KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR AVLØP MAI 2011

KLÆBU KOMMUNE HOVEDPLAN FOR AVLØP MAI 2011

Hovedplan for avløp 2 FORORD Hensikten med revisjon av Hovedplan for avløp, Plan for bedre vannmiljø av 1998 er å belyse dagens avløpssituasjon, samt å beskrive grunnlag og tiltak for framtidig komplettering av avløpsanleggene i kommunen. Denne reviderte hovedplanen er samordnet med kommunens nye forvaltningsplan for vannforekomster /2/, som nå også legges fram til politisk behandling. Forvaltningsplanen har sin bakgrunn i EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) og Vannforskriften (Forskrift om rammer for vannforvaltningen) som trådte i kraft i 2007. Den legger til rette for å sikre en helhetlig vannforvaltning i Norge. Her er det gitt føringer for utarbeidelse av sektorovergripende forvaltningsplaner innen hver vannregion, og Klæbu kommunes forvaltningsplan er en del av forvaltningsplanen for Nidelva vannområde. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand opp mot naturtilstand i alle vannforekomster. Hensikten med utarbeidelsen av Forvaltningsplan for vannforekomster og Hovedplan for avløp er å sette alle utslippsaktiviteter inn i en helhet, og vurdere ulike hensyn samlet. Planene vil sammen gi et bedre styringsredskap for å bestemme hvor tiltak og investeringer skal settes inn, og hvor de gir størst miljøgevinst. Et viktig grunnlag for planarbeidet er å kartlegge vannkvaliteten i ferskvannsforekomster og grunnvann i Klæbu og sammenlikne dette mot ønsket vannkvalitet eller naturtilstand i vannforekomstene. Ut fra dette kan en vurdere aktuelle tiltak og kostnader for å oppnå ønsket vannkvalitet. Det er derfor igangsatt en revisjon av rapporten Klassifisering av tilstand i vassdrag i Klæbu kommune /3/, /4/. Prognoser for folketallsutviklingen i et tidsperspektiv på 50 år skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplanen, og dette gjelder også for overordnede sektorplaner i kommunen. Spesielt viktig er dette for hovedplaner for vannforsyning og avløp, som omfatter infrastrukturanlegg med lang levetid utover et tidsperspektiv på 50 år. Tiltakene i Hovedplan for avløp er samkjørt med tiltakene i Hovedplan for vannforsyning der dette er hensiktsmessig. Det pågår et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om mulige felles VA-løsninger. Spesielt antas en løsning med overføring av avløp fra Klæbu til Høvringen RA og utslipp i Trondheimsfjorden å være et miljømessig godt tiltak innen Nidelva vannområde. I arbeidet blir tekniske og økonomiske forhold utredet, og løsningene blir også vurdert ut fra et mer langsiktig perspektiv. Det vil være behov for revisjon av denne hovedplanen når resultatene fra utredningsarbeidet foreligger. Det tas derfor sikte på en revisjon av hovedplanen allerede i 2012. Denne hovedplanen er utarbeidet med bistand fra Rambøll Norge AS. Klæbu, mai 2011 Per Langørgen Rådgiver kommunalteknikk

Hovedplan for avløp 3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 1. MÅL FOR AVLØP I KLÆBU... 4 2. RAMMEBETINGELSER... 5 2.1 Planforutsetninger... 5 2.2 Forvaltning av sentrale lover og forskrifter... 5 2.3 Klimaendringer... 6 2.4 Helse- og miljøfarlige stoffer, farlig avfall... 6 2.5 Kostnadsinndekning ved innkreving av avløpsgebyr... 7 2.6 Krav ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg... 7 2.7 Utvikling i folketallet... 8 2.8 Utvikling i antall arbeidsplasser... 8 2.9 Dimensjonerende avløpsvannmengder... 9 3. EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG... 10 4. HANDLINGSPLAN... 11 5. GEBYRUTVIKLING... 13 6. REFERANSER... 15 Vedlegg Oversiktskart Hovedplan for avløp

Hovedplan for avløp 4 1. MÅL FOR AVLØP I KLÆBU Hovedmål: All bosetting, offentlig virksomhet og næringsvirksomhet i Klæbu kommune skal innen år 2021 være tilknyttet offentlige eller private godkjente avløpsanlegg. Delmål: Kommunale avløpsanlegg skal bygges, drives og vedlikeholdes slik at det oppnås god ressursutnyttelse og ivaretakelse av investert kapital. Kommunale avløpsanlegg skal være selvfinansierende ved innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene etter selvkostprinsippet

Hovedplan for avløp 5 2. RAMMEBETINGELSER 2.1 Planforutsetninger Kommuneplanen med tilhørende økonomiplan er det øverste dokumentet i det kommunale plansystemet. Hovedplan for avløp er en del av det kommunale plansystemet, og må følge føringer som legges i kommuneplan og økonomiplan. Hovedplan for avløp angir hvordan kommunen skal oppfylle utvalgte mål knyttet til området. Videre fastslår planen hvordan kommunen som ansvarlig for egne avløpsutslipp og forurensningsmyndighet for øvrige avløpsanlegg skal følge opp konkrete krav i lover og forskrifter. Hovedplanen er grunnlagt på fire delaktiviteter: 1. Registrering av status for avløpsanlegg i kommunen. Dette omfatter alle systemelementer, inkludert samt forvaltning og drift av anleggene. 2. Registrering av avvik målt mot pålagte og selvpålagte krav og mål. 3. Utarbeide handlingsplan for å redusere eller eliminere avvikene. 4. Synliggjøre konsekvenser av tiltakene i form av investeringsbudsjett og utvikling i gebyrsatsene. I dette inngår også behov for ressurser til intern organisasjon for drift og forvaltning av anleggene. 2.2 Forvaltning av sentrale lover og forskrifter Følgende sentrale lover og forskrifter er lagt til grunn for hovedplanarbeidet: Rammedirektivet for vann, Direktiv 2000/60/EC Avløpsdirektivet. Rensing av avløpsvann fra byområder, Direktiv 91/271/EEC Forurensningsloven Disse blir nærmere gjennomgått i det følgende. Rammedirektivet for vann Norge har gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til å implementere EU-regler slik som rammedirektivet for vann. Formålet med direktivet er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og i kystnære områder. Direktivet skal sørge for at tilstanden til akvatiske økosystemer sikres og forbedres, og skal fremme bærekraftig bruk av vannressurser. Forskrift om rammer for vannforvaltningen gir føringer for hvordan en skal sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften peker blant annet på utarbeidelse og vedtak av regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksplaner. Forskriften fastslår at miljømål for overflatevann innebærer at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, og det skal forbedres og gjenopprettes i henhold til at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. Det skal gjennomføres nødvendige tiltak med sikte på gradvis reduksjon i forurensning, og med sikte på stans i utslipp av prioriterte stoffer til vann. Landet deles inn i vannregioner, og vannregionmyndigheten i hver region skal opprette et vannregionutvalg der blant annet kommunen er representert. Vannregionmyndigheten sammen med vannregionutvalg skal utarbeide miljømål og tiltaksprogram for den enkelte vannforekomst og en forvaltningsplan for vannregionen. Avløpsdirektivet Avløpsdirektivet slår fast at det må finnes avløpsnett for avløpsvann ved all tettbebyggelse. Det stilles krav til rensing av avløp etter resipientens følsomhet.

Hovedplan for avløp 6 Forurensningsloven Av norske lover er det lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, som er den mest sentrale loven for avløpsvirksomheten. Loven slår fast at ingen har lov til å forurense med mindre det har blitt gitt tillatelse fra forurensningsmyndighetene eller at det er gitt generelt unntak fra loven. Lovens 81 fastslår at kommunene har forurensingsmyndighet for tettbebyggelser med samlet utslipp mindre enn 10 000 pe. Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) tar blant annet for seg beskyttelse av miljøet mot uheldige virkninger av avløpsvann. Forskriften gir føringer for blant annet rapportering til myndighet, utforming og drift av avløpsnett og renseanlegg, prøvetaking og analyse av prøvene for spesifikke parametere, og utslipp til eventuell sårbar resipient. Bestemmelser om kommunale vann- og avløpsgebyrer inngår også i forurensningsforskriften For øvrig nevnes at kvalitetskrav til slam fra renseanlegg og disponering av slam, reguleres av forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. 2.3 Klimaendringer Et økende fokus på klimaendringer vil få konsekvenser på kommunalt nivå. Dette gjelder både primære effekter av klimaendringer og lovpålagte tiltak knyttet til problemet. Forhøyet gjennomsnittstemperatur og havnivå, og medførende tap av landareal, er en framtidig konsekvens. Økte nedbørsmengder vil føre til økt overvannsmengde, økt vannstand i elver og vassdrag, flom og økt avrenning til resipienter. Økt avrenning fra forurensede områder kan dermed føre til forurensning av resipienter. Det vil derfor være et behov for kartlegging av utsatte områder og resipienter, og tiltaksplaner for handtering av slike situasjoner. Kommunen bør ha overvåkningsplaner for problemområder. Økte nedbørsmengder, overvann og avrenning gir et behov for økt dimensjonering av avløpsanlegg. Et varmere og fuktigere klima kan resultere i mange og komplekse konsekvenser, som vil kunne føre til store endringer i naturtypers og arters utbredelse. Ekstremværsituasjoner kan representere kritiske flaskehalser for små populasjoner. Utkast til naturmangfoldloven slår fast at naturen skal forvaltes slik at arter forekommer i levedyktige bestander, og naturtyper bevares innenfor deres naturlige utbredelsesområde. Kommunen kan bli gitt myndighet etter loven for tilsyn av miljøtilstanden. Stortingsmelding nr. 34 (2006-2007) om norsk klimapolitikk fastslår at kommuner kan redusere utslipp av klimagasser fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og avfallsfyllinger. Plan og bygningsloven gir kommunen ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem, og arealplanlegging kan bidra til å redusere utslipp fra transport, tilrettelegge for bruk av fjernvarme, regulere parkering og bygge ut sykkel- og gangveier. 2.4 Helse- og miljøfarlige stoffer, farlig avfall Vår livsførsel innebærer anvendelse av et stort antall ulike produkter. Disse produktene (tekstiler, emballasje, vaske- og rengjøringsprodukter, kosmetikk, medikamenter, batterier, elektriske og elektroniske produkter, produkter til bygg og anlegg, maling, etc.) inneholder mange stoffer som kan være av naturlig eller syntetisk opprinnelse. Disse stoffene kan tilsettes produkter på grunn av stoffets egenskap eller de kan oppstå som et uønsket biprodukt ved produksjon. I hvilken grad stoffet kan føre til skader på helse og miljø avhenger av stoffets konsentrasjon i miljøet og stoffets giftighet (toksisitet). Essensielle stoffer er beskyttende ved lave konsentrasjoner. Når nivået av disse, eller andre miljø- og helsefarlige stoffer, overstiger en terskelkonsentrasjon, vil de være toksiske. Forskjellige stoffer kan virke toksisk på ulike måter, og stoffets virkningsmekanisme avhenger av stoffets struktur, konsentrasjon, eksponert organisme og organ/vev. I naturmiljøet er stoffer som påvirker overlevelse og/eller reproduksjon, av bekymring. Miljøgifter er stoffer som er lite nedbrytbare. Miljøgifters persistente og lipofile egenskaper gjør at de vil hope seg opp i levende organismer (bioakkumulasjon) og oppkonsentrere (biomagnifisering) i

Hovedplan for avløp 7 næringskjeder. Mennesket, sammen med andre toppredatorer i næringskjeden, kan inneholde nivåer av persistente miljøgifter som assosieres med skadelige effekter. Miljøgifter kan overføres fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr foregår dette via morsmelk og morkake. Når produkter kastes, kan helse- og miljøfarlige stoffer slippes ut til miljøet gjennom kloakksystem, ved avfallsforbrenning, eller ved sigevann og avdamping fra avfallsfyllinger. Etter forurensingsloven har kommunen plikt til å ta imot husholdningsavfall og kloakkslam og skal ha anlegg for behandling eller opplag av dette. Myndighetene kan også fastsette at kommunen skal ha anlegg for, og plikt til å ta imot, spesialavfall og næringsavfall. Myndighetene kan fastsette nærmere krav til avfallsanlegget. Forurensningsforskriften slår fast at farlig avfall skal tas hånd slik at det ikke skaper forurensning eller skader mennesker eller dyr. Kommunen skal sørge for at det finnes tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og fra bedrifter med mindre mengder farlig avfall i kommunen. Både forskrift om rammer for vannforvaltningen og forurensningsforskriften gir føringer for utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Forskrift om rammer for vannforvaltningen gir klare mål for reduksjon av helse- og miljøfarlige stoffer til vann noe det kreves tiltak for at gjennomføres. 2.5 Kostnadsinndekning ved innkreving av avløpsgebyr Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai 1974 med tilhørende forskrift inntatt i Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningforskriften) av 1. juni 2004 er viktig i forvaltningen. Forurensningsforskriftens del 4, kapittel 16 fastsetter regler for beregning av vann- og avløpsgebyrer. Bare kostnader som direkte eller indirekte har normal sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av vann- og avløpssektoren, kan legges inn i gebyrgrunnlaget (selvkostprinsippet). Kommunale vannverkseiere plikter å ha oversikt over kostnader til investering og drift av avløpsanleggene og utarbeide budsjetter for utviklingen. Det er ikke lovpålagt at kommunen skal ha full inndekning av sine utgifter, men intensjonen er at årskostnader knyttet til sektoren skal dekkes inn gjennom avgifter. Ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg kan det kreves inn et engangsgebyr, en tilknytningsavgift. Årsgebyret beregnes ut fra vannforbruk, eller ved en todelt gebyrordning med en fast og en variabel del. Vannforbruket baseres på måling eller stipulert anslag. For eiendommer hvor vannmåler ikke er installert, skal det stipulerte forbruket tilsvare reelt forbruk beregnet på grunnlag av bygningens størrelse. Kommunen eller gebyrpliktig kan kreve at årsforbruket fastsettes ut fra målt forbruk. Gebyrpliktig må påkoste målingen, som utføres med vannmåler etter kommunens anvisning. Det skal foreligge et overslag over kommunens antatte direkte og indirekte kostnader knyttet til drift, vedlikehold og kapitalkostnader for de nærmeste tre til fem år. I tillegg skal det foreligge en oversikt over hvilke beløp gebyrene antas å innbringe. 2.6 Krav ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg Følgende krav gjelder ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg: Ved utbygging av boligfelt, avklares ansvarsforhold og anleggsbidrag gjennom utbyggingsavtale Alle eiendommer i spredtbygde områder skal betale et anleggsbidrag på 3 ganger tilknytningsavgiften ved tilknytning til kommunalt avløpsanlegg. Den enkelte eier har selv ansvaret for å bygge og bekoste ledningsanlegget fra privat bygning til kommunalt anlegg Alle eiendommer med bosetning og næringsvirksomhet i rimelig avstand til kommunal avløpsledning i forhold til teknisk/økonomiske vurderinger, skal som hovedregel tilknyttes det kommunale avløpsanlegget innen 1 år etter at anlegget er ferdigstilt. Hvis dette ikke skjer frivillig gjennom avtale, skal det utferdiges pålegg etter plan- og bygningsloven

Hovedplan for avløp 8 2.7 Utvikling i folketallet Planen skal bygge på antatt folketallsutvikling i en periode på 50 år. Som utgangspunkt for dette foreligger prognoser som er utarbeidet i forbindelse med interkommunal arealplan, og forslag til kommuneplan for 2010-2021. Det er stor usikkerhet, særlig på lang sikt. På denne bakgrunn tas det utgangspunkt i en årlig folketallsvekst i kommunen på 2,0 % pr år fram til 2020, deretter 1,5 % pr år til 2030, og 1,2 % etter dette. Figuren viser en grafisk fremstilling av dette. Figur 1: Folketallsutvikling i Klæbu kommune. Prognoser frem til 2060 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Folketall Folketall Folketallsveksten antas først og fremst å komme i tettstedene Klæbu og Tanem, men også i de øvrige delene av kommunen synes det rimelig å regne med noe vekst. Med grunnlag i utbyggingsmønsteret som går fram av kommuneplanen legges følgende til grunn: Tabell 1: Folketallsutvikling for ulike områder i Klæbu frem til 2060 Folkemengde etter område 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Lysklett, Bostad, Rønningen m.m. 523 531 560 590 630 670 710 Tanem 951 1267 1500 1800 2150 2400 2750 Sentrum m.m. 2749 3299 4200 4900 5700 6200 7000 Tulluan, Hyttfossen 365 399 480 560 650 740 830 Brøttem, Sjøbygda 278 298 320 340 360 380 400 Uoppgitt grunnkrets 9 7 10 10 10 10 10 Sum (avrundet fra 2020) 4875 5801 7070 8200 9250 10400 11700 For år 2050 er denne prognosen betydelig lavere enn for samme årstall i prognosen fra 1998. Da var det anslått et folketall på 12800 personer i 2048, altså 2400 personer mer. 2.8 Utvikling i antall arbeidsplasser Kommunens beliggenhet medfører mange pendlere. Et betydelig antall pendler også fra andre kommune til Klæbu, i dag tilsvarer dette ca. 1/3 av arbeidsplassene i Klæbu. Antall arbeidsplasser i kommunen i tida fremover er svært vanskelig å forutsi. Det er nå ca. 1300 personer som har sitt arbeidssted i Klæbu. Dersom andelen fortsetter på samme nivå i forhold til folketallet, vil antall arbeidsplasser bli 2500-3000 i løpet av 50 år ut fra prognosene for utviklingen i folketallet.

Hovedplan for avløp 9 2.9 Dimensjonerende avløpsvannmengder Selv om gjeldende prognoser for folketall og arbeidsplasser nå er betydelig lavere enn i 1998, finner vi det riktig å ta utgangspunkt i dimensjonerende vannforbruk som ble lagt til grunn i hovedplanene for vannforsyning og avløp den gang. Følgende legges til grunn for det totale vannforbruket i Klæbu kommune i år 2060: Midlere døgnforbruk: 3 600 m³/d Maks døgnforbruk: 5 800 m³/d Klæbu vannverk har i dag tilknyttet ca. 4 850 personer, og har en midlere døgnproduksjon på ca. 1 850 m³/d. Der er tilknyttet ca. 4 200 personer til kommunens hovedanlegg Ostangen RA. Tilført avløpsvannmengde til kommunens hovedanlegg Ostangen RA er usikker, fordi en ikke har kontroll på hvor stor avløpsmengde som går i overløp. Et eget prosjekt for ombygging av innløpsarrangementet til Ostangen skal rette på dette. Når dette er satt i drift, vil en kunne få oversikt over andel spillvann og fremmedvann som tilføres avløpssystemet, samt hvor mye som går i overløp til Nidelva.

Hovedplan for avløp 10 3. EKSISTERENDE AVLØPSANLEGG Klæbu kommune har gjennomført en omfattende utbygging av avløpsanlegg på basis av forslagene i forrige hovedplan for avløp. Dette har resultert i at nesten all bebyggelse vest for Nidelva fra Hyttfossen til Tanem nå er tilknyttet avløpssystemet frem til Ostangen RA. Ostangen RA ble bygget i1974. Det har vært ombygget flere ganger i ettertid. Den seneste større ombyggingen var ferdig i år 2003. Renseanlegget har krav til rensing av fosfor, men ikke organisk stoff. Anlegget drives derfor som et rent kjemisk renseanlegg. Etter forbehandling tilsettes avløpsvannet fellingskjemikalie, går gjennom flokkulering og føres deretter til sedimenteringsbasseng. Renset avløpsvann føres til utslipp i Nidelva. Som følge av anleggets tilknytting, større enn 2000 pe og utslipp til ferskvannsresipient, faller det inn under kapittel 14 i Forurensningsforskriften. Ved en utvidelse er det sannsynlig at det vil komme en innskjerping av utslippstillatelsen som følge av økt tilknytting og/eller ombygging. Fra Forurensningsforskriften 14-6: "Kommunalt avløpsvann fra nye renseanlegg og eksisterende renseanlegg som endres vesentlig skal i tillegg gjennomgå sekundærrensing." For å klare kravet til sekundærrensing vil det være nødvendig å utvide anlegget med et biologisk rensetrinn. På grunn av stor tilførsel av fremmedvann til avløpssystemet, blir renseanlegget tidvis overbelastet. Dette medfører at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva. Avløpsnettet i kommunen er et separatsystem, hvor spillvann og overvann føres i separate ledninger. Kvaliteten på avløpnettet er svært varierende, med stedvis stor innlekking av grunnvann i rørskjøter og kummer. Videre er det tildels stor tilførsel av overvann og takvann på grunn av feilkoplinger. Selv om mye av kommunens avløpssystem er ferdig utbygd, mangler det noe utbygging i nordre deler av kommunen. I tillegg er kommunens hovedrenseanlegg på Ostangen overbelastet, og denne situasjonen vil forverre seg etter hvert som befolkningen og tilknytningen vokser. Det gjenstår derfor betydelige investeringer før avløpssituasjonen blir tilfredsstillende.

Hovedplan for avløp 11 4. HANDLINGSPLAN Handlingsplan med budsjett for drifts- og investeringstiltak frem til og med 2014 er satt opp i tabellen under. Kostnader er oppgitt i 1000 kr, ekskl mva. Alle kostnader er med prisnivå i 2011. De prioriterte tiltakene forutsettes innarbeidet i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Utbyggingstiltak av avløpsnettet samordnes i størst mulig grad med utbyggingen av vannledningsnettet i kommunen, som fremgår av Hovedplan for vannforsyning. For å gjennomføre utbyggingstiltakene inngår elementer som: Detaljplanlegging Registreringer Rettighetserverv Tilknytning av mindre, private fellesanlegg med overtakelse av eksisterende ledningsnett Tabell 2: Handlingsplan. Sammenstilling av tiltak i perioden Tiltaksbeskrivelse 2011 2012 2013 2014 Driftstiltak Utredning og innføring av framtidig slamhåndtering 200 600 600 600 Tilstandsanalyse og saneringsplan for ledningsnettet 100 200 Tilstandsovervåking av Nidelva med sidebekker, prøvetakingsprogram 100 100 100 Registrering av bebyggelse som ikke er tilknyttet kommunalt anlegg 0 0 Nye retningslinjer for saksbehandling av utslippssaker 0 0 ROS-analyse for alle kommunale avløpsanlegg 150 Revisjon av beredskapsplan for spillvann og overvann 100 Revisjon av driftsplan (utføres årlig i egen regi) 0 0 0 0 Sum driftstiltak 300 1 150 700 700 Investeringer Revisjon av hovedplan for avløp 200 150 Ombygging innløp på Ostangen RA 1 100 Omlegging SPV-ledninger Haugdalen, Flåtådalen pga kvikkleiresikring 300 2 700 Omlegging SPV-og OV-ledninger ved Rydland Nord pga høy myrfylling 300 1 200 Hovedledningsanlegg Gjellan - Trøåsen 500 Pumpestasjon Haugdalen 2 000 Spillvannsledning Gurihaugen - Storsve nord 300 Pumpestasjon ved Svebakken 1 000 Spillvannsanlegg Haugdalen-Husbytrøa 2 500 Spillvannsledning Osbekken-Lysklett 4 000 Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting) 400 600 1 000 1 000 Sum investeringer 2 300 7 450 4 500 5 000 I det følgende er noen av tiltakene i tabellen kommentert nærmere. Driftstiltak: Framtidig slambehandling Kommunen har fått pålegg av Fylkesmannen om å utbedre dagens behandling av slammet fra Ostangen avløpsrenseanlegg. Ny slamhåndtering må derfor utredes. Det må påregnes betydelig større utgifter for slamhåndtering fra og med 2012.

Hovedplan for avløp 12 Tilstandsvurdering og saneringsplan I dag kommer det alt for mye fremmedvann inn i spillvannsledningene på grunn av innlekking og feilkoplinger, noe som fører til at betydelige avløpsvannmengder går i overløp til Nidelva ved regnvær. Det må foretas en tilstandsvurdering av avløpsnettet for å få oversikt over behov for rehabilitering og utskifting av ledninger, samt utbedring av feilkoplinger mellom overvanns- og spillvannsledninger. Klimaendringer medfører sannsynligvis større nedbørsmengder i fremtiden, og dette må det tas høyde for når en skal vurdere løsninger og kapasitet på overvannssystemene. Investeringer: Revisjon av hovedplan for avløp Det er gjort politisk vedtak om at det kan brukes penger til hovedplanarbeidet, men det er ikke avsatt noe konkret beløp for 2011. Det er søkt om skjønnsmidler for utredningen av felles VIløsninger med Trondheim. Pumpestasjon Haugdalen Dagens stasjon holder ikke mål i forhold til dagens og framtidens krav og kapasitet. Den blir dessuten liggende midt i et område som må sikres på grunn av kvikkleire. Omlegging av spillvannsledninger i Haugdalen og Flåtådalen Områdene hvor eksisterende spillvannsledning ligger må sikres mot utglidninger på grunn av dårlige grunnforhold med kvikkleire. Rydland nord Det må gjøres tiltak på grunn av høye myrfyllinger over deler av spillvanns- og overvannsledningen i dalen bak Rydland nord. Kommunen vil søke NVE om inntil 50 % tilskudd for dekning av deler av utgiftene. Pumpestasjon Svebakken. Ved å etablere denne stasjonen kan bebyggelsen fra Svebakken til Brøttem boligfelt føre spillvann fram til rensanlegget ved boligfeltet. Pumpeledning for spillvann ble lagt sammen med den nye vannledningen fra Fremo med avgrening ved Målsjøen. Spillvannsledning Haugdalen Husbytrøa. Husbytrøa har i lengre tid blitt forespeilet tilknytning til kommunalt avløpsanlegg etter at spillvannssystemet fra Hyttfossen til Tanem ble ferdig bygd. Spillvannsledning Gurihaugen-Storsve nord Forlengelse av hovedledning for tilrettelegging av tilknytning til eksisterende bebyggelse Osbekken Lysklett Det foreslås lagt fram kommunal spillvannsledning til Lysklett med nærområdene i 2014. Det må utredes nærmere hvor traseen skal legges, spesielt for å unngå problemer med kvikkleire i området. Når pågående utredning av mulige felles VA-løsninger med Trondheim er ferdig utredet, vil handlingsplanen bli revidert med en tidshorisont frem til og med 2021. Tiltak i øvrige områder: Vedrørende eiendommer som ligger i områder som ikke vil bli utbygd med kommunale avløpsledninger innen 2021, må eier selv sørge for å få et godkjent avløpsanlegg innen en nærmere fastsatt frist i eget brev fra kommunen. Områder langs Selbusjøen fra Teigen og østover anses ikke aktuell for utbygging av kommunale avløpsanlegg i perioden frem til 2021 (se skravering på vedlagte plankart).

Hovedplan for avløp 13 5. GEBYRUTVIKLING Kostnader til investering og drift av de kommunale avløpsanleggene finansieres gjennom avløpsgebyrer. For år 2010 ble årsregnskapet som vist i tabell 3: Tabell 3: Kommunale avløpsanlegg i Klæbu, årsregnskap for 2010 Årsregnskap, hovedelementer Driftskostnader Tall i 1000 kroner Direkte driftskostnader 5 042 Indirekte driftskostnader 1 220 Kapitalkostnader Renter 805 Avskrivninger 1 134 Sum drifts- og kapitalkostnader 8 201 Sum gebyrinntekter 8 289 Fondsavsetninger Overskudd i 2010 tilført fond 88 Akkumulert fondsavsetning pr 31.12.2010 88 Det er foretatt beregninger for utviklingen i årskostnader og inntekter basert på handlingsplanens planlagte driftstiltak og investeringer for perioden 2011-2014 (jfr. tabell 3). Tabell 4 og 5 viser utviklingen med 4 % kalkulasjonsrente og med gebyrøkning på 10 % i 2012 og 5 % i 2013. Tabell 4: Kostnads- og inntektsutvikling 2011-2014. Kalkulasjonsrente 4 % Utvikling i årskostnader og inntekter (tall i 1000 kroner) 2011 2012 2013 2014 Kapitalkostnader 2 220 2 553 2 875 3 043 Driftskostnader 6 562 7 446 7 073 7 115 Sum årskostnader (avgiftsgrunnlag) 8 782 9 999 9 948 10 158 Tilknytningsgebyr 425 281 295 295 Abonnementsgebyr 8 000 9 403 10 310 10 746 Sum årlige driftsinntekter 8 425 9 683 10 604 11 041 Avsetning til fond -357-315 656 882 Dekningsgrad 96 % 97 % 107 % 109 % Tabell 5: Utvikling i avløpsgebyrer i perioden 2011-2014 Avløpsgebyrer (tall i kroner, ekskl mva) 2011 2012 2013 2014 Årlig gebyrendring 10,0 % 5,0 % 0,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 9 350 9 818 9 818 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 1 700 1 870 1 964 1 964 Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 18,70 19,64 19,64 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ 4 100 4 510 4 736 4 736

Hovedplan for avløp 14 Tabell 6 og 7 viser utviklingen med 6 % kalkulasjonsrente og med gebyrøkning på 10 % i 2012 og 2013 og 5 % i 2014. Tabell 6: Kostnads- og inntektsutvikling 2011-2014. Kalkulasjonsrente 6 % Utvikling i årskostnader og inntekter (tall i 1000 kroner) 2011 2012 2013 2014 Kapitalkostnader 2 709 3 185 3 596 3 823 Driftskostnader 6 562 7 446 7 073 7 115 Sum årskostnader (avgiftsgrunnlag) 9 271 10 631 10 669 10 938 Tilknytningsgebyr 425 281 309 324 Abonnementsgebyr 8 000 9 403 10 800 11 821 Sum årlige driftsinntekter 8 425 9 683 11 109 12 145 Avsetning til fond -846-947 440 1 207 Dekningsgrad 91 % 91 % 104 % 111 % Tabell 7: Utvikling i avløpsgebyrer i perioden 2011-2014 Avløpsgebyrer (tall i kroner, ekskl mva) 2011 2012 2013 2014 Årlig gebyrendring 10,0 % 10,0 % 5,0 % Engangsgebyr for tilknytning Minsteavgift for tilknytning til offentlig ledningsnett 8 500 9 350 10 285 10 799 Årsgebyr Abonnementsgebyr (grunnbeløp, fastandel pr boenhet) 1700 1 870 2 057 2 160 Forbruksgebyr, pris pr m³ 17,00 18,70 20,57 21,60 Normalbolig, årsgebyr for boenhet > 70 m² eller målt forbruk 141 m³ 4 100 4 510 4 961 5 209 Utviklingen i gebyrinntektene i tabell 4 og 6 forutsetter en tilknytning av 50 nye abonnenter 2011, og deretter 30 nye abonnenter årlig. Det forutsettes at regnskapsmessige overskudd i perioden avsettes til fond. Den kommende opprusting og utbygging av hovedavløpsanlegg som er under utredning, vil kreve betydelige investeringer som fondsavsetningene forutsettes benyttet til. Kostnader og tidspunkt for denne utbyggingen er usikre inntil utredningsarbeidet foreligger og eventuelle fellesløsninger med Trondheim er avklart. I den sammenheng utredes også mulige fellesløsninger for reservevannforsyning. Det anbefales derfor at denne hovedplanen revideres allerede i 2012, der resultater fra ovennevnte utredningsarbeid inngår.

Hovedplan for avløp 15 6. REFERANSER Nr Utarbeidet av Tittel 1 Klæbu kommune Kommuneplanens arealdel 2010-2021. Høringsutkast, 25.11.2010 2 Klæbu kommune Forvaltningsplan for vannforekomster i Klæbu kommune 2012-2021. Utkast pr 08.03.2011 3 Rambøll Klassifisering av tilstand i vassdrag i Klæbu kommune