Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA www.friluftsrad.no Tlf 6781 5180, E-post friluft@online.no Bankkonto 7874 05 76495, Organisasjonsnr 971 262 826 Klima- og miljødepartementet Deres ref: Vår ref: Dato: 16. september 2014 INNSPILL STORTINGSMELDING FRILUFTSLIV Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til Klima- og miljødepartementets brev av 4. juni d.å. "Ny stortingsmelding om friluftsliv - invitasjon til informasjonsmøte og til å gi innspill til temaer i meldingen". Vi viser videre til våre innlegg på møte 4. september, og vil i dette brevet utdype synspunkter og innspill til tema som bør tas opp i meldinga. I stor grad er vi enig i de sentrale tema og utfordringer for meldingsarbeidet som Klima- og miljødepartementet presenterte på møtet 4.9.14. Vi er enig i at meldinga i stor grad innrettes mot nærmiljøet, men understreker at det må være ei melding som omfatter hele spekteret av friluftsliv, der fjernere kyst-, skog- og fjellområder er nødvendig for helheten. Nye former for friluftsliv og aktiviteter må i utgangspunktet ses som positive bidrag til et aktivt og levende friluftsliv - så sant de ikke i vesentlig grad skader naturmiljø, vanskeliggjør grunneiers bruk eller fortrenger annet friluftsliv. Folkehelseutfordringene aleine tilsier ei ny friluftsmelding Ei stortingsmelding bør ha som mål å fremme og få politisk tilslutning til endringer eller forsterkninger i eksisterende politikk på området. Innen friluftsliv står en rekke prinsipper fast og eksisterende politisk kurs er dekkende for flere tema. FL mener at det gjennom meldingsarbeidet ikke er behov for å gjøre endringer i definisjonen av friluftsliv, allemannsretten eller friluftslivets departementstilhørighet. Vi mener eksisterende definisjon av friluftsliv er dekkende, men at det er viktig å legge til grunn en raus og romslig forståelse som gir mulighet til å innbefatte nye former og aktiviteter. Folkehelseutfordringene knytta til inaktivitet er så dramatisk forsterka siden eksisterende stortingsmelding blei behandla, at det er behov for politisk tilslutning til en kraftig forsterking av friluftsarbeidet som bidrag til å møte utfordringene. Vi er derfor enig i det overordna målet for meldinga om å realisere mer av friluftslivets folkehelsepotensial ved at flere i befolkningen utøver friluftsliv på jevnlig og varig basis. Friluftslivets særskilte fortrinn er kombinasjonen av fysisk aktivitet og ro, stillhet og naturopplevelser. Friluftsliv fremmer derfor hele menneskets helse og trivsel på en unik måte. Det fins betydelig dokumentasjon som bør refereres / vises til som grunnlag for en betydelig styrking av friluftsarbeidet i et folkehelseperspektiv. Denne delen av meldingsarbeidet bør samkjøres med arbeidet med nye Folkehelsemelding slik at regjeringas politikk framstår helhetlig. Forsterke kunnskapsgrunnlaget - kunnskapsbasert friluftsforvaltning Det er behov for å styrke kunnskapen om hvilke områder som er viktige for friluftsliv. Ikke minst i et perspektiv hvor en ønsker å gi kommunene økt avgjørelsesmyndighet i arealforvaltning er det viktig med solid kunnskapsgrunnlag. Arbeidet med registrering og verdikartlegging er i gang, og kan med fordel forankres i og styrkes gjennom stortingsmeldinga.
Tiltakskjeden i friluftsarbeidet På bakgrunn av erfaringer og dokumentasjon fra STImuli-prosjektet i Bodø, har FL framholdt at det er viktig å ivareta hele tiltakskjeden i friluftsarbeidet - særlig for å nå den lite aktive delen av befolkninga. Tiltakskjeden innebærer arbeid fra ivaretaking og sikring av arealer, tilrettelegging, forvaltning og drift, informasjon og til organiserte og tilrettelagte aktivitetstiltak. FL vil foreslå at tiltakskjeden presenteres og drøftes i forhold til tilskuddsordningene og andre virkemidler. Allemannsretten og arealer til friluftsliv Arealer og allemannsretten er friluftslivets grunnmur. Vi ser ikke store behov for å gjøre endringer i reglene om allemannsretten nå. Den pågående kartlegginga og verdsettinga av friluftsområder, bør imidlertid følges opp med drøfting av hvordan de viktige friluftsområdene skal ivaretas. Etter vårt syn er det fortsatt behov for et tradisjonelt sikringsarbeid både i strandsona, men også for å ivareta økt fokus på turutgangspunkt, nærfriluftsområder og grøntdrag med ferdselsårer. I denne sammenheng bør mulighetene for et sikringsfond igjen vurderes. Mesteparten av arealene som brukes til friluftsliv må ivaretas gjennom arealplanlegging etter Plan- og bygningsloven (PBL). I meldinga bør det drøftes og vises eksempler på hvordan det kan gjøres. I utgangspunktet tror vi regelverket i PBL er godt nok, og at utfordringen er at det i brukes aktivt nok for å ivareta friluftsområder. En særskilt utfordring er imidlertid knytta til bymarkene som nok er de desidert mest brukte arealene til friluftsliv, og som må ha en sentral plass i meldingas nærmiljøsatsing. Oslomarka har fått sin egen Markalov, men den kan neppe danne grunnlag for hvordan andre bymarker skal ivaretas. Det er grunn til å vurdere om PBL i tilstrekkelig grad gir mulighet til langvarig sikring av bymarkene ellers i landet. Driftsutfordringene må avklares FL er opptatt av at områder som sikres til friluftsformål og tilrettelegges for stor og allmenn bruk også driftes og forvaltes slik at de over tid framstår som attraktive. Vi er innforstått med at hovedansvaret for drift tilligger kommunene - eller interkommunale friluftsråd der kommunene avtaler det. Sikra friluftsområder brukes i stor grad av hele befolkningen - uavhengig av kommunegrenser. Derfor er statlig medvirking til sikring og tilrettelegging riktig og nødvendig, og samme argumentasjon tilsier statlig medvirking til drift av områdene. For deler av landet og enkelte friluftsområder har staten gjennom skjærgårdstjenesten tatt et slikt medansvar. Skjærgårdstjenesten er nylig evaluert og med overveiende positivt resultat. Kunnskapen om miljøskader ved marin forsøpling er vesentlig større enn da forrige friluftsmelding blei skrevet. I "Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder" heter det at det skal utredes om dagens modell for drift av de statlig sikrede friluftsområdene i kystsonen bør justeres eller endres. FL mener dette arbeidet må gjøres i forbindelse med meldingsarbeidet. Det er etter vårt syn uholdbart å videreføre en statlig ordning som bare omfatter deler av landet. Vi mener spleiselagsordningen som Skjærgårdstjenesten bygger på, må legges til grunn for en nasjonal ordning for å ivareta sikra friluftsområder. Det er viktig at eksisterende skjærgårdstjeneste opprettholdes og styrkes samtidig som en bygger den ut til å gjelde alle aktuelle deler av landet. Når landfaste områder som kan brukes av alle prioriteres i friluftspolitikken, er det viktig at statens økonomiske tilskuddsordninger også ivaretar disse. Ut fra ny kunnskap er det naturlig at marin forsøpling omhandles særskilt i meldinga med både omtale av utfordringer og forslag til løsninger. Skjærgårdstjenesten må etter vårt syn være en vesentlig del av løsningen. Samtidig er det viktig å arbeide holdningsskapende og legge til rette for dugnadsinnsats slik Hold Norge rent har stått for de siste årene. FL deltar i styringsgruppa for Hold Norge rent, og er opptatt av dette samspillet mellom offentlige ordninger og dugnadsinnsats. Ferdselsårer som satsingsområde En rekke forhold tilsier at ferdselsårer løftes fram som et satsingsområde i den perioden meldinga skal gjelde for. Satsing på gange og annen ferdsel er helt sentralt i ei folkehelsesatsing. Videre er det mye
godt arbeid i gang gjennom Fylkeskommunenes og Gjesnsidigestiftelsens Turskiltprosjekt, og DNT og FL planlegger felles satsing på STIEN i Friluftslivets år. Mange ferdselsårer er også viktige kulturminner slik at dette passer godt inn i de politiske ønskene om å styrke sammenhengen friluftsliv og kulturminner. Det er viktig at ferdselsårer til fots sikres gjennom kommunenes arealplanlegging, og vi mener det bør tas en vurdering av om regelverk og særlig praksis er god nok på dette feltet. Vi tror det vil være behov for eksempler og veiledning for hvordan stier og andre ferdselsårer kan ivaretas i kommuneplaner og reguleringsplaner. Tilgjengelighet og universell utforming FL gjennomførte i samarbeid med friluftsrådene en registrering av tilgjengelighet og universell utforming av sikra friluftsområder for få år tilbake. Registreringa viste at det var svært få områder som var universelt utforma eller godt tilgjengelig. FL foreslår at arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming løftes fram i meldingsarbeidet. Det er behov for bregrepsavklaringer, drøfting av realistiske mål og vurderinger i forhold til bl.a. naturinngrep og kostnader, samt at en staker ut kurs for et målretta arbeid som sikrer alle mulighet til naturopplevelser, aktivitet og sosialt samvær i naturen. Tiltak for særskilte grupper Det er et mål at friluftstilbudet er slik at alle finner gode områder og aktiviteter som passer dem. Vi ser imidlertid at grupper med særskilte utfordringer blir underrepresentert på allment åpne friluftsarrangement. FL mener derfor at det fortsatt vil være behov for tiltak for særskilte grupper, og at det i meldinga bl.a. bør signaliseres at en vi videreføre ordningen med tilskudd til friluftstiltak for mennesker med minoritetsbakgrunn. FL mener at utviklingshemmede er en annen gruppe som ville hatt stor glede av et bedre friluftstilbud på sine premisser. Barn og unge viktigst Det kan neppe skrives ei friluftsmelding uten å fastslå at barn og unge er viktigste målgruppe. Grunnlaget for livslangt friluftsliv legges i barneåra. Alle barn får ikke lenger introduksjon og opplæring som del av familie- eller venneaktivitet. I sterkere grad bør det derfor i denne meldinga fastslås at barnehage og skole har et ansvar for å gi barn og unge en basis av friluftsferdigheter. Bruk av naturen til leik og læring har også en rekke andre fortrinn. I et miljøperspektiv er det grunnleggende at barn og unge får et forhold til naturen, blir glad i den og får opplevelser som viser sammenheng mellom natur og menneske. Uteaktivitet gir også helt nødvendig fysisk aktivitet og er positivt for sosialt miljø både i barnehage og skole. Det pågår arbeid med lærerutdanninga. I tillegg til å videreføre eksisterende satsinger, som den naturlige skolesekken, er det gjennom meldingsarbeidet viktig å forankre bruk av uteklasserommet som en del av den ordinære lærerutdanninga. Forhold til verneinteresser FL mener at friluftsliv er uløselig knytta til naturopplevelser, og at det er gjensidige gevinster mellom bruk av naturen og forståelse for å ta vare på den. Omfanget av vern etter Naturmangfoldsloven har økt sterkt de siste årene, og lokalt er store deler av områder brukt til friluftsliv nå verna. I stor grad brukes det standard verneforskrift som legger en del viktige begrensinger på friluftsliv uten at det gjøres særlig omfattende vurderinger av behovet. I mange saker om frivillig vern synes det også som andre interesser som friluftsliv, er mangelfullt utreda. FL mener at disse problemstillingene må drøftes i meldingsarbeidet, med sikte på større differensiering og reell vurdering av eksempelvis slitasjeskader på verneinteresser. Rigide verneforskrifter som folk ikke forstår og som avgrenser positiv aktivitet, setter bare vernearbeidet i
miskreditt. FL vil imidlertid understreke at vi gjennom friluftsliv også skal arbeide aktivt for å informere om nødvendige hensyn til naturmangfold og skape forståelse for nødvendige restriksjoner. Et ledd i dette arbeidet bør også være en vurdering av om friluftsliv i sterkere grad kan forankres i Naturmangfoldloven, jf bl.a. formålsparagrafen, og i formålet for de ulike vernetypene. Verdiskaping og friluftsliv Natur- og friluftsområder er hovedgrunnlaget for norsk reiseliv. Tilretteleggingstiltak for friluftsliv, som sikring av områder, informasjonstiltak og skilting og merking av turstier, er viktig infrastruktur for reiseliv. Det har vært stort fokus på verdiskaping knytta til naturvernområder og kulturminner, mens friluftsområder og friluftslivet i denne sammenheng har vært underkommunisert. Det ville vært interessant om en i meldinga løfta verdiskaping og friluftsliv som et eget tema og lanserte en satsing. Tverrdepartemental forankring Det er en rekke departementer som har ansvar for viktige virkemidler i friluftsarbeidet - bl.a. Kommunal- og moderniseringsdepartementet for arealplanlegging, kulturdepartementet for spillemidler og friluftsliv som del av norsk kultur, samferdselsdepartementet for gang- og sykkelveier, helse- og omsorgdepartementet for folkehelsearbeidet, Kunnskapsdepartementet for skole og barnehage. Det er derfor viktig at meldingsarbeidet forankres godt i mange departement med rolle- og ansvarsavklaring. FL mener det er viktig at Klima- og miljødepartementets hovedansvar som bl.a. innebærer utviklings- og koordineringsarbeid, tydeliggjøres i meldinga. Interkommunale friluftsråd FL er glad for at det i "Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv" heter at regjeringen vil stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Vi arbeider aktivt med det. Samtidig er vi klar over det pågående arbeidet med kommunestruktur og har starta interne drøftinger om hva det vil innebære for interkommunale friluftsråd. Vi legger til grunn at interkommunale friluftsråd dels overtar oppgaver for medlemskommunene, og dels utfører oppgaver som kommunene normalt ikke ville ha utført hver for seg. I dette bildet er det også en viktig forutsetning at friluftsliv i stor grad utøves egenorganisert og uten medlemskap. Det trengs derfor en tydelig offentlig sektor som sammen med friluftsorganisasjonene gir et godt og variert friluftstilbud for hele befolkningen. På dette grunnlag er vår konklusjon at det også etter en endring av kommunestrukturen vil være behov for interkommunale friluftsråd. Mange av friluftsrådene omfatter så mange kommuner eller stort areal at de uavhengig av kommunestruktur vil være grunnlag for å fortsette som interkommunalt organ. Noen steder kan det ligge an til at to friluftsråd vil slå seg sammen til ett for å få et tilstrekkelig antall medlemskommuner. En omfattende kommunesammenslåing kan imidlertid føre til at det i noen få regioner ikke lenger vil være grunnlag for interkommunalt friluftsråd. Både på det grunnlag og ut fra enkelte henvendelser fra kommuner, er det naturlig at vi også drøfter mulig tilknytning fra enkeltkommuner. Dersom interkommunalt samarbeid skal være et tema i meldinga, vil vi gjerne få komme tilbake med ytterligere vurderinger på bakgrunn av vår egen prosess, og ha en videre dialog med departementet. Noen nye tiltak og satsinger Vi går ut fra at det i meldinga skal presenteres konkrete tiltak og satsinger også. Våre to tiltak som prøves ut i år og lanseres i Friluftslivets år, mener vi at egner seg: - Friluftsporter - Friluftsskoler Videre er det naturlig at STIsatsinga, jf tidligere omtale av ferdselsårer, får en omtale. Det er etablert noen møteplasser og markeringer som det er naturlig at forankres i ei ny friluftsmelding, bl.a.: - Friluftslivets år - hvert 10. år - Nasjonal friluftskonferanse, hvert 3. år (2016, 2019 )
- Friluftslivets Uke Videre er det behov for kampanjer om særskilte tema med noen års mellomrom. Allemannsretten peker seg særlig ut som et slikt tema der vi kontinuerlig må arbeide for at befolkningen både kjenner sine rettigheter og har holdninger og kunnskap om opptreden som ivaretar hensyn til naturmiljø, grunneier og andre brukere. Friluftsrådenes Landsforbund deltar gjerne i videre drøftinger av innhold og satsinger i den nye stortingsmeldinga om friluftsliv, og ønsker lykke til med arbeidet. vennlig hilsen Friluftsrådenes Landsforbund Morten Dåsnes daglig leder