DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND DEL 1

Transkript

1 DEN NYE EVANGELISERING FOR FORMIDLINGEN AV DEN KRISTNE TRO I DE NORDISKE LAND Innledning I dagene august var den skandinaviske foreningen for prestestudenter og ordenskandidater, Pro Scandiae Populis (PSP), samlet på sitt årlige møte som dette år fant sted i Hamburg og Osnabrück i Tyskland. Tema for vårt møte var den nye evangelisering, særlig sett i sammenheng med det kommende Troens år. Utgangspunktet for vår diskusjon var forberedelsesdokumentet (lineamenta) til årets bispesynode som innleder troens år. Dette dokumentet har tittelen «The new evangelization for the transmission of the Christian faith» (heretter NE). Som unge prestestudenter og ordenskandidater i og for de nordiske landene ønsker vi å dele våre tanker med andre, våre håp for framtiden, våre forventninger til troens år, og først og fremst vår sterke tro på Kristus, som er vår Herre og Frelser. Kristus vekker i oss en stor glede, og vår tro på Ham er noe vi ønsker og lengter etter å leve selv, samt dele med andre. I dette lille skrivet ønsker vi å dele med andre det vi sammen i fellesskap opplever, vår tro og våre tanker, i håp om at dette kanskje vil inspirere også andre. Første del består av tanker og refleksjoner generelt rundt den nye evangelisering, mens andre del er mer konkret og praktisk orientert. Den dynamiske Kirke DEL 1 Kirken er ikke statisk, den må alltid på ny lese evangeliet. Dette er et viktig aspekt ved Kirken som NE understreker, og det er i denne kontekst vi også forstår den nye evangelisering. Å lese evangeliet på ny er en pågående aktivitet og en del av Kirkens eget esse (være). Den lever også ved de midler som Kirken og evangeliet har, og på den måten står den godt rotfestet i Tradisjonen samtidig som den går frem med energi og glede. Kirken leser evangeliet i stadig nye sammenhenger og omgivelser, og i en stadig forandrende virkelighet. Den nye evangelisering består med andre ord ikke i stadig å finne på nye ting, men å la seg stadig på ny inspirere av Skriften og Tradisjonen. Dette skjer på forskjellig måter og forskjellige steder i Kirkens liv. Det skjer i den enkelte kristnes liv som blir vekket til tro og kristenliv, det skjer i forbindelse med katekumenatet og katekese, det skjer i kirkerommet, men også i samfunnet. På alle steder må Evangeliet få utøve og utfolde sin kraft.

2 Et viktig aspekt ved den nye evangelisering er at Kirken må beholde sin sendelse. Å være Kirke er ensbetydende med misjon og sendelse. Det betyr å vekke nye generasjoner til tro og lede dem til møtet med Kristus. De siste tiår har vist oss nye aspekter ved denne sendelse. Fokuset har blitt flyttet fra formidling til å stå i samtale. Kirken står altså i en dialog med dagens mennesker, hvor den ikke bare forkynner for dem, men også lytter og lærer av dem. Det er i denne dialogen med dagens mennesker at Ånden virker på nye måter og muliggjør et personlig møte med Kristus og en inderlig relasjon til Ham. Av denne relasjonen springer det frem en ny forståelse av livet. Evangelisering innebærer forkynnelse av budskapet om Kristus og hardt arbeid. Det er likevel en tjeneste først og fremst preget av glede. Gleden over Kristi frelsende lidelse, død og oppstandelse er grunnlaget. Et samfunn i endring Vi lever i en tid og et samfunn som stadig forandrer seg, og de nordiske landene er her intet unntak. I den nye evangeliseringens ånd må vi erkjenne denne forandringen, og også at menneskets tanker forandrer seg. Vi spør oss derfor: «Hvem er det mennesket vi møter i dag?» Vi lever ikke lenger i et teosentrisk samfunn, og vi har på mange måter også gått bort fra renessansens «Mennesket i sentrum». Den utpregede tendensen i dag er det poly-sentriske menneskesyn, med mange sidestilte og sideordnede verdier som ansees som personlige. På tross av mange og ulike tilbud om livssyn og livsstil ser vi likevel også at mennesket i seg selv er splittet. Det er nettopp derfor disse ulike tilbudene dukker opp, for å kunne skape syntese og helhet i menneskets eksistens. De er likevel ikke knyttet til noen større kontekst av verdier. Dette er altså samfunnet Kirken skal tale inn i. Det er ikke lenger nok å repetere de svar som Kirken har, selv om de er riktige. Kirken må våge seg inn i en dypere dialog med dagens mennesker gjennom anerkjennelse, refleksjon og forstyrrelse. Anerkjennelse av grunnleggende bevegelser i mennesket (f.eks. moralske), felles refleksjon over hvor denne bevegelsen kommer fra, og til slutt forstyrrelse: «hvorfor kan vi ikke være enige videre?» Dette er veien til å få dagens mennesker i tale om noe som er større. Det evangeliske eksempel Utgangspunktet for all evangelisering er Jesu sendelse. Han gir et mandat og makten til å utføre dette mandatet. Utsendelsen av «de tolv» er et eksempel på dette: «[Jesus] kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene. Han påla dem at de bare skulle ta

3 en stav med seg på veien ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ha på seg mer enn én kjortel. Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra videre. Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om.» (Mark 6, 7-12). De tolv går ut, og de har ingenting annet å støtte seg på enn Gud selv, samtidig som de utlevert til de mennesker de møter. I dag trenger også mennesker å høre budskapet, det gode budskap som de lengter etter, men enda ikke har hørt. Dette reiser spørsmål om vårt eget engasjement i og for budskapet vi selv har hørt og mottatt. I den grad man kan snakke om kriser eller sykdomstegn i Kirken, så er det her det hovedsakelig har sitt utspring: mangel på visjon og strategi. Vi vil løfte frem vårt engasjement og vår innsats for Kirken, både i liturgien; der mennesker får et reelt møte med Kristus, og i møte med mennesker i det daglige liv. Som kristne ønsker vi å løfte Kristus fram i våre liv og i menneskers bevissthet. Da er det også legitimt å snakke om visjon og strategi fordi vi mottar både mandatet og autoritet til dette fra Kristus selv. Også målet og visjonen for vårt oppdrag er gitt av Kristus selv; hele det kristne livsprogram bæres av en eskatologisk visjon. Den synlige Kristus Troens år er en virkelig mulighet for oss til å gå inn i en ny tid med visjon, strategi og nytt engasjement for å forkynne det gode budskap om Kristus. Dette året innebærer nemlig en velsignelse og et mandat fra Kirken til fornyelse. Først og fremst er det likevel et kall til å leve Evangeliet. Det er planen for Troens år, å leve Evangeliet i enda større grad. Vi ser med beundring på de som gjennom mange år har forkynt Kristus i de nordiske landene. Spesielt tenker vi på søstrene som kom til de nordiske landene for å synliggjøre Kristus gjennom tjeneste for de svake og syke. Det er et stikkord for oss i dette Troens år: synliggjøre. Som minoritetskirke i de nordiske landene er det en fare for at vi ofte er opptatt av oss selv. Kristus kaller oss derimot til å «legge ut på dypet» (se Luk 5,4). Den nye evangelisering DEL 2 Det er særlig to aspekter som stikker seg frem når vi snakker om ny evangelisering. På det ytre plan snakker vi gjerne om hvordan vi kommuniserer i dagens verden og hvordan vi benytter oss av nye medier. Likevel er det stadig det indre aspektet som ligger til grunn for Kirkens tenking: den personalistiske tanken. Budskapet er nemlig alltid en Person, Jesus Kristus. Personen per excellens. Dette budskapet kan

4 bare forkynnes på en personlig måte. Derfor ser vi «faren» ved tilegnede teknikker, og det står klart for oss at det viktigste er det personlige møtet hvor kjærlighet og barmhjertighet er sentralt. Her spør vi oss selv, har vi rett til å evangelisere personer vi ikke bryr oss om? Her står vi også overfor et annet problem: vår egen syndighet og svakhet. Vi ser at ofte blir vår glede og engasjement for Evangeliet konfrontert med vår egen gledeløshet og motvilje. Denne konfrontasjonen med vår egen svakhet er likevel en viktig del av vår trosopplevelse. Vi må igjennom vanskelige passasjer i våre liv, det er en del av den kristne fattigdommen som er nødvendig for å oppleve ekte glede. Styrken til å overvinne egne svakheter finner vi i troen, derfor trenger vi i Troens år å utvikle selve trosbegrepet og fordype det. Det handler ikke om en intellektuell tro, men en rotfestet eksistensiell tro, med andre ord en personlig relasjon til Jesus. Forslag Foruten de forslag til fordypning og arrangementer som Kirken kommer med i forbindelse med Troens år, er det også godt å kunne engasjere mer personlig og direkte. De følgende ting som blir listet opp er blant det vi som unge prestestudenter og ordenskandidater mener burde være satsingspunkter, og som vi også personlig på forskjellig måte ønsker å engasjere oss i. - Retretter, valfarter og pilegrimsturer. Både fordi de åpner for et møte med Gud, og fordi det skapes nye situasjoner og gir erfaringer hvor personlige samtaler kan finne sted. - Bønn i familiene. Fordi familien er det primære sted hvor troen leves ut og videreformidles. - Kirken er Kristi mystiske Legeme, hvor hvert lem skal være et levende vitne på Kristi oppstandelse. Derfor trekker vi frem legfolks personlige engasjement i Kirken som et viktig ledd i den nye evangelisering. Alle er kalt til å være vitner, både i ord og i handling, så vel innad i menighetene som utad. - NE påpeker særlig det som kalles hedningenes forgård. Med dette menes møteplasser for kristne og andre i dagens samfunn. Det er viktig at vi som kristne er tilstede i rom der mennesker kan gjøre erfaringer uten med en gang å begynne å ta del i Kirkens sakramentale liv. Med andre ord at vi er synlig tilstede der hvor folk er og våger oss inn i de rom hvor man kanskje ellers ikke er forventet. - Tidebønn med folk i menigheten på søndager. Ikke bare er dette en tradisjon i Kirken, men også en mulighet for legfolk å ta del i denne delen av Kirkens rike liturgiske liv. Den hellige messe er naturlig nok

5 høydepunktet for menighetens liturgiske liv på søndager, muligheten for å delta i tidebønnen mangfoldiggjør de åndelige goder i den enkelte troendes liv. - Ny giv for informasjon om de tilbud som allerede finnes i menighetene: tilbedelser etc. - Katekese for voksne. Katekese, opplæring i troen, er ikke noe man deltar i bare som barn, ungdom eller konvertitt. Å få nye kunnskaper om troen er enhver troendes plikt, og troen er ikke noe man blir utlært i ved avsluttet konfirmantkurs, ekteskapsforberedelser, eller dåpssamtaler. Vi må erkjenne at hovedansvaret for den kristne oppdragelse hviler på foreldre som ofte trenger mer kunnskap som de først og fremst kan gjøre om til egen troserfaring, og også kan formidle videre til sine barn. Dette er voksenkatekesens oppgave. På vegne av Pro Scandiae Populis: p. Hallvard Thomas Hole OFM dr. Øystein Lund br. Haavar Simon Nilsen OP