Deres ref: Vår ref: 218 Dato: 27. nov. 2012

Transkript

1 Eyvind Lychesv 23 B, 1338 SANDVIKA Tlf , Faks , E-post Bankkonto , Organisasjonsnr Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref: 218 Dato: 27. nov INNSPILL FOLKEHELSEMELDING Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til samrådsmøte om Folkehelsemeldinga og takker for muligheten til å gi innspill til meldingsarbeidet. Vi vil trekke fram følgende hovedelementer: 1. Folkehelsearbeid er et tverrsektorielt og tverrdepartementalt arbeid Folkehelsa er avhengig av innsatsen på en rekke felt i samfunnet. Det er derfor avgjørende for at Folkehelsemeldinga skal få betydning og gjennomslag at den er godt forankra i aktuelle departementer. Samtidig er det viktig at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) går foran med godt arbeid der ansvaret og oppgavene ligger til HOD. Videre må HOD være tydelig på sitt overordna og koordinerende ansvar, og gjennom meldinga få de nødvendige fullmakter til å ivareta det (se imidlertid nedenfor om å legge det koordinerende ansvaret til Statsministerens kontor som et alternativ). 2. Det trengs organisatoriske grep Folkehelsearbeidet kommer lett i skyggen av det akutte arbeidet med å behandle sjukdom både mht oppmerksomhet og økonomi. FL mener derfor det i meldinga bør vurderes organisatoriske grep som løfter folkehelsearbeidet nasjonalt og gir det en atskilt posisjon i forhold til tradisjonell helsereparasjon. Et eget statssekretærutvalg med de mest involverte departementene bør vurderes. Et alternativt grep kunne også være å plassere det overordna ansvaret for folkehelsearbeidet ved Statsministerens kontor. 3. Friluftsliv må løftes fram som et satsingsområde i folkehelsearbeidet På samrådsmøtet 16. november argumenterte vi for at friluftsliv bør løftes fram som et særskilt satsingsfelt i folkehelsearbeidet - "Friluftsliv ei skattekiste i folkehelsearbeidet", jf vedlegg 1. Uten å gjenta argumentene understreker vi at friluftsliv fremmer hele menneskets helse og trivsel og at ei satsing kan gjennomføres med relativt beskjedne midler. Poengene brukt i vårt innlegg kan lett og godt illustreres i meldinga med tegning av ei skattekiste med mange skrin og nye rom under den falske bunnen. Det er en solid forankring i Stortinget for å gjøre friluftsliv til et satsingsområde i folkehelsearbeidet. En samla Energi- og miljøkomité uttalte i fjorårets budsjettinnstilling: "Komiteen vil understreke at ein treng eit løft for folkehelsa med friluftsliv som verkemiddel". Hovedansvaret for friluftspolitikken ligger til Miljøverndepartementet. Det generelle friluftsarbeidet må fremmes gjennom styrking av Miljøverndepartementets virkemidler i friluftsarbeidet. Det pågår viktig arbeid i regi av Miljøverndepartementet med Nasjonal handlingsplan for frilufsområder og

2 Strategi for aktivt friluftsliv. Det må være gjensidige koblinger og forankringer mellom disse dokumentene og Folkehelsemeldinga. Detaljene i friluftsarbeidet må framgå av Miljøverndepartementets planer og strategier, men det er naturlig at hovedsatsinger og strategier også tas med i Folkehelsemeldinga. FL har gitt fyldige innspill til Miljøverndepartementets handlingsplan og strategi, som vi gjerne oversender om ønskelig. HOD bør imidlertid fortsatt fremme utviklingsarbeid og tiltak for grupper med særskilte behov innafor friluftsarbeidet. Som et ledd i å løfte friluftslivsom satsingsområde i folkehelsearbeidet, må denne innsatsen også styrkes. På samme vis som folkehelsearbeidet avhenger av en rekke departementers arbeid, er det mange departementer som har virkemidler av betydning for friluftsarbeidet. Det gjelder eksempelvis Kulturdepartementets disponering av spillemidler, Samferdselsdepartementets utbygging av gang- og sykkelveier og Kunnskapsdepartementets tilrettelegging for uteleik og læring i friluft i barnehage, skole og SFO. Det er viktig at Miljøverndepartementets overordna og koordinerende rolle for friluftsarbeidet slås fast og utgjør en strategi for å løfte friluftsliv som satsingsområde i Folkehelsemeldinga. FRIFO og FL er i sluttfasen med å utarbeide en felles handlingsplan for å løfte friluftsliv som satsingsområde i folkehelsearbeidet; Friluftsløft for folkehelse. I vedlegg 2 gjengis mål og våre ti delmål. Planen vil være ferdig før jul og kan da oversendes om ønskelig. 4. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet Vi viser til Direktoratet for naturforvaltnings nærmiljøsatsing med en rekke pilotprosjekter. Erfaringene er allerede gode, og viser at helhetlig satsing på enkle tiltak med tilrettelegging, informasjon og aktivitet i nærmiljøet gir resultater mht å øke aktivitetsnivået hos de som trenger det mest. Nærmiljøprosjektene innebærer stor grad av tverrsektorielt samarbeid. På samme vi som vi i pkt 1 og 2 har poengtert betydningen av tverrdepartementalt samarbeid og organisatoriske grep, er det behov for samarbeid på tvers av sektorene på kommunalt nivå i folkehelsearbeidet. Videre ser vi hvordan ressurser utløses, i form av økonomi, kompetanse, sosial kapital og engasjement, når en får til medvirking fra næringsliv, frivillige organisasoner, offentlig sektor og enkeltpersoner. Våre medlemsfriluftsråd er involvert i flere av pilotprosjektene som gjerne kan trekkes fram som eksempler i meldinga; STImuli i Bodø, På tur i Rana og Springvannsheia i Lillesand. FL mener at målsettinga fra STImuli om at alle skal ha en turvei mindre enn 500 meter fra bolig bør gjøres til mål for alle byer og tettsteder, og løftes som ei hovedsatsing i meldinga. 6. Utbygging av gang- og sykkelveier Trygge gang- og sykkelveier er en forutsetning for å vri mer av hverdagsaktiviteten med transport til barnehage, skole, jobb og fritidsaktiviteter over på sykling og gåing. Betydelig styrking av innsatsen på dette feltet - ut over de mål som er foreslått i Nasjonal transportplan - er en forutsetning for økt hverdagsaktivitet og avgjørende for at flere skal nå minimumsmålene om fysisk aktivitet. FL mener at styrking av utbygging av gang- og sykkelveier må være et konkret hovedpunkt i Folkehelsemeldinga. jf også at FRIFO og FL har det som delmål 8 i "Friluftsløft for folkehelse". 7. En time fysisk aktivitet i barnehage, skole og SFO Gjennom barnehage, skole og SFO når vi alle barn og unge. Med den kunnskapen vi nå har om betydningen av fysisk aktivitet for barn og unge satt opp mot registrert aktivtetsnivå, må det i meldinga være et hovedmål at alle barn og unge skal ha minimum 1 times fysisk aktivitet i barnehage og skole/sfo. Økning av antall kroppsøvingstimer i skolen er viktig. Tilrettelegging av utemiljø i barnehager, skole og SFO slik at det stimulerer til fysisk aktivitet i bl.a. frikvarter er også viktig. FL vil i tillegg rette oppmerksomheten mot bruk av nærmiljø og naturen i læringssammenheng. Det innebærer praktisk og virkelighetsnær læring som i mange sammenhenger og tema, for mange gir

3 bedre læring enn ensidig klasseromsundervisning. I tillegg blir fysisk aktivitet knytta til læringsarbeidet ute en del av skolehverdagen. Vi har arbeida med "Læring i friluft" i mer enn 10 år, og har nå særlig fokus på etablering av databaser "Stedsbasert læring" på kartportalen Kartiskolen.no slik at skolene får et redskap til å systematisere mål og konkrete opplegg for dette arbeidet. Vi gir gjerne en nærmere presentasjon av dette, - eventuelt brukt som eksempel i meldinga. Det ligger også godt til rette for å koble arbeid med fysisk aktivitet og kosthold i barnehage og skole, jf eksempelvis Helsefremmende barnehager og skoler i Nordland. 8. Spillemidlene er et viktig virkemiddel for fysisk aktivitet Vi er klar over at Idrettsmeldinga er til behandling i Stortinget, men vil understreke at forslagene om endring av tippenøkkelen med ca 600 millioner ekstra til idrettsformål er et betydelig løft for fysisk aktivitet. I stor grad er mål og virkemidler i idrettsmeldinga sammenfallende med mål i folkehelsearbeidet. Vi er imidlertid helt uenig når det foreslås svekking av ordningen knytta til nærmiljøanlegg og bortfall av ordningen med forenkla nærmiljøanlegg. De små og enkle anleggene som raskt kan realiseres i nærmiljøet, er viktige for hverdagsaktiviteten for mange. 9. Fra prosjekt til permanent En rekke tiltak for å bedre folkehelsa er prøvd ut gjennom de siste årene finansiert med prosjektmidler. Det er viktig at vellykka prosjekter videreføres på permanent basis. Friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene trenger forutsigbar og styrka økonomi til dette. FL mener det bør være et grep i Folkehelsemeldinga å vri deler av statlig virkemiddelbruk fra finansiering av enkeltstående og nye prosjekter til permanent arbeid med videreføring av gode tiltak. Det er viktig at det legges til rette for enkle søknads- og rapporteringsrutiner slik at organisasjonenes fokus blir på gjennomføring av tiltak - og ikke skrivebordsarbeid. En kan ikke forvente rapportering av enkeltiltak på et nivå som egentlig kreverkvantitativ og kvalitativ følgeforskning. (jf spørsmål av typen om hvor stor del av deltakerne som var inaktive, lite aktive, hadde minoritetsbakgrunn, skjulte og eller synlige funksjonsnedsettelser o.s.v.) 10. Samspillet offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner I Folkehelsearbeidet har samspillet mellom offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner alltid vært viktig. I den offensiven i folkehelsearbeidet som vi forutsetter at blir et resultat av Folkehelsemeldinga, er det viktig at dette samspillet fortsatt ivaretas og at de frivillige organisasjonenes arbeid styrkes. På den andre sida er Folkehelsearbeidet så viktig at det ikke kan overlates til frivillige organisasjoner aleine. Her er det viktig med god balanse. 11. Folkehelsearbeidet må synliggjøres Det er ønskelig med et tydelig symboltiltak i meldinga som løfter folkehelsearbeidet. Eksempelvis kan det være: - En nasjonal turdag - Sommertid hele året - en time mer til aktivitet i lyset i vinterhalvåret (ordspill: Lyst til leik) Vi bidrar gjerne med ytterligere eksempler fra friluftsrådenes arbeid til bruk i meldinga, eller til konkretisering av våre innspill. Lykke til med viktig arbeid! vennlig hilsen Friluftsrådenes Landsforbund Henry Tendenes styreleder Morten Dåsnes daglig leder

4 Friluftsliv - ei skattekiste i folkehelsearbeidet FLs innlegg på samrådsmøte oppstart arbeid med Folkehelsemelding VEDLEGG 1 Jeg bruker skattekiste som symbol fordi friluftsliv er en bortgjemt ressurs i folkehelsearbeidet. De kvaliteter og fortrinn friluftsliv har synes ikke å være godt nok kjent for helsemyndighetene. Det trengs et godt kart slik at den hvite sektoren finner fram til den grønne skattekista. ( I parentes, men ikke uten relevans for temaet, er det da en utfordring at flertallet ikke har lært å bruke kart og kompass på skolen. Fysisk aktivitet, med bl.a. kompetanse i de livreddende ferdighetene svømming og orientering, har for liten plass i norsk skole. ) Jeg bruker skattekiste som symbol fordi friluftslivet, som skattekista, har flere skjulte rom eller lag med kvaliteter. Øverst finner vi fysisk aktivitet. Milliarder kunne årlig vært spart om vi var en halvtime i fysisk aktivitet om dagen. 64 % svarer at de vil bruke nærområdet og naturen om de skulle være mer i aktivitet. Friluftsliv setter små krav til personlig utstyr, ferdigheter og anlegg. Det er ingen grunn til å sitte inne når alt håp er ute. Under den første bunnen i skattekista finner vi et nytt rom. Et rom med stillhet. Det trenger dagens stressa menneske halvparten opplever psykiske plager i livsløpet. Og rett ved siden av er det et fargerikt skrin med naturopplevelser. Naturopplevelsene sammen med stillheten - som likevel har fuglesang og bekkeklukk, kan både forebygge og lindre psykisk ubalanse for mange. Og er medisin uten skadelige bivirkninger. Når vi så tror at skattekista er tom, finner vi et nytt skrin der står det mestring. Naturen er en god arena for mestring. Vi kan måle krefter med oss sjøl, vi kan lage i stand bålet og rasteplassen andre har glede av, vi kan fange fisken, plukka blåbæra til pannekakene og finne kantarellen og moltene. Folkehelse handler om å utjevne sosiale forskjeller. For de som har gått gjennom livet med nederlag og problemer, er arenaer for mestring gull verdt. Nok en gang er bunn i kista falsk. Helt nederst er det et lag med sosialt fellesskap. Naturen skaper en unik ramme for kontakt mellom mennesker vi hilser på kjent og ukjent på tur i skog og mark, vi koser oss i menneskemyldret på stranda og aldri er fellesskapsfølelsen sterkere enn rundt bålet. Derfor er hele skattekista, summene av skrinene - med alle friluftslivets kvaliteter, så viktig for hele menneskets helse og trivsel. Derfor er det framtidsretta og strategisk klokt å gi friluftsliv en framtredende plass i Folkehelsemeldinga.

5 VEDLEGG 2 MÅL Friluftsliv er anerkjent som et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet, og har fått et betydelig økonomisk løft. Det innebærer at friluftsliv har en sentral plass i relevante stortingsmeldinger og handlingsplaner, og er fulgt opp med betydelig styrking av økonomiske virkemidler. DELMÅL: 1. Friluftsliv har en sentral plass i stortingsmeldinga om folkehelse, og Miljøverndepartementet er gitt en ledende og koordinerende rolle i friluftslivssatsinga. 2. Miljøverndepartementets budsjett til friluftsformål er økt med 100 millioner innen Det gjennomføres et Friluftslivets år i 2015 med fokus på friluftsliv og folkehelse. 4. Arbeid med ei Stortingsmelding om friluftsliv med utgangspunkt i bl.a. folkehelseutfordringene er godt i gang. 5. Årlig brukes en betydelig andel av spillemidlene til anlegging av turveier og tilrettelegging av turstier. 6. Minst 1 % av idrettens andel av spillemidlene brukes til å fremme friluftslivsaktivitet for barn og unge og minst 1 % til å fremme friluftsliv for voksne inaktive. 7. Alle barn og unge har minst 1 time daglig med fysisk aktivitet i skole og barnehage. 8. Nasjonal transportplan er vedtatt med mål om sykkelandel på 8% innen 2019, og at det definerte behovet for gang- og sykkelveger på 1700 km skal bygges innen 20 år (850 km i planperioden). I tillegg er det en betydelig satsing på utbygging av gang- og sykkelveger langs kommunale og fylkeskommunale veger. 9. Folkehelsearbeid og forebyggende tiltak har vesentlig større fokus i Helse- og omsorgsdepartementet. Årlig bevilges det ca 50 millioner til friluftsorganisasjonenes og friluftsrådenes arbeid med å gi grupper med særskilte helseutfordringer muligheter til friluftsliv. 10. Friluftsliv er et sentralt arbeidsfelt i alle fylkeskommuner, synliggjort i fylkes(del)planer og ved at fylkeskommunene samordner friluftsarbeidet med sitt folkehelsearbeid og øvrig arbeid for å fremme fysisk aktivitet.