrivelse. 2.2 Trinnlydnivå Tabell 2: Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for boliger, helsebygninger, kontorer og andre relevante områder. Høyeste grenseverdier i NS 8175:2012 klasse C for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L'n,w, i db. Verdiene er identiske med de i utgaven fra 2012. Merk at grenseverdiene gjelder både vertikalt og horisontalt. Type brukerområde Mellom boenheter I en boenhet fra fellesareal / kommunikasjonsvei, som fellesgang, svalgang, trapperom, trapp o.l. I en boenhet fra nærings og servicevirksomhet, garasjeanlegg, felles takterrasse o.l. Trinnlyd L n,w I en boenhet fra toalett, bad, bod o.l. samt fra balkong o.l. i en annen boenhet 58 Mellom kontorer Mellom et kontor og møterom I kontor fra kommunikasjonsvei, som fellesareal/fellesgang/korridor 53 48 63 Bygningen er alt på ett plan, så det er ingen overføring av trinnlyd i loddrett retning. Bunnplater er av 150 mm betong og sitter på et lag isolasjon på bakken. For å oppnå trinnlydisolasjonskrav på L n,w = 63 db, enda lavere, i vannrett retning bør ikke kreve noen spesielle handlinger. Bortsett fra boligene, andre rom i bygningen er generelt ikke veldig følsom for trinnlyd. Der er ingen servicevirksomhet, garasjeanlegg etc. tilstøtende boliger. De strengeste krav for trinnlydisolasjon er mellom boliger. Der er det planlagt å skille bunnplatene med mineralull, dette burde være mer enn tilstrekkelig til å oppfylle kravene i standarden. Detaljerte konstruksjoner kan sees i arkitekttegninger. Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem 3

2.3 Etterklangstid Tabell 3: Utdrag fra NS 8175. Lydklasser for boliger, helsebygninger, kontorer og andre relevante områder. Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T, s. Type brukerområde I fellesareal. TV stue I kontor, møtelokale I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. Etterklangstid T 0,20xh 0,20xh 0,20xh Grenseverdien gjelder i hvert enkelt av oktavbåndene 125, 250, 500, 1000 og 2000 Hz. For 1/1 oktavbånd 125 Hz kan etterklangstiden overskride grenseverdien i tabellen med inntil 40%. Ingen spesielle krav er laget for etterklang i boenheter men det normalt kan antas at etterklang reduseres med møbler. Visse krav er laget for etterklang i fellesarealer, kontorer korridorer og lignende. I de fleste brukerområder som nevnt ovenfor, vil en god lydabsorberende himling i klasse A (se pkt. 4) være tilstrekkelig til å oppfylle kravene. 2.4 Lydnivå fra tekniske installasjoner Tabell 4: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for boliger, helsebygninger, kontorer og andre relevante områder. Høyeste grenseverdier for A veid lydnivå fra tekniske installasjoner. Type brukerområde a Målestørrelse Verdi [db] I oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i samme bygning b eller i en annen bygning, samt kilder som drift og bruk av innendørs garasjeanlegg og felles parkeringsanlegg. I oppholds og soverom fra tekniske installasjoner i næringsog servicevirksomhet i samme bygning I kommunikasjonsvei, som transportareal, korridor, fellesgang o.l. L p,a,t L p,af,max L p,a,t L p,af,max L p,a,t L p,af,max 30 32 25 27 38 40 I kontor, fellesareal og møterom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,a,t L p,af,max 33 35 a I enkelte mindre avgrensede rom, som kjøkken, toalett, bad og tilsvarende, aksepteres 5 db høyere lydtrykknivå. b Grenseverdier for lydnivå fra bygningstekniske installasjoner gjelder uavhengig av om disse kun betjener eget brukerområde eller er felles for flere brukerområder. Kravet omfatter også lydnivå fra avtrekksvifter på kjøkken, 4 Copyright 2016 Mannvit. All rights reserved. Printed documents are uncontrolled and if printed they may become outdated.

bad og toalett, og måles ved forsert ventilasjon i annet brukerområde. I eget brukerområde måles lydnivå fra egne avtrekksvifter ved grunnventilasjon. Kravene gjelder for sum av alle tekniske installasjoner, slik at når en regner på enkeltanlegg må det tas i betraktning at andre anlegg også kan bidra, og dermed øke det totale støynivået. Hensyn til støy skal tas ved valg og plassering av maskiner. Det anbefales at ansvar for at støykravene innfris tillegges rådgiver for VVS. For detaljerte beskrivelser av alle VVS implementeringer, se tekniske tegninger og arbeidsbeskrivelse. 2.5 Utendørs støykilder Tabell 5: Utdrag fra NS 8175:2012. Lydklasser for skoler og kontorer. Høyeste grenseverdier innendørs for A veid ekvivalent lydtrykknivå, LpA,eq,T (db) i brukstid. Type brukerområde a Målestørrelse Verdi [db] I oppholds og soverom fra utendørs lydkilder I soverom fra utendørs lydkilder I fellesareal, TV stue fra utendørs lydkilder I kontor og møterom fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder. L p,a,24h 30 L p,af,max natt, kl. 23 07 45 L p,a,24h 30 L p,a,t 30 Nedre grenseverdi for gul sone i T 1442:2012 a L den 55 db b a Støysonene er relatert til Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i areal planlegging T 1442. Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde. b Grenseverdier for gul sone for utendørs lydnivå fra veier er: L den = 55 db og for utendørs lydnivå i nattperioden kl. 23 07 er: L p,af,max,95 (L 5AF) = 70 db. Veitrafikk er den dominerende utendørs lydkilde i dette området. Lydnivå fra tekniske installasjoner er behandlet i pkt.2.4. 2.5.1 Lydnivå på uteoppholdsareal. I NS 8175 er grenseverdien for lydnivå fra utendørs lydkilder (veitrafikkstøy inkludert) på uteoppholdsareal knyttet til T 1442. I klasse C er grenseverdien lik nedre grenseverdi for gul sone. Støy fra nærliggende veier ble beregnet av Statens vegvesen i henhold til Forurensningsforskriften for Spydeberg kommune i 2012. Den resulterende støykart finnes vedlegg 2. For avklaring, den foreslåtte eiendom på Nordmyrstubben 10 22 har blitt satt inn på dette støykartet, se figur 1. Ifølge disse beregningene er støy på utearealer, inne i hagen og utenfor bygningsfasader i alle tilfeller mindre enn 55 db. Dvs. innenfor den nedre grenseverdi for gul sone i T 1442:2012. Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem 5

Figur 2: Statens vegvesens støykart for Spydeberg kommune med den foreslåtte eiendom på Nordmyrstubben 10 22 satt inn. 2.5.2 Lydisolasjon i vinduer i yttervegger Hoyeste grenseverdier innendors for A veid ekvivalent lydtrykknivå fra utendørs lydkilder er gitt i Tabell 5. Veitrafikk støynivå ved fasaden er gitt i støykarten som var henvist til ovenfor. Det er på det meste mellom 50 og 55 db som ligger innenfor regelverkets krav til utendørs støy. For å innfri grenseverdien for innendørs lydnivå må lydisolasjonen i yttervegger og vinduer vere tilstrekkelig. På grunn av den generelle bakgrunnsstøyen i byområder må lydkrav til vinduer generelt settes til Rw + Ctr 30 db. Dette blir oppfylt med fleste normale dobbeltvinduer. 3. STØY I BYGGEPERIODEN I byggeperioden er det viktig å ha fokus på bruk av støysvake prosesser for å unngå unødig støybelastning for området. Miljøverndepartementet har i rundskriv T 1442:2012 «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging», kapittel 4, gitt anbefalinger til støygrenser for utendørs og innendørs støynivå fra bygg og anleggsvirksomhet. Dersom grenseverdiene ikke kan overholdes anbefales at entreprenør søker om forhøyede grenser og holder berørte parter løpende orientert om arbeidet. 4. ABSORPSJONSKLASSER Lydabsorbenter deles i ulike klasser benevnt fra A til E avhengig av frekvensveid absorpsjonsfaktor, α, i samsvar med internasjonal standard EN ISO 11654. I akustisk sensitive rom anbefales generelt klasse A. Lavere klasser (B, C, osv.) kan teoretisk kompenseres for ved å benytte større areal med lydabsorbent.. 6 Copyright 2016 Mannvit. All rights reserved. Printed documents are uncontrolled and if printed they may become outdated.

A. α>0,9. Eksempel er nedforet mineralullhimling (40 eller 20 mm tykke mineralullplater montert med 200 mm nedforing), eventuelt mineralullplater med tykkelse > 100mm montert direkte mot underlaget. Akustisk gode perforerte plater med akustisk duk og mineralull med 200 mm nedforing kan også oppnå dette. B. α>0,8. Eksempel er nedforet mineralullhimling og akustisk gode perforerte plater med akustisk duk og mineralull. C. α>0,6. Eksempel er spilepanel og perforerte plater med akustisk duk. D. α>0,3 E. α>0,15 Det finnes mange andre muligheter for løsninger vedrørende lydabsorpsjon. Valg av individuelle løsninger og materialer er gjennomført i detaljprosjektering. 5. EKSEMPLER PÅ VEGGKONSTRUKSJONER Nedenfor vises eksempler på veggkonstruksjoner for ulike lydkrav. Der det eventuelt er behov for spikerslag kan det ene laget med gips byttes ut med OSB plate med tilnærmet samme flatevekt som gips. Kryssfiner kan ikke direkte erstatte et lag gips, men må komme i tillegg til den aktuelle konstruksjonen. Robustgips har noe bedre lydisolerende egenskaper enn vanlig gips. Vurderinger av spesielle løsninger kan gjøres i detaljprosjektering. Forventet R'w Figur Konstruksjon 25 db 1 x 13 mm gips Min. 45 mm hulrom med mineralull. 1 x 13 mm gips 35 2 x 13 mm gips Min. 45 mm hulrom med mineralull. 2 x 13 mm gips 48 db 2 x 13 mm gips Min. 100 mm hulrom med mineralull. Støtter med lav lydoverføring 2 x 13 mm gips Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem 7

55 db 2 x 13 mm gips Min. 150 mm, hulrom med mineralull, separate støtter med lav lydoverføring 2 x 13 mm gips 54 56 db 180 200 mm betong 8 Copyright 2016 Mannvit. All rights reserved. Printed documents are uncontrolled and if printed they may become outdated.

6.2 Vedlegg 2 Støykart fra Statens vegvesen beregnet i henhold til Forurensningsforskriften for Spydeberg kommune i 2012 Copyright 2016 Mannvit. Alle rettigheter reservert. Trykte dokumenter kan være foreldet og en ny versjon tilgjengelig i arkivstyringssystem 11

233 207 Spydeberg 202 208 E18 122 sen 208 122 Grååsen Region øst april 2012 Støykart i henhold til Forurensningsforskriften, Spydeberg kommune Riksveger og fylkesveger med årsdøgntrafikk over 8200 Beregningshøyde 4 meter Beregnet støynivå Lden (db) Voll [50, 55> Mur [55, 60> Skjerm [60, 65> [65, 70> [70, 75> større eller lik 75 0 50 100 200 meter