Presentasjon av Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Hvorfor en egen veileder for landbruket? Hva inneholder veilederen? Eksempler på verktøy den peker til Litt om tiltak og tiltakspakker
Hvorfor en egen veileder for landbruket? Direktoratgruppens tiltaksveileder - inneholdt lite om tiltak for landbruket Opprettet i 2007, på oppdrag fra Landbruksdirektoratet (SLF). Mål: Bistå forvaltningen i gjennomføring av vannforskriften i landbruksdominerte vassdrag. + bistå alle andre parter med «alt på ett sted»
Men også andre årsaker Enkelte punktkilder, - men de fleste tiltakene er rettet mot diffuse kilder i et landskap Ett enkelt tiltak kan utføres på mange ulike måter Effekten av tiltakene avhenger av værforhold, helling, jordart, osv. => Vi må derfor ha kjennskap til prosesser i naturen => Vi får større usikkerhet enn ved mange andre typer tiltak i andre sektorer Foto: Inga Greipsland
2 siders infoark med oversikt over innholdet i veilederen.
Tiltakene som er beskrevet er: Gjødslingsplanlegging Miljøtilpasset jordarbeiding Buffersoner og grasdekte vannveier Fangdammer Åpning av bekker Hydrotekniske tiltak Tiltak mot punktutslipp
«Les mer» Tiltak Kort beskrivelse Infoark Rapporter
Tiltakspakker Tiltak1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 Tiltak 5 Tiltak 6 Tiltak 7 Egner seg for korndyrking Egner seg for grønnsak og potet Egner seg for husdyr- /melkeproduksjon
Utfordringer Effekten varierer avhengig av flere faktorer vi har forsøkt å dekke noen av disse i kalkulatoren men: Effekt av buffersoner + fangdammer + redusert jordarbeiding 1+1+1 Kost-Effekt regnes foreløpig kun som kr per kg P. Hva med andre effekter (biodiversitet, nitrogen, jordtap, flomdemping ).
Gir oversikt over lover og forskrifter som er aktuelle i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften i områder med landbruk.
Gir informasjon (og lenker til mer info) om Regionale miljøprogram SMIL-midler, mm.
Enkelte av disse verktøyene kan dere bruke selv for andre gis det informasjon om verktøyet og dets mulige bruksområder.
Er en samlet fremstilling av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivning.
Nitrogenkalkulator som gir informasjon om behov for tilleggsgjødsling utover i vekstsesongen
Fosforindeks P-indeksen gir en indikasjon på risiko for fosfortap. Kan bidra til å målrette tiltakene mot de arealene som har størst risiko for fosfortap.
Skarbøvik, Vannforeningen 25 sept. 2014
Kort sagt er Tiltaksveilederen et oppslagsverk til relevante Rapporter Faktaark Verktøy Lovverk men den kan ikke erstatte erfaring, kunnskap eller «Tenk selv»! Går veien videre mot mer helhetlig vurdering av tiltak? Skarbøvik, Vannforeningen 25 sept. 2014
- Gjør vi de rette tiltakene på rett sted? Kan bedre stedstilpasning øke effekten av tiltakspakkene? - Bør vi se på effekter av tiltakene mer helhetlig? Foto: E. Skarbøvik
Fokus på landskapet Kildeområder og lagringsområder Nærhet til resipient, Erosjonsrisiko Fokus på «enkelhet» (Tilskudd, virkemidler, byråkrati for bonden og forvaltningen ) Fokus på resipient (Sårbar? Robust?)
Eksempel 1: Redusert jordarbeiding TILTAKET HAR EFFEKT men effekten varierer Best effekt i bratte skråninger. Hva med avstand til vannforekomst? Helhetlig syn på jordarbeiding, 27 nov. Jordpakking Plantesykdommer Avling Klimagass Foto: Bioforsk Foto: Inga Greipsland
Eksempel 2: Buffersoner Altså avhenger effekten av dette tiltaket av at infiltrasjonen faktisk øker i buffersonen Blankenberg 2014
Infiltrasjon HØY Elv Kratt Grasdekt buffersone Åker Middels LAV Infiltrasjonen ikke nødvendigvis bedre på grasdekt buffersone enn på åker, spesielt ikke om buffersonen brukes som kjørevei Skarbøvik, Blankenberg 2013/14
Nesten alt N og mye P går gjennom grøftene Kværnø m.fl. 2014
Mye går i grøftene:..hvis inntakskummene fungerer da Fangdam ved grøfteinntaket? Foto: A-G B.Blankenberg Foto: E. Skarbøvik Foto: Atle Hauge
Kanterosjon øker når det ikke er trær og busker som armerer elvebredden Men hjelper ikke mot det som kommer fra grøftene Buffersoner med gras -> holder tilbake næringsstoff FRA OVERFLATEAVRENNING HVIS infiltrasjonen er god Men det er den ikke alltid ved grasproduksjon Foto: E. Skarbøvik
Buffersoner, kanterosjon og grøfter bør sees i sammenheng Foto: E. Skarbøvik
Eksempel 3 Klimaet endrer seg hvordan reduserer vi mengden vann på åkeren? Holder det å se på tiltak på de 3 % med jordbruksareal her i landet? Eller bør vi se nedbørfeltet under ett og redusere mengden vann som renner inn på jordbruksarealet? Foto: Inga Greipsland
Med andre ord, er det også viktig å Bedre infiltrasjon/fordrøying av vann i skog/myr? og i tettbygde strøk? Sørge for mer flomareal, flomdammer, fordrøyningsbasseng? www.bioforsk.no/rasflom Foto: Inga Greipsland
Økt matproduksjon Politisk beslutning (økt selvforsyning) Kulturlandskapet Rødlistearter Vanndirektivet God økologisk status i alle vassdrag innen 2021 Påvirkning fra landbruk Eutrofiering, pesticider. Endret klima Våtere, villere, varmere Økt erosjon/avrenning Nye muligheter for matproduksjon det blir stadig viktigere med gode miljøtiltak
www.bioforsk.no/tiltak