Sykdomsrelatert underernæring Utfordringer, muligheter og anbefalinger NSKE 19.januar 2017 Randi J Tangvik Klinisk ernæringsfysiolog phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS
Lansering!
Liv Elin Torheim, professor HiOA (leder) Audun Korsæth, forskningssjef Avd Landbruksteknologi og Systemanalyse NIBIO Kari Hege Mortensen, seksjonsleder Nordland fylkeskommune Jøran Hjelmesæth, seksjonsleder Senter for sykelig overvekt Sykehuset i Vestfold Magritt Brustad, professor instituttleder UNN Erik Arnesen, rådgiver Landsforeningen for kosthold og helse Nina C Øverby, professor UiA Kjetil Retterstøl, professor UiO, overlege Lipidklinikken, OUS Christine Henriksen, kef førsteamanuensis, UiO Ahmed Madar, forsker, UiO Randi J Tangvik, Nasjonal kompetansetjeneste sykdomsrelatert underernæring, OUS Helle Margrete Meltzer, forskningssjef, Folkehelseinstituttet
Arbeidsgruppen Randi J Tangvik og Christine Henriksen Bidragsytere Guro Berge Smedshaug, Helsedirektoratet Kari Sygnestveit, Haukeland Universitetssykehus Lene Thoresen, NKSU Hanne Juul, NKSU Eli Skeie, Haukeland Universitetssykehus
Oppdrag Beskrive ulike sider ved dagens praksis vedrørende sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten Peke på muligheter for å forebygge og behandle sykdomsrelatert underernæring på en bedre måte
BAKGRUNN Sykdomsrelatert underernæring Stor utfordring for helsetjenesten Menneskelig Medisinsk Økonomisk Mange rammes
ERNÆRINGSMESSIG RISIKO i kategorier av alder, sykdom, skade og BMI ULTAT 7 % 70 60 50 40 30 20 10 18-59 år 60-79 år 80+ år 0 Infeksjon Kreft Hjerte Lunge Skader BMI 30+ Tangvik RJ, Tell GS, Eisman JA, Guttormsen AB, Henriksen A, Nilsen RM, Ranhoff AH: Nutritional risk profile in a university hospital population. Clinical Nutrition 2014 Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet
8 ÅRSAK Risiko faktorer Sykdom Skade Aldring Behov Inntak Opptak Ernærings- messig risiko UNDER- ERNÆRING
GOD ERNÆRINGSPRAKSIS Ikke risiko: ny vurdering ukentlig Vurdere ernæringsmessig risiko Kartlegging Monitorere Ernæringsplan Videreformidle Henvise til klinisk ernæringsfysiolog/lege
Ernæringspraksis, hva og hvordan? METODE 1. Offentlige dokumenter og rapporter 2. Fokusgruppeintervju OUS, SUS og HUS SWOT, se vedlegg 3 3. NKSU sin hjemmeside Ernæringsstrategier Litteraturdatabase
Dagens ernæringspraksis 1: Styrker 2: Svakheter 3: Muligheter SWOT= strengths, weaknesses, opportunities, and threats
STYRKER 1. Brukerperspektivet
STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer Pasientsikkerhetsprogrammet 2015/ 2017 2013 2009 2012
STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster E46, E44 og E43 utløser i mange tilfeller høyere takst Refusjon for behandling hos kliniske ernæringsfysiologer Medisinske ernæringsprodukter på blå resept
STYRKER 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster 4. NKSU
Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring 2.8 stillinger og 4 stipendiater Foto: Christine Henriksen Klinisk ernæringsfysiologer: Randi J Tangvik, Hanne Juul, Lene Thoresen, Hugo Nilssen og Ingvild Paur Forskere: Bjørn Steen Skålhegg, Lene Frost Andersen Stipendiater: Gry Skodje, Hannah Ræder, Mari Mohn Paulsen, Ane Sørli Kværner Foto: Thomas Xavier Floyd 16
Hovedmål: Kompetansetjenesten skal samle, utvikle og spre kunnskap om sykdomsrelatert underernæring i helsetjenesten.
STYRKE 1. Brukerperspektivet 2. Nasjonale føringer 3. God ernæringspraksis gir helseøkonomiske gevinster 4. NKSU
SVAKHETER
SVAKHETER 1. Manglende kompetanse Få kliniske ernæringsfysiologer 2. Variasjon i klinisk praksis 3. Holdninger og ansvarsfordeling 4. Manglende fleksibilitet i mattilbudet 5. Pasientjournal og terminologi 6. Underrapportering av uønskede hendelser 7. Samhandling internt og eksternt
MULIGHETER 1. Brukerens helsetjeneste 2. Samhandling kommune- og spesialisthelsetjeneste 3. Ledelse
22 12 VIKTIGE PUNKTER BEHANDLING UTDANNING OPPLÆRING FORSKNING 1. 11 Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet
23 12 VIKTIGE PUNKTER BEHANDLING UTDANNING OPPLÆRING FORSKNING 1. 11 Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Klinisk Institutt 2, Medisinsk-odontologisk fakultet
12-PUNKTS ERNÆRINGSSTRATEGI Mattilbud og service Behandlingsstrategi: Opplæringsstrategi: Utdanningsstrategi: Forskning-/ innovasjons -strategi: Matomsorg og pleie Ernærings behandlin g Sikre basalbehovene i pasientforløpet Sikre ernæringskompetanse på alle nivå Sikre kunnskap og ferdigheter om ernæring og helse Utvikle verktøy og tiltak for utredning og behandling av SRU
Pasientbehandlingen Mattilbud og service Mer fleksibilitet Kortere responstid Mer informasjon om sammensetning Kvalitetssikret mattilbud Matomsorg og pleie Tilstrekkelig bemanning og kompetanse Praktisk tilrettelegging for god praksis Ernæring i pasientforløpene Ernæringsbehandling Definere et ernæringstilbud i kommune- og spesialisthelsetjeneste Definere rollen til kliniske ernæringsfysiologer
I trygge hender Pasientsikkerhetsprogrammet
Utdanning og kompetanse Mattilbud og service Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Definere kompetansebehov Styrke kjøkkenfaglig kompetanse Utrede sertifiseringsordning for ufaglærte Erstatning for kostøkonomutdanningen Definere kompetansebehov Kommunisere kompetansebehovet til utdanningsinstitusjoner Minimumskrav til ernæring blant sykepleiere, leger, logopeder, fysioterapeuter, ergoterapeuter og tannhelsetjnesten. Definere et behov for kliniske ernæringsfysiologer
28
Opplæring Mattilbud og service Kostomlegging som forebygger sykdom Matomsorg og pleie Kostomlegging som behandling av sykdom Tilrettelegging som skal fortsette etter utskrivning Ernæringsbehandling Ernæringsplaner iverksatt på sykehus skal videreføres Hjemmebehandling med sonde- og intravenøs ernæring
Forskning, utvikling, innovasjon Mattilbud og service Nye matvarer Matbestilling Informasjon Verktøy Matomsorg og pleie Ernæringsbehandling Nasjonal ernæringsdatabase EPJ Verktøy Utvikle individuell ernæringsbehandling Terminologi Dokumentasjonssystemer
OPPSUMMERING Ernæringsmessig risiko Hver tredje sykehuspasient Mer sykelighet og økt dødelighet Lengre og mer krevende opphold i institusjon Systemsvikt er reell årsak Lederansvar Strategier, kvalitetsindikatorer (tall), økonomiske incentiver, Tenk helhetlig, minst 12 punkter Flere klinisk ernæringsfysiologer Involvere brukerne IKT