Utviklingstrappa (Sportslig plan)

Utviklingstrappa (Sportslig plan) Helheten i treningsprosessen fra barn til elite. Sportslig ambisjon: Bøtta skal hemmat med ungdomslinja. Vi vil være en nasjonal foregangsklubb for jentesatsingen. Strategi: Være beste ishockeyklubb på trener- og spillerutvikling og et forbilde på prestasjonskulturen i norsk idrett. Virkemiddel: Gjennomføre utviklingstrappa og utfordre hverandre på at trinnene henger sammen på alle nivåer. Grunnfilosofi: Utviklingstrappa er lang og uten resultatgaranti. Hvor høyt du kommer og hardt du prøver er opp til deg selv. Som klubb sørger vi for at alle trinn er kunnskapsbaserte og solide, slik du hele veien får gode utviklingsmuligheter, både fysisk, psykisk og sosialt. Sportslig utvalg Storhamar ishockey Yngres 02.12.2013

Innholdsfortegnelse DEL 1 UTVIKLINGSTRAPPA... 3 Sportslig ambisjon (hva vi vil oppnå)... 3 Idrettsfaglig og organisatoriske forankring (hvordan vi skal arbeide)... 4 Utviklingstrappa trinn for trinn (hvordan spillerutviklingen optimaliseres i lagenhetene)... 5 Vinterhockeyskolen... 7 U8... 8 U9... 9 U10... 10 U11... 11 U12... 12 U13... 13 U14... 14 U15... 15 U16... 16 U18... 17 U20... 18 DEL 2 UTVIKLINGSSTRATEGIEN... 19 Prestasjonsutviklingens påvirkningsfaktorer (hva vi må prioritere)... 19 Handlingsplan Sport 2013-2014 (hva vi konkrét skal iverksette)... 20 DEL 3 RAMMEBETINGELSENE... 21 Sportslig organisering (hvordan vi planlegger og følger opp)... 21 Sportslig samarbeid Yngres og Elite (en sentral suksessfaktor)... 22 Tilpasset trening og konkurranser (vårt prinsipp om oppflytt/nedflytt)... 23 Jentehockey (vår satsing og organisering)... 23 Idrettens barnerettigheter og bestemmelser (vårt ansvar for barn)... 24 Isfordelingsnøkkel... 26 Trenere sesongen 2013/2014 (våre gjennomførere)... 26 DEL 4 FAGSTOFF TRENING... 27 Grunnleggende treningsprinsipper og basistrening... 27 Utholdenhetstrening (oksygentrening)... 29 Styrketrening, stabilitetstrening og spensttrening... 31 Hurtighetstrening... 33 Oversikt over tilgjengelige treningskompendier (treningsveiledere)... 34 2

DEL 1 UTVIKLINGSTRAPPA Sportslig ambisjon (hva vi vil oppnå) Klubbene Storhamar ishockey Yngres (Y) og Storhamar ishockey Elite (E) har en felles ambisjon om at A-laget alltid skal være kandidat til serie- og NM-gull med størst mulig grad av egenutviklede spillere. (Ref. målformuleringene: Bøtta skal hemmat og Ungdomslinja ). I tillegg har Yngres en uttrykt ambisjon om å være en nasjonal foregangsklubb i jentesatsningen. Dette er en høy ambisjon som forutsetter at Y og E samarbeider om å utvikle en langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur (Utviklingstrappa Y til E). Breddeaktiviteten i Y arbeider aktivt for å holde de aldersbestemte lagenhetene så store som mulig, så lenge som mulig. Fordi: Robuste lagmiljøer er en forutsetning for utvikling av kollektive ferdigheter på treninger og i kamper. Klubbens rekrutteringsarbeid har derfor en sentral rolle i det sportslige utviklingsarbeidet. Breddeaktiviteten har også sin begrunnelse i det faktum at idrettstalent ikke er noe man enten har, eller ikke har. Talent utvikles over tid, og den viktigste talentegenskapen treningstalentet utvikles i takt med progresjonskravene til treningsvolum og treningsintensitet. Toppidrettsaktiviteten i Y henger sammen med treningstalentet og den enkelte spillers modenhet i forhold til å ta og gjennomføre egne konsekvensvalg. Spillere som velger en toppidrettssatsing (morgendagens toppidrettsutøvere) tilbys derfor et faglig og organisatorisk tilrettelagt trenings- og kampopplegg som gjør det mulig å realisere en slik individuell målsetting, og dermed ungdomslinja. Den gule pyramiden med den blå diamanten illustrerer hvordan toppidrettsaktiviteten og breddeidrettsaktiviteten danner fundament for realiseringen av Ungdomslinja. 3

Idrettsfaglig og organisatoriske forankring (hvordan vi skal arbeide) For at treningen skal gi barn og ungdom muligheten til en fremtidig idrettskarriere må treningen være systematisk bygd opp fra barne- og ungdomsårene til senioralder. Hele utviklingsperioden må treningsmessig henge sammen for å sikre en hensiktsmessig og langsiktig treningsprogresjon som utvikler de ferdighetene som det stilles krav til fra nybegynner til elitenivå. Utviklingstrappa i Storhamar Ishockey Yngres bygger på de arbeidskravanalysene som Norges Ishockeyforbund har utarbeidet i samarbeid med Olympiatoppen. Med denne systematikken øker vi muligheten for at flere får oppleve en idrettshverdag preget av utviklingsfokus og økende grad av mestring. På den måten legger vi også grunnlaget for de som velger å satse mot A-laget, landslaget og en internasjonal karriere. Det faglige samarbeidsfundamentet for utviklingstrappa: I tillegg til å bygge på Olympiatoppens og Ishockeyforbundets utviklingsfundament, er arbeidet med utviklingstrappa inspirert av hvordan det jobbes med ungdom i ledende klubber internasjonalt. Eksempel: Övergripande målsätning Brynäs IF ungdom, 15.12.2012: Brynäs IFs ungdomsverksamhet har som mål att hand i hand med social verksamhet genom ett gedigent arbete och god vilja utveckla spelare via juniorverksamheten till vårt representasjonslag. Denna individuella utveckling går före lagets resultat. 4

Utviklingstrappa trinn for trinn (hvordan spillerutviklingen optimaliseres i lagenhetene) Felles alle lag Spillere Målsetting, virkemidler og rammevilkår. Hver spiller har ansvar for sin egen utvikling, fordi den viktigste personen i utviklingen av en idrettskarriere er utøveren selv. Olympiatoppens filosofi for utvikling av morgendagens utøvere: 1. Veien til en mulig toppidrettskarriere må være utøverens eget prosjekt. Ledere, trenere og foreldre skal være veiledere og støttepersoner på veien, men uten at utøveren får et sterkt eierforhold til egen karriere blir det vanskelig å nå toppen av utviklingstrappa. 2. De som ønsker å bli litt gode kan trene litt, mens de som ønsker å bli kjempegode må trene kjempemye, fordi det er en sammenheng mellom hvor mye man øver og hvilket nivå man utvikler over tid. 3. Utviklingsprosessen må legges opp i etapper og trinn med aktiviteter tilpasset utøverens utviklingsnivå. Disse etappene og trinnene har definerte krav til mestring og kalles en utviklingstrapp. Grunnprinsippet vil alltid være at en må øve til en mestrer før en går videre til neste trinn. Dette betyr også at selv om arbeidskravene på toppnivå vil være like innen en og samme idrett, vil veien være ulik fra utøver til utøver. Trenere Alle trenere skal ha kontrakt med klubben. Trenerkontrakten beskriver ansvar, rettigheter og plikter i forhold til klubb, lagenhet og spillere. Sentrale trenerforpliktelser: Treninger/kamper: Gjennomføre i henhold til Utviklingstrappa. Spillerdialog: Snakke jevnlig med hver spiller om hvordan han/henne opplever sin egen innsats og utvikling, sammenlignet med trenerens observasjoner. Formaliserte utviklingssamtaler innledes fra ungdomsidretten (U14). Utdanning: Innfri utdanningskravene for trenere i norsk ishockey: o Introkurs: Trenere for U8-U10 o Trener 1: Trenere for U11-U13 o Trener 2: Trenere for U14-U18 o Trener 3: Trenere for U20-senior Kommentar: Utdanningskravene er fastsatt av Ishockeytinget og settes ut i livet av Norges ishockeyforbund i samarbeid med kretsene og klubbene. Alle trenere må ha gyldig politiattest i henhold til idrettens bestemmelser: Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for idrettslaget som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest (Politiattest for idrettslag). Klubben og Sportslig utvalg Klubbens sportslig ambisjon (overliggende mål og rammevilkår) fastsettes i årsmøte og følges opp gjennom klubbstyrets løpende behandling og vedtak. Sportslig utvalg beskriver innholdet i den sportslige utviklingsprosessen (Utviklingstrappa) og er fagansvarlig for gjennomføringen (iverksetting, kvalitetssikring og styrerapportering). 5

Grunnlagsperiode Ferdighetsperioden Lære å trene perioden Lære å konkurrere perioden Samlet målbilde for hele utviklingstrappa Nivå Prosessmål (P) Resultatmål (R) U20 P1: 15 spillere (6 U20 og 9 U19), derav 2 målvakter. P2: 5 spillere på treningsvolum 846 timer pr. år (16 i snitt pr. uke). P3: 5 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. U18 P1: 23 spillere (10 U18 og 13 U17), derav 3 målvakter. P2: 7 spillere på treningsvolum 761 timer pr. år (15 i snitt pr. uke). P3: 7 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. U16 U15 U14 U13 U12 U11 U10 U9 P1: 16 spillere, derav 2 målvakter og 1 jente. P2: 8 spillere på treningsvolum 667 timer pr. år (13 i snitt pr. uke) P3: 8 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. P1: 19 spillere, derav 3 målvakter og 2 jenter. P2: 12 spillere på treningsvolum 592 timer pr. år (11 i snitt pr. uke) P3: 12 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala P1: 22 spillere, derav 3 målvakter og 3 jenter. P2: 16 spillere på treningsvolum 508 timer pr. år (10 i snitt pr. uke) P3: 16 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala P1: Treningsvolum 423 timer pr. år (8 i snitt pr. uke) P2: 3 timer felles barmarktreninger pr. uke. P3: 2 timer felles fysøkter i issesongen. P1: Forbedret generell hurtighet og skøytehurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). P2: Kan forklare sammenhengen mellom trening og kampsituasjoner (overføringsverdien). P1: Forbedret generell hurtighet, skøytehurtighet og kølle-/puckkontroll. P2: Grunnleggende spilleforståelse og behersker spill på ulike plasser i laget. P1: Klare å gå riktig på skøyter i høy hastighet. P2: Mestre puckføring, pasninger og skudd i moderat til høy hastighet. P1: Gode ferdigheter på skøyter og behersker grunnleggende bruk av puck og kølle. R1: 3 spillere på landslag R2: 4 YA-spillere på Dragons A-lag (Kontrakterte spillere pr. 1. august). R3: Semifinale NM R1: 3 spillere på landslag R2: Semifinale NM R1: 5 spillere på U16-landslagssamling. R2: 3 spillere på endelig landslagsuttak. R3: Forbundscup, medalje. R1: 7-10 spillere på kretslag. R2: 4-5 spillere på U16-kamper. R3: Forbundscup, medalje. R1: 4-6 spillere på U15-kamper. R2: Lagets plassering i utvalgt cup. R1: 5-7 spillere på U14-kamper R2: 25 spillere, derav 3 målvakter og 3 jenter. R3: Gjennomført 3000 m testløp. R1: 30 spillere, derav 3 jenter. R2: Har introdusert muskulær utholdenhetstrening. R1: 30 spillere, derav 5 jenter. R2: Har introdusert aerob utholdenhetstrening og oppnådd progresjon i spensttreningen. R1: 35 spillere. R2: Har introdusert spensttrening. R1: 40 spillere. R2: Har introdusert bevegelighetsøvelser og styrkeøvelser med kroppen som motstand. U8 VHS P1: Trygg på isen. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. R1: 40 spillere. R2 (U8): Har introdusert aktiviteter som utvikler frekvens og bevegelseshurtighet. 6

Vinterhockeyskolen Vinterhockeyskolen Hovedfokus Utviklingsnivå: Aktiv start og grunnlagsperioden Lære grunnleggende kroppsbevegelser. Utvikle basis skøyteferdigheter, balanse, koordinasjon og retningsendringer. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Oppmuntre til deltagelse i andre idretter og varierte fritidsaktiviteter. P1: Trygg på isen. R1: 40 spillere. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. Egenorganisert fritidslek. 2 pr. uke. Lek med puck og kølle. Lek uten puck/kølle (sisten, hauk og due, m.m.). Oppmuntre til all slags spill/samspill, fordi dette stimulerer barns fysiske og mentale utvikling. Treningskamper: Kampdag i mars. Ingen Vinterhockeyskolen er i de fleste tilfeller barnets første møte med Storhamar ishockey. Følgende budskap skal gjelde fra første dag: Barneidretten i Storhamar ishockey drives i henhold til Olympiatoppens beskrivelse i dokumentet Olympiatoppens synspunkter på trening for barn, publisert av Olympiatoppen seksjon for unge utøvere, desember 2011: Vi mener at idrett for barn i alderen ca. 6 til ca. 11 år skal preges av variasjon. En variert barneidrett skal i prinsippet ha et likt innhold for alle barn. Eventuelle ulikheter må bestemmes av barnets utviklingsnivå og idrettens egenart. Det er unaturlig å skille mellom barneidrett for utøvere som kanskje en gang i framtida kan bli toppidrettsutøvere og utøvere som kanskje ikke kan bli det. Et slikt skille hører hjemme på et senere utviklingsnivå der barnet har blitt ungdom og er klar til å ta egne valg i forhold til å underkaste seg de krav som stilles til toppidrettslig utvikling i de ulike idretter. 7

U8 U8 Hovedfokus Utviklingsnivå: Grunnlagsperioden Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger. 7-8 års alder er gunstig tidspunkt for å starte aktiviteter som utvikler frekvens- og bevegelseshurtighet. Viktig hensyn: Det kan være stor forskjell på hvor lenge 7-åringer har deltatt på hockeytrening. Derfor må treningene organiseres slik at alle får mulighet til å oppleve mestring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter og varierte fritidsaktiviteter. P1: Trygg på isen. R1: 40 spillere. P2: Beherske varierte bevegelsesmønstre på is og barmark. utvikler frekvens og bevegelses- R2: Har introdusert aktiviteter som hurtighet. I grunnlagsperioden skal barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 60 minutter hver dag. Det betyr at det meste av aktiviteten foregår utenom den organiserte idretten. Foreldrene har hovedansvar for at barna driver omfattende uorganisert aktivitet i denne alderen. En del av aktiviteten foregår i forbindelse med skole/sfo. Idrettens ansvar i denne perioden er i hovedsak å bidra til at barna utvikler grunnleggende motoriske forutsetningene under kyndig veiledning. Slike forutsetninger utvikles i stor grad gjennom lek og aktiviteter som stiller krav til koordinasjon og stabilitet. Istrening Kamper Tester Eksempler: Gå, løpe, hoppe, hinke, henge, slenge, balansere, rulle, rotere, skøyte, flyte, gli, og aktiviteter med rytme. Selv om hovedfokus i denne perioden ligger på utvikling av forutsetninger, kan selvsagt barn i denne alderen også øve på spesifikke idrettslige ferdigheter. Men en må ikke prioritere det spesifikke så høyt at barn ikke får muligheter til å utvikle de grunnleggende forutsetningene med stort nok omfang og god nok kvalitet. 2 pr. uke. Lek med puck og kølle. Spill på små baner, 3-4 spillere pr lag med enkle regler. Fokusere på grunnleggende skøyteferdigheter. Eksempeløkt med 6 stasjoner: 1. Agility (hurtige retningsendringer), balanse og koordinasjon. 2. Spill. Med eller ute målvakt. 2 stasjoner. 3. Puckkontroll. 4. Pasning og skudd. 5. Spesifikke skøyteferdigheter. Treningskamper: To kampdager borte og to hjemme, inklusive Dragonscup. Ingen 8

U9 U9 Hovedfokus Utviklingsnivå: Grunnlagsperioden Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger (grunnleggende idrettslige ferdigheter). Introdusere bevegelighetsøvelser og enkle styrkeøvelser med egen kropp og medisinball som motstand (fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet). Videreutvikle og prioritere generell frekvens- og bevegelighetshurtighet. Viktig hensyn: Det kan være stor forskjell på antall leveår (alder) og antall treningsår med ishockey. Dette har betydning for hvordan treningene organiseres. Differensiering på bakgrunn av ferdigheter gir flere mulighet til å oppleve mestring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. P1: Gode ferdigheter på skøyter og R1: 40 spillere. behersker grunnleggende bruk av R2: Har introdusert bevegelighetsøvelser og styrkeøvelser med puck og kølle. kroppen som motstand. I grunnlagsperioden skal barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 60 minutter hver dag. Det betyr at det meste av aktiviteten foregår utenom den organiserte idretten. Foreldrene har hovedansvar for at barna driver omfattende uorganisert aktivitet i denne alderen. En del av aktiviteten foregår i forbindelse med skole/sfo. Idrettens ansvar i denne perioden er i hovedsak å bidra til at barna utvikler grunnleggende motoriske forutsetningene under kyndig veiledning. Slike forutsetninger utvikles i stor grad gjennom lek og aktiviteter som stiller krav til koordinasjon og stabilitet. Selv om hovedfokus i denne perioden skal ligge på utvikling av forutsetninger, kan selvsagt barn i denne alderen også øve på spesifikke idrettslige ferdigheter. Men en må ikke prioritere det spesifikke så høyt at barn ikke får muligheter til å utvikle de grunnleggende forutsetningene med stort nok omfang og god nok kvalitet. Istrening Kamper Tester 2-3 pr. uke. Lek med puck og kølle. Spill på tvers i små lag med enkle regler. Fokusere på skøyteferdigheter. Treningskamper: Deltagelse i inntil 2 kamper borte. Seriekamper: 2-4 serierunder i året (kretsserie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 2 cuper borte. Ingen 9

U10 U10 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Videreutvikle og prioritere frekvens- og bevegelighetshurtighet, med tiltagende fokus og progresjon på ishockeyspesifikk hurtighet, puckføring, pasninger og skudd. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet. Introduser spensttrening ( hopp og sprett ) som er en av forutsetningene for hurtighet. I ferdighetsperioden vil det være innslag av spesifikk trening, og innslag av konkurranser er naturlig. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. P1: Klare å gå riktig på skøyter i høy R1: 35 spillere. hastighet. R2: Har introdusert spensttrening. P2: Mestre puckføring, pasninger og skudd i moderat til høy hastighet. Ferdighetsperioden bygger på grunnlagsperioden og overgangen vil være gradvis. I ferdighetsperioden må barn være MYE i fysisk aktivitet, og minimum 90 minutter hver dag. Ansvar for aktivitetene må deles mellom foreldre, idrett, skole/sfo og evt. andre organisasjoner/institusjoner. Mesteparten av aktivitetene må foregå utenom det organiserte. Idrettens hovedansvar i denne perioden er å lære barna grunnleggende idrettslige ferdigheter, grunnleggende fysiske, sosiale og mentale kvaliteter, samt å sørge for at en har metoder for å utvikle disse. Istrening Kamper Tester 2-3 pr. uke. Lekbetont trening. Fokus på skøyteferdigheter, puckføring, pasninger og skudd. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Spillere prøver forskjellige posisjoner i laget og lærer om plassering på banen. Innlæring av spilleregler og dommertegn. Målvaktstrening. Treningskamper: Deltagelse i inntil 2 kamper borte. Seriekamper: 2-4 serierunder i året (kretsserie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 2 cuper borte. Ingen 10

U11 U11 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter. Introdusere aerob utholdenhetstrening. Skap progresjon i spensttreningen (trapper og motbakker er gunstig og skånsomt). Videreutvikle og prioritere ishockeyspesifikk frekvens- og hurtighetstrening hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur og det stabiliserende muskelapparatet. Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester P1: Forbedret generell hurtighet, skøytehurtighet og kølle- /puckkontroll. P2: Grunnleggende spilleforståelse og behersker spill på ulike plasser i laget. 2 pr. uke (fellesøkter i issesongen). utholdenhet. R1: 30 spillere, derav 5 jenter. R2: Har introdusert aerob utholdenhetstrening og oppnådd progresjon i spensttreningen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Mye variert egenaktivitet hele året. 3 pr. uke. Bygge videre på de tekniske ferdighetene: Skøyteteknikk, puckføring, pasninger, skudd, finter og driblinger. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Individuell utvikling er viktigst. Enkel organisering i femmere. Fortsette å prøve ulike plasser i laget. Enkle spilløvelser (1 mot 1, 2 mot 1, 2 mot målvakt). Gjennomgang av spillernes arbeidsområde på banen. Mye smålagspill og spill på hel bane (spillforståelse). Målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: 12-14 seriekamper (utvidet krets). Cuper: Big-ice. Pluss deltagelse i inntil 3 cuper borte, derav 1 i Sverige. Ingen standardiserte, men kan ha interne hurtighets- og ferdighetsmålinger for å synliggjøre framgang og inspirere til ytterligere treningsinnsats. 11

U12 U12 Hovedfokus Utviklingsnivå: Ferdighetsperioden Mer fokus på ishockeyspesifikk trening. Introdusere muskulær utholdenhetstrening (fra 20 reps og oppover). Videreutvikle og prioritere ishockeyspesifikk frekvens- og hurtighetstrening hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke) og spenst. Oppmuntre til deltagelse i andre idretter. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester P1: Forbedret generell hurtighet og skøytehurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). P2: Kan forklare sammenhengen mellom trening og kampsituasjoner (overføringsverdien). R1: 30 spillere, derav 3 jenter. R2: Har introdusert muskulær utholdenhetstrening. 1 felles sommertrening pr. uke, fra første uke i mai. 2-3 pr. uke (fellesøkter i issesongen). Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Mye variert egenaktivitet hele året. 3 pr. uke Enkle timingøvelser. Bygge videre på de tekniske ferdighetene: Skøyteteknikk, puckføring, pasninger, skudd, finter og driblinger. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Individuell utvikling er viktigst. Enkel organisering i femmere. Fortsette å prøve ulike plasser i laget. Enkle spilløvelser (1 mot 1, 2 mot 1, 2 mot målvakt). Gjennomgang av spillernes arbeidsområde på banen. Mye smålagspill og spill på hel bane (spillforståelse). Målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: 16-20 seriekamper (utvidet krets). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 3 cuper borte, derav 1 i Sverige. Ingen standardiserte, men kan ha interne hurtighets- og ferdighetsmålinger for å synliggjøre framgang og inspirere til ytterligere treningsinnsats. 12

U13 U13 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Lære å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål. Skape forståelse for at utviklingspotensial, interesse, innstilling og holdninger blir viktigere. På dette utviklingsnivået er spillerne svært mottagelig for trening som utvikler den aerobe kapasiteten, som er motoren i energiomsetningen ved all muskelaktivitet. Gjennomfør 3000 m testløp som forsmak og referansepunkt for neste års forbundstester. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Positiv holdning til deltagelse i andre idretter. P1: Treningsvolum 423 timer pr. år R1: 5-7 spillere på U14-kamper (8 i snitt pr. uke) R2: 25 spillere, derav 3 målvakter og P2: 3 timer felles barmarktreninger 3 jenter. pr. uke. R3: Gjennomført 3000 m testløp. P3: 2 timer felles fysøkter i issesongen. 2 felles sommertreninger pr. uke, fra første uke i mai. 3-4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Mye variert egenaktivitet hele året. 3-4 pr. uke. Teknikktreningen fortsetter med økende vanskelighetsgrad. Mye spill i ulike former: 1 mot 1, 2 mot 1, 3 mot 2 osv Taktikken utvikles: Markeringer og gjøre seg spillbar. Grunnprinsippene i angreps- og forsvarsspill: Spillemønster og spilleforståelse. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). En viss spesialisering i forhold til posisjon i laget. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: 16-20 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Dragonscup. Pluss deltagelse i inntil 4 cuper borte, derav 2 i Sverige. Kan ha uoffisielle prøver på noen av neste sesongs forbundstester. 13

U14 U14 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Videreutvikle generell og muskulær utholdenhetstrening. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. Introdusere trening med lette vekter (medisinball anbefales fordi den samtidig gir gunstig innlæring av løfteteknikk. Innføre formaliserte utviklingssamtaler (spillersamtaler). Skap forståelse for hva som menes med målbevisst trenings- og prestasjonskultur. Krav om aktiv tilstedeværelse på treninger for å kunne spille kamper. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Positiv holdning til deltagelse i andre idretter. P1: 22 spillere, derav 3 målvakter og R1: 4-6 spillere på U15-kamper. 2-3 jenter. R2: Lagets plassering i utvalgt cup. P2: 16 spillere på treningsvolum 508 timer pr. år (10 i snitt pr. uke) P3: 16 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala 3 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 3-4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Mye variert egenaktivitet hele året. 3-4 pr. uke. Mer fokus på organiseringen i rekkene: Oppspill, innspill og avslutning. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Vende spill i egen sone, midtsonen, backchecking og forechecking. Grunnprinsippene i boxplay og powerplay. Kravene øker på treninger og i kamper, og øvelsene utføres med høy fart i kamplignende situasjoner. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Mer spesialiserte arbeidsoppgaver for hver spiller. Treningskamper: Inntil 2 bortekamper. Seriekamper: 27 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Pluss deltagelse i inntil 4 cuper borte. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 14

U15 U15 Hovedfokus Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Istrening Kamper Tester Utviklingsnivå: Lære å trene perioden Utvikle aerob kapasitet, hurtighet og styrke hele året. Fortsatt fokus på kjernemuskulatur (stabiliseringsstyrke), spenst, frekvens og hurtighet. På dette utviklingsnivået innledes styrketrening med ytre belastning med vektstang. Fortsatt positiv holdning til deltagelse i andre idretter, så lenge dette ikke fører til redusert volum på det ishockeyspesifikke treningsvolumet. Idrettens spesifitetsprinsipp handler om at nervesystemets evne til å aktivisere de idrettsspesifikke muskelgruppene forutsetter mye spesifikk trening. Det er også viktig å balansere idrettens totalbelastning med restitusjonsbehovet. P1: 19 spillere, derav 3 målvakter og 2 jenter. P2: 12 spillere på treningsvolum 592 timer pr. år (11 i snitt pr. uke) P3: 12 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala R1: 7-10 spillere på kretslag. R2: 4-5 spillere på U16-kamper. R3: Forbundscup, medalje. 4 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Grunnleggende sosiale og mentale ferdigheter. Teoriundervisning (treningsforståelse og overføringsverdi fra trening til kampsituasjoner). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Mye variert egenaktivitet hele året. 4 pr. uke Mer fokus på organiseringen i rekkene: Oppspill, innspill og avslutning. Spesifikk backtrening og forwardtrening. Spesifikk målvaktstrening. Vende spill i egen sone, midtsonen, backchecking og forechecking. Grunnprinsippene i boxplay og powerplay. Kravene øker på treninger og i kamper, og øvelsene utføres med høy fart i kamplignende situasjoner. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Mer spesialiserte arbeidsoppgaver for hver spiller. Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: 27 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Forbundscup. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 15

U16 U16 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å konkurrere perioden På dette nivået blir treninger og kamper mer elitepreget. Introdusere bruk av treningsdagbok. Utvikle aerob kapasitet, hurtighet og styrke hele året. Prioritere i henhold til kravet om målbevisst trenings- og prestasjonskultur på treninger, kamper og i hverdagen (organiseringer og prioriteringer i egen livsstil). Økningen i det idrettsspesifikke treningsvolumet gjør at satsing på flere idretter på dette utviklingsnivået er vanskelig. Se begrunnelse på U15. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening P1: 16 spillere, derav 2 målvakter og 1 jente. P2: 8 spillere på treningsvolum 667 timer pr. år (13 i snitt pr. uke) P3: 8 spillere over 45 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. R1: 5 spillere på U16- landslagssamling. R2: 3 spillere på endelig landslagsuttak. R3: Forbundscup, medalje. 5 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4 pr. uke. Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet er viktig (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: 25-30 seriekamper (nasjonal serie). Cuper: Forbundscup. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 16

U18 U18 Hovedfokus Utviklingsnivå: Lære å konkurrere perioden Trener etter samme prinsipper som voksne, men med volum og intensitet tilpasset fysisk kapasitet (kapasitetsanalysen). Trening og kamper er elitepreget og tilpasset kravene til morgendagens toppidrettsutøvere (treningsvolum og livsførsel). Være en 24-timers utøver hvor prioriteringer i hverdagen er tilpasset for optimal trenings- og kampgjennomføring. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Føre treningsdagbok, analysere egen utvikling (kapasitetsanalyse) og planlegge innsatsområdene på egentreningen i samråd med trener. P1: 23 spillere (10 U18 og 13 U17), R1: 3 spillere på landslag derav 3 målvakter. R2: Semifinale NM P2: 7 spillere på treningsvolum 761 timer pr. år (15 i snitt pr. uke). P3: 7 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. 5-6 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4-5 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4-5 pr. uke Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: Seriekamper (nasjonal serie) og sluttspill. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 17

U20 U20 Utviklingsfokus Utviklingsnivå: Trene for å konkurrere perioden På dette nivået er hovedfokus å kvalifisere spillere for A-laget. Trening og kamper gjennomføres derfor med utgangspunkt i de arbeidskrav som gjelder for å kunne prestere på øverste nivå. Være en 24-timers utøver hvor prioriteringer i hverdagen er tilpasset for optimal trenings- og kampgjennomføring med tanke på å ta steget opp til A-laget. Prosessmål (P) Resultatmål (R) Generell og spesifikk basistrening Føre treningsdagbok, analysere egen utvikling (kapasitetsanalyse) og planlegge innsatsområdene på egentreningen i samråd med trener. P1: 15 spillere (6 U20 og 9 U19), R1: 3 spillere på landslag derav 2 målvakter. R2: 4 YA-spillere på Dragons A-lag P2: 5 spillere på treningsvolum 846 (Kontrakterte spillere pr. 1. august). timer pr. år (16 i snitt pr. uke). R3: Semifinale NM P3: 5 spillere over 70 arbeidskravpoeng (i snitt) på forbundets skala. 6 felles sommertreninger pr. uke, fra midten av april. 4-5 felles fystreninger pr. uke i issesongen. Bevegelighet, koordinasjon, stabilitet, styrke, hurtighet, spenst, utholdenhet. Sosiale og mentale ferdigheter. Treningslære, treningsplanlegging, bruk av arbeidskravanalyse og kapasitetsanalyse (basert på tester, egenvurdering, trenerobservasjoner og video). Kostholdslære, generelt og i tilknytning til trening og kamper. Istrening Kamper Tester 4-5 pr. uke Hovedtrener er ansvarlig for innholdet i øktplanene og at gjennomføringen understøtter utviklingsfokuset på dette nivået. Ishockeyspesifikk hurtighet (akselerasjon, toppfart og retningsendringer). Generell kommentar: Viktig å ha optimal balanse mellom trening, kamper og restitusjon, spesielt for spillere som deltar på flere lag. Seriekamper: Seriekamper (nasjonal serie) og sluttspill. Forbundets testprotokoll med testvinduer i mai, september og desember. 18

DEL 2 UTVIKLINGSSTRATEGIEN Prestasjonsutviklingens påvirkningsfaktorer (hva vi må prioritere) Overliggende strategi: Være beste ishockeyklubb på trener- og spillerutvikling og et forbilde for prestasjonskulturen i norsk idrett. Treningsmotivasjon, treningsvolum, treningskvalitet og kvalitetssikring har direkte påvirkning på prestasjonsutviklingen, og er derfor prioriterte utviklingsområder som skal realiseres gjennom Handlingsplan med beskrivelse av konkrete tiltak og effektmål. Utviklingsområdene påvirkes indirekte av en eller flere forutsetninger som må vies oppmerksomhet, ref. illustrasjonen nedenfor: 19

Handlingsplan Sport 2013-2014 (hva vi konkrét skal iverksette) Påvirkningsområde Tiltak Kvalitetssikring og treningskvalitet Treningsvolum og treningskvalitet Treningskvalitet Treningsmotivasjon og kvalitetssikring Treningsmotivasjon og kvalitetssikring Sportslig plan må ferdigstilles og tilgjengeliggjøres for alle spillere, trenere, tillitsvalgte, foresatte og ansatte. Planen skal synliggjøre klubbens sportslige ambisjon og de virkemidlene (konsekvensene) som må gjennomføres for at ambisjonen skal kunne realiseres. Systematisere seniortilvenningen i samarbeid med Elite. Avklare roller, samordne treningsprogrammene (metodikk og treningsbelastning) og gjennomføre systematiske utviklingssamtaler med spillere for å skape forutsigbarhet med tanke på trening og kamper. Gjennomføre trenerkurs i henhold til forbundets kursprogram. Delta i eksterne trenerforum (Olympiatoppen Innlandet og Hedmark idrettskrets). Bidra til etablering av Wang toppidrettsgymnas på Hamar. Samarbeide med andre lagidretter og Olympiatoppen Innlandet. Effektmål Klubbens samlede ressurser er motivert og mobilisert for realisering av den sportslige ambisjonen. Motivert: Har trua på å lykkes og inspirerer hverandre! Mobilisert: Utøver lojalitet i gjennomføringen! Optimalisere talentutviklingen, øke treningsforståelsen og skape større grad av forutsigbarhet og trygghet. Økt trenerkompetanse og trenermotivasjon. Økt spillermotivasjon for å satse. Redusere ungdomsfrafallet. Ny treningskunnskap gjennom deling av kunnskap og erfaringer. Treningskvalitet Kompetanseutvikling basistrening. Styrke klubbens kapasitet på basistrening (de fysiske forutsetningene for å kunne utvikle ishockeyferdigheter). Mer helhetlig treningsgjennomføring på alle utviklingstrinn. Treningsmotivasjon, treningskultur, treningskvalitet og kvalitetssikring Systematisere treningsplanleggingen med årsplaner, periodeplaner og øktplaner (lagvis og individuelt). Arbeidsverktøy: Arbeidskravanalyse, kapasitetsanalyse (basert på regelmessig testing), individuelle og lagvise utviklingssamtaler og treningsdagbok (fra U16). Optimalisere talentutviklingen, øke treningsforståelsen og skape større grad av forutsigbarhet og trygghet. 20

DEL 3 RAMMEBETINGELSENE Sportslig organisering (hvordan vi planlegger og følger opp) Idrettsmiljøer som presterer på toppnivå år etter år, har det fellestrekk at de er ledet og organisert ut fra en langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur. Sport er utgangspunktet for klubbens planprosesser, beslutninger og ressursprioriteringer. SPORTSLIG UTVALG SESONGEN 2013/2014 SPORTSLIG UTVALGS ANSVARSOMRÅDER 21

Sportslig samarbeid Yngres og Elite (en sentral suksessfaktor) Som beskrevet i det innledende kapittelet Storhamar ishockeys sportslige ambisjon er det en forutsetning for måloppnåelsen at YA og Elite samarbeider om å utvikle en felles langsiktig (progressiv), systematisk og kvalitetspreget trenings- og prestasjonskultur. Dette arbeidet må, som illustrert med den blå diamanten i utviklingspyramiden, starte i YA med utgangspunkt i arbeidskravene som gjelder for ishockey på toppnivå. Slike arbeidskrav utvikler seg i takt med idretten, noe som gjør det svært viktig med et tett og systematisk samarbeid med Elite. Nedenfor er eksempler på hva samarbeidet kan dreie seg om: Samarbeidsområde Prosessmål Tiltak Oppfølging Arbeidskravforståelse og konsekvenser. Utarbeide arbeidskravanalyse for spillere og trenere. Organisering og ansvarsfordeling Trenings- og prestasjonskultur Ha en klar felles oppfatning om hva som kreves av fysiske- og mentale kapasiteter for spill på A- lagsnivå, og hvilke konsekvenser dette har for den enkelte spiller og trenere. Ha en praktisk fungerende og forutsigbar samarbeidsform, basert på avtalte roller, ansvar og krav til lojalitet. Ha en optimal trenings- og prestasjonskultur, som utfordrer spillere og trenere til å utvikle sitt fulle potensial. Synliggjøre sportslig samarbeidsform, roller og ansvar i klubbenes samarbeidsavtale. Utarbeide koordinerte årsplaner, periodeplaner, øktplaner og individuelle programmer for egentrening. Systematisk innhenting av forskningsbasert kunnskap og fellesevaluering av treninger/kamper. Kontinuerlig evaluering og umiddelbar iverksetting av korrektive tiltak. Individuelle testbaserte kapasitetsanalyser, analyse av treningsdagbok og spillersamtaler. 22

Tilpasset trening og konkurranser (vårt prinsipp om oppflytt/nedflytt) Klubbprinsipper og ansvar i forhold til tilpasset trening og konkurranser (oppflytt/nedflytt): 1. Kalenderalder alene, er en upresis indikator for prestasjonsutvikling. Derfor benytter vi planleggings- og gjennomføringsmodellen oppflytt/nedflytt for å optimalisere treningsarbeidet og kamptilbudet. 2. Spillerflyt mellom gruppene er hovedtrenernes ansvar og ingen andre i støtteapparatene. Dette ansvaret omfatter lagenhetenes treninger, kampforberedelser og kamper, ref. trenerkontraktene (profesjonaliseringsavtalen). 3. Utvelgelse av spillere for oppflytt/nedflytt baseres på trenerobservasjoner (pluss kapasitetstester fra U14) og spillersamtaler. Prinsippet om at de respektive trenere og spillere snakker sammen er fundamentalt. Trening og kamper med overårig lag er frivillig for den enkelte spiller, og overårig lag kan således ikke kreve oppflytt. 4. For de yngste lagene gjelder reglene for barneidrett, hvor det skal gis tilbud om oppflytt til alle spillere uavhengig av sportslige kvalifikasjoner. Fortsatt frivillig for hver spiller. 5. Ved kollisjoner prioriteres eget lag, fordi oppflytt er ment som et tilleggstilbud. 6. Når Sportslig plan ikke gir utfyllende svar skal Sportslig utvalg/daglig leder kontaktes for avklaring. Jentehockey (vår satsing og organisering) Jentehockey i Storhamar har sitt utgangspunkt og begrunnelse i ønsket om økt rekruttering, styrket omdømme og ambisjonen om å framstå som en foregangsklubb forankret i Norges ishockeyforbunds Strategisk plan for norsk ishockey : Antall jentelag skal øke med 2-3 lag hvert år og det skal, i tett samarbeid med klubbene, etableres minst en jenteserie innen utgangen av planperioden (2013). Det refereres også til økt fokus på jente-/kvinnehockey fra det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF). Treningsmetodikken for utvikling av fysiske og mentale ferdigheter er den samme for jenter og gutter. Det handler derfor om klubbens spillere, og ikke kjønn, når oppflytt/nedflytt benyttes for å gi et optimalt trenings- og kamptilbud. I oppbygningsfasen av rekrutteringsarbeidet trener/spiller jentene med de guttelagene som er mest optimalt for jentenes sportslige utvikling, og i samsvar med forbundets regler for deltagelse på guttelag i kamper. Hovedtrener for jentelaget er tillagt ansvar og myndighet for innplassering i optimal lagenhet. Gjennomføringen planlegges i dialog med den enkelte spiller og berørte lagenheters hovedtrener, som i neste omgang har ansvaret for å informere lagleder om endringer i spillerstallen. Spillerflyt mellom lagenheter skjer i takt med den enkelte spillers utvikling. Behovet for oppflytt/nedflytt er derfor et tilbud som gjelder hele året (både i og utenfor kampsesong). Lagleder for lag med jentespillere har ansvar for å melde inn garderobebehovet til klubbens administrasjon. Egne jentetreninger vurderes når 15-20 jentespillere trener fast og har et trenings- og prestasjonsnivå som tilsier at det er gunstig for deres utvikling å trene sammen. Egne jentelag med trenere, støtteapparat, utstyr, påmelding i seriespill m.m., organiseres i henhold til de overliggende beslutninger som klubben fatter når dette er aktuelt. 23

Idrettens barnerettigheter og bestemmelser (vårt ansvar for barn) Som klubb er vi ansvarlig for å organisere treninger, kamper og aktiviteter i henhold til Idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett. Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel og uttrykker de verdier vi ønsker skal være grunnlaget for barneidretten i Norge. Barnerettighetene sammenfattes i følgende punkter: 1. Trygghet: Barn har rett til å delta i et trygt treningsmiljø, fritt for press og utnyttelse. Barn under 6 år skal ha med seg en voksen på aktivitetene. Skader skal forebygges. 2. Vennskap og trivsel: Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter der det er lagt til rette for at de kan utvikle vennskap og solidaritet. 3. Mestring: Barn har rett til å oppleve mestring og lære mange ulike ferdigheter. 4. Påvirkning: Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. De skal ha mulighet til å være med på planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenere og foresatte. 5. Frihet til å velge: Barn har rett til å velge hvilken idrett, eller hvor mange idretter de vil delta i. De bestemmer selv hvor mye de vil trene. 6. Konkurranser for alle: Barn har rett til å velge om de vil delta i konkurranser eller ikke. Barn som melder overgang fra en klubb innen samme idrett skal ha full rett til å delta i konkurranser for en ny klubb straks overgangen er registrert. 7. På barnas premisser: Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder, fysiske utvikling og modningsnivå (se utviklingsplan nedenfor): Utviklingsplan: Alle som driver barneidrett bør følge en felles utviklingsplan for å sikre størst mulig variasjon og muligheter for stor bevegelseserfaring. Innholdet i utdanningsplanene til de enkelte særforbundene og trenerens praksis bør følge denne planen: Opp til 6-års alder: Lek og varierte aktiviteter skal stimulere barnas utvikling og styrke de grunnleggende bevegelsene. 7-9 år: Gode muligheter til å utforske og øve på ulike fysiske aktiviteter eller idrettsøvelser med forskjellige bevegelsesmønstre, slik at de får bred bevegelseserfaring. Dette gir et godt grunnlag for senere bevegelseslæring. Slike aktiviteter kan drives innenfor en eller flere idretter, men hver idrett har ansvaret for å gjøre tilbudet variert og tilpasset barnas utviklingsnivå. 10-12 år: Idretten skal preges av varierte aktiviteter og høyt aktivitetsnivå som sikrer gode basisferdigheter. Fordypning i en eller noen få idretter kan sikre et godt teknikkgrunnlag for senere utvikling innenfor idrettsgrenen. Bestemmelser om barneidrett er absolutte regler som skal overholdes, etterleves og håndheves. Rettighetene og bestemmelsene må sees i sammenheng. 1. Barneidrett er idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. 2. For konkurranser i barneidrett gjelder følgende: a) Fra det året barnet fyller 6 år kan det delta i lokale konkurranser og idrettsarrangementer, først og fremst i eget idrettslag. b) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i regionale konkurranser og idrettsarrangementer. c) Fra det året barnet fyller 11 år kan det delta i åpne idrettsarrangementer uten krav til kvalifisering i Norge, Norden og Nordkalotten (inkl. Barentsregionen). Barn fra disse 24

landene/områdene kan delta på tilsvarende idrettsarrangementer i Norge fra det året de fyller 11 år. d) Fra det året barnet fyller 11 år kan det benyttes resultatlister, tabeller og rangeringer i konkurranser, dersom dette er formålstjenlig. e) Fra det året barnet fyller 13 år kan det delta i mesterskap som NM, nordiske mesterskap, EM og VM. Dette inkluderer også norgescuper, nordiske cuper, verdenscuper og tilsvarende mesterskap. 3. Det kan ikke søkes dispensasjon fra Bestemmelser om barneidrett. 4. Alle barn skal få premie i et idrettsarrangement dersom premiering skjer. 5. Alle idrettslag som organiserer barneidrett skal oppnevne et styremedlem med ansvar for barneidretten. Oppfølging og håndheving: Idrettens barnerettigheter er et politisk virkemiddel for å sikre barnet som individ og aktiv idrettsutøver. Trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd er ansvarlig for å følge opp disse i praksis. Rettighetene bør brukes som referanse i dialogen mellom alle involverte i idrettslaget. Hvert særforbund har ansvar for å utdype Bestemmelser om barneidrett innenfor rammen av sin idretts egenart og særpreg. Dette må imidlertid skje ut fra rettighetenes intensjon og innhold og slik at bestemmelsenes aldersgrenser overholdes. Utdypingen må skje ut fra hensynet til barnets beste. Norsk idrett ønsker at brudd på rettighetene og bestemmelsene blir forsøkt løst gjennom informasjon og dialog i idrettslaget. Dersom dette ikke lar seg løse på det ytterste nivå i organisasjonen, skal overliggende organisasjonsledd kontaktes. Ved spesielt grove brudd på bestemmelsene kan organisasjonsledd vurdere å anmelde forholdet iht. 11-4 (1) bokstav a i NIFs lov straffebelagte handlinger/unnlatelser. Lokale og/eller regionale varianter aksepteres ikke: Det skal ikke utarbeides egne bestemmelser av lokale eller regionale deler av medlemsorganisasjonen. Bestemmelsene må således fremstilles i sin helhet slik de er vedtatt av Idrettstinget. Foreldrestøtte er viktig og ønskelig, og foreldreengasjement på trening og kamp er positivt når det skjer på trenerens og barnas premisser. Å la garderobe, styrkerom, isflate og spillerbokser være forbeholdt spillere, trenere og materialforvaltere er å vise forståelse for at dette gir best konsentrasjon og læringsforutsetninger. Det kan gjøres avtale med spillere som av ulike årsaker ikke kan trene (eksempelvis skade/sykdom), slik at disse får opprettholde kontakten med miljøet/lagkameratene. Olympiatoppens foreldreguide (Hvordan være en god idrettsforelder?) er distribuert til klubbens lagledere. Guiden har til hensikt å hjelpe foreldre til å få en bedre forståelse av sin rolle, slik at engasjementet og adferden bidrar til at barn får gode idrettsopplevelser. Anbefalingene er basert på forskningsresultater fra idrettsvitenskap og erfaringer fra trenere som arbeider med barn og unge. Hver av anbefalingene blir belyst ved begrunnelser. 25

Isfordelingsnøkkel Lag Antall økter Kommentar U20 4-5 U18 4-5 U16 4 U15 4 U14 3-4 U13 3-4 U12 3 U11 3 U10 2-3 U9 2-3 U8 2 Har i tillegg tilbud om frigåing sammen med VHS. (rekrutteringstiltak) VHS 2 En av øktene er ren frigåing hvor foreldre og venner blir invitert på isen. Jenter 1 Egen jentetrening. Jentene deltar i tillegg på de aldersbestemte lagene. Trenere sesongen 2013/2014 (våre gjennomførere) Lag Hovedtrener Fystrener Trenere U20 Børre Østvang Anders Kolbuholen U18 Rune Gulliksen Øyvind Birkebekk U16 Øyvind Eriksen Martin Brandsnes, Ole Magnus Drevland U15 Lars Erik Saxrud Tore Neby Jarl Paulsen U14 Tommy Larsen Petter Salsten og Isac Hansi U13 Jo Sanaker Ketil Heidenberg og Frode Bogsveen U12 Amund Bergsodden Ove Degvold og Fredrik Berg U11 Hallgeir Nyland Magnus Berg U10 Frode Barmoen Tom Erik Olsen og Jens Petter Stensrud U9 Kent Kristiansen Tore Mikkelsen, Kurt Sandnes og Lars Petter Hansen U8 Geir Svendsberget Roger Meland, Morten Nilsgård, Pål Morken og Jørgen Wang U7 Frode Barmoen Jørn Erik Kristiansen og Jens Petter Stensrud VHS Christian Olasveengen Mickael Tjällden, Dan Ivar Karlsen, Pär Sundberg, Aleksander M Kristiansen, Espen Kristiansen, Pelle Tyseng, Christian Lie, Jon H Nordstrøm og Vegard Henjum Jenter Marthe Østerås Frode Heggelund Målvakt Jonas Norgren Anders Ødegård og Fredrik Bråten Treneren plikter å praktisere Sportslig plan slik den er beskrevet og vedtatt av klubben. Treneren er ansvarlig for spillerne på treninga, og hvordan treningene organiseres og gjennomføres i samsvar med spillernes ferdigheter og modenhet. (Se eget kapittel: Tilpasset trening og konkurranser). Individuelle spillersamtaler mellom spiller og trenere gjennomføres i fortrolighet. Obligatoriske temaer er trivsel, holdninger, synspunkter på ferdigheter og ønsker/ambisjoner for den videre utviklingen. Gode trenere møter forberedt, kommuniserer aktivt med alle spillere, og leder treningene i treningsantrekk. Gode trenere respekterer at spillere utvikler seg individuelt og har sine egne ambisjoner. 26