Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: 12.01.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 22. desember 2010. PS 2/11 Referatsaker PS 3/11 Spillemidler til idrettsanlegg - prioritering av søknader med utgangspunkt i idrettspolitisk plan/anleggsplan PS 4/11 Retningslinjer for tilskudd rehabilitering grendehus PS 5/11 Høringssvar på forslag til ny Folkehelselov og ny Helse og Omsorgslov PS 6/11 KS Debatthefte 2011 - Uttalelse fra Levanger kommune PS 7/11 Søknad om fritak fra politiske verv - Flemming Rehtmar PS 8/11 Levanger kommunes søknad om statlige midler til satsing på kommunalt barnevern Levanger, den 6. januar 2011 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/
Innhold PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 22. desember 2010.... 2 PS 2/11 Referatsaker... 2 Spillemidler til idrettsanlegg - prioritering av søknader med utgangspunkt i idrettspolitisk plan/anleggsplan... 3 Retningslinjer for tilskudd til samfunnshus/grendehus... 10 Høringssvar på forslag til ny Folkehelselov og ny Helse og Omsorgslov... 12 KS Debatthefte 2011 - Uttalelse fra Levanger kommune... 24 Søknad om fritak fra politiske verv - Flemming Rehtmar... 35 Levanger kommunes søknad om statlige midler til styrking av kommunalt barnevern... 38 PS 1/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 22. desember 2010. PS 2/11 Referatsaker RS 1/11 Skjenkebevillingskontroll desember 2010 17.12.2010 00:00:00 NOKAS AS RS 2/11 Skjenkebevillingskontroll 271110 27.11.2010 00:00:00 NOKAS Security RS 3/11 Skjenkebevillingskontroll 051110 og 081110 16.11.2010 00:00:00 Nokas security 2 av 41
Levanger kommune Sakspapir Spillemidler til idrettsanlegg - prioritering av søknader med utgangspunkt i idrettspolitisk plan/anleggsplan Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no 74052045 Arkivref: 2011/68 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 12.01.2011 3/11 Levanger kommunestyre Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannen går inn for Levanger kommune vedtar følgende forslag til prioritering av spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og nærmiljøanlegg for søknadsperioden 2010-2011: Ordinære anlegg: 1. Levanger kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad (fornyet) 2. Levanger kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad (fornyet) 3. Levanger kommune Svømmebasseng Ytterøy skole (fornyet) 4. Levanger kommune Idrettshall (liten) Frol OS (fornyet) 5. Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgolv Levangerhallen. (fornyet) 6. Skogn il kunstgressbane (fotball) Remyra/Skogn (fornyet) 7. Innherred Motorsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet). 8. Levanger fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan (fornyet) 9. Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden (fornyet) 10. Levanger Fritidspark nytt kunstgress(fotball) Moan (ny) 11. Skogn il hoppanlegg K- 63 Torsbustaden (ny) 12. Skogn il skileik, snøproduksjon - Torsbustaden (ny) 13. Skogn il skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden (ny) 14. Skogn il skileik, lysanlegg Torsbustaden (ny) Nærmiljøanlegg: 1. Innherred RC bilklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet) Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: Brev fra Levanger Idrettsråd datert 5. januar 2011: Prioritering spillemidler for 2010-2011 PDF Brev fra KUD datert 23.10.2009: Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Trønderhallen Levanger PDF 3 av 41
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 15 søknader m/vedlegg Saksopplysninger: Generelt Ordningen med spillemidler til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet er hjemlet i Lov om pengespill mv av 28. august 1987 nr 103 med endringer av 21. juni 2002 nr 37. Kulturdepartementet og fylkeskommunen administrerer fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping - de midlene som hvert år settes av til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunene. Kommunenes oppgaver er bl.a. å veilede søkerne, godkjenne planer og sørge for at søknadene som oversendes fylkeskommunen oppfyller kravene i departementets bestemmelser. Kommunen skal foreslå en prioritering av søknadene og søknadene prioriteres i følgende to kategorier: Ordinære anlegg (både nybygg og rehabilitering) Nærmiljøanlegg Forslaget til kommunal prioritering skal behandles politisk. Den vedtatte prioriteringslista samt søknadene med vedlegg oversendes fylkeskommunen innen 15. januar. Levanger kommune har fått forlenget fristen til 26. januar pga manglende saksbehandlerkapasitet på området spillermidler/idrett. Kommunen og lagene har hatt betydelig bistand av saksbehandlere i Nord- Trøndelag fylkeskommune for å ivareta lovpålagte oppgaver ved spillemiddelbehandling høsten 2010. Kulturenheten har fått tilført saksbehandlerressurs på idrettsområdet fra og med 2011, noe som vil gjøre situasjonen på veiledningssida mv meget tilfredsstillende framover. Fylkeskommunen lager en samla oversikt som sendes departementet før 15. mars. Departementet fastsetter rammene for de enkelte fylkeskommuner etter en bestemt fordelingsnøkkel innen 1. mai. Fylkeskommunen fordeler det tildelte beløp og underretter søkerne innen 1. juli. Krav til søknadene. Søkere på tilskudd fra spillemidlene kan være fylkeskommuner, idrettslag, andelslag eller andre sammenslutninger som ikke har kommersielt formål. Kommunen eller anleggseier må eie grunnen eller ha tinglyst leieavtale på minimum 40 år, for nærmiljøanlegg er kravet 20 år. For søknader om støtte til anlegg med store bygge- og driftskostnader (f.eks. svømmehaller, idrettshaller ol.) godtas som regel bare kommune eller fylkeskommune som eier. Hvis andre skal står som søker på slike anlegg, kreves det kommunal garanti. Tilskuddenes størrelse Det ytes vanligvis tilskudd til ordinære anlegg på inntil 1/3 av godkjent kostnadsramme. Maksimalt tilskudd er generelt kr. 700 000,-. For nærmiljøanlegg er satsene ½ av godkjent kostnad, med en øvre grense på kr. 200 000,- For en del større anlegg er det egne maksimalsatser. Dette gjelder bla Trønderhallen med flerbrukshall og svømmeanlegg som samlet har en godkjent tilskuddssum på spillemidler på 29. millioner. Dette beløpet er fordelt slik: 4 av 41
Flerbrukshallen: Svømmeanlegget: Spilleflate 1 7.0 mill Kortbanebasseng 12.0 mill Spilleflate 2 3.5 mill Stupebasseng 2.5 mill Styrketreningsrom 0.7 mill Opplæringsbasseng 2.0 mill Sosialt rom 0.4 mill Rullestolrampe 0.2 mill Buldrerom 0.7 mill Sum flerbrukshall 12.3 mill Sum svømmehall 16.7mill Sum spillemidler 29.0 mill Søknadene deles inn i tre ulike søknadstyper: Ny: Benyttes når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet: Benyttes når søknad har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd Gjentatt: Benyttes når foregående søknad har fått deltilskudd og søknaden skal fremmes på nytt. Prioriteres foran fornyede og nye søknader Fra og med 2008/2009 krever departementet at alle søknader skal leveres elektronisk. Plankrav. Kulturdepartementet stiller plankrav for å gi tilskudd fra spillemidlene til bygging av anlegg for idrett og/eller fysisk aktivitet. Det vil i praksis si at dersom et byggeprosjekt skal bli godkjent/motta tilskudd, må det stå oppført og være prioritert i et handlingsprogram i en kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet evt. i en kultur-/eller kommuneplan. Et handlingsprogram er en prioritert liste over byggeprosjekter, vedtatt av Kommunestyret. Levanger kommune vedtok i sak 57/10 i Kommunestyret 20.oktober 2010 en Idrettspolitisk plan (2010-2025) inkludert en anleggsplan. De anleggene som er med i årets saksbehandling, er forankret i anleggsdelen i den Idrettspolitiske planen for Levanger De anleggene som er med i årets søknadsrunde er disse: Levanger kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad (gjentatt) Levanger kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad (fornyet) Levanger kommune Svømmebasseng Ytterøy skole (fornyet) Levanger kommune Idrettshall (liten) Frol OS (fornyet) Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgolv Levangerhallen (fornyet) Skogn il kunstgressbane (fotball) Remyra/Skogn (fornyet) Innherred Motorsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden (fornyet). Levanger fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan (fornyet) Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden (fornyet) Av disse søknadene har 8 vært fremmet tidligere (fornyet) men har av ulike årsaker ikke fått tilskudd. En søknad - Trønderhallen flerbrukshall - (gjentatt), har mottatt delutbetaling på 9.5 mill som del av Regjeringens tiltakspakke i 2009. Nye søknader Fem søknader/prosjekter er nye av året. Disse må tas inn i det prioriterte handlingsprogrammet for idrettsanlegg, og gis en prioritering i årets søknadsrunde. Søknadene er: Levanger Fritidspark nytt kunstgress (fotball) Moan (ny) 5 av 41
Skogn il hoppanlegg K- 63 Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, snøproduksjon - Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden (ny) Skogn il skileik, lysanlegg Torsbustaden (ny): Levanger kommune Formannskapet 12.01.11 - sakliste Søknaden fra Skogn Idrettslag er oppdelt i fire enkeltsøknader fordelt på fire ulike områder etter anbefaling fra fylkeskommunens saksbehandlere. Nærmiljøanlegg: En søknad om nærmiljømidler er fornyet fra forrige søknadsperiode. Dette gjelder søknaden fra Innherred Motorsportklubb-RC bane for radiostyrte biler Torsbustaden (fornyet). I tillegg har Holåsen Vel søkt om etablering av tursti i Holåsen innenfor ordningen Mindre kostnadskrevende anlegg. Dette er en tilskuddordning som behandles fortløpende av fylkeskommunens kulturavdeling og søknaden er nå til behandling der og vil få tildelt midler. Vurdering: Gjennom den nye Idrettspolitiske planen for Levanger (2010-2025), har kommunen fått en helt ny mulighet til å forankre handlingsplanen for idrettsanlegg i en politisk vedtatt plan. Dette skaper bedre oversikt, sammenheng og forutsigbarhet når det gjelder bygging, utvidelse og rehabilitering av idrettsanlegg i åra framover. Det er for 2010-2011 innkommet fjorten søknader innenfor ordningen Ordinære anlegg og en søknad innenfor nærmiljøanlegg. Etter innstilling fra og i dialog med Levanger Idrettsråd - tilrår Rådmannen at prioriteringsrekkefølgen fra forrige søknadsrunde fastholdes og foreslår at de 8 fornyede søknadene gis samme innbyrdes prioritering som i Kommunestyrets vedtak i sak 65/09 fra 9. desember 2009. Den gjentatte søknaden (Trønderhallen flerbrukshall) har fått deler av det godkjente søknadsbeløpet utbetalt (9.5 mill i 2009). Reglene tilsier at prosjekter som har fått tildelt deler av den godkjente søknadssummen skal prioriteres og tildeles midler foran søknader som ikke har fått midler. Denne søknaden settes øverst på prioriteringslista slik som ved prioriteringen i sak 65/09. De fem nye søknadene legges inn på prioriteringslista etter de åtte anleggene som har fornyet søknad og det ene anlegget som er definert som gjentatt.(trønderhallen, flerbrukshall) Dette er i tråd med vanlig praksis. De nye søknadene er forankret i Idrettspolitisk plan, anleggsdelen. 6 av 41
Vedlegg 1 Spillemidler til Idrettsanlegg 2010/11 Følgende prioriteringer fra Levanger Idrettsråd. 1. Levanger Kommune Trønderhallen, flerbrukshall Røstad 2. Levanger Kommune Trønderhallen, svømmeanlegg Røstad 3. Levanger Kommune Svømmebasseng Ytterøy skole 4. Levanger Kommune Idrettshall Frol OS 5. Nord-Trøndelag fylkeskommune Idrettsgulv Levangerhallen 6. Skogn il Kunstgressbane (fotball) Remyra Skogn 7. Innherred Motorsportsportsklubb motorcrossbane Torsbustaden 8. Levanger Fritidspark nytt toppdekke friidrett Moan 9. Levanger jeger- og fiskelag ny grav elgbane Torsbustaden 10. Levanger Fritidspark nytt kustgress(fotball) Moan 11. Skogn il Hoppanlegg K-63 Torsbustaden 12. Skogn il Skileik, snøproduksjon Torsbustaden 13. Skogn il Skileik, terrengtilpasninger Torsbustaden 14. Skogn il - Skileik, lysanlegg - Torsbustaden Nærmiljøanlegg 1. Innherred RC bilklubb motorcrossbane Torsbustaden Levanger Idrettsråd, 05.01.2011 Per Otto Røyseng 7 av 41
8 av 41
9 av 41
Levanger kommune Sakspapir Retningslinjer for tilskudd til samfunnshus/grendehus Saksbehandler: E-post: Tlf.: Odd S Håpnes odd.hapnes@levanger.kommune.no 74052045 Arkivref: 2011/72 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 12.01.2011 4/11 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Følgende retningslinjer for posten Tilskudd tilsamfunnshus/grendehus o.l. vedtas: Tilskudd kan gis til private samfunnshus og grendehus som er tilgjengelige for bruk av allmennheten Tilskudd kan gis til vedlikehold/ombygging for å sikre nødvendig drift av samfunnshus og grendehus ved større tiltak som gjennomføres både uten og med statlig medfinansiering (Tilskudd under ordningen Lokale kulturbygg ) Ved søknad beskrives tiltaket og det legges ved oversikt over finansiering av tiltaket 2. De innkomne søknader behandles administrativt av kulturenheten gjennom delegert myndighet Hjemmel/bakgrunn for saken: Kommunestyrets vedtak i sak 76/10 Budsjett 2011 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med bakgrunn i Kommunestyrets vedtak i sak 76/10 Budsjett 2011 og Økonomiplan 2011-2011, ble det opprettet en ny post for budsjettåret 2011: Tilskudd til samfunnshus / grendehus o. l. Under denne posten ble det bevilget kr 150.000.- for 2011. Beløpet fordeles etter søknad. Bakgrunn for finansiering av bygging/rehabilitering av lokale kulturbygg/samfunnshus/grendehus. I Levanger kommune er det 13 samfunnshus/grendehus anlegg som har stor betydning for lokalsamfunnenes muligheter for en fellesarena. Bygningene fungerer som kulturelle møtesteder for lokalmiljøene. Husene er resultat av et sterkt, lokalt, frivillig arbeid og 10 av 41
har blitt finansiert gjennom private midler samt tildels medfinansiering via statlige tilskudd. Det eksisterer en egen tilskuddordning for bygging/rehabilitering av slike anlegg under ordningen Lokale kulturbygg (spillemidler). Disse tilskuddene skal medvirke til lokaler som er velegnet for ulik kulturell virksomhet. Midlene skal anvendes til nybygg, ombygging og modernisering av kulturhus, men ikke til ordinært vedlikehold og drift. Gjennnom kommunestyrets oppretting av posten Tilskudd til samfunnshus/grendehus o.l. for budsjettåret 2011, legges det opp til en egen kommunal ordning som kan bidra til medfinansering av det frivillige kulturlivets innsats for nødvendig, større tiltak ved samfunnshus/grendehus. Retningslinjer Det vil være betryggende at retningslinjer som grunnlag for vurdering av søknader vedtas politisk. Det foreslås følgende retningslinjer i 3 punkter: Tilskudd kan gis til private samfunnshus og grendehus som er tilgjengelige for bruk av allmennheten Tilskudd kan gis til vedlikehold/ombygging for å sikre nødvendig drift av samfunnshus og grendehus både ved større tiltak både uten og med statlig medfinansiering (Tilskudd under ordningen Lokale kulturbygg ) Ved søknad beskrives tiltaket og det legges ved oversikt over finansiering av tiltaket Som en kommentar til retningslinjene påpekes at det ved behandlingen av søknader kan være naturlig å legge vekt på at søker viser at tilskuddet er nødvendig for å sikre drift av huset, og at større tiltak vil bli prioritert foran mindre tiltak som huseier selv kan bekoste. Vurdering: Den nye posten på budsjettet for 2011: Tilskudd til samfunnshus/grendehus o.l. med tilsammen kr 150.000.- er et positivt bidrag til å styrke frivillig arbeid knyttet til vedlikehold av samfunnshus og grendehus. Ordningen vurderes slik at den støtter søknader der større arbeid er igangsatt/igangsettes for å sikre opprettholdelse av drift av samfunnshuset/grendahuset. Det anbefales at ordningen ikke omfatter mindre tiltak og ordinært vedlikehold. Rådmannen anbefaler at retningslinjene beskrevet under Saksutredning, vedtas som grunnlag for behandling av innkomne søknader. Rådmannen anbefaler at søknader behandles administrativt av kulturenheten gjennom delegert myndighet og at søknader behandles fortløpende. 11 av 41
Levanger kommune Sakspapir Høringssvar på forslag til ny Folkehelselov og ny Helse og Omsorgslov Saksbehandler: E-post: Tlf.: Jon Ketil Vongraven jon.ketil.vongraven@levanger.kommune.no 74052500 Arkivref: 2010/9145 - /G20 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap 12.01.2011 5/11 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens forslag til uttalelse. Hjemmel/bakgrunn for saken: Som en del av arbeidet med nasjonal helsereform og som en oppfølging av samhandlingsreformen mottok kommunene i oktober 2010 to høringsbrev med forslag til nye Folkehelselov og ny Helse og Omsorgslov. Disse to lovene er en sammenskriving av tre tidligere lover og vil erstatte disse. De tre lovene som dette gjelder er Lov om sosiale tjenester, Lov om kommunehelsetjenester og Lov om Folkehelse. Noe av den gamle Loven om sosiale tjenester er flyttet over i NAV-loven. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsnotat - forslag til ny folkehelselov - regjeringen.no Høringsnotat - forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov - regjeringen.no St.meld. nr. 47 (2008-2009) - regjeringen.no Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet sendte i høringsbrev 15.10.2010 og 18.10.2010 to lovforslag til høring, henholdsvis forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov og ny folkehelselov. Begge lovforslagene er relatert til iverksetting av Samhandlingsreformen (jfr St melding nr 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen). Samhandlingsreformen bygger i henhold til høringsbrevene bl.a på en overordnet målsetting om å redusere sosiale helseforskjeller, og at alle skal ha et likeverdig tilbud på helse- og omsorgstjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Når sykdom rammer, er det viktig at folk skal oppleve at de får tilbud om nødvendig behandling og omsorg med kort ventetid og med størst mulig nærhet til brukeren. Målene med samhandlingsreformen er: 12 av 41
Økt livskvalitet og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenester ved at en større del av helsetjenestene ytes av den kommunale helse- og omsorgstjenesten forutsatt like god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet. Mer helhetlige og koordinerte tjenester til pasienter og brukere gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. De to lovforslagene vil til sammen erstatte kommunehelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet. Det tas sikte på at lovforslagene kan fremmes for Stortinget i form av lovproposisjoner våren 2011. Høringsfristen for begge lovforslagene er satt til 18.01.2011. Høringsnotatene for de to lovforslagene som er på høring, er svært omfattende, med komplekse sammenhenger og forutsetninger og forslag av stor betydning for kommunene. For å hjelpe kommunene i høringsarbeidet har KS Nord-Trøndelag laget et forslag til uttalelse som kommunene i NT kan bruke som utgangspunkt for egne høringssaker. Denne saksutredningen baserer seg i hovedsak på forslaget til høringsuttalelse fra KS NT samt fra interne og eksterne kilder i samkommunen og morkommunene gjennom det arbeidet som har vært gjort med høringsutkastet. Det ville vært naturlig å behandle denne saken også i kommunestyret, men pga høringsfristen er ikke dette mulig. Saken vil imidlertid bli sendt kommunestyret til orientering. Vurdering: Hovedpunktene i lovforslagene går fram av de to høringsnotatens innledningskapittel. (se lenker) Når det gjelder forslaget til uttalelse har rådmannen følgende kommentarer: Uttalelsen tar ikke opp alle sider av de to lovforslagene, men konsentrerer seg om: 1. enkelte overordnede/generelle spørsmål som anses særlig viktige, samt 2. Særlige problemstillinger knyttet til forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov. Særlig vekt legges på spørsmål med spesiell relevans for Nord- Trøndelag. 3. Særlige problemstillinger knyttet til forslag til ny folkehelselov. Også her legges det særlig vekt på spørsmål med spesiell relevans for Nord-Trøndelag. Ut fra ovenstående tilrår rådmannen følgende uttalelse fra Levanger kommune: a) Generelt: De overordnede målsettingene for Samhandlingsreformen støttes. Iverksetting av reformen krever omfattende endring på flere plan, og de to lovforslagene vil være basis for det som da skal skje. Mye av det som presenteres i lovforslagene er viktig og bra, men noen viktige forhold bør revurderes/forbedres: 13 av 41
a) Samarbeidsregimet/-avtalene. I høringsnotatene legges det stor vekt på å sikre bedre samhandling innad i kommunen, samt mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det foreslås lovregulert at kommuner og spesialisthelsetjeneste skal legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester og med andre tjenesteytere. Det foreslås også å innføre et nytt avtalesystem mellom tjenestenivåene. Et lovfestet avtalesystem mellom helseforetakene og kommunene antas å kunne bidra til et mer likeverdig partsforhold i avtaler, og sikre mer enhetlig praksis. Det er også viktig for å sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp. Departementet ønsker imidlertid at kommunene og foretakene selv tar ansvaret for å sørge for god samhandling. Departementet foreslår ikke noen tilsvarende lovfestet plikt til avtalebasert samarbeid for kommuner, og vi støtter departementets vurderinger og konklusjon om dette. Lovforslagene innebærer en radikal omlegging av helse- og omsorgssektoren, hvor en av hovedintensjonene er å flytte oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunal helse- og omsorgstjeneste. Samtidig legges det opp til betydelige økonomiske utvekslinger og insentiver mellom partene. Dette betinger igjen bruk av markedslignende dvs kontraktsbaserte - reguleringsformer. Det er grunn til bekymring om hvorvidt det skisserte regimet kan bli likeverdig og balansert, og så sømløst som ønsket. Når vi her til lands har 4 tungt spesialiserte helseforetak på den ene siden og 430 generalistkommuner av varierende størrelse på den andre, vil det være betydelig skjevhet i tyngde, kapasitet, kompetanse osv i et avtalebasert system hvor partene er overlatt til seg selv. Dessuten gir fastlegenes fortsatt ganske frittstående rolle en krevende tilleggsdimensjon til dette avtalesystemet. Selv om departementet mener at det vil utvikles standardiserte avtaler, vil skjevheten like vel være der, ikke minst i den løpende praktiseringen av avtalene. Ulikhetene i vårt vidstrakte land tilsier også at standardisering i ett og alt er vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig. I stedet for å henvise uklarhetene og interessekonfliktene i denne store samhandlingsreformen til rettsapparatet, bør det overveies å etablere en offentlig overinstans med helhetlig ansvar for å sikre samhandling, likeverdighet, økonomiske balanse osv mellom helseforetakene og kommunene. Utviklingsevnen i systemet som helhet ivaretas kanskje også best med en slik løsning. En særlig bekymring med et omfattende avtale-/kontraktsbasert samhandlingssystem, er de transaksjonskostnadene som dette vil medføre, særlig hvis transaksjonene i sum har store økonomiske konsekvenser og kriteriene kan tolkes ulikt av partene. De økonomiske rammene for reformen må nødvendigvis inkludere dekning for slike administrative merkostnader. 14 av 41
b) Samhandling med NAV NAV er og vil i framtida være en av de viktigste samhandlingspartnerne. Opprettelsen av NAV har naturlig nok ført til bedre samhandling mellom de sosiale tjenester og arbeidslivet, men samtidig har praksis vist at det tradisjonelle samarbeidet mellom helse- og sosialtjenesten har fått trangere vilkår i mange kommuner. Det bør vurderes om de aktuelle lovene, eller gjennom forskrift, bør påby et minimum av felles arenaer og/eller samarbeidsavtaler. Til sammenligning lovreguleres dette detaljert i forhold til helseforetakene. c) Økonomi. Det økonomiske opplegget for reformen virker uferdig og lite konsistent. På den ene siden legges det opp til et samhandlingsregime basert på økonomiske insentiver når det gjelder pasientflyten mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Her er det altså slik at innsats og kvalitet skal lønne seg. På folkehelseområdet gjelder nærmest det motsatte. Departementet argumenterer sterkt for at kommunene ikke skal gis dekning av sine kostnader for økt innsats, samtidig som den økonomiske gevinsten av kommunal innsats kommer andre enn kommunene til gode. Argumentet er at kommunenes innsats egentlig er forutsatt i gjeldende lovverk, og derfor ikke skal kompenseres. Det er vanskelig å forstå at departementet kan argumentere slik og samtidig annonsere et radikalt løft for det kommunale folkehelsearbeidet. Hele satsingen blir dermed lite troverdig, og vil skape frustrasjon i stedet for engasjement i kommunene. Departementet bør snarest erstatte den virkelighetsfjerne formalargumentasjonen i høringsnotatet med en redegjørelse for hva en kommunal folkehelsesatsing vil kreve i virkelighetens verden. Det er viktig at det økonomiske rammeverket fanger opp de ulikhetene man har mellom kommunene. Bl. a er det påvist at ulike sosioøkonomiske forhold gir merkbare ulikheter mht til folkehelse og utfordringer knyttet til dette (noe man ønsker å gjøre noe med). Departementet bør utvikle et kriteriesett for dette, særlig for å beregne utgiftsdekningen til kommunene, som reflekterer slike forskjeller i oppgavenes karakter og omfang. d) Samhandling med helseforetakene En meget viktig samhandlingsarena er mellom helseforetakene og kommunenes helse-, sosial- og omsorgstjenester. Lovforslagets kap. 6 omhandler dette. Levanger kommune støtter fullt ut at det blir en plikt å opprette slike avtaler. I Nord-Trøndelag har alle kommuner i over 10 år hatt likelydende avtaler med Helse Nord-Trøndelag, det lokale helseforetaket. Disse avtalene inneholder bl.a. de oppgavene lovforslaget omhandler. I tillegg er det i Nord-Trøndelag utarbeidet et helt nødvendig avvikssystem, noe som ikke synes å være godt nok innarbeidet i lovforslagets 6-2. I lovforslaget foreslås det at avtalene skal inngås med det regionale helseforetaket. Det kan vi ikke si oss enig i, selv om det gis anledning til at det regionale foretaket kan delegere myndigheten til andre av sine foretak. Dersom en avtale skal bli oppfattet som et godt samhandlingsvirkemiddel er det helt nødvendig at begge parter har gode kunnskaper om hverandre og at begge parter har mulighet til å bidra til et godt resultat. Det har vi god erfaring fra i Nord-Trøndelag. Med det regionale 15 av 41
helseforetak som motpart til eksempelvis 100 kommuner, vil det neppe kunne bli reelle forhandlinger, men en byråkratisk prosess som ikke vil skape eierforhold til avtalen. Vi foreslår derfor at regionale helseforetak erstattes med lokale helseforetak i lovteksten. God samhandling mellom forvaltningsnivåene må etter vår erfaring bygges på klare ansvarsforhold, likeverdighet og gjensidig respekt. Når departementet i 11-4 foreslår at kommunene fra dag 1 skal dekke utgiftene for ferdigbehandlede pasienter, strider det mot prinsippet om likeverdighet og vil i praksis motvirke vilje til samhandling. Vi viser her til SNF-rapport 57/01 Mellom to senger som dokumenterer at samarbeid og ressursbruk mellom 1.- og 2.-linjetjenesten fungerer best der faglige og ikke økonomiske vurderinger er i fokus. Videre viser vi til årelang praksis i Nord-Trøndelag uten betalingsordning når en person er utskrivningsklar. Hvis en kommune ikke makter å holde fristen etter at vedk. er betegnet som utskrivningsklar, blir dette en drøfting mellom helseforetaket og vedkommende kommune for å komme fram til en løsning. På dette grunnlag ønsker verken helseforetaket eller kommunene i Nord-Trøndelag noen form for betalingsordning for utskrivningsklare pasienter. Vi foreslår derfor at lovforslagets 11-4, 1.ledd, utgår i sin helhet. I alle tilfelle må begrepet ferdigbehandlet gå ut av lovteksten. e) Legetjenesten og legenes rolle. I dag er fastlegenes oppgaver, rettigheter og plikter regulert både gjennom fastlegeforskriften og et omfattende avtaleverk. Departementet bebuder endringer i fastlegeforskriften når ny lov er vedtatt. Det tas sikte på at mer skal reguleres gjennom forskriften og mindre gjennom avtaler. Kommunens overordnede ansvar og styringsrett vil bli foreslått tydeliggjort og det skal stilles nasjonale kvalitets- og funksjonskrav. Dette støttes. Mange sider av fastlegeordningen fungerer godt i dag, mens den på andre områder kan bli langt bedre. Den reelle situasjon i de fleste kommuner der det er forbedringspotensiale kan oppsummeres slik: - kommunene har utilstrekkelige styringsmuligheter - samfunnsmessige og helseforebyggende oppgaver blir ikke prioritert - fastlegene bidrar i liten grad når individuelle planer utarbeides og følges opp - fastlegene deltar sjelden på tverrfaglige møter hvor samhandling er tema Fastlegeordningen: Når kommunene får større oppgaver og mer ansvar for forebyggende arbeid og helsetjenester til befolkningen, vil legetjenesten bli sentral. Kommunene vil ha behov for mer samarbeid med fastlegene og mange kommuner ønsker mulighet for mer styring av fastlegene. Listeansvar: Fastlegenes ansvar for de som står på listen må forsterkes, dette kan gjerne skje gjennom forskrift. Deler av befolkningen bruker fastlegeordningen for lite. Det gjelder mange ungdommer, noen med psykiske lidelser, en del funksjonshemmede, og en del med alvorlige sykdommer. En del gamle har praktiske vanskeligheter med å komme seg til fastlegen, og mange med kognitiv svikt, f eks demens klarer heller ikke å bruke fastlegen sin på en hensiktsmessig måte. Rådmannen mener at fastlegens ansvar for syke 16 av 41
mennesker bør utvides. Fastlegen må også få en sterkere plikt til å samarbeide med kommunale tjenester. Takstsystemet (Normaltariffen) må understøtte endringene. Tilskuddsordningen: Rådmannen er motstander av å øke kommunens andel av tilskuddet til fastlegene, dette bør fortsette som i dagens modell. Allmennmedisinske offentlige oppgaver. Dette er foreslått videreført med mulighet for å kunne pålegge 7.5 timer pr uke. Mange kommuner, kanskje særlig små kommuner opplever dette som for lite til å dekke behovet. Uketimetallet bør derfor økes til inntil 15 timer/ uke. Hva slags oppgaver som skal kunne pålegges er ikke foreslått endret. Det vil særlig være viktig å peke på behovet for å kunne pålegge legene arbeid i Distriktsmedisinske sentre eller i lignende kommunale intermediære tilbud (kommunale akuttilbud, observasjonsposter og rehabiliteringstilbud). Legestillingene her har noen steder vist seg vanskelige/ umulige for kommunene å få besatt. 7.5 timers stillinger i DMS eller tilsvarende vil ikke være hensiktsmessig. Det vil også være et økende behov for medisinskfaglig kompetanse i f.h.t. planlegging og videreutvikling av helsetjenestene i kommunen. Dette er en oppgave som i dag konkurrerer med legenes tid i klinikken og derfor er vanskelig for kommunene å styre. Kommuneoverlege: Samfunnsmedisinsk kompetanse er også nødvendig når kommunene får økt ansvar. Kommuneoverlegens kompetanse anses sentral i begge lovforslagene, og rådmannen deler denne vurderingen. Denne stillingen bør også sees sammen med en forventning og et krav i nytt lovverk om å arbeide kunnskapsbasert og tverrfaglig. En sentral oppgave for kommuneoverlegen bør derfor også innebære konkretiserte oppgaver i f.h.t. å ta fram et evidensbasert grunnlag for tiltak bl.a. på Folkehelseområdet i kommunene. Mange kommuner strever imidlertid i dag med å rekruttere og beholde leger i disse stillingene. Interkommunalt samarbeid har vært forsøkt en del steder, men om dette bedrer rekrutteringen på sikt er så vidt vi kjenner til ikke systematisk undersøkt. Mange leger ønsker en kombinasjonsstilling, og kanskje rekrutterer slike stillinger bedre i mange kommuner. Rådmannen mener derfor: Rekrutteringen til samfunnsmedisinske stillinger i kommunene må gis betydelig oppmerksomhet i årene framover. Kobling til forskning og forskningsmiljøer bør konkretiseres. Høringsnotatet til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester drøfter på sidene 187 ff kommuneoverlegens rolle som medisinsk- faglig rådgiver i kommunen. I selve forslaget 5.5 står det imidlertid at kommuneoverlegen skal være medisinsk- faglig rådgiver for helse- og omsorgstjenesten. Vi mener: I 5.5 bør det stå at kommuneoverlegen er medisinsk-faglig rådgiver for kommunen. f) Klageinstans og tilsynsmyndighet. Tilsynsmyndigheten: For begge lovforslag ber departementet om høringsinstansenes syn på hvem som skal være tilsynsmyndighet, Fylkesmannen eller Helsetilsynet. 17 av 41
Det er rådmannens formening at Fylkesmannen bør være tilsynsmyndighet etter begge lovene. Når det gjelder Folkehelseloven er hovedargumentet at folkehelsearbeidet vil berøre også andre sektorer enn helsetjenesten, og at Fylkesmannen ellers har tilsyn med disse sektorene. Hensynet til samordning av statlig tilsyn med kommunesektoren tilsier at tilsynet bør skje etter kommunelovens kap 10A. Klage: Nåværende klagesituasjon er uoversiktig. Rådmannen er enig i vurderingen (s 328) om at klagereglene bør forenkles og harmoniseres. Dette gjelder både reglene om hva det kan klages på, hvordan, hvem som er klageinstans og klageinstansens kompetanse. Hvem skal klagen sendes til: det er foreslått at klagen skal sendes til den instans som har truffet vedtaket eller avgjørelsen, slik at denne forbereder klagebehandlingen og evt selv kan omgjøre vedtaket. Mange klager kan derved avgjøres lokalt og vi tror det er en fordel både for pasient/ bruker og for kommunen som tjenesteyter. Hvem er klageinstans: Det er ønskelig med en løsning der Fylkesmannen er klageinstans også for enkeltvedtak etter ny helse- og omsorgslov. Dette innebærer en forenkling for publikum i sammensatte saker, og også en forenkling for kommunen. Dette vil ikke innebære noen faglig svekkelse av klageinstansen. Klageinstansens kompetanse til å fatte nye vedtak: Rådmannen forstår høringsnotatet slik at det foreslår at klageinstansen kan oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til ny behandling i kommunen, men ikke selv treffe vedtak i saken. Dette støttes. Klageinstansen gjør da en lovlighetskontroll. Kommunens budsjettansvar og det finansielle ansvarsprinsipp (høringsnotatet side 327) tilsier at det er kommunen selv som bør fatte nytt vedtak dersom klageinstansen opphever et vedtak som ulovlig. g) IT-system. Departementet påpeker at bruk av IT er svært viktig for å kunne sikre en tilfredsstillende produksjon og tilgang av relevant pasientinformasjon i det nye samhandlingsregimet. Dette krever en omfattende utbygging og integrering av helseinformasjonssystemer, basert på bl.a. felles standarder. Rådmannen er enig i at dette er en grunnleggende forutsetning for å oppnå tilfredsstillende samhandling mellom de ulike partene og de respektive nivåene. Høringsutkastet er imidlertid svært lite konkret på hvordan denne utfordringen skal takles. Med erfaring for hvor vanskelig slik systemintegrering har vært hittil, er det sannsynlig at det vil ta lang tid før en tilfredsstillende elektronisk samhandlingsplattform er etablert. Rådmannen ser ikke bort fra at manglende elektroniske samhandlingssystemer kan ha avgjørende betydning for når ulike deler av Samhandlingsreformen kan gjennomføres. I høringsnotatet er det først og fremst systemene for pasientinformasjon som omtales. Den forvaltningsmessige/rettslige delen av reformen vil imidlertid også kreve hensiktsmessige tversgående system, og kvalitetssystemene må samkjøres. Sammen med den omfattende, kontraktsbaserte økonomiske samhandlingen mellom partene vil dette kreve sterk integrering langt inn i deres hovedadministrative system. Departementets tilnærming er å drøfte noen enkeltstående utfordringer og henvise løsningen til nye forskrifter. Ser man imidlertid på summen av de mange 18 av 41
utfordringene som melder seg på IT-området, mener vi det kreves et større og mer helhetlig grep fra regjeringens side. Hva må være på plass før første samhandlingstrinn kan iverksettes? Dessuten: å tro at dette ikke vil koste noe for kommunene er urealistisk. Hvis det skal lykkes må man sette kommunene økonomisk i stand til å gjennomføre det. Det bør utarbeides forskrifter med krav til digital samhandling som kan virke styrende på de enkelte aktørers utvikling av nye systemer og integrasjon. Disse forskriftene bør også hjemle de enkelte aktørers ansvar for samhandling og medvirkning. 2. Utkast til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Vedrørende 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp: Høringsnotatet pålegger kommunene straks å motta pasienter som trenger helsehjelp, når det etter de foreliggende opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Departementet mener dette er et grunnleggende virkemiddel for å få til en dreining mot behandling i kommunene fremfor sykehus. Videre ber departementet i kapittel 13.4 om synspunkter på om kommunene bør pålegges en plikt til å ha et tilbud om døgntilbud i helse- og omsorgstjenesten til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Rådmannen mener tilbudet må være like enkelt tilgjengelig som innleggelse for øyeblikkelig hjelp i sykehus og kunne rekvireres av legevakt eller fastlege. En slik plikt vil kunne være problematisk å gjennomføre for mindre kommuner. Det er derfor viktig at kommunene stimuleres til en slik ordning ved at det legges opp til en statlig medfinansiering gjennom avtaler med helseforetakene. Dette tilbudet må være kommunalt (kommunale senger) i f.h.t. et sørge for ansvar og med tanke på et optimalt pasientforsløp. Vedrørende 6-2. Krav til avtalens innhold: Lovteksten slik den er utformet i høringsnotatet påpeker at samarbeidsavtalen mellom kommuner og regionale helseforetak skal omfatte en rekke tjenester som listes opp i ti punkter. Slik dette er formulert vil punktene 1-9 kunne tolkes som skal-regler, mens man derimot i punkt 10 vedrørende samarbeid om forsknings- og utviklingsarbeid utformer denne kun som en bør-regel. Kommunene må få et likelydende ansvar som spesialisthelsetjenesten for at det foregår forskning og undervisning. Kommunene må sikres ressurser til å kunne inngå samarbeid lokalt og regionalt om relevante forsknings- og utviklingsarbeid. Videre må kommunene betraktes som en like verdig part som spesialisthelsetjenesten angående søknader på regionale forskningsmidler. Vedrørende 6-7. Samarbeid og gjensidig bistand mellom kommuner: I forslag til lovtekst legges det føringer for at departementet i forskrift eller enkeltvedtak kan pålegge samarbeid mellom enkeltkommuner når det anses påkrevet for en forsvarlig løsning av helse- og omsorgstjenesten i kommunene, herunder gi bestemmelser om hvilke oppgaver det skal samarbeides om og fordeling av utgifter. I departementets vurdering og forslag kapittel 25.6.2 viser departementet til at selv om det er ønskelig at mange av kommunene inngår avtalebasert samarbeid, vil departementet ikke (vår uthevelse) foreslå å pålegge slikt samarbeid gjennom lov. Departementet påpeker også i kapittel 24.4.2 at et samarbeid mellom kommuner i utgangspunktet bør inngås frivillig. På dette grunnlaget er rådmannen i mot at kommunene skal pålegges en lovpålagt plikt til samarbeid. Det er derimot ønskelig at kommunene skal få beholde retten til frivillig inngåelse av samarbeidsavtaler, gjennom de muligheter departementet skisserer for interkommunale samarbeidsmodeller i kapittel 24.3. 19 av 41
Vedrørende kapittel 7. Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet: Kommunene pålegges her et overordnet ansvar for å sette i gang arbeidet med en individuell plan og for å koordinere planarbeidet. I tillegg pålegges kommunene å oppnevne koordinatorer for pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Plikten til å opprette individuell plan er tidligere nedfelt både i kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Etter departementets vurdering i kapittel 22.4.3 bør hovedansvaret (vår utheving) for å utarbeide og koordinere individuell plan nå ligge hos kommunen i de tilfellene en person har behov for tjenester både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Denne tydeliggjøringen av et overordnet ansvar pålagt kommunene finner vi fornuftig. Skal kommunene kunne følge opp dette ansvaret må det også følge tilstrekkelige ressurser med plikten. For den enkelte med behov for langvarige og koordinerte tjenester, er det imidlertid ofte mange av livets sider som ikke bare dekkes av helse- og sosiallovene. Det derfor forunderlig at departementet ikke ved denne anledningen har tatt nødvendige skritt til å søke tilsvarende bestemmelser om Individuell plan tatt inn i barnehageloven og opplæringslova. Mange kommuner har på tross av manglende lovgrunnlag, laget retningslinjer som involverer alle kommunalt ansatte. Det er på tide at lovverket kommer etter på dette området. Saken er overmoden. Vedrørende 8-1. Undervisning og praktisk opplæring: Kommunene plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helse- og omsorgspersonell. Deler av kommunehelsetjenesten i Norge har allerede en omdømmeutfordring. Skal kommunene kunne legge til rette for optimale læringsprosesser i ulike helseprofesjonsutdanningers praksisstudier må de sikres rammer som gir muligheter for dette. Kommende helse- og omsorgsarbeidere må få oppleve meningsfulle, utviklende og kunnskapskrevende utfordringer i kommunehelsetjenesten, noe som krever godt tilrettelagte og planlagte praksisstudier. Kommunene må sikres tilstrekkelige ressurser til organisere praksisstudiene og gi god veiledning i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Gjennom positive og kvalitativt gode praksisstudier vil kommunene enklere kunne rekruttere nyutdannet helse- og omsorgspersonell til sine helse- og omsorgstjenester. Vedrørende 8-2. Videre- og etterutdanning: Nord-Trøndelag er et distriktsfylke med ulike utfordringer knyttet til kompetanse og rekruttering. Utfordringene i nordre del av fylket er lange geografiske avstander og en spredt bebyggelse. Innbyggerne i Nord- Trøndelag har et lavere utdanningsnivå enn gjennomsnittet i landet for øvrig. I følge SSB har kun 18,2 % av innbyggerne i Nord-Trøndelag en kortere universitets eller høgskoleutdanning (t.o.m 4 år), mens landsgjennomsnittet ligger på 20,8 %. Kun 3,5 % av innbyggerne i Nord-Trøndelag har i 2009 lengre universitets- eller høgskoleutdanning (over 4 år), mens landsgjennomsnittet ligger på 6,5 %. Ut fra dette kan man anta at kommunene i Nord-Trøndelag i utgangspunktet har et lavere kompetansenivå på sine ansatte i helse- og omsorgstjenestene enn gjennomsnittet i landet for øvrig. Dette gir kommunene i Nord-Trøndelag større utfordringer i å fylle den kompetanse som kreves når samhandlingsreformen skal implementeres. Det blir svært viktig at lovutkastene sikrer kommunene tilstrekkelige rammer til å tilrettelegge for relevant og nødvendig videre- og etterutdanning for sine helsearbeidere på alle faglige nivå. Kunnskapsdepartementet må forplikte utdanningsinstitusjoner på ulike nivå til å tilrettelegge for videre- og etterutdanninger som er tilpasset kommunehelsetjenestens behov, gjerne i form av desentraliserte deltidsutdanninger. 20 av 41
Profesjonsnøytralitet: Lovforslaget legger vekt på profesjonsnøytralitet. Det vil si at kommunen i stor grad sjøl kan bestemme sammensetningen av personell som skal sikre at lovens krav til tjenestene oppfylles. Vi sier oss enig i dette grunnprinsippet slik at tjenestene kan tilpasses lokale behov og muligheter. For å sikre god nok kvalitet, og for å videreutvikle tjenestene, vil det være nødvendig med sentralt utarbeidete kvalitetskriterier, godt informasjonsmateriell fra departementet, og informasjon og tilsyn fra fylkesmannen. Departementet har på tross av ønsket om profesjonsnøytralitet, valgt å særbehandle legene. Dette er etter vår oppfatning uforståelig og helt unødvendig. Det er innlysende at lovens bestemmelser ikke kan oppfylles uten leger. Dessuten vil vi fortsatt ha en fastlegeforskrift som regulerer denne delen av tjenesten. 3. Utkast til ny lov om folkehelse. Dersom kommunene skal iverksette tiltak for å: bidra til sosial utjevning av dokumenterte helseforskjeller bredde tiltakene i folkehelsearbeidet til alle tjenesteområder sørge for tidlig intervensjon få resultater som sikrer en bærekraftig utvikling må kommunene, i motsetning til formuleringer mange steder i utkast til plan, oppleve ressursmessige stimuli for å dekke mersatsingen. Det er riktig at kommunene også i dag har mye det samme ansvaret, men Ny folkehelselov signaliserer en tydeligere satsing og forventer klare resultater, og kommunene sitter med det overordna ansvaret. Dette bør tilsi økte ressurser for å kunne sikre mulige samfunnsmessige gevinster. Ett moment er også at det vil være kommunene som må stille med ressursene for tiltakene, mens det er i stor grad spesialisthelsetjenestene (reduserte antall innleggelser) og Staten (NAV) som drar økonomisk gevinst av effekten av vellykkede kommunale tiltak. Mange av kommunene i nord delen av vårt fylke er tynt befolket og må ha et samarbeide over kommunegrensene for å klare å oppfylle lovkravet. I tillegg er andelen av eldre i denne delen av fylket større enn i fylket eller landet under ett. Tall fra SSB viser for eksempel for Indre Namdal: Gj.snitt 6,85 % av befolkning er over 80 år Gj.snitt i Nord Trøndelag er 5,15 % og for hele landet 4,62 % (SSB 2008) I 2030 vil 9,49 % av befolkningen være over 80 år. For Nord Trøndelag vil 6.78 % og for hele landet 5,65 % ha oppnådd samme alder i 2030. Dette innebærer at behovet for forebyggende helsetjenester vil være større her enn i andre deler av landet dersom man skal redusere framtidige sykehusinnleggelser. Det er derfor helt nødvendig å etablere et system som fanger opp forskjeller innenfor landsdeler/kommuner som ivaretar denne ulikheten. Det forventes i loven at det helseforebyggende aspektet skal inn i alle deler av den kommunale tjenesteyting og planlegging i tillegg til alle de andre områdene man skal ta hensyn til. Dette kan medføre at målfokuset i planarbeidet blir så bredt at det egentlige målet blir vanskelig å oppfylle. 21 av 41
Det er positivt med en utvikling hvor folkehelse vektlegges i lovs form for både kommune og fylkeskommune, men vi stiller spørsmål ved det underliggende premisset om at den foreslåtte nye folkehelseloven vil frembringe bedre folkehelse, uten at dette skal ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene/fylkeskommunene. Oppdraget som loven beskriver vil i sin ytterste konsekvens bety å endre normaliteten for helse i befolkningen. Å Helsefremme betyr å gjøre folk bedre i stand til å ta vare på sin egen helse. Det legges derfor opp til en bred satsing på alle samfunnsområder hvor en gevinst i form av bedre helse i befolkningen kan bli en effekt dersom riktige tiltak og samhandling støttes opp av økonomiske incentiver for kommunene. Krav til samarbeid, helseovervåkning og statistikk i lovforslaget vil ha betydelig økonomiske og administrative kostnader det ikke er tatt høyde for i høringsnotatet. De økte kravene som stilles på folkehelseområdet medfører merkostnader for kommunene/fylkeskommunene både ressurs- og kompetansemessig. Kommunenes rolle i det miljøretta helsevernet er kjent fra gjeldende lov om kommunehelsetjeneste. Kommunenes ansvar for dette området blir presisert i lovforslaget. For kommuner i Nord Trøndelag vil dette medføre stort behov for samarbeide over kommunegrensene. Kanskje fylkeskommunen burde hatt et større ansvar på dette området slik at trykket på tilsyn og oppfølging hadde blitt likt i alle kommunene. Små kommuner må foreta prioriteringer både av hensyn til økonomi og tilgang på kompetanse. I kapittel 4 20 får fylkeskommunen anledning til å samarbeide over fylkesgrensene. Vi mener at fylkeskommunens ansvar for samarbeid bør forsterkes. Årsak til et slikt ønske er at det i dag er store forskjeller på samarbeid over fylkesgrensene. Det er uten tvil en gevinst for små kommuner som er naboer over en fylkesgrense, at gode tiltak som iverksettes hos naboen også kan innføres i egen kommune, for eksempel gjennom et samarbeidsprosjekt kommunene i mellom. Rådmannens forslag: I 20 må det hete: To eller flere fylkeskommuner skal samarbeide dersom det er nødvendig for å støtte kommunesamarbeid over fylkesgrensene. Rekrutteringsproblematikken til helsefag må gis økt oppmerksomhet. Dersom samhandlingsreformen i enda større grad bidrar til at helseforetakenes rolle spesialiseres, og at all etterbehandling skjer i kommunene, vil det medføre økte vansker med å rekruttere fagpersonell til kommunene. Utsagn fra helsefagstudenter er allerede i dag at man helst ønsker å arbeide på sykehusene. Dette kan særlig få negative utslag for det forebyggende arbeidet helt avhengig av hvilken status og prioritet forebyggende helsearbeid vil få i kommunene. Forskning viser også at kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk henger sammen med sosioøkonomisk status. Jo høyere inntekt og utdanning, desto sunnere helseatferd. I Nord Trøndelag har man et lavt utdanningsnivå og lav inntekt. Videre påvirkes vår livsstil og helseatferd av samfunnsutviklingen. HUNT undersøkelser viser at vi har utfordringer på dette området. Det må fortsatt satses på slike undersøkelser som gir et godt grunnlag for å iverksette tiltak som kan bedre tilstanden. På generelt grunnlag må forskning rettet mot folkehelse gis prioritet slik at satsingsområdene har en dokumentert bakgrunn. Satsing på folkehelsetiltak for å bedre helsesituasjonen, samt objektive data om befolkningens helsetilstand bør legges inn som et kriteriedatum for overføring til kommunene, basert på for eksempel resultater fra HUNT undersøkelser. Også andre forhold som høy arbeidsledighet, lav utdanning, høyt sykefravær, osv bør kunne utløse 22 av 41