Med bakgrunn i dette ønsker Statens vegvesen å utbedre krysset.



Like dokumenter
Detaljreguleringsplan for utbedring av rv. 15 Nørdre Snerle - Storsvingen

ROS-analyse - Fv. 216 Skauboringen holdeplass og Langsethgutua Desember 2016

Rv. 15 Hp04 km 16,285-16,600 Kryssutbedring rv Meadalsvegen

ROS-analyse - Reguleringsplan for fv. 152 Langhus

Reguleringsplan for fv. 172 gang- og sykkelveg/fortau Hans Mustads gate/marcus Thranes gate, Gjøvik.

RISIKO OG SÅRBARHETS-ANALYSE - REGULERINGSPLAN FOR FORTAU LANGS SØRBAKKVEGEN

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan-Tømte

PLANBESTEMMELSER Forslag til detaljreguleringsplan for fortau Trolldalen Tangen

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Planbestemmelser Forslag til detaljreguleringsplan for del av Råkollveien

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Fylkesveg 118 Gang- og sykkelveg. Vernerveien-Skadalsveien Sarpsborg kommune

Fauske kommune. Forslag til Planbestemmelser Detaljregulering for E6 Finneidstraumen bru

Dato Sist revidert Plan nr

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med nasjonal arealplan-id , sist revidert i målestokk 1:1000.

PLANBESKRIVELSE: INNHOLD: 1. Bakgrunn. 2. Saksbehandling. 3. Omtale av dagens situasjon. 4. Beskrivelse av planen. 5. Konsekvenser av anlegget

DETALJREGULERING FOR FV.16 JERNBANEUNDERGANGEN PÅ GRUA. AREALFORMÅL Området er regulert til følgende arealformål, jf. plan- og bygningslovens 12-5:

2 PLANAVGRENSING Det regulerte området er vist med plangrense på plankart datert

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

Detaljregulering for Rv oppgradering av holdeplasser Torp

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1)

Detaljreguleringsplan

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Kirkenær - Åsnes grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

Høringsutgave REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Utbedring Tranga. Rakkestad kommune

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

PLANBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN FV. 704 RØDDEKRYSSET TANEM


REGULERINGSPLAN. Reguleringsplan for Rv.4 Mohagenkrysset. i Gran kommune. PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSKART OG BESTEMMELSER BESTBESTEMNM

BALSFJORD OG TROMSØ KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR E8 LAVANGSDALEN

DETALJREGULERING FV. 98 LEAIBBOSJOHKA RÁTTOVUOTNA/SMALFJORD

REGULERINGSBESTEMMELSER. Riksveg 22 Gang- og sykkelveg. Trømborg kirke Eidsberg kommune

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

Reguleringsbestemmelser til detaljregulering for Fv 32 Holtesletta-Heivannet

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

Høringsutgave. Statens vegvesen PLANBESTEMMELSER. Fv. 115 Skjønnerød-Nordby. Våler kommune. Plan-ID: 0137/62

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for: Fv. 33 Strandgata sør. Miljøgate

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID:

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

DETALJREGULERINGSPLAN

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU

ROS-ANALYSE. for Reguleringsplan PARKSTUBBEN 2. Ullensaker Kommune. Forslagsstiller. BoligPartner as

1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING

Reguleringsplan Fana gnr 96, Fanavegen Fv 546 ved Kirkevoll skole, undergang Plan ID Reguleringsbestemmelser BERGEN KOMMUNE

PLANKART OG BESTEMMELSER

Planbestemmelser for detaljregulering for midlertidig anleggsområde for oppgradering av fv. 128 i Spydeberg sentrum planid

Karmøy kommune. Reguleringsbestemmelser

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører

REGULERINGSPLAN PLANBESKRIVELSE MED REGULERINGSKART OG BESTEMMELSER. Prosjekt. Parsell. Kommune: Gausdal. Birkeland Haugetun.

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

PLANBESTEMMELSER HØRINGSUTGAVE REGULERINGSPLAN. Rv. 19 Tigerplassen-Noreløkka, gang- og sykkelveg Moss kommune. Region øst Moss kontorsted

Detaljreguleringsplan for Badeveien i Modum kommune

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL

FV. 138 OMLEGGING EIDNES

PLAN XXXXXXX DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 333 Espelandveien BESTEMMELSER. Utarbeidet av Statens vegvesen

Vedtatt av Kommunestyret 7. september 2015, sak 49/15

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN 0545R085. DETALJREGULERING NYSTUEN SOGN OG FJORDANE GRENSE

Adkomstveg til Følkesgrenda

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R56 HANESTAD VEGKRYSS RV 3. Saksnr. Utvalg Møtedato 30/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

REGULERINGSBESTEMMELSER. Fv. 128 Gang- og sykkelveg. Slitu-Sekkelsten Askim kommune og Eidsberg kommune

(på vegne av Trøndelag fylkeskommune)

Planbestemmelser 1005 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 47, KIRKELEITE-SKUDENES UNGDOMSSKOLE

E39 ROGFAST DETALJREGULERING LAUPLAND KNARHOLMEN, INKLUDERT TUNNEL OG VENTILASJONSTÅRN PÅ KRÅGA

REGULERINGSBESTEMMELSER: FORSLAG TIL DETALJREGULERING FOR STORSKOG GRENSEOVERGANGSSTED SØR-VARANGER KOMMUNE

ROS (RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE) for:

Fv.51 Hesla bru - Sislevegen, fortau og gs-veg

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR DEL AV FV.352, NEDREGARDSBRUA-ØVREGARDSBRUA, LJOSLAND

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 21 GANG- OG SYKKELVEG BILBO LINJEVEIEN

REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljreguleringsplan for Riksveg 22 Gang- og sykkelveg

VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R57 FV. 664 HOTELLET - UTSIKTEN. Saksnr. Utvalg Møtedato 55/13 Formannskapet /13 Kommunestyret

DETALJREGULERING. Vedlegg 2 Bestemmelser. Fv. 82 delstrekning A. Sortland-Holmen. Sortland kommune vesdtatt kommunestyresak 038/17

REGULERINGSBESTEMMELSER 26 i pbl. E16 Vannutskiftning Steinsfjorden

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS RV 42 HOVLANDSVEIEN, EIGERSUND KOMMUNE [Plan-ID ]

POLITISK VEDTAK BESTEMMELSER. Prosjekt: Rv. 93 Salkobekken - Karibakken. Kommune: Alta

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbestemmelser. Levanger kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FV 84 X JERNBANEN X FV 212, NY GANG- OG SYKKELVEG REGULERINGSBESTEMMELSER

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

ELEKTRIFISERING TRØNDER- OG MERÅKERBANEN PROSJEKT Reguleringsplan Planbestemmelser Kopperå overgangsbru Meråker kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER. Rv. 111 Holdeplasser. Torpebergveien - Vesten Fredrikstad kommune

DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG LANGS FV. 519 FINNØYVEGEN, JUDABERG-NÅDÅ, FINNØY KOMMUNE (PLAN-ID _FIGS1) REGULERINGSFØRESEGNER

PLANKART OG BESTEMMELSER

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 2: Haug-Ramberg (fv. 114) PlanID: Sarpsborg kommune HØRINGSUTGAVE

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Rv.22 Trømborgveien Kjærlighetsstien, undergang, kryssutbedring og bussholdeplass

Transkript:

1. Sammendrag Dette prosjektet omhandler flytting og ombygging av kryss med privat veg Meadalsvegen - langs rv. 15 ved Graffer i Lom kommune for å tilfredsstille vegnormalenes krav til sikt. Hovedformålet med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten, forebygge trafikkulykker og bedre framkommeligheten. Prosjektet medfører noe eiendomsinngrep på privat eiendom. 2. Bakgrunn 2.1 Bakgrunn for planarbeidet Meadalsvegen er en privat grende- og seterveg. Vegen som er en bomveg betjener fast bosetting, setrer og hytter og Soleggen leirskole. Dagens kryss med rv. 15 er et ukanalisert T-kryss som ligger i en kurve på riksvegen, noe som medfører svært dårlig sikt. Det er ikke registrert personskadeulykker som kan knyttes til krysset. Imidlertid har Lom kommune kommet med flere henvendelser til Statens vegvesen og påpekt behovet for siktutbedring. Krysset er også nevnt i trafikksikkerhetsplan for Lom. Med bakgrunn i dette ønsker Statens vegvesen å utbedre krysset. 2.2 Målet med planarbeidet Målet med planarbeidet er å forbedre trafikksikkerheten og siktforhold i krysset, samt å hindre framtidige trafikkulykker. 2.3 Eksisterende planer Eksisterende plangrunnlag er kommuneplanens arealdel for Lom. Området er uregulert. 2.4 Framdriftsplan Det er ønskelig å gjennomføre utbedringstiltaket i 2013. 3. Planområdet, eksisterende arealbruk 3.1 Beliggenhet Planområdet omfatter krysset rv. 15 og Meadalsvegen i Lom kommune. Planområdets beliggenhet er vist på figuren under. BESKRIVELSE 1

Cirka angivelse av planområdet. 3.2 Eksisterende arealbruk Området som berøres er i kommuneplanen avsatt til Landbruks-, natur- og friluftsområde LNF1 og er i hovedsak skogkledt område, i tillegg til eksisterende veggrunn. 3.3 Eiendomsforhold Dagens veggrunn for rv. 15 eies av Statens vegvesen, mens Meadalsvegen er privat. Området hvor det skal etableres nytt kryss er privat. Grunneiere/rettighetshavere innenfor planområdet er: Gnr. 26 bnr. 1: Hans Martin Graffer Gnr. 26 bnr. 6: Asta Torild Bjøkne Meadalsvegen og Meadalen Utmarkslag v/svein Rusten Se arealoppgave i pkt. 4.7. 3.4 Planprosess og medvirkning Planprosessen følger reglene i plan- og bygningsloven. Det ble varslet oppstart med brev til grunneiere, andre berørte parter, naboer og sektormyndigheter 7.7.2011. I tillegg ble det annonsert oppstart av planarbeidet i GD samme dato. Det er ikke arrangert åpent møte i forbindelse med varsel om oppstart, men det har vært kontakt med Lom kommune og enkelte grunneiere. BESKRIVELSE 2

4 Planforslaget 4.1 Reguleringsformål samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vegarealet er regulert til Kjøreveger (både privat og offentlig) Annen veggrunn, grøntareal Krysset rv. 15 og Meadalsvegen er flyttet ca. 100 meter lengre øst, der eiendom gnr. 29 bnr. 11 har atkomst i dag, hvor det vil bli etablert nytt/utbedret kryss med rv. 15. Dette medfører nybygging av deler av Meadalsvegen (ca. 110 meter) til den kobles sammen med eksisterende veg. Øvrige deler av Meadalsvegen vil være uendret. Flytting av krysset gir bedre siktforhold både i krysset og langs rv. 15. Dagens kryss med rv. 15 stenges. Dagens busslommer vil bli flyttet til det nye krysset og skal planlegges med universell utforming. I tillegg legger planen opp til uttak av masser og andre siktforbedrende tiltak i innerkurve langs rv. 15. Arealet regulert til annen veggrunn, grøntareal, omfatter resterende arealer langs veganlegget. 4.2 Reguleringsformål landbruks-, natur- og friluftsformål Utenfor vegarealet er det regulert inn landbruksområder med bestemmelsesområde for midlertidig anleggs- og riggområde. Her kan det fortsettes med landbruksdrift som tidligere etter at byggeperioden er over og området ryddet og tilbakeført. 4.3 Hensynssoner faresone - høyspenningsanlegg Gjennom planområdet ligger det høyspent luftstrekk. Området er regulert til hensynssone faresone. Det har vært kommunisert med Eidefoss as om denne traseen. Eidefoss har planer om å kable linjen. Ut fra foreløpige signaler ser det som om dette arbeidet kan samkjøres med kryssutbedring. Hvis ikke dette lar seg gjøre, må luftstrekket bestå og faresonen opprettholdes inntil kabling gjennomføres. I dette tilfellet forutsettes det flytting av en stolpe sør-øst i planområdet ved det nye krysset. 4.4 Hensynssoner sikringssone - frisikt Hensynssone frisikt skal sikre gode siktforhold i krysset. Frisiktsonen begrenser byggemuligheter og gir anledning til å kreve fjerning av sikthindrende vegetasjon og utelagring. BESKRIVELSE 3

4.5 Bestemmelsesområde anlegg- og riggområde Midlertidig anlegg- og riggområde legger begrensninger på bruken av arealet under byggeperioden, men når arealet er avsluttet vil det tilbakeføres til regulerte arealformål. 4.6 Universell utforming Busslommene skal planlegges med universell utforming. Konkret vil dette si at det skal anlegges opphøyet venteplattform. 4.7 Arealoppgave Oversikt over berørte eiendommer med ca. arealinngrep Gnr. 26 bnr. 1: Hans Martin Graffer ca. 350 m 2 Gnr. 26 bnr. 6: Asta Torild Bjøkne ca. 3500 m 2 Endelig oversikt over arealinngrep blir først klar etter endelig vedtak og oppmåling. 5 Virkninger av planen konsekvenser 5.1 Landskap Ny adkomstveg vil store deler gå parallelt med rv. 15. Visuelt kan to traséer så tett inntil hverandre gi en utydelig vegføring, spesielt i mørke. Der arealet er bredest mellom rv. 15 og Meadalsvegen, vil det være en stor fordel å bevare så mye vegetasjon som mulig. I kurven er det smalere og bare grøft og gress som skiller rv. 15 og ny adkomstveg. Dersom det er plass, kan det her evt. anlegges en lav voll. Både anleggelse av voll og bevaring av vegetasjon vil delvis hindre blending og gi en bedre optisk føring gjennom svingen enn dersom det bare er en grøft som skiller vegene. Det vil på byggeplanstadiet mulighetene for tiltak som kan bidra til bedret optisk leding mellom rv. 15 og Meadalsvegen. Ny trasé vil hovedsakelig berøre etablert furuskog med bunnvegetasjon av lyng. Området som ligger mellom rv. 15 og Meadalsvegen må gjerdes inn i anleggsperioden for å sikre bevaring av eksisterende natur og terreng. Tynning av vegetasjon begrenses til de områder der det kommer i konflikt med sikt mot avkjøringer og i kurve, men dette må vurderes på stedet da furustammene er smale og trekronene står høyt slik at det med liten sannsynlighet vil komme i konflikt med siktkravene. Dersom mulig bør toppjord tas vare på og legges tilbake for naturlig frøsetting/revegetering. Ny veg ligger i et forholdsvis flatt terreng. Ny vegtrasé tilpasses best mulig tilstøtende eiendommer. For å bedre sikten gjennom kurven vil noe vegetasjon fjernes og en stor del av en markant terrengformasjon på innsiden av kurven bli slakket ut og pigget bort. Dette vil medføre en større skjæring i sideterrenget. Nytt sideterreng bør ha en naturlig helning, og pigges med tanke på fjellets naturlige formasjoner og glipper. Skjæringen bør avrundes mot eksisterende BESKRIVELSE 4

terreng. Kantstein i busslommer skal utføres i naturstein. 5.2 Kulturminner og kulturmiljø I henhold til uttalelse fra Oppland fylkeskommune, fagenhet kulturvern ved varsel om oppstart er det ikke kulturminner som berøres av tiltaket. 5.3 Trafikk og trafikksikkerhet Planforslaget vil ikke påvirke trafikkmengden verken på riksvegen eller Meadalsvegen. Flytting av krysset medfører at det blir mer oversiktlig og dermed økes trafikksikkerheten. Busslommene flyttes også slik at de blir liggende i tilknytning til krysset. Starten på Meadalsvegen blir endret noe ved at den blir gående parallelt med riksvegen de første 100 meterne til den kobles innpå dagens trase. Bortsett fra dette endret ikke trafikkbildet i området som følge av ombyggingen. Trafikksikkerheten bedres gjennom flytting av krysset og at bussholdeplassene flyttes i tilknytning til krysset. 5.4 Naturmangfold Utredningsarbeidet har grunnlag i befaring, notater og bilder av Jørn Kleiven. Videre er det gjort en gjennomgang av data fra nasjonale databaser fra Direktoratet for naturforvaltning (DN), Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), Metrologisk institutt, NGU, NVE Riksantikvaren og andre institusjoner. Nasjonale databaser som Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner, Askeladden, Grunnforurensningsdatabasen og andre databaser er gjennomgått. Vegtiltaket er vurdert etter prinsippene i Naturmangfoldlovens (NML) 8-12. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) om naturmangfold i området ansees som bra med tanke på at det er gjennomført artsregistreringer i henhold til DN-håndbok 11 Viltkartlegging, samt kartlegging av naturtyper etter DN-håndbok 13. Det foreligger i tillegg registreringer av plantearter i området. Det finnes ikke såkalte utvalgte naturtyper jf. 52, eller prioriterte arter jf. 23 i NML i det aktuelle området. Det aktuelle området ligger i landskapsregionene Øvre dal- og fjellbygdene i Oppland og Buskerud. Den nye traseen og kryssutbedringen vil hovedsakelig berøre etablert furuskog med middels bonitet med bunnvegetasjon dominert av lyng. Planområdet ligger i et større beiteområde for elg, hjort og rådyr (kilde naturbase). Vi ser ikke at den nye traseen og kryssutbedringen vil ha noen negativ innvirkning på det store beiteområdet og ser ikke behov for noen avbøtende tiltak. Vår eventuelle påvirkning på beiteområdet må sees i sammenheng med samfunnsøkonomisk nytte av kryssutbedringen, BESKRIVELSE 5

jf. 12 i NML. Det er ikke registrert rødlistede plantearter innenfor planområdet. De rødlistede lavartene gryntjafs og kort trollskjegg er registrert to steder i nærheten planområdet. Vi kan ikke se at det er naturlig å finne disse artene innenfor planområdet. Skulle det vise seg at vi kan påvirke rødlistede arter som f.eks. Kort trollskjegg i anleggsfasen må avbøtende tiltak vurderes. Eventuelt omfang av avbøtende tiltak må sees i sammenheng med hvor mye vegtiltakene påvirker den rødlistede arten, kontra samfunnsøkonomisk nytte av kryssutbedringen jf. 12 i NML. Det er ikke registrert fremmede skadelige arter innenfor planområdet. Hvis det skulle vise seg at det finnes fremmede skadelige plantearter på strekningen må dette håndteres jamfør Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011). 5.5 Støy Planen innebærer ingen ny aktivitet som påfører omgivelsene mer støy. Hovedstøykilden (rv. 15) forblir urørt, avstanden fra rv. 15 til nærmeste bolig er ca. 75 meter. 5.6 Luftforurensning og forurenset grunn Det er ikke kjent av det foreligger forurenset grunn i området. Tiltaket innebærer heller ikke ny aktivitet som øker risikoen for luftforurensning eller forurensning av grunnen. Direkte forurensning fra maskiner og utstyr i anleggsperioden må unngås ved kontroll av utstyr. Det er ikke registrert grunnforurensning eller annen forurensning innenfor planområdet. Vegrelatert forurensning fra trafikk ansees som lav ved ÅDT på 2650. 5.7 Konsekvenser for barn og unge Det er skolebarn med bostedsadresse Meadalsvegen. Disse må krysse riksvegen for å BESKRIVELSE 6

komme til busslomme retning Lom slik tilfellet også er i dag. 5.8 Universell utforming Tiltaket som planlegges har i liten grad virkning på den allmenne tilgjengeligheten til området og nærområdet. Busslommene skal planlegges og utformes med i tråd med universell utforming. 5.9 Samfunnssikkerhet og beredskap ROS-analyse Det vises til vedlegg 1: ROS-analyse. ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. 5.10 Konsekvenser i anleggsperioden Den planlagte byggingen av nytt kryss vil i anleggsfasen berøre framkommeligheten noe, men det anses at byggingen ikke vil skape store problemer med trafikkavviklingen. Det er mulig å bygge det nye krysset og den nye parallelle vegen til Meadalsvegen før det gamle krysset stenges. Bygging av busslommene kan føre til redusert framkommelighet langs riksvegen. Veganlegget krever trolig at man går inn på landbrukseiendom undervegs i byggingen. Det er avsatt et anleggsbelte i planen til dette formålet. Det forutsettes at arealene i anleggsbeltet skal tilbakeføres til opprinnelig bruk etter at anlegget er avsluttet. Det vil ikke være konflikt med bebyggelse i anleggsfasen. 6 Eiendomsinngrep og varsling Området for veggrunn avgrenses til 2 meter fra fyllingsfot, skjæringstopp eller grøftekant og 0,5 meter fra bakkant topp mur. Grense for vegområdet skal ikke trekkes nærmere vegkant enn ca. 3 meter. Hvis ikke annet er avtalt, avstås grunnen med alle påstående innretninger, BESKRIVELSE 7

vegetasjon mm. I tillegg vil det bli midlertidige beslag av areal under anleggsperioden. Reguleringsplankartet gir informasjon om eiendomsinngrepene. Arealene vil bli beregnet senere i planprosessen når reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn og eventuelle merknader er vurdert. Dette vil danne grunnlaget for gjennomføring av grunnerverv for de som er berørt av tiltaket. 7 Vurdering av innspill i forbindelse med varsel om oppstart I forbindelse med oppstartvarslet er det mottatt 5 innspill fra sektormyndigheter og grunneiere/firma/private. Det gis en kortfattet oppsummering og vurdering av merknadene nedenfor. A/S Eidefoss, datert 15.08.11 A/S Eidefoss gjør oppmerksom på at de har en 22 kv høyspentlinje, nettstasjon og lavspentlinjer i planområdet og det tidligere er ervervet grunn til. Endringer som må utføres på det elektriske forsyningsanlegget må påregnes å bekostes av regulant/utbygger. Statens vegvesens vurdering Det har vært kontakt mellom Eidefoss og vegvesenet. Eidefoss vurderer å kable den aktuelle høgspentlinjen og gjennomføre dette i 2013, dvs. samme år som vegutbedringen skal foretas. Dersom dette fortsatt har gyldighet, bør det være mulig å samordne vegutbygging/kabling. Oppland fylkeskommune, regionalenheten og kulturarvenheten, datert 09.09.2011 Regionalenheten har ingen merknader til varsel om oppstart, men vil vurdere saken nærmere ved offentlig ettersyn Kulturarvenheten har ikke kjennskap til at det foreslåtte tiltaket vil komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner, jfr. befaring 07.09.2011. Imidlertid ligger det en ganske stor rydningsrøys fra nyere tid ca. 45 meter sør for vegen. Denne ligger langt nok fra den ytre grensa for tiltaket slik at den ikke kommer i konflikt med planen. Kulturarvenheten gjør oppmerksomme på at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent skal arbeidet stanses og melding sendes kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune. Statens vegvesens vurdering Vi har ingen kommentarer til merknaden. Det vil tas inn i reguleringsbestemmelsene at dersom det blir funnet automatisk fredete kulturminner i forbindelse med tiltak, vil Oppland fylkeskommune bli varslet. Fylkesmannen i Oppland, datert 06.09.2011 Fylkesmannen ser det som positivt at det blir en mer oversiktlig avkjøring til Rv. 15. Forslaget BESKRIVELSE 8

berører ikke dyrka eller dyrkbart areal, men litt skog med middels bonitet. Fylkesmannen ber om at krysset utformes med hensyn til vanlige transportmiddel i landbruket. Med hensyn til landbruksdrift kan det være en fordel om avkjøringen fra gnr. 26 bnr. 21 kobles sammen med avkjøringen til gnr. 26 bnr. 6, slik at et kryss kan stenges, jf. skisse på vedlagt kart. Den dyrka marka og skogen blir da et sammenhengende jordstykke. Ellers har Fylkesmannen ingen vesentlige merknader til planarbeidet. Statens vegvesens vurdering Krysset utformes etter gjeldende normaler og det vil ikke bli problematisk med landbruksmaskiner. Når det gjelder sammenkobling av private veger for eiendommene gnr. 26 bnr. 6 og gnr. 26 bnr. 21 ligger dette utenfor det varslede prosjektet, jf. oppstartvarsel. Asta T. Bjørkne, datert 15.08.2011 Tiltaket berører sterkt deres avkjøring til eiendommen. De ber om å få en god og oversiktlig avkjøring, da den er i daglig bruk. I sommerhalvåret benyttes den også til landbruksmaskiner. Skogen som skal hogges må ryddes opp på en ordentlig måte. Det ønskes en befaring når det foreligger endelig reguleringsplan. Statens vegvesens vurdering Avkjøringen til eiendommen vil bli forbedret ved at det bygges nytt kryss som blir mer oversiktlig. Dette vil også bedre forholdene for atkomst med landbruksmaskiner. Før anlegget avsluttes vil det bli ryddet opp og satt i stand på en tilfredsstillende måte. Eiendommen er den som vil bli sterkest berørt mht. eiendomsinngrep. BESKRIVELSE 9

Reguleringsbestemmelser 1. Reguleringsformål (Pbl. 12-5) 1.1. Det regulerte området er vist på plankart med angitt planavgrensning. 1.2. Arealene innenfor planområdet er regulert til følgende formål: - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (nr. 2) Kjøreveg Områder vist som V1 skal benyttes til offentlig kjøreveg. Områder vist som PV1 skal benyttes som privat kjøreveg. Annen veggrunn, grøntareal Annen veggrunn vist som AVG er privat annen veggrunn. Annen veggrunn vist uten feltbetegnelse er offentlig annen veggrunn. Områder vist som annen veggrunn grøntareal skal benyttes til annet nødvendig trafikkareal som fyllinger, skjæringer, grøfter og andre sidearealer, drensgrøfter, stabiliserende tiltak etc. Nødvendige inngrep skal utføres så skånsomt som mulig. I anleggsperioden kan områdene regulert til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur nyttes til riggplass, anleggsveger, mellomlagring av masser, samt parkering av anleggsmaskiner. - Landbruks-, natur- og friluftsområder (nr. 5) Områdene skal anvendes til landbruksformål. Utelagring som kan påvirke trafikksituasjonen (for eksempel sikthinder eller driftsmessige forhold) er ikke tillatt. 2. Hensynssone (Pbl. 12-6, jf. 11-8) 2.1. Faresone (bokstav a) Innenfor faresonen (H370_1)skal det ikke tillates bygninger eller konstruksjoner uten at dette er godkjent av linjeeier. Faresonen oppheves når høyspentlinja kables og master er fjernet. 3. Bestemmelsesområder (Pbl. 12-7) 3.1 Midlertidig rigg- og anleggsområde (nr. 1) Anleggs- og riggområde gjelder områder som kan benyttes til riggplass, lagerplass for masser, anleggsveg og anleggsområde, mellomlagring av masser, områder for mobile pukk- og REGULERINGSBESTEMMELSER 1

asfaltverk inklusive masselager, samt parkering av anleggsmaskiner. I anleggsfasen skal bevaringsverdig terreng avgrenses fysisk med markeringsbånd eller lignende. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og området skal ryddes og istandsettes og tilbakeføres til opprinnelig formål. Områdene er betegnet #1 - #3. 4. Generelle bestemmelser (Pbl. 12-7) 4.1. Kulturminner (nr. 6) Dersom det i forbindelse med tiltak i marka oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter. Melding om funn skal straks sendes Oppland fylkeskommune, kulturarvenheten, jfr. lov om kulturminner 8, annet ledd. 4.2. Universell utforming Trafikkområdene skal så langt terrengforholdene tillater det, utformes med i henhold til standarder for universell utforming. Dette gjelder spesielt bygging av busslommer med opphøyd venteareal tilpasset innstigningshøyde. 4.3. Avvik i skråningsutslag Mindre avvik i skråningsutslag innenfor området vil kunne skje som følge av uforutsette forhold, som for eksempel grunnforhold eller mangler i kartgrunnlaget. Det kan medføre at areal som skal disponeres til vegformål vil fravike noe fra det som fremgår av formålsgrensene i planen. Areal som ikke disponeres til vegformål, forutsettes benyttet som tilstøtende formål. Ved større avvik fra formålsgrensene enn det som framgår av planen, vil det kunne være behov for å søke om eventuell dispensasjon eller gjennomføre mindre endring av reguleringsplanen etter pbl. 12-14 annet ledd. Om avviket fra reguleringsplanen er så betydelig at det utløser krav om dispensasjon eller mindre endringer av reguleringsplanen, avgjøres av kommunen. 4.4 Jordressurser (nr. 9) Matjordlaget skal tas vare på i anleggsperioden og tilbakeføres til areal med jordbruksformål etter avsluttet anlegg. 4.5 Naturmiljø og biologisk mangfold (nr. 12) Under anleggsvirksomhet eller annen virksomhet i planområdet skal det vises aktsomhet for å unngå mulig skade på arter, naturtyper og økosystemer, jf. Lov om forvaltning av naturens mangfold. REGULERINGSBESTEMMELSER 2

ROS-analyse Reguleringsplan Rv. 15 kryss med Meadalsvegen i Lom kommune Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum for øvrig. For å kunne redusere omfang og skader av uønskede hendelser, slik som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer, er det en forutsetning av man først kartlegger risiko og sårbarhet. Risikomatrisen bidrar til å påpeke hvilke områder det er behov for å iverksette eventuelle avbøtende tiltak, og ROS-analysen har i så måte en praktisk verdi i gjennomføringen av planen. Analysemetode og begrepsavklaring En enkel ROS-analyse er en systematisk gjennomgang av mulig uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Basert på egne vurderinger av hvor sannsynlig hendelsene er, hvor store konsekvenser de har, og årsaksforhold, blir tiltak vurdert for å hindre at de skal oppstå eller for at man skal kunne redusere virkningen av dem. Analysen er utført i samsvar med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. Analysearbeidet deles inn i seks elementer: 1. Kartlegge uønskede hendelser 2. Redegjøre for årsaker til hendelsene 3. Redegjøre for konsekvensene av hendelsene 4. Klassifisere konsekvensene 5. Vurdere hendelsenes sannsynlighet 6. Komme med forslag til mottiltak Begrepsavklaring Risiko uttrykker den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av sannsynligheten (frekvensen) for og konsekvensene av uønskede hendelser. Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det utsettes for påkjenninger. Sannsynlighet Rangering av sannsynlighet for hendelse: lite sannsynlig: mindre enn hvert 50. år mindre sannsynlig: mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år sannsynlig: mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år meget sannsynlig: mer enn en gang hvert år ROS-ANALYSE 1

Konsekvensklassifisering Rangering av konsekvensene ved hendelsene: ufarlig: ingen/små personskader ingen skader på materiell eller miljø ubetydelige kostnader kort driftsstans kun mindre forsinkelser ikke behov for reservesystemer en viss fare: mindre førstehjelpstiltak/behandling ubetydelige miljøskader små kostnader midlertidig driftsstans kritisk: sykehusopphold miljøskader som krever tiltak betydelige kostnader langvarig driftsstans i flere døgn farlig: langt sykehusopphold/invaliditet langvarig og omfattende miljøskade alvorlige kostnader ut over enhetens budsjettrammer systemer settes ut av drift over lengre tid andre avhengige systemer rammes midlertidig katastrofalt: død varig skade på miljøet kostnader utover enhetens budsjettrammer hoved- og avhengige systemer settes permanent ut av drift Risikomatrise For å sammenligne risikonivået for ulike hendelser benyttes en risikomatrise. Tallene i matrisen representerer risikoverdi og man har her valgt å legge til grunn at risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Grønn farge angir: Gul farge angir: Rød farge angir: Liten risiko Middels risiko Stor risiko K O N S E K V E N S E R SANNSYNLIGHET 1. Ufarlig 2. En viss fare 3. Kritisk 4. Farlig 5. Katastrofalt 5. Meget sannsynlig 5 10 15 20 25 4. Sannsynlig 4 8 12 16 20 3. Mindre Sannsynlig 3 6 9 12 15 2. Lite sannsynlig 2 4 6 8 10 1. Ikke sannsynlig 1 2 3 4 5 ROS-ANALYSE 2

Hendelse Årsak Konsekvens Konsekvensklassifisering Sannsynlighet Tiltak Trafikkulykker langs Rv. 15 SAMFERDSEL/INFRASTRUKTUR Trafikk til, fra og langs riksvegen. Menneskelig svikt. Personskader, materielle skader. En viss fare Lite sannsynlig Trafikksikkerhetstiltak. Utbedring av kryss, forbedrede siktforhold. Risikovurdering ihht. matrise: 4, liten risiko Krysset har ganske høy trafikk med ÅDT på Rv. 15 på ca. 2500 biler, hvorav ca. 15 % er lange kjøretøy. Busstransport til og fra skole. Risikoen for alvorlige trafikkulykker reduseres ved at krysset flyttes og utbedres med tanke på trafikksikkerhet. Trafikkfare for myke trafikanter Fotgjengere og syklister som går langs og krysser vegen. Menneskelig svikt. Personskader, forsinkelser, materielle skader. En viss fare Lite sannsynlig Flytting og utbedring av busslommer og krysset øker trafikksikkerheten gjennom bedre siktforhold. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko På alle veganlegg der gående, syklende og biltrafikk blandes, vil gående og syklende ha den største risikoen for personskade. Flytting av kryss og busslommer og bedring av siktforholdene bedrer trafikksikkerheten. Ras/ustabile grunnforhold Materialsvikt. Teknisk svikt. Klimatiske forhold. Menneskelig svikt under bygging. Personskader, materielle skader. Forsinkelser og driftsforstyrrelser. En viss fare Lite sannsynlig Prosjektering av veganlegg, undersøkelse av grunnforhold. Vegvedlikehold. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegg er utsatt for ytre påvirkning som følge av ordinær bruk, klimatiske forhold og ekstremvær. Grunnundersøkelser er utført av Statens vegvesen. Utvidelse av trafikkområdet vil medføre svært begrensede endringer i grunnforholdene på tilliggende eiendommer. Stengt veg Ekstremnedbør, erosjon, Sabotasje. Anleggsarbeid. Nedsatt fremkommelighet, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Utforming av veganlegg, grøfter og drenering. Brøyting og vegvedlikehold. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Reguleringsplanen medfører en oppgradering av eksisterende veganlegg og bidrar dermed til redusert risiko for stengt veg. Drenering, terrenginngrep og øvrig utforming av anlegget skal så vidt mulig begrense risikoen for vegstenging som følge av ektremvær og erosjon. Det blir behov for innsnevring og ev. kort stenging i anleggsperioden. Brudd på vann- /avløpssystem Tekniske feil. Overbelastning av nettet. Anleggsarbeid. Materielle skader, midlertidig driftsstans. Ufarlig Ikke sannsynlig Uaktuelt Risikovurdering ihht matrise: 1, liten risiko Det er ikke kjente VA-anlegg i området. ROS-ANALYSE 3

Strømbrudd Tekniske feil. Anleggsarbeid. Brudd på høgspenningsanlegg. Trafikkfare, nedsatt fremkommelighet. En viss fare Mindre sannsynlig Beredskapsrutiner. Reserveløsning for elektrisitet. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Sannsynlighetsgraden påvirkes lite av reguleringsplanen og de foreslåtte tiltakene. Ulykker i forbindelse med anleggsfase HELSERISIKO Uhell ved bygging, grunnarbeider, anleggstrafikk. Midlertidige rutevalg. Personskader, materielle skader. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsplan. HMSrutiner under anleggsarbeid. Nødvendig skjerming av anleggsområde. Omlegging av kjøremønster ved arbeider i eksisterende vegbane. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Anleggsarbeidet forventes ikke å være spesielt ulykkesutsatt. Rutinene for anleggsarbeid kan vanskelig styres gjennom planarbeidet og er et ansvar som tilligger utbygger i neste fase. Faren for ulykker i anleggsfasen er todelt og handler både om faren for arbeidere og faren for vegfarende og naboer til anlegget. Risikoen påvirkes av sted og tidspunkt for gjennomføring, og det vil måtte søkes særskilte tiltak ved støyende eller særlig risikoutsatt anleggsvirksomhet. Forurensning av overflatevann og grunnvann Utslipp i forbindelse med anleggsog/eller driftsfase. Skader i nærmiljøet, dyrka mark, naturmiljø. En viss fare Lite sannsynlig Beredskapsplan. HMSrutiner under anleggsarbeid. Vurdering av naturverdier og iverksetting av tiltak. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Ved prosjektering av nye bygg og anlegg inngår behandling av overflatevann som et eget punkt i planleggingen. I driftsfasen er risiko hovedsakelig knyttet til trafikkuhell med kjøretøy som inneholder farlig last. Ettersom planforslaget bedrer den lokale trafikksikkerheten vil risikoen for slike hendelser bli redusert. Risikovurderingen forutsetter at nødvendige tiltak blir utført i anleggsfasen. Luftforurensning Uhell i anleggsfasen Normal drift Sykdom hos utsatte grupper, luftplager, skader på naturmiljøet, potensielt midlertidig driftsstans. En viss fare Ikke sannsynlig. Beredskapsplan. Sikringssoner rundt forurensningskilder. Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Det er lite sannsynlig at luftforurensning vil være en aktuell problemstilling under anleggsarbeidet, da anleggsarbeidet ikke involverer elementer med en slik risiko. I tillegg til utslipp fra biler er det en utslippsrisiko fra landbruket. Bilutslipp vurderes ikke som forurensing av betydning. Risiko for akutt forurensing fra kjøretøy med farlig last (tankbiler) vurderes som liten og vil bli ytterligere redusert som følge av utbedring av vegen. Støy og uro i anleggsfasen Støy fra anleggsarbeid og øvrig aktivitet på byggeplassen. Ulemper/skader for beboere langs riksvegen. Mindre enn 5 boliger i mer enn 75 meter avstand fra riksvegen. En viss fare Lite sannsynlig Planlegging og avdempende tiltak i anleggsperioden. HMSrutiner under anleggsarbeid. ROS-ANALYSE 4

Risikovurdering ihht matrise: 4, middels risiko Vegarbeid vil medføre en del støy, men omfanget av dette er ikke vurdert som farlig for omgivelsene. Arbeidene vil foregå på dagtid og i en begrenset periode. Utrykning brannvesen og ambulanse i anleggsfasen Liten fremkommelighet for store kjøretøy. Ytterligere personskade. En viss fare Lite sannsynlig Effektivt kjøremønster i anleggsperioden. Omkjøring på andre veger. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Hel eller delvis stenging av veg i anleggsperioden vil medføre redusert fremkommelighet. Trafikkavvikling i anleggsperioden inngår ikke som del av planprosessen, men må skje i prosjekterings- og utførelsesfasen av prosjektet. Det forutsettes at eventuell stenging av vei skjer i samråd med kommunen og andre berørte parter. Det er dessuten omkjøringsmuligheter på andre veger i nærheten. Støy i driftsfasen Fra kjøretøy. Forringer livskvalitet i nærområdet En viss fare. Lite sannsynlig Flytting / utbedring endrer ikke eksisterende støysituasjon. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Reguleringsplanen tar høyde for disse forholdene og nye trafikkområder er planlagt i tråd med MDs veileder T-1442 for behandling av støy i arealplanleggingen. Det er ikke sannsynlig at endring av krysset vil endre støyforholdene langs planområdet. NATURKATASTROFER Storm/orkaner Klimatiske forhold. Materielle skader, trafikale problemer, midlertidig driftsstans. En viss fare Lite sannsynlig Vurdering av lokalklimatiske forhold og tilpasning til dette. Risikovurdering ihht matrise: 4, liten risiko Veganlegget er ikke spesielt utsatt for sterk vind. Konsekvensene av en eventuell storm/orkan vurderes som beskjedne. Det er ikke registrert øvrige lokalklimatiske forhold som byr på særskilte problemstillinger. Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold. TILSTØTENDE BEBYGGELSE Økte ulemper for naboer som av utvidet vegbredde. Omdisponering av ubebygd areal til veganlegg. Ufarlig Lite sannsynlig Terrengtilpasning og god utforming av veganlegget. Risikovurdering ihht matrise: 2, liten risiko Avstand til nærmeste bolig er mer enn 75 meter. Arealinngrep berører i all hovedsak skog i blokkmark. Tiltaket vil kunne oppleves som positivt, takket være bedrede siktforhold og endret kryssplassering/ -utforming. Veganlegget vil ikke medføre økt trafikk. Utrygg skolevei Kryssing til og fra busslomme. Mye trafikk i høy hastighet. En viss fare Lite sannsynlig Tilrettelegging for myke trafikanter med bedre siktforhold. Venteplattform ved busslomme. Risikovurdering ihht matrise: 6, liten risiko Formålet med tiltaket er trafikksikkerhet, som dermed blir bedre, på grunn av at siktforhold forbedres. Busslommer utformes universelt med venteplattform. ROS-ANALYSE 5

Konklusjon ROS-analysen har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. For flere hendelser kan det likevel være hensiktsmessig å søke avbøtende, risikoreduserende tiltak som kan bidra til å motvirke eventuelle uheldige utfall. De foreslåtte risikoreduserende tiltakene har som formål både å være forebyggende og skadebegrensende. For noen tema vil tiltakene bli ivaretatt gjennom pågående utarbeidelse av reguleringsplan, mens det for andre tema vil være snakk om tiltak av operasjonell art (f.eks. overvåkingssystemer og arbeids- og vedlikeholdsprosedyrer) eller organisatorisk art (f.eks. opplæring og øvelser, klargjøring av ansvarsforhold og samordning, etablering av varslings- og informasjonsrutiner). For en del hendelser er det imidlertid begrenset mulighet til å iverksette forebyggende tiltak: hendelser utenfor nasjonal kontroll hendelser man ikke har teknologi eller kunnskap til å forhindre enkelte naturfenomener Forslagene til risikoreduserende tiltak bør følges opp og eventuelt spesifiseres på et senere stadium av de ansvarlige på hvert enkelt tema. ROS-ANALYSE 6

#1 V1 #2 AVG AVG AVG H370_1 PV1 AVG #3 TEGNFORKLARING 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR V1 PV1 FARESONER (PBL. 12-6, jfr. 11-8, bokstav a) H370_1 LINJESYMBOLER M.V. ILLUSTRASJONER UTEN RETTSLIG VIRKNING REGULERINGSPLAN Krysset rv.15 / Meadalsvegen i Lom kommune AVG BESTEMMELSEOMRÅDE (PBL. 12-7 nr 1) #1 5. LNF-OMRÅDER Statens vegvesen