188 NORSK TIDSSKRIFT FOR M1SJO.I' 311995 Cartigny-uttalelsen om gudstjenesteliv og kultur Bibelsk! og historisk! gmnnlag Forord Denne uttalelsen ble ti1 pi den fmrste konferansen i Det lutherske verdensforb~~nds (LVF) studieprosjekt,,gudstjensteliv og kultur.,, som ble holdt i Cartigny i Sveits i oktober 1993. De som var invitert ti1 i delta var LVFs studiegruppe for prosjektet. Gruppens medlemmer kommer fra alle verdensdeler. Pi denne ipningskonferansen la studiegruppen hovedvekten pi det bibelske og det historiske grunnlaget for forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, herunder urkirken og reformasjonstiden. Gruppen vil mates igjen i mars 1994, i Hong Kong, for i se nxrmere pi emner og spmrsmil som angir vir tids forhold mellom kultur og liturgi, kirkemusikk og kirkearkitektur. Etter konferansen i Hong Kong er det tanken at studieprosjektet vil gi over i en regional fase, der regionale studiegrupper vil ta initiativ ti1 og gi stmtte ti1 arbeid for i peke ut og undersmke spmrsmil som bermrer gudstjenesteliv og kultur innenfor LVFs regioner, under-regioner og medlemskirker. Dette arbeidet skal foregi bide pi pastoralt og fagteologisk nivi. Tredje fase i studieprosjektet vil olnfatte innsamling og bearbeiding av det som er kommet fram regionalt. Fjerde fase vil avslutte studieprosjektet ~ned et utvalg seminarer og konferanser der resultatene vil bli satt ut i livet, pi den mite LVFs medlemskirker finner formilstjenlig. Cartigny-uttalelsen er derfor bare konklusjoner fra studieg~uppens innledningskonferanse, med sxrlig vekt pi det bibelske og historiske grunnlaget for temaet. Uttalelsen er ikke noen avsluttende erklxring om emnet soln helhet. 1. Innledning 1.1. I takknemlighet ti1 Gud erkjenner LVFs studiegruppe om gudstjenesteliv og kultur at Kirken gjenno~n tidene har arbeidet for i tilpasse seg sin tid og de lokale forhold. Soln medlemmer av gruppen takker vi for at Det lutherske verdensforbund og dets medlemskirker har gitt oss i oppdrag i ta fatt pi et nytt studiearbeid om disse sentrale sider ved det kristne liv. 1.2. Vi har tatt fatt pi dette arbeidet i overbevisning om at Guds ord
NORSK TlDSSKRlPI FOR hllsjon 311995 ogsi i vir tid mi tolkes i lys av var omskiftelige verden. Ved Den hellige And er Jesus Kristus idag tilstede i vire ulike kulturelle sammenhenger, pi samme mite som han i det fmrste irhundret av Kirkens liv var tilstede i menneskelig skikkelse. 1.3. Vi ser at det i vir tid er behov for at gudstjenesten bade er tro mot Guds Ord og taler inn i de enkelte kulturer. Kirken er kalt ti1 stadig reformere seg, slik at evangeliet kan forkynnes rett i de ulike kulturene i dagens verden. Nir alt kommer ti1 alt er Kirken forsamlingen av de troende pi et gitt sted ti1 en gitt tid, der Guds Ord forkynnes i overensstemmelse med Skriften og sakramentene fol-valtes i samsvar lned evangeliets ind og bokstav (kfr. Den augsburgske bekjennelse, art 7). Det har vzrt vir lutherske tradisjon - ja, det barer ti1 den kristne tradisjon som helhet - at Guds ord mi gjares forstielig for alle, og at sakramentene mi vzre tilgjengelige for alle som tror. Dette mi sees i lys av Guds nide og det Kristus gjmr for OSS. 1.4. Ved den inkarnerte Kristus fir menighetens vitnesbyrd og tjeneste betydning for samfunnet. I sin gudstjeneste, som er den sentrale t ~~ite i feire virt liv i Kristus pi, mi Kirken forstas som evangeliets fortsatte inkarnasjon. 2. Innledende sp0rsmil 2.1. Nir Det lutherske verdensforbunds medlemskirker fra hele verden ni begynner se nzrmere pa hvordan evangeliet kan vzre rotfester i kulturelle monstre, er det klart at en slik studie ikke er noen luksus, men noe vi er forpliktet ti1 i gjmre. Det er ogsi klart at det i knytte gudstjenestelivet ti1 det lokale ikke er noe nytt, men en gamme1 kirkelig skikk. Det fremgir av velkjente ekselnpler fra historien. 2.2. Men troens rike og sammensatte historie tvinger oss ti1 noe mer enn et overfladisk blikk pi fortiden. Vi har derfor funnet det riktig i sette igang en mer omfattende leting etter de r0tter og de metoder som kan gi retning og drivkraft ti1 dagens muligheter og utfordringer. 2.3. Arbeidet med denne fmrste konferansen vokste ut av den dype erkjennelse at Jesus Kristus selv er Gud inkarnert i vir menneskelige kultur. Denne ypperste av all inkulturasjon fmrte oss fmst ti1 Det nye testarnente, der vi ser hvordan det frigjarende Ord ti1 verden farste gang matte kulturen. Derfra ble vi ledet videre ti1 i studere urkirken, der Ordet s5 ble plantet inn i flere ulike kulturer. Til sl~ltt rettet kon-
190 NORSK TIDSSKWFI FOR MISJON 3/1WI feransen oppmerksomheten mot den lutherske reformasjonen, som en tid da det skapende Ord ble erfart piny, slik at det utfordret og omdannet kulturen. Den mkumeniske betydningen av dette arbeidet fmrte ti1 at flere ikke-lutherske deltagere var med i vare drmftelser. 2.4. Fmlelsen av et dynamisk og livgivende forbold mellon~ gudstjeneste og kultur har flere irsaker enn studiet av den teologiske utvikling. Derfor smker dette studieprosjektet ogsi etter den innsikt som finnes i liturgihistorie (sivel tekst soln handlinger), kirkearkitektur og kirkemusikk. Dette gir studiearbeidet den bredde soln vir tids kulturelle rammer krever. 2.5. Det bevisste onske om i finne ut hvordan Kirken tidligere har hindtert spmrsmil som bermrer det dyna~niske forholdet mellom gudstjenesteliv og kultur, har fort ti1 betydelig innsikt og muligheter for et fruktbart samspill melloln disse to i frerntiden. Her er noen eksempler: (A) Som Kristi fortsatte inkarnasjon i verden slir Kirken alltid rot i kulturen som det sted der Kristus kan erfares pany. A innse at Kirkens gudstjeneste har sin kulturbestenlte side er ilnidlertid i regne lned at Guds lnangfoldige skapewerk er tilstede i all sin rikdom i den kristne gudstjenestes grunnlag og i dens ytringer. A sette fokus pi den kulturelle side ved gudstjenesten fmrer Kirken i retning av et mer ansvarlig forhold ti1 selve skapelverket. (B) A studere Kirkens historie lned tanke pi hvordan Kirken er blitt plantet inn i ulike kulturer, har vist at gjenkjennelige kjerne-elementer i dipen og nattverden de fleste steder har overlevet gjennom tidene og fra sted ti1 sted. (C) Kirkens liturgi er rnest autentisk nir den motstir overdreven forenkling, ved at den i stedet lar evangeliet tolke og lede omplantingen ti1 nye forhold og kulturer. 2.6. Derfor fmrer studiet av historien naturlig ti1 at opplnerksomheten trekkes mot dagens forlrold, siden kristne lnenigheter lever ut evangeliet i sine ulike kulturer. Under konferansen i Hong Kong i 1994 vil studiegruppen ta opp konkrete spmrsmil i vir tid, i sitt forsmk pi i lete fram felles metoder og bidra ti1 gjensidig stmtte og oppmuntring i kirkenes arbeid pi dette feltet.
NORSK TTDSSKRlPTPDR MlSJON311995 3. Modeller og metoder 3.1. En gjennomgang av Kirkens historie, fra den ble grunniagt i et hellenistisk-jmdisk miljm og fram ti1 dagells situasjon, viser at Kirken hele tiden har kjempet med i knytte forbindelsen mellom den kristne gudstjeneste og de kulturer der den feires. Arbeidet med i forsti og besvare dette spmrsmilet er vekselsvis blitt kalt kontekstualisering, stedliggjmring, lokalisering og inkulturasjon. Hvert av disse begrepene er blitt brukt pi ulike miter i ulike deler av verden. Det bmr sies at ingen av disse begrepene alene gir en dekkende beskrivelse. 3.2. Uansett er det klart at den kristne gudstjenesteformidling, med sin musikk og sitt fysiske rom, befinner seg i krysningen mellom den kristne tro og kulturelle mmnstre. Ut av dette kompliserte samspillet mellom kristendom og kultur trer tre studieomrider klart ffam: det kulturelle, det motkulturelle og det kulturoverskridende. A trekke forbindelsene mellom gudstjenesteliv og kultur innebazrer derfor i stille de tre fmlgende spmrsmil: 3.3. For det fmrste: Hva er de kulturelle elementene i den kristne gudstjeneste (herunder liturgiske tekster, fakter, klzr, utstyr, kunst, musikk og arkitektur) som uttrykker sazrpreget hos dem som samles pi et gitt sted? Kulturelle elementer er blitt benyttet i gudstjenesten gjennom hele Kirkens historie (for eksempel basilikastilens tilpasning ti1 kirkebygninger pi Konstantins tid), for i oppmuntre ti1 kristen gudsdyrkelse i en gitt sammenheng, samtidig som man forble trofast mot evangeliet. Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hviike kulturelle elementer som kan eller bmr brukes i gudstjenesten, for i bidra ti1 i plassere den gudstjenestefeirende menighet i sin spesielle kulturelle ramme. 3.4. For det andre: Hva er de motkulturelle elementene i den kristne gudstjeneste sorn utfordrer kulturen pi et gitt sted? Gjennom hele sin historie har Kirken, ved trofast i forkynne evangeliet, utfordret status quo og samtidens urettferdige samfunnsordninger (for eksempel slik Kristus og hans disipler delte sine miltider med dem som ikke var sosialt godtatt i samtiden). Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng spmrre hva det er i gudstjenesten som kan eller bmr virke motkulturelt, for i utfordre den kultur som finnes pi stedet, og bidra ti1 i omdanne den. 3.5. For det tredje: Hva er de elementene i gudstjenesten som overskrider kulturgrensene og klart plasserer gudstjenesten i den univer-
192 NORSK TIDSSKIUFT FOR hllsjon 311995 selle kristne liturgiske tradisjon? Gjennom hele sin historie har Kirken alltid holdt fast ved visse kjerne-elementer i sin liturgi, for i kunne se seg selv som del av Kirkens universelle tradisjon. Dette er elementer som overstiger tid og rom (for eksempel bruken av vann i dipen). Pi samme mite mi kirkene i hver ny generasjon og sammenheng sp0rre pi hvilke miter deres liturgiske praksis kan eller bmr overskride den lokale kultur, slik at kirkene inntar sin plass i den universelle kristne tradisjon. 3.6. Derfor er oppgaven med i forbinde gudstjeneste og kultur i siste instans i finne balansen mellom det som er relevant og det som er autentisk, mellom det som er spesielt og det som er universelt, ved i unngi sivel eksklusiv isolasjon som religionsblanding. Mens det er klart at hver kirke i sin kulturelle ramme mi stille disse spmrsmilene selv, og finne de svar som passer i den aktuelle situasjon, er det ogsi klart at dette arbeidet vil kreve at hver kirke er oppmerksom pi andre kirkers erfaringer og andre kulturers skatter. 3.7. En gjennomgang av tradisjonen, fra de bibelske vitner via urkirken og ti1 den lutherske reformasjon, viser at kjernen i den kristne gudstjeneste er Ordet, dipen og nattverden. Mmnsteret, ordo, for adgang ti1 fellesskapet er undervisningen og dipens bad. M~nsteret for den ukentlige menighetssamling pi Herrens dag er feiringen av Ordet og nattverdmiltidet. Disse kjerne-elementene er klart synlige i den kristne gudstjenestetradisjons historie. Videre er det klart at formilet med dette gudstjenestemmnsteret er trofast i motta og trofast i forkynne evangeliet om Jesus Kristus. 3.8. ~n nyttig modell, som kan sees gjennom hele Kirkens historie, er at den gudstjenestefeirende menighet tar ti1 seg og benytter sentrale elementer i den lokale kultur (og slik plasserer seg i den lokale sammenheng), samtidig som man kritisk former disse elementene slik at de kan vitne om Kristi evangelium som overstiger og forvandler alle kulturer (slik at menigheten er grunnfestet i den universelle kristne tradisjon). "Se, jeg gjmr alle ting nye. (Ap. 21,5). 4. Utsikter 4.1. Konferansen studerte vekselvirkningen mellom gudstjenesteliv og kultur i Det nye testamente, i urkirken og pi reformasjonstiden. Den piviste ulike modeller og metoder i denne vekselvirkningen, og fant at denne prosessen fortsatt er igang.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3/1991 193 4.2. Gruppen mnsker i invitere kirkene ti1 i vzre med i dette studiearbeidet om den kristne gudstjenestes felles rmtter. Vi tror at prosjektet vil gi kirkene viktige redskaper ti1 bedre i forsti sin gudstjeneste (liturgi, musikk, arkitektur, kunst og si videre) i sine ulike kulturelle rammer. 4.3. Gruppen vil fortsette sitt arbeid ved i se nzrmere pi vir tids vekselvirkning mellom gudstjenesteliv og kultur. Mer konkret vil prosjektet smke i klarlegge forholdet mellom liturgiens form og innhold, sprikbruk, fakter, symboler og musikk i ulike kulturelle sammenhenger. Videre vil gruppen se pi hvordan gudstjenestens rom er utformet, med sikte pi at alle skal kunne delta i gudstjenesten. Hele tiden vil vi ha et @ye ti1 hva som er kulturavhengig, hva som fungerer motkulturelt og hva som er kulturoverskridende. 4.4. Det er behov for i se nzrmere pi hvordan dipen og nattverden forrettes innenfor kirkenes ulike kulturelle rammer, slik at disse sakramentene kan fi tilbake sin fulle betydning og Guds nides gave kan rekkes fram ti1 alle mennesker. 4.5. Vi utfordrer kirkene ti1 i vxre kreative nir de utvikler sine gudstjenesteformer, slik at disse formene kan vzre bide autentiske og relevante - ved at de har feste bide i den kulturelle ramme og i evangeliet. Ved Den hellige inds kraft kan kirkene finne fram ti1 en alternativ livsstil, som ogsi kan vzre et eksempel for samfunn verden over.