Midtun skoles Læreplan i Norsk

Midtun skoles Læreplan i Norsk Side 1 av 26

Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer. Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse. For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene. Hovedområder Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Side 2 av 26

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse. Kompetansemål for opplæring i skriftlig sidemål gjelder ikke for yrkesfaglige utdanningsprogram etter Vg2. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, elever med opplæring i samisk eller finsk som andrespråk, og andre elever som er fritatt fra opplæring og vurdering i sidemål, skal bare skrive på hovedmålet sitt. Oversikt over hovedområder: Årstrinn Hovedområder 1. 10. Vg1 Vg3 Muntlig kommunikasjon Skriftlig kommunikasjon Språk, litteratur og kultur Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Side 3 av 26

Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Timetall i faget Timetall oppgitt i 60-minutters enheter: BARNETRINNET 1. 4. årstrinn: 931 timer gjelder for elever som ikke har samisk eller finsk som andrespråk 5. 7. årstrinn: 441 timer gjelder for elever som ikke har samisk eller finsk som andrespråk 1. 4. årstrinn: 642 timer gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk 5. 7. årstrinn: 312 timer gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik: Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og tilpasse språket til formål og mottaker. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet. Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte. Det vil si å kunne skrive teksttyper som er relevante for faget, og å kunne ta i bruk norskfaglige begreper. Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap Side 4 av 26

og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål. Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere. Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng. Punkter som omhandler regning i norskfaget er i denne planen merket med stjerne. Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering Side 5 av 26

for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at Side 6 av 26

klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Side 7 av 26

Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn Muntlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord. 1.trinn 2.trinn - Rime forstå og bruke rim - Vite hva en stavelse er - Leke og improvisere eventyr - Vite hvordan bokstavlydene lages - Gjette/lage gåter - Lytte ut første, midterste og siste lyd i ett ord - Fremsi ellinger, regler og tøysevers - Forstå begrepene ord, setning og tekst sette ord på egne følelser og meninger - Uttrykke hva du liker og misliker - Fortelle hva som gjør deg sint, glad, trist eller sur - Fortelle hverandre om det dere er opptatt av - Gi uttrykk for egne meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer - Fortelle om opplevelser og erfaringer til medelever - Holde deg til tema - Fortelle om sine interesser, ulike emner med mer - Fortelle kort om handlinger fra filmer og bøker. samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst - Leve seg inn i ulike roller - Forstå at innhold kan endres etter stemmebruk - Gå inn i enkle roller i et dramaforløp lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing - Lytte til andre - Vente på tur - Stille spørsmål til det som blir sagt - Kunne gi og ta imot positiv og konstruktiv tilbakemelding. - Kunne ta del i samtaler og si sine egne Side 8 av 26

- Holde fokus meninger. - Kunne holde seg til temaet i samtaler. lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem - Beskrive hovedpersoner - Gjenfortelle hovedmomentene i handlingen - Lytte til opplesinger - Beskrive personer og dyr i ulike fortellinger. - Gjenfortelle handlingen. lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon - gjengi hovedinnhold i noe som er lest, hørt eller opplevd - Ta imot, gjennomføre og formidle videre en beskjed *Finne svar på muntlige regnefortellinger *Sammenligne størrelser som gjelder lengde ved hjelp av passende måleenheter. (eksempel: Mauren av Inger Hagerup) *Lage regnestykker til fortellinger *Lage egne tekstoppgaver til gitt informasjon *Bruke logisk resonnement til problemløsning uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - Gjenfortelle, dramatisere og synge kjente eventyr og fortellinger - Tegne, male og modellere til eventyr og fortellinger - Gjenfortelle, dramatisere og synge kjente eventyr og fortellinger - Tegne, male og modellere til eventyr og fortellinger uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk - Formidle hvilke inntrykk boken har gitt gjennom ord, tegning, maling og musikk - Gjenkalle opplevelser muntlig og skape det om til skriftlige tekster. - Uttrykke disse tekstopplevelsene gjennom kunstneriske uttrykk som for eksempel drama, musikk, bevegelse og tegning. Side 9 av 26

Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk - Gjenkjenne logoer og skilt - Gjenkjenne de små bokstavene (og blokkbokstavene) på tastatur og i tekster. - lekeskrive - Fortelle til en voksen det en vil ha skrevet, eller skrive selv. - Kunne skrive små og store bokstaver *Bruke geomeriske former/begreper for å beskrive bokstavenes former. (sirkel, linje, vinkel, bue) - Avkode små bokstaver. - Ha automatisert avkoding av bokstaver og trekke sammen språklyder. - Lese de vanligste høyfrekvente småord ( hundreords-listen) som ordbilder(jeg, meg, deg, seg, og, er, her, der, samt spørreordene). trekke lyder sammen til ord - kunne lese enkle lydrette ord - trekke sammen lyder til lengre ord - kunne lese to- og trestavelsesord (lydrette) - lese ord med diftonger lese store og små trykte bokstaver - lese aldersadekvate tekster «hjerteleksen» - lese aldersadekvate tekster - kunne lese høyfrekvente småord som ordbilder - kunne lese høyt for andre lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på papir og skjerm - lese enkle beskjeder på papir og skjerm og forstå dem - lese enkle instruksjoner på papir og skjerm og følge dem - lese ulike sjangre av litteratur bruke egne kunnskaper og erfaringer for å forstå og kommentere innholdet i leste tekster - Gjenfortelle tekst, for eksempel fra hjertelekser - Gjenfortelle innholdet fra en lest tekst - Lage spørsmål til en tekst Side 10 av 26

- Lytte til høytlesing - Tegne til en tekst - Svare på spørsmål til tekst - Relatere innholdet i leste tekster til egen kunnskap og egne erfaringer. skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur - Skrive enkle setninger i egen håndskrift og på tastatur, fritt eller etter mal. - Enkel tekstbehandling - Logge på og av elevnettet. - Skifte størrelse på bokstavene. - Skifte linje og kunne viske ut. - Skifte mellom store og små bokstaver. - Bruke piltastene. - Lære alle de store og de små bokstavene. - Begynne med sammenhengende skrift. - Holde linjen, ha mellomrom mellom ord og å vite hvor bokstavene bor, dvs. at noen bokstaver er høye og andre lave. - Dele tekster inn i setninger med punktum og stor forbokstav. - Enkel tekstbehandling - Logge på og av elevnettet. - Skifte størrelse på bokstavene. - Skifte linje og kunne viske ut. - Skifte mellom store og små bokstaver. - Bruke piltastene. skrive enkle beskrivende og fortellende tekster -bruke håndskrift i egne tekster og oppgaver (for eksempel verkstedsbok og fortellerbok *Skrive/tegne regnefortellinger - Skrive dikt, eventyr, fortellinger, skrive om egne opplevelser, tegneserier. *Skrive regnefortellinger. arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing - Uttrykke sine forestillinger gjennom tegning - Tegne og forme innhold fra tekster de hører eller leser selv. samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger - samtale, dramatisere, dikte videre *trekke tall og regneinformasjon ut av en tekst *Omsette tall og regneinformasjon til - samtale, dramatisere, dikte videre *trekke tall og regneinformasjon ut av en tekst *Omsette tall og regneinformasjon til Side 11 av 26

praksis. Utlede et regnestykke av egen erfaring. praksis. Utlede et regnestykke av egen erfaring. skrive etter mønster av enkle eksempeltekster og ut fra andre eksempler for skriving - tekstskaping i fellesskap på smartboard - skrive ulike typer dikt (enderim, gjentakelse) Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om opphavet til og betydningen av noen kjente ordtak, begreper og faste uttrykk - Forstå enkle ordtak - Forstå faste uttrykk hvor dyrenes egenskaper beskrives - Forklare opphavet til ukedagene - Forstå noen kjente ordtak og faste uttrykk. samtale om begrepene dialekt, bokmål og nynorsk - lytte til og samtale om ulikheter mellom ulike dialekter - Lese og samtale om tekster på nynorsk samtale om hvordan ord og bilder virker sammen i bildebøker og andre bildemedier - Forstå at bildene underbygger teksten - En begynnende bevisstgjøring på hva de får av mediepåvirkning gjennom tekst, bilder (avis, reklame, TV) og musikk. samtale om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt - Gjenfortelle enkle sanger/viser/dikt - Forstå innholdet i enkle sanger/viser/dikt - Bruke nye og eldre sanger, regler og dikt ved framføring for andre. finne skjønnlitteratur og sakprosa på biblioteket til egen lesing Side 12 av 26

- Velge mellom et begrenset antall bøker (Hjertetimen) - Finne frem til skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket. - Sette bøkene på plass etter seg. - Lete frem forfattere i bokhyllen Muntlig kommunikasjon Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster 3. trinn 4. trinn - gjengi hovedinnhold i noe som er lest, hørt eller opplevd - ta imot og formidle videre en beskjed * bruke grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk for å underbygge forståelsen av sammensatte tekster. * Lage regnestykker til fortellinger *Lage egne tekstoppgaver til gitt informasjon *Bruke logisk resonnement til problemløsning - legge frem fagstoff i klassen - formidle egne opplevelser til andre - gi faglig hjelp til medelever *bruke grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk for å underbygge forståelsen av sammensatte tekster. *Lage regnestykker til fortellinger *Lage egne tekstoppgaver til gitt informasjon *Bruke logisk resonnement til problemløsning Forstå noe svensk og dansk tale. - kjenne igjen det svenske språket kjenne igjen det danske språket - dagligdagse gloser Bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger - Fortelle i lyttekrok om egne erfaringer og opplevelser. - Gjenfortelle - Diskutere Side 13 av 26

Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - følge regler i leker og spill, og være med å utarbeide regler - tilegne seg lærestoff gjennom sang, dans og rollespill - delta i skuespill - enkle regler for gruppesamtaler og sosiale spilleregler - utvikle innlevelse og følsomhet for andre (empati), og vurdere sosiale situasjoner følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål - øve på å stille spørsmål - reflektere og stille oppklarende og utdypende spørsmål Variere stemmebruk og intonasjon i framføring av tekster - ha glede av å formidle tekster - Oppnå mottaker-bevissthet - riktig stemmebruk - riktig stemmebruk - lese med innlevelse - bruke kroppsspråket som en del av framføringen Skriftlig kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse - lese barnelitteratur - lese fagtekster *trekke ut tallinformasjon fra faktabok eller internett. Beregne størrelse ut fra tallinformasjonen. - lese barnelitteratur - lage bokanmeldelse - lese fagtekster *trekke ut tallinformasjon fra faktabok eller internett. Beregne størrelse ut fra tallinformasjonen. finne informasjon ved å kombinere ord og illustrasjon i tekster på skjerm og papir - Lese bildebøker - bruke smartboard - Lese sammensatte tekster på skjerm og papir Side 14 av 26

Gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse, kontrast og enkle språklige bilder. - Bli bedre kjent med fortellingssjangeren - Få faktakunnskap om folkeeventyrene. - Bli kjent med hovedstrukturen i eventyret. - Lære om virkemidler i dikt - bruke språklige virkemidler: språkbilder, sammenligninger, adjektiver, antonymer, synonymer i egne tekster - gjenkjenne virkemidler i andres tekster Lese, reflektere over og samtale om egne og andres tekster - lytte til og lese egne og andres tekster - gi respons - lytte til og lese egne og andres tekster - gi respons bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving - tegne og skrive fra uteskole eller verksted - Stikkord, tankekart, logg Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving - Utvikle en sammenhengende håndskrift. - bruke en funksjonell håndskrift Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster - Lære å differensiere sjangrene - Få kunnskap om oppbygning av de ulike sjangrene - Finne frem til særtrekk i de ulike sjangrene - Ta vare på skaperlyst og uttrykksglede - Utvikle ordforrådet - skrive tekster i de ulike sjangrene - lære noen virkemidler i dikt, og ta dem i bruk selv. For eksempel gjentagelse, rim, kontraster. - skrive personlige brev - oppbygging av sakpreget tekst strukturere tekster med overskrift, innledning, hoveddel og avslutning. - Lære måter å starte en tekst på. - Lære om bruken av overskrift i tekster - Bli kjent med teksters oppbygning - oppbyggingen av en tekst med begynnelse, hoveddel og slutt - øve på å lage høydepunkt i teksten Side 15 av 26

(innledning, hoveddel, avslutning) - se at overskrift og innhold i tekst henger - Bli kjent med ulike måter å bygge opp en sammen tekst på. variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving - starte en setning på flere måter. - lage spørresetninger - indirekte og direkte tale i skriftlig tekst. - Kunne tegneseriespråk Lage tekster som kombinerer ord, lyd og bilde, med og uten digitale verktøy - kombinere tekst og bilde - kombinere tekst, bilde og lyd søke etter informasjon, skape, lagre og gjenfinne tekster ved hjelp av digitale verktøy - lære om søkemodulene på internett - lagre tekst - hente lagret tekst - lære om søkemodulene på internett - bli trygg og selvstendig bruker av tekstbehandling bruke bibliotek og internett til å finne stoff til egen skriving - lete etter faktaopplysninger på internett - bli kjent med biblioteket og hvordan man finner egnet stoff til oppgaver og sakprosa. - bruke et bibliotek - slå opp i et leksikon for å finne stoff til oppgaver Språk, litteratur og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Beskrive ordklasser og deres funksjon - verb - adjektiv - substantiv - kjenne til og bruke ordklassene rett. Verb, adjektiv og substantiv Forklare hvordan man gjennom språkbruk kan krenke andre - Uttrykke enighet eller uenighet med andre - forskjell på negative og positive ord Side 16 av 26

- Opparbeide seg toleranse for synet til andre - vite hva som er akseptabel språkbruk, både verbalt og non-verbalt beskrive eget talemål og sammenligne med andres 3. trinn 4. trinn - vite at det finnes ulike dialekter i Norge kjenne igjen skarre r og rulle r og stedfeste dem. kjenne igjen landsdelsbestemte dialekter samtale om innhold og form i sammensatte tekster 3. trinn 4. trinn - noe om estetiske virkemidler i sammensatte tekster - noen begreper og uttrykksformer som hjelper dem til å skille bildesjangrene - mer om musikalske virkemidler som melodi og rytme, dynamikk og klang gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, film, dataspill og TVprogram 3. trinn 4. trinn - Bli kjent med barnelitteratur - Bli glad i å lese - oppleve teaterforestillinger/filmer - Bli kjent med barnelitteratur - Bli glad i å lese - oppleve teaterforestillinger/filmer samtale om sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. 3. trinn 4. trinn samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer. sanger, regler,dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid gi utrykk for egne tanker om språk, personer og handling i tekster fra ulike tider og kulturer 3. trinn 4. trinn uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og i skjønnlitterære tekster fra ulike tider og kulturer. drøfte forskjellighet i språk, om personer og i handlinger. Side 17 av 26

Kompetansemål i faget etter 5. - 7. årstrinn Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner - delta i rollespill - høytlesing av litteratur - holde foredrag - variere stemmebruken - forberede og gjennomføre et intervju - lytte til og lage hørespill/ radioprogram - variere stemmebruken - lage en forestilling - variere stemmebruken lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - synliggjøre egne standpunkt ved å fremsi meningsytringer - bli bevisst eget kroppsspråk - forklare begrepene dialog og monolog - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - argumentere og diskutere - formulere sine meninger muntlig - bli bevisst eget kroppsspråk Side 18 av 26 - vise at det er viktig både å kunne lytte og snakke for å få til en god samtale - argumentere saklig i en diskusjon - bli bevisst eget kroppsspråk - forklare begrepene dialog og monolog drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker - samtaleregler - konflikthåndtering - forklare hva kommunikasjon er - samtaleregler - konflikthåndtering - forklare reklamespråkets makt og påvirkning - forklare begrep som fordommer og sosiolekt drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold - sette ord på tanker eleven får mens han/hun leser en tekst - kjenne igjen virkemidler i litterære tekster - sette ord på tanker eleven får mens han/hun leser en tekst - sjangerbestemme en bok - ha øvd på å sette ord på tanker du får mens du leser en tekst. - ha lesing av utvalgte tekster med klassesamtale, analyse og skriving - gjøre rede for språklige virkemidler i tekst

gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer (se målet lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres - vise at positive ytringer er mer konstruktivt enn kritikk. - kommentere innlevelse, leseteknisk utførelse og meningsinnhold i medelevers fremføringer. presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler - presentere eget arbeid for sine medelever. - løsrive seg fra manuskript - presentere eget arbeid for sine medelever. - prøve å løsrive seg fra manuskript - presentere eget arbeid for sine medelever både i små og store grupper - løsrive seg fra manuskript - fremføre et stoff med innlevelse. Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese lengre norske og oversatte skjønnlitterære tekster, barnelitteratur og sakprosatekster på bokmål og nynorsk og uttrykke forståelse og leseopplevelser -sette ord på tanker eleven får mens han/hun leser en tekst -kjenne igjen virkemidler i litterære tekster, og benytte de i egne tekster. -skrive logg til ulike tekster -gjengi muntlig hovedinnholdet i litteratur og diskutere innholdet -fortelle hvilke bøker en liker å lese -vite hvor en kan finne ulik litteratur -skille mellom skjønn- og faglitteratur -vite hva begrepet sjanger betyr bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo Side 19 av 26 -lese og snakke om ulike skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, i begge målformer. -vise forståelse for og uttrykke sine leseopplevelser i muntlig og skriftlig fremstilling.

-Vite forskjellen mellom koselesing, oversiktslesing og detaljlesing - bruke oppslagsbøker - finne opplysning i tekst -lese og snakke om forskjellige tekster -vite forskjellen mellom koselesing, oversiktslesing og detaljlesing -vite hva du skal gjøre for å finne riktig lesefart -trene på å stille ulike spørsmål -bruke språklige virkemidler - Vite forskjellen på underholdnings-, fag- og informasjonslitteratur referere og oppsummere tekster -fortelle hva et sammendrag er og hva det kan brukes til -fortelle hva nøkkelord er og hva det kan brukes til -fortelle hvordan du kan finne nøkkelord - bruke rett lesestrategi til gitt tekst - bruke oppslagsbøker - ha nytte av alfabetisering - finne opplysning i tekst - bruke ulike studieteknikker; lese med blyant i hånd,tankekart - oppnå økt leselyst - søke etter informasjon på internett -stille ulike spørsmål til det du har lest -fortelle hva et sammendrag er og hva det kan brukes til. -fortelle hva nøkkelord er, og bruke dette i arbeid med egne tekster - skrive referat/ sammendrag. - hente ut fakta fra en fagtekst. - stille gode spørsmål til tekst. - finne nøkkelord i ulike tekster. presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig -lese og snakke om forskjellige tekster -fortelle hva en sakprosatekst er -vite hva et tankekart er og hva det kan brukes til -skrive en sakprosatekst -velge en eller flere bøker på grunnlag av interesse -vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster -identifisere, tolke, beskrive handling og tema i skjønlitterære tekster på bokmål og nynorsk -vite hva et tankekart er gjenkjenne og uttale bokstavene som finnes i samisk alfabet -skrive bokmelding -gjenkjenne og gjøre rede for ulike sakprosatekster og ulike skjønnliterære tekster -bruke tankekart -skrive et foredrag Side 20 av 26

- gjenkjenne bokstavene i det samiske alfabetet - uttale bokstavene i det samiske alfabetet skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift -skrive sammenhengende skrift som det er lett å lese -skrive sammenhengende skrift som er lett å lese bruke erfaringer fra egen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving -skrive med sammenhengende skrift som det er lett å lese -utvikle en personlig og funksjonell håndskrift -vite forskjell mellom sakprosatekst og fantasitekst -skille sjangre fra hverandre -fortelle om fordeler med å skrive sammenlignet med å snakke -vite om virkemidler som kan brukes for å gjøre en tekst god -Vite forskjellen på, og kunne skrive skjønnlitterære og sakpregete tekster -benytte ulike knep for å gjøre en tekst spennende å lese - lese og skrive i ulike sjangre eksperimentere med ulike språkvarianter i egen skriving på bokmål og nynorsk, dialekt og gruppespråk - vite forskjellen på skriftspråk og egen dialekt, og kunne benytte dette i eget skriftlig arbeid - høre forskjell på dialekter fra ulike landsdeler. - vite forskjell på det å snakke og det å skrive (vi snakker forskjellig, men skriver likt) - bruke ordbok/oppslagsverk - vite forskjellen på begrepene morsmål/ dialekt og bokmål/ nynorsk Side 21 av 26 - skrive lengre tekster på bokmål - skrive/ skrive av kortere tekster på nynorsk, dialekt og gruppespråk - høre forskjell på ulike dialekter strukturere tekst etter tidsrekkefølge og tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

-skrive innledning, midtdel og avslutning -skrive sakprosa -skrive sammendrag - bygge opp en fortelling med innledning, hoveddel og avslutning, samt en konflikt/spenningskurve. - strukturere tekstene på en hensiktsmessig måte - skape en tekst hvor det taes hensyn til kronologisk og / eller retroperspektiv fremstilling. - bruke ulike synsvinkler. - dele teksten inn i passende setninger og avsnitt. mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner - skrive tekster med riktig tegnsetting og et minimum av skrivefeil - bruke et variert språk i egne tekster - analysere enkle setninger. - rettskrivingsregler - tegnsettingsregler - synonymer og antonymer - sammensatte ord - gramatikk vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster - gi og få respons - forklare hva som kjenntegner en god tekst - skape luft/ pusterom i tekster ved riktig bruk av tegnsetting - opparbeide et større ordforråd. - forstå at en setning kan formuleres på flere ulike måter. - analysere enkle setninger - gi og få respons - forklare hva som kjenntegner en god tekst - gi og få respons - forklare hva som kjenntegner en god tekst bruke oppslagsverk og ordbøker - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff - vite hva ordets oppslagsform er - alfabetisere - fortelle hva et ledeord i ordlisten er. -vite hva ordets oppslagsform er. -fortelle hva et stikkordregister kan brukes til. Side 22 av 26 - finne opplysninger utover det ortografiske, for eksempel bøyning av verb, substantivenes kjønn osv. - bruke informasjonskilder kritisk bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster - bruke Word og PowerPoint. - bruke Word og PowerPoint til - aktiv bruk av Word og - ulike skrifttyper eget skapende arbeid. PowerPoint i skolearbeid

- skriftstørrelse - kursiv, fete bokstaver, understreking - klippe og lime i tekst - sende og motta e-post - legge ut tekst på internett og skolens hjemmesider. - utveksle tekster med andre elever bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (se også punktet bruke oppslagsverk og ordbøker. ) (se også punktet bruke oppslagsverk og ordbøker. ) (se også punktet bruke oppslagsverk og ordbøker. ) - finne bøker/informasjon på læringssenteret - bruke stikkordsregister og ulike oppslagsverk for å finne relevant stoff. - søke etter informasjon i digitale oppslagsverk og ved frisøk på internett. - lete etter informasjon på læringssenteret tilpasset et bestemt prosjekt. - tilpasse innhentet informasjon til elevenes språklige alder. forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett - bli kjent med reglene som gjelder for opphavsrett når tekster hentes fra internett -bli kjent med reglene som gjelder for opphavsrett når tekster hentes fra internett Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy - se IKT- plan - kombinere teskt og bilde/tegning i eget kreativt arbeid. - bruke ulike skrifttyper og størrelser i tekstbehandlingsprogram. - beherske ulike sjangre til skriftlig fremstilling. - beherske flere redigeringsprogram på data, f. eks. Power- Point og Paint Shop Pro bearbeide digitale tekster og drøfte virkningene Side 23 av 26

- se IKT- plan - se IKT- plan - se IKT- plan bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon - lære at digitale tekster kan bearbeides, og se at enkle forandringer i tekst / bilder kan endre budskapet. - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering - illustrere tekst - presentere lærestoff på en - presentere lærestoff på en ryddig, pen og oversiktlig måte ryddig, pen og oversiktlig måte vurdere tekster, TV-programmer, reklame, musikk, teater og film og begrunne egne medievaner - lage avis - knytte bilde til tekst - knytte tekster, tv-programmer, reklame, musikk, teater og film til rett mottakergruppe - forstå budskapet - kunne forklare ordene kommunikasjon, kroppsspråk, bildespråk, symbolspråk, formspråk, filmspråk og sammensatte tekster - knytte bilde til tekst - knytte tekster, tv-programmer, reklame, musikk, teater og film til rett mottakergruppe - forstå budskapet - kunne forklare ordene kommunikasjon, kroppsspråk, bildespråk, symbolspråk, formspråk, filmspråk og sammensatte tekster - bruke sang og musikk i fremføringer og dramatisering - analysere tekster, tvprogrammer, reklame, musikk, teater og film - vurdere det de ser, hører og leser, og begrunne sine valg - opparbeide kritisk sans i bruk av de ulike mediene Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk Side 24 av 26

- fortelle om personer i teksten - gjenfortelle handling i teksten - finne tema i teksten - dramatisere tekst med innlevelse - fortelle om personer i teksten - gjenfortelle handling i teksten - finne tema i teksten - dramatisere tekst med innlevelse - kunne beskrive personer, miljø og handling / tema fra en tekst, og presentere disse med egne formuleringer - sammenligne persons- og miljøbeskrivelser, og handling / tema i ulike tekster finne språklige særtrekk i sitt eget miljø og sammenligne med noen andre dialekter - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten Side 25 av 26 - bli bevisst på særegenheter ved bergensdialekten, og sammenligne med andre norske dialekter - bli bevisst på sosiale forskjeller i ord og uttrykk innad i bergensdialekten forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, både nynorsk og bokmål - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål forklare hvordan tekster er laget ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap - forklare hva et substantiv, verb og adjektiv er - finne substantiv, verb og adjektiv i en setning - finne oppslagsformen til substantiv og verb i ordbok - finne likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, og mellom nynorsk og bokmål - gjengi hovedtrekk i norsk språkutvikling - forklare hva et substantiv, verb adjektiv, pronomen, artikkel og adverb er - finne substantiv, verb, adjektiv, pronomen, artikkel og adverb i en setning - finne subjekt og verbal i en setning - finne oppslagsformen til substantiv og verb i ordbok lese og gjengi innholdet i enkle litterære tekster på svensk og dansk - navngi alle ordklassene og gi eksempler fra dem - kunne finne subjekt, verbal, direkte objekt og predikativ i en setning - finne oppslagsformen og bøyningsformen til substantiv og verb i ordbok

- forstå enkle tekster på svensk og dansk - oversette enkle tekster fra svensk og dansk til norsk - oversette enkle tekster fra svensk og dansk til norsk - bli bevisst på likheter i de nordiske språkene, og den historiske bakgrunnen. Side 26 av 26