FORSTUDIE FELLES DRIFTSSTYRING AV VANN OG AVLØP FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN

FORSTUDIE FELLES DRIFTSSTYRING AV VANN OG AVLØP FOR KOMMUNENE I GJØVIKREGIONEN

Innhold 1. MÅL OG RAMMER... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Prosjektmål... 3 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG/AVGRENSING... 4 3. ORGANISERING... 4 4. KORT OM KOMMUNENES ANLEGG INNENFOR VANN OG AVLØP... 4 5. VURDERING AV FELLES DRIFTSSTYRING... 5

1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Etter innspill fra rådmennene i Gjøvikregionen har kommunestyrene vedtatt at alle kommunene skal delta i en forstudie om felles driftsstyring av vann og avløp. 1.2 Prosjektmål Overordnet mål for prosjektet: Etablere felles driftsstyring av vann og avløp for alle kommunene i Gjøvikregionen. Mål for forstudien: Gjøre nødvendige avklaringer slik at kommunene kan ta stilling til om de ønsker å gå videre i prosessen med forprosjekt/hovedprosjekt. Forstudien skal bl.a. gi svar på følgende: 1. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økonomiske besparelser for regionen og hva blir utslaget i hver enkelt kommune? 2. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi vesentlige effekter knyttet til kompetanse og/ eller redusert sårbarhet? 3. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økt brukeropplevd kvalitet? 4. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økt faglig kvalitet? 5. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi en god/tilfredsstillende administrativ styring? 6. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi en tilfredsstillende politisk styring? 7. Er det mulig å overføre tilstrekkelig med myndighet til regionalt nivå slik at tjenesten vil være operativ og handlingsdyktig? 8. Vil kostnads- og effektbildet være forutsigbart og oversiktlig over tid? 9. Er det kurant å fastsette konkrete og etterprøvbare mål? 10. Sikres kompetanse ved overføring av personale fra deltakende kommuner? 11. Er det tilstrekkelig at to eller flere kommuner ikke alle fem kommuner går sammen for å realisere felles driftsstyring? 12. Er det sannsynlig at felles driftsstyring ikke gir negative effekter for den enkelte kommunes virksomhet? 13. Hvor bør felles driftsstyring lokaliseres? 1.3 Rammer Forstudien gjennomføres i perioden 1. februar 22. mars 2013. Etter at rådmannsgruppa har behandlet saken, legges den fram for kommunestyrene i mai 2013.

2. OMFANG/AVGRENSING Forstudien skal identifisere og gjennomføre aktiviteter som sikrer oppnåelse av det overordnede målet slik det er beskrevet i pkt 1.2 Prosjektmål. 3. ORGANISERING Prosjekteiere (PE): Rådmennene i Gjøvikregionen Prosjektansvarlig (PA): Nils Hesthagen Nils.Hesthagen@sondre-land.kommune.no Prosjektleder (PL): Bjørn Runar Eriksen, Søndre Land kommune BjornRunar.Eriksen@sondre-land.kommune.no Prosjektgruppe (PG): Geir Glommen, Østre Toten kommune geir.glommen@ostre-toten.kommune.no Arne Edgar Rosenberg, Nordre Land kommune arne.e.rosenberg@nordre-land.kommune.no Tony Amsrud, Vestre Toten kommune tony.amsrud@vestre-toten.kommune.no Roar Bustebakke, Gjøvik kommune Roar.Bustebakke@gjovik.kommune.no Det forutsettes at hver enkelt kommune holder hovedtillitsvalgte orientert om framdriften i prosjektet og at hovedtillitsvalgte får anledning til å uttale seg til forstudien før den fremmes til politisk behandling. 4. KORT OM KOMMUNENES ANLEGG INNENFOR VANN OG AVLØP Prosjektgruppa konstaterer at det er et ganske stort sprik i forhold til valg av løsning i de fem kommunene. Dette gjelder også størrelse og bemanning knyttet til de enkelte driftsavdelinger. Østre Toten har ca 100 anlegg (renseanlegg, pumpestasjoner, trykkøkningsstasjoner mv). Gjøvik har ca 115, Vestre Toten ca 50, Søndre Land 46, Nordre Land? Det er valgt forskjellige løsninger for driftsovervåking og styring for fire av fem kommuner. Østre Toten og Nordre Land har samme type utstyr, de andre kommunene har forskjellige løsninger.

5. VURDERING AV FELLES DRIFTSSTYRING a. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økonomiske besparelser for regionene og hva blir utslaget i hver enkelt kommune? Ei felles plattform for driftsstyring må på plass før det er mulig å vurdere økonomien. På bakgrunn av erfaringer prosjektgruppa sitter inne med, antas kostnadene med ei felles plattform å bli mellom 25 og 30 mill kroner. Årlig besparelse i etterkant er vanskelig å tallfeste, men prosjektgruppa tror dette er marginalt, bl.a. fordi det uansett vil bli behov for flere på vakt samtidig. b. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi vesentlige effekter knyttet til kompetanse og/eller redusert sårbarhet? Kompetansemessig vil det på sikt gi gevinst og det vil kunne medføre mindre sårbarhet. c. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økt brukeropplevd kvalitet? Med de avstandene som er innenfor dette området, vil det være nødvendig med flere på vakt samtidig dersom dagens kvalitet skal opprettholdes. d. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi økt faglig kvalitet? I noen grad, men det avhenger av at man bygger opp et stort faglig miljø som vil koste mer. e. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi en god/tilfredsstillende administrativ styring? Det blir store avstander og styringen forventes å bli dårligere. f. I hvilken grad forventes felles driftsstyring å gi en tilfredsstillende politisk styring? Prosjektgruppa mener nei. Kun en felles kommune vil kunne gi god nok politisk styring. g. Er det mulig å overføre tilstrekkelig med myndighet til regionalt nivå slik at tjenesten vil være operativ og handlingsdyktig? Etter prosjektgruppas syn, blir det en lang vei å gå.

h. Vil kostnads- og effektbildet være forutsigbart og oversiktlig over tid? Prosjektgruppa synes det er vanskelig å ha noen mening om dette. i. Er det kurant å fastsette konkrete og etterprøvbare mål? Prosjektgruppa antar det blir som i dag: Like lett og like vanskelig. j. Sikres kompetanse ved overføring av personale fra de deltakende kommuner? Det kan være et problem å få med de man ønsker å få med. k. Er det tilstrekkelig at to eller flere kommuner ikke alle fem kommunene går sammen for å realisere felles driftsstyring? Prosjektgruppa mener det er lettere med to kommuner og svært vanskelig med fem. l. Er det sannsynlig at felles driftsstyring ikke gir negative effekter for den enkelte kommunes virksomhet? Det er vanskelig å se at det ikke vil medføre problemer. m. Hvor bør felles driftsstyring lokaliseres? Prosjektgruppa kan ikke se behovet for å se på dette på nåværende tidspunkt. Prosjektgruppa vil avslutningsvis peke på følgende: Et viktig moment innenfor v/a-området er at alle kostnader er basert på selvkostprinsippet. Det betyr at besparelser/ eller som i dette tilfellet, hvor det vil øke kostnadene i overskuelig framtid og dermed også avgiftsnivået i den enkelte kommune.