Trykkavløp i urbane områder

Like dokumenter
Trykkavløpssystem i urbane strøk

Tom A. Karlsen, COWI AS

Fremdriften med separering av VA-nettet

Slik arbeider vi med ledningsfornying i Kristiansund Onsdag 1. juni 2016 Vidar Dyrnes, Kristiansund kommune/kt

Områdereguleringer, krav til overvannshåndtering og utfordringer

Ny Norsk Vann rapport. Dokumentasjon av utslipp fra avløpsnettet. Ulf Røysted COWI

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund september 2012

Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp. Kjersti Tau Strand

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Tiltak på private vann- og avløpsledninger

Økonomiske konsekvenser av fremmedvann i avløpssystemet

Retningslinjer for separering. Norsk vannforening Emelie Andersson Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune

Overløp - Kritisk komponent i avløpssystemet

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

NOTAT Hovedplan VA Nesodden

VAO-anlegg i laveste sone

Trykkavløp - Aremark kommune Avløpskonferansen 2016, Campus Ås

Pöyry Prosjekt 01L

Koteng Bolig AS. Forprosjekt Vann og avløpsledninger Øystein Møylas veg

OVERVANNSHÅNDTERING, VANN- OG AVLØPSANLEGG FOR UTBYGGING PÅ FLOTMYR INNHOLD 1 ORIENTERING 2 2 BESKRIVELSE AV DAGENS OVERVANNSHÅNDTERING 2

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Vurdering av avløpsløsninger, Hurumåsen


Separering av VA anlegg i Verdal kommune. Erfaringer

NOTAT Hovedplan VA Nesodden

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

NOTAT Hovedplan VA Nesodden

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TRYKKAVLØP I SPREDT BEBYGDE OMRÅDER ASPLAN VIAK V/ KJERSTI TAU STRAND

Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling. Kriterier for utskifting av ledningsnett

NOTAT Fiskum næringspark - VA-anlegg

FORPROSJEKT VA SENJAHOPEN INNLEDNING NOTAT

Endringer i TEK17 setter nye krav til håndtering av overvann i byggetiltak. En oppsummering. Tromsø Kjetil Brekmo

INNLEDNING VA-LØSNINGER VA PLAN. 2.1 Eksisterende situasjon NOTAT INNHOLD

Bruk av PE som rørmateriale

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Damsgårdsveien 106 AS. Damsgårdsveien 106, Reguleringsplan ID 1201_ , VA-rammeplan. Utgave: 1. Dato:

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Trondheim kommune. OPPDRAG : OPPDRAGSNR. : DATO : Forprosjekt Fossumdalen, PS og dykkerledning SIGN : vg

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Hovedplan overvann Odda kommune

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. MARKANESET VEST - LEILIGHETER. PLANID GNR. 37, BNR. 364, 365 M.FL. VA-RAMMEPLAN.

Notat. Til: Aros. Fra: Mari Wigestrand. Dato: 18. desember VA beskrivelse

Saksframlegg. Trykkavløpsprosjekt Solbergfoss og Stegenveien - finansiering, utbygging og driftsmodell

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS.

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Tiltak på private vann- og avløpsledninger Generell orientering

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Sandbakkvegen. Notat. Dato Fra Til. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder

KRAV TIL SLUTTDOKUMENTASJON

VA-Rammeplan. SAK GNR 158 BNR 797 m.fl. Gyldenpris-Høyegården. Oktober Ragnhildur Gunnarsdóttir

Haugen VVA-prosjektering FABRIKKGT. 7B 5059 BERGEN TLF

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:

Separering. Store forskjeller mellom teori og praksis. Norsk Vannforening Separering av eldre avløpsledninger 6. november 2017

Arøyene og Stokkøya Vann og avløp. Informasjonsmøte 5. mai 2018

BERGEN KOMMUNE, FANA BYDEL. HJORTEVEGEN 3, BOLIGBLOKK. PLANID: GNR. 40, BNR VA-RAMMEPLAN.

Vannledningene ligger i trykksone 4 hvilket gir et statisk trykk på kote 214.

Opus Bergen AS. Informasjon. P16071 Søvikmarka- VA-Rammeplan Dato: rev / Skrevet av: Kvalitetskontroll.

Avløpshåndtering Drammen kommune

Komplekse utfordringer i by- og tettstedsutviklingen

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

NOTAT. Områderegulering Herbergåsen Næringspark Overordnet VA plan INNHOLD

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

Forord. Ås, 13. mai Øystein Jørgen Arctander Pettersen

Anlegg. Drift. Kontroll

VA-PLAN VA ANLEGG FOR

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Vestlund Park AS. VA-rammeplan Vestlund Park. Utgave: 00 Dato:

Parallellsesjon 18. juni 2019 Løsninger under bakken

Tiltaksplan for vann og avløp

Det er utarbeidet egen vann- og avløpsplan for reguleringsplanområdet Solhovda Sør, dat

Kommunene tar grep om overvannet Norsk Vannforening, 13. oktober 2017

Retningslinjer for vann og avløpsanlegg for boliger i uregulerte områder og fritidsboliger i Sandnes kommune


N/F daa %-BYA=50% o_sf1 H140_2. f_skv5. o_sf1 N/F daa %-BYA=50% N/F2 7.8 daa. N/F daa %-BYA=50% N/F8 8.6 daa %-BYA=50% N/F3 8.

FORSLAG VA RAMMEPLAN. Laksevåg, gnr.158 bnr.103 m.fl. Damsgårdsveien INNHOLDSFORTEGNELSE. opus bergen as. Informasjon

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

RAPPORT. Lars Meyers gt 23/25 -Overordna VA plan MEYERSGATE 1 AS SJR PA OG INFRASTRUKTUR PROSJEKTNUMMER ODDBJØRN BREIVIK

Pilotprosjekt Trykkavløp i Eidsberg

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Oppdragsgiver: Vestvågøy kommune Modellering Tussan-Skreda og Mjåneset og Leknessletta Dato:

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Eco-Link AS Copyright OTT Hydromet 20 16

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

Tilknytningsbestemmelser i Tromsø

BOLIGOMRÅDE SKELLBUKTA FELT B14 RAMMEPLAN FOR VA

VA-Rammeplan tilknyttet ny reguleringsplan

SKANSKA AS SENTRUMSGÅRDEN SANDNES REGULERINGSPLAN VA-BESKRIVELSE 10. SEPTEMBER 2015

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

VA ANLEGG KANADA FORPROSJEKT

Prosjekt Grensegaten - Sanering VA

OPPDRAGSNUMMER STRANDVEIEN VA-rammeplan

Notat MULTICONSULT. 1. Innledning

Tilbakeslagssikring Mengderegulering og Fordrøyning

Transkript:

Trykkavløp i urbane områder Skedsmo kommune kommunalteknisk avdeling Odd Ivar Opheimsbakken 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 1

Oversikt VA-ledninger i Lillestrøm 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 2

Dagens avløpsnett - hovedutfordringer Fellessystem med overløp til resipient i nedbørsperioder Gamle ledninger av betong med fare for kollaps på grunn av aldring Dype grøfter med setninger og stabilitetsproblemer ved tradisjonell fornying Ledninger i stor dimensjon og med lite fall med fare for sedimentering Mye fremmedvann på grunn av utette skjøter og feilkoblinger Kjelleroversvømmelser ved sterk nedbør For liten kapasitet sett i forhold til klimaendringer Driften av avløpssystemet er avhengig av funksjonen til flomvollen med tilhørende pumpestasjoner Byutvikling, økt folketall, transformasjon av kvartaler 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 3

Utsnitt fra kommuneplanen 2011-2022 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 4

Behov for å tenke nytt og kreativt Dagens nett vil ikke takle et 200 års-regn etter at dagens sentrumsplaner er realisert Mål om å redusere fremmedvann med 60% innen 50 år Hovedplan NRA Hovedplan for avløp tar sikte på separering Tradisjonell fornyelse vil ikke kunne møte behovet raskt nok i forhold til byfornyelse og klimautfordringer 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 5

Masteroppgave i 2013 Trykkavløp i urbane områder v/ Øystein Arctander Pettersen Sammenlikner trykkavløp med konvensjonelt gravitasjonssystem i urban avløssone med flatt terreng i Lillestrøm Utgangspunkt i eksisterende anlegg Nåverdiberegning av energikostnader og installasjon av anleggene 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 6

Forutsetninger konvensjonelt anlegg Utgangspunkt i eksisterende nett der AF er byttet ut med separate spillvannsledninger Vannledninger og overvannsledninger er ikke tatt med i prosjektet Alle ledninger frostfritt min (170 cm) Tilstrekkelig fall med selvrensing Grøftesnitt og kumavstand iht norm 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 7

Egenskaper ved trykkavløp Et system av kvernpumper tilknyttet et nett av trykksatte rør med små dimensjoner Pumpene er automatisert, arbeider uavhengig av hverandre Pumpene samvirker til å frakte spillvannet i en retning til et trykkutløsende punkt. Ett eller flere hus tilknyttet hver pumpe enten ved gravitasjon eller vakuum Nødoverløp tillates ikke - reservevolum 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 8

Pumper for trykkavløp Pumpestasjon med utjevningstank og pumpestasjon for enkelthus. VA-Miljøblad nr. 66 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 9

Forutsetninger trykkavløpet Hver pumpe innfor et system må kunne frakte spillvannet helt ut til endepunkt Avløpsmengdens oppholdstid innenfor et system skal ikke overskride et døgn. Pumpene skal ha større kapasitet en Qmaks Pumpenes driftstid ikke over 24 timer To pumper i hver stasjon Anlegg for utlufting av hydrogensulfid 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 10

Kvartalspumpestasjoner i villabebyggelse To eller flere pumpestasjoner pr kvartal 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 11

Trykkavløp i sone 5.1 Lillestrøm 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 12

Økonomiske forutsetninger Nåverdimetoden for sammenligning av kostnadene for de to ulike avløpsanleggene Vedlikeholdskostnader ikke tatt med Konvensjonelle anlegg investeringer Trykkavløp investering og pumping i 40 år Diskonteringsrente 4% Selve kvernpumpene ca. 50% av kostnadene i en pumpestasjon 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 13

Resultater i masteroppgaven Samlet nåverdianalyse av avløpssystemene over 40 år (NNV40) i mill. nok. Bidrag Konvensjonelt anlegg Trykkavløpssystem Anlegging av grøfter med rør 11km/ 7km 205,4 49,1 Pumpestasjoner (77 stk.) 10,8 Energikostnader 0,7 Totalt 205,4 60,7 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 14

Resultatene Anleggskostnadene utgjør 100% for konvensjonelt anlegg For trykkavløp 80% energikostnader 1% og resten knyttet til pumpestasjonene Ved å inkludere overvann og vann, reduseres fordelen med trykkavløp med 50 mill. kr. Likevel 40% å spare? 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 15

Begrensninger i masteroppgaven Tradisjonelt separatsystem er vurdert uten ekstra pumpestasjoner Store grøftedyp over 4 meter utgjør ca. 50% av kostnadene her. Resultatet er gitt av de valgte løsningene i oppgaven. Løsninger med konvensjonelle pumpestasjoner, eller frostsikring for grunnere grøfter er ikke vurdert 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 16

Forutsetninger for trykkavløp Plassering av pumpestasjoner tinglyst rettighet til beliggenhet, lett tilkomst Standardiserte løsninger, utskiftbare deler Kommunen må eie og drifte stasjonene, og ha en beredskapsordning 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 17

Fordel med trykkavløp i Lillestrøm Redusert grøftedybde gir mindre inngrep og reduserte kostnader Gunstig ved vanskelige grunnforhold Lave energikostnader til pumping Reduserte rørdimensjoner uten fare for tilstopping Redusert forurensningsutslipp, nærmest fritt for fremmedvann 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 18

Noen utfordringer Kunnskapskrevende planlegging, mye upløyd mark Flere komponenter (flere driftspunkter) kan gi muligheter for feil Utvidet driftsinnsats for kommunen Stabil el-forsyning er påkrevet Luktproblemer kan oppstå 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 19

Fremtidens VA-systemer i Lillestrøm mulighetsstudie - Cowi 2016 En helhetlig vurdering av dagens og framtidens VA-systemer Overflatevann/ fremmedvann i forhold til framtidens klimautfordringer i fokus Framtidens separeringsstrategi i Lillestrøm bør basere seg på bruk av trykkavløp 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 20

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Trykkavløpsledning trukket gjennom en strømperenovert AF-ledning Retningsstyrt boring Stikkledninger for trykkavløp installeres med styrte boringer og tilkobles fortrinnsvis i felles avløpskum (alternativt kan eksisterende stikkledninger brukes for inntrekning der det er hensiktsmessig). 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 21

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Spillvann 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 22

Fremtidens VA-systemer i Lillestrøm Område nordøst for Lillestrøm sentrum foreslått som pilotområde for trykkavløp kombinert med løsninger for overvann. Blokkbebyggelse og eneboliger ca. 2000 personer Separering påbegynt i området. Ny pumpestasjon PA210 etablert med trykkledning til hovednett for spillvann 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 23

Fremtidens VA-systemer i Lillestrøm Pilotområde Figuren viser hvordan spillvannet i dag graviteres ut av pilotområdet inn på hovedavløpsledning en Ø800mm AF i Alexander Kiellands gate. 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 24

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Forslag om pilotområde Inne i denne AF-ledningen kunne man installere en Ø110mm PE100 SDR 11 RC+ som kan fungere som trykkavløpsledning direkte tilknyttet pumpeledning fra PA210. På samme måte kan man tenke seg at man installerer trykkavløpsledninger i dimensjon fra Ø50mm til Ø75mm innvendig i eksisterende AF ledninger i dimensjoner Ø300mm og Ø400mm i de øvrige hovedgatene, som antydet med grønne streker i figuren 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 25

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Pumpestasjonene for trykkavløp er forsøkt plassert slik at ca. 2 til 4 husstander har felles pumpestasjon, mens hver boligblokk har sin egen stasjon. Som vist i figuren innebærer dette at man har behov for 37 pumpestasjoner innenfor pilotområdet, det vil si en spesifikk pumpestasjontilknytning på ca.55 personer/stk. 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 26

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm I pilotområdet forutsettes at alle nye hovedledninger for trykkavløp trekkes innvendig i eksisterende avløpsledninger og ligger fritt bevegelige uten fiksering. Det blir kun behov for å opparbeide ledningsgrøfter for stikkledninger. Å trekke nye avløpsledninger innvendig i eksisterende avløpsledninger viser seg å ha liten betydning for kapasiteten. 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 27

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Stikkledninger må inngå i prosjektet fram til husvegg. Kommunen må ha ansvaret. Kan være en utfordring ved dagens grensesnitt. Privat eie til hovedledning Framtidig offentlig eierskap til husvegg? Kostnadene til stikkledningene fordeles på beboerne som anleggsbidrag? Finansieringspakker for månedlig tilbakebetaling over en avtalt tidsperiode? 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 28

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm Kommunen vil gå videre med planleggingen, enten i dette området eller et annet sted i Lillestrøm sentrum Arbeidsgruppe etablert med konsulent. 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 29

Fremtidens VA-løsninger i Lillestrøm 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 30

Takk for meg J 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 31

Skedsmo kommune Teknisk sektor Jonas Liesgate 18 Postboks 313, 2001 Lillestrøm www.skedsmo.kommune.no 08.02.2017 Skedsmo Kommune, Teknisk sektor 32