Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna

Like dokumenter
Hva er rotenon og hvordan bruker vi dette i Roar Sandodden Veterinærinstituttet, seksjon for miljø- og smittetiltak

Overordna føringer for gyro-arbeidet strategi for utrydding av parasitten. Sturla Brørs, 5. juni 2013

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Fagseminar: Veien videre for Vefsnaregionen etter friskmelding, Mosjøen

Bevaring og reetablering av fiskebestandene i Vefsnaregionen fram til friskmelding (2017)

Nasjonal handlingsplan Gyrodactylus-bekjempelse i Sunndalsregionen. Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen. Aktivitetsrapport 2011

Miljødirektoratets befatning med «gyroarbeidet» Helge Axel Dyrendal, Drammen, 18. mars 2015

Laksedreperen Gyrodactylus salaris

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. Hardangerfjordseminaret 2013 v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut M. Nergård /

Rotenonbehandling Skibotnregionen erfaringer 2015 og planer 2016

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen - Rana, Hemnes, Leirfjord og Vefsn kommune

Gyrodactylus salaris Informasjon om tiltak og status i Finnmark. Marthe Brundtland, Regionkontoret for Troms og Finnmark

Bevaring og gjenoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen. v/ Espen Holthe og Håvard Lo

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om planlagte bekjempingsaksjoner mot Gyrodactylus salaris

Rotenonbehandling Skibotnregionen 2015 og 2016

Informasjon til befolkninga i Skibotnregionen om bekjempingsaksjonen mot Gyrodactylus salaris i 2016

Vassdragsdrift og miljøforholdkonflikt. Bjørn Grane Vassdrags og miljøkoordinator Statkraft Energi AS

Handlingsplan mot lakseparasitten ( ) Jarle Steinkjer. Photo: Tor Atle Mo. Miljødirektoratet

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Gyrodactylus salaris - De første funn av parasitten - Gyrodactylusutvalget : Gyrodactylus salaris meldepliktig sykdom : DN utarbeider

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris av vassdrag i smitteregion Vefsnfjorden, Leirfjorden og Halsfjorden.

Bevaring og reetablering av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Behandlingsplan for bekjempelse av G. salaris i Vefsnaregionen (elvestrekninger)

Gyro-overvåking i elver/bekker i Steinkjer-regionen 2007

Gyrodactylus-bekjempelse + forsterking fra genbank = suksess! Friskmeldingsmarkering Lærdal 30.oktober 2017 Anne Kristin Jøranlid

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i Halsfjorden 2007

Søknad om tillatelse til behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i vassdrag i Rana-regionen

Vefsna I historisk sammenheng et særdeles sentralt element i regionens sosiale, kulturelle og økonomiske liv.

Notat. Utredning av ny påvisning av Gyrodactylus salaris i Ranaelva Utarbeidet for Mattilsynet. Levert

Notat. Behandlingsplan for bekjempelse av Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Rauma. Utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning, DN

Referat fra møte nr i styringsgruppe for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland, 14. mars 2013

Gyrodactylus salaris Gyrodactylus salaris gyro lakseparasitten lakselus

Parasitten Gyrodactylus salaris

Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Ranaelva

Rapport Bekjempelsen av Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, VESO Trondheim Wild and farmed fish health Management

DNs arbeid med fiskepassasjer. Hanne Hegseth, Karlstad, 6. desember 2012

Parasitten og regelverket. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

NOTAT Emne: Bekjempelse av introdusert abbor ( Perca fluviatilis) i Glensettjønna Trondheim kommune

7. Forsuring - kalking. 1. Forsuring og fiskedød 2. Kalking 3. Målsetting

MON KFs arbeid i Vefsnaregionen 2014

- Genetisk kartlegging av materialet i den levende genbanken for laks på Bjerka

Kort innledning. Målet med dagens møte: Nå starter vi opp et viktig arbeid Hva er oppdraget gitt av departement og direktorat Satus

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

1 Innledning Organisering Målsettinger Prosjekter... 9

ROS-ANALYSE VEDLEGG TIL DETALJREGULERING Prosjekt: Vistnesveien Prosjektnr.: 1304 Dato:

Sammen for vannet. Vedlegg 9 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Vefsnfjorden/Leirfjorden

- Konstitueringsmøte for Koordineringsgruppe for gyrobekjempelse i Skibotnregionen.

Forsidetetning: Knut Kringstad

Hvor står kampen mot Gyrodactylus salaris og hva skjer i Drammensregionen? Tor Atle Mo Seniorforsker

Tillatelse til å gjennomføre kjemisk behandling av vassdrag i smitteregion Skibotn i 2015 og 2016

Rapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2017

Klimaendringer og klimatilpasning i Nordland Irene Brox Nilsen og Hege Hisdal, NVE og KSS

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i 2013

Bekjempelse av Gyrodactylus salaris i Vefsnaregionen

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Forskrift om endring i forskrift 10. mai 2012 nr. 438 om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag

Fiskebevaring i Drivaregionen. Håvard Lo og Espen Holthe

2.utkast til Driftsplan for Vefsnlaks AS

Kartlegging av elvemusling (Margaritifera margaritifera) i Nordland 2011

Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Rapport Reetablering av laks i Vefsna nedstrøms Laksforsen - Sluttrapport

Overvåking av ferskvatn. Steinar Sandøy og Signe Nybø, DN

Notat. Utredning av kjemisk behandling mot Gyrodactylus salaris i vassdrag i smitteregion Romsdalsfjorden.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden

Nye stoffer foreslått tatt inn på Obs-listen. Vedlegg 2

Adresse Telefon E-post Konto nr. Org.nr.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Reetablering av laks i Vefsna

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vestfold fylkeskommune

Galbmejohka historikk

Eiermøte 2/17 Vefsnlaks AS Orientering fra Styreleder

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Tiltak mot Gyrodactylus salaris i Steinkjerregionen 2008 og 2009

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Livets utvikling. på en snor

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Elvemusling og veganlegg i Norge

NOTAT Emne: Rotenonbehandling av Gjettjønna, Røros kommune Kunnskapsgrunnlag om bruk av rotenon i stillestående vann

Helseatlas for Nord-Norge

Vedtak om bruk av CFT-Legumin for å fjerne fisk fra Lille Kolbotnvann i Oppegård Kommune

Reetablering av laks i Vefsna

Levende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011

Rapport Reetableringsprosjektet i Vefsnaregionen - Årsrapport 2016

Antall varsler. Antall varsler fordelt på måned (7 md)

Vedtak om behandling av Skibotnregionen i Troms fylke mot parasitten Gyrodactylus salaris

EIGERSUND KOMMUNE REGULERINGSPLAN <PLANID> <PLANNAVN> SJEKKLISTE/KONTROLLSPØRSMÅL FOR MILJØKONSEKVENSANALYSE OG ROS-ANALYSE

Helse og miljøeffekter ved en rotenonbehandling? Hva består CFT-Legumin av?

Miljøfaglige utfordringer med Vanndirektivet i Norge Jo Halvard Halleraker johh@dirnat.no

Vannforskriftens krav til overvåking og hva de andre sektorene gjør. Jon Lasse Bratli, Miljødirektoratet

Høringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.

RAPPORT M Handlingsplan. mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris for perioden

Transkript:

Kjemisk behandling av Raumaregionen Hovedstrategier, eksempler og erfaringer fra Rauma og Vefsna Roar Sandodden Prosjektleder for gyrobekjempelsen i Raumaregionen Veterinærinstituttet

VIs roller i kampen mot Gyrodactylus salaris Kompetansesenter på kjemiske tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris Prosjektledelse og organisering Planlegging og kartlegging Gjennomføring av tiltaket Beredskapsplaner og utredningsprogram (UR) Genbank Internasjonalt Referanselaboratorium på diagnostikk av Gs Overvåkingsprogram (OK) og Friskmeldingsprogram (FK)

CFT-Legumin Rotenon 3,3 % - Naturprodukt, ekstrakt fra røtter av planter i slekten Leguminose - Brukes forsatt som fiskeredskap I Asia, Afrika og Sør-Amerika Dioxitol, Carbitol 60 % - Et av verdens mest brukte løsningsmidler. Maling, lakk, 80 ulike kosmetikk og luftrengjøringsprodukter - Lav akutt giftighet og lav økotoksisitet N-Metylpyrrolidone 10 % - Løsningsmiddel. Framstilling av legemidler, tekstiler og plastprodukter - Lav akutt giftighet og lav økotoksisitet Fennedefo 99 20 % - Emulgator. Biprodukt fra papirmasseproduksjon - Lett nedbrytbar Calcium alkyl benzene sulphonate 2 % - Emulgator. Lett nedbrytbar har ingen piscicid effekt

Rotenon - Effekter Nedbrytning - Ingen kroniske effekter. Akutt virkning - Lett nedbrytbart, fra dager til uker. Sluttprodukt CO2 og vann. - Lys, varme og oksygen. - Brukes også i kommersielle organiske, biologiske insektmidler. - Gjennomtrengelighet på mindre enn 2 cm i jord og 8 cm i sand. Konsentrasjon - 50-80 gram rotenon pr. 1 mill. liter vann. - 1 ml CFT-Legumin pr. 1000 liter vann - 3,6 l CFT-Legumin pr. time ved vannføring 1m3 (1000 l pr. s.) Giftighet mennesker - Bioakkumulerer ikke. Ikke kreftfremkallende - Lav dose. Person på 60 kg må drikke 60 000 liter vann på en gang - Beskyttelsesutstyr behandlere

Rotenon Effekter 2 Giftighet øvrig fauna - Kun midlertidige effekter på rotenonfølsomme bunndyrarter. Flere arter upåvirket. - Gjellepustende dyr mest utsatt. Snegler og muslinger upåvirket. - Dyr som får i seg ikke dødelig dose bryter ned rotenon til ufarlige stoffer. - Pattedyr, amfibier, reptiler og fugl upåvirket - Bedre løsninger økt giftighet på fisk, redusert giftighet på bunndyr. Rekolonisering - Behandling som regel kun en liten del av nedslagsfeltet. - Rekolonisering startet umiddelbart - Finnmarksvidda, Rauma, Steinkjer og Rana. Ingen langtidseffekter. - Det aller meste av bunndyrfaunaen tilbake etter ett år.

Status i kartleggingsarbeidet Hydrologisk kartlegging Hastighets og vannføringsmålinger Simuleringer med sporstoff Kartproduksjon og lokal kvalitetssikring Rauma kilde nedenfor Alnes

Prinsippskisse Hovedutslipp Sideelv Brakklagt Liten bekk M anngard Sto r bekk Bekkelag Elv Fiskesperre Dryppstasjo n Ø vre anadrom e grense Fjord N ærliggende elv

Hovedtrekk i Rana-aksjonen 2003-2004 Stor region og store vassdrag (Rana nest størst i Nordland, Røssåga tredje største) 6 smittede vassdrag, 15 nærliggende uten påvisning 5 kraftverk med til dels lange tunneler Stor tidevannssone og store volum Kompliserte sidebekker Et resultat av godt samarbeid mellom mange institusjoner Meget godt samarbeid med lokale krefter! Lokale ressurser: RLF, grunneierlag, lokale ressurspersoner Statkraft sikret ideell vannføring i Rana og Røssåga.

Elver Vefsna Behandling av Vefsnaregionen - 17. 21. august 2011. Fullføres august 2012. - Middelvannføring/gjennomsnittlig vannføring behandlingsmåned i m3 Vefsna 143/124. Fusta 34/33,7. Drevja 12/11,9. Driva 50/41-1 dags utsettelse pga. flom 600-200 m3 Innsjøer Vefsna - Oktober 2012, en behandling - Fustvatnet 10,4 km2. Ømmervatnet 5,4. Mjåvatnet 2,6. - Omfattende periferi, kontinuerlig dosering - Dypdosering, overflatedosering. Flåter og kalkingsbåt

Vefsna (1978) Fusta (1980) Drevja (1980) Hundåla (1992) Leirelva (1996/2004) Halsanelva (2002) Hestdalselva (2002) Ranelva (2006) Dagsvikelva og Nylandselva (2010) Vefsnaregionen

Vefsna hoveddoseringsstasjoner

Detaljkart 1-6000

Detaljkart 1-6000

Mannskap elvebehandlingen Ledelse og stab - VI og MON Ledelse av behandling m.m. 4 Vannprøvetaking 1 SUM Dødfisklab., ledelse 2 Dødfiskoppsamling, ledelse (VI og MON) 2 Media, gjester 1 10 Behandlingsmannskap VI-ansatte 5 Direktoratet for naturforvaltning 2 Statens Naturoppsyn (DN) 5 Fylkesmannen i Nordland 3 Fylkesmannen i Møre og Romsdal 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 4 Nordland fylkeskommune, Vefsn og Leirfjord kommune 3 Lokale inneid gjennom MON 6 Statskog 1 Innleide med tilknytning til Steinkjerregionen 3 Andre innleide med tidligere erfaring 10 Andre innleide uten tidligere erfaring 10 55 Utstyrshåndtering Ansatte i eller innleide gjennom Faktor A/S 7 7 Dødfisklab Innleide, med og uten tidligere erfaring 14 Spesiell prøvetaking, VI og DN 2 16 Dødfiskoppsamling Innleid mannskap gjennom MON 54 54 Totalsum 142

Hoveddosering

Båt og pumpe

Breddebehandling

Bekkebehandling og Kannebehandling

Behandling av perifere punkter

Ledningsnett

Fiskesperrer en del av behandlingen

Takk for meg!