Energi Miljørapport 2012
2 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Innhold Innhold 03 Innledning 04 Virksomhetens miljøpåvirkning 22 CO 2 -regnskap 06 Miljøtilsyn og tillatelser 08 biotopforbedrende 10 Miljøindikatorer 12 14 Landskaps- og tiltak Mål for miljøarbeidet 22 Øvrig miljøsamarbeid 20 Ny kraft Antall miljøavvik per år
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Innledning 3 Innledning E-CO har i 2012 videreført arbeidet med å forbedre selskapets rutiner for miljørapportering. Det rapporteres på et definert sett av indikatorer som dekker status for de viktigste miljøaspektene ved E-COs aktiviteter. Rapporteringen inkluderer utslipp fra fl yreiser, helikoptertransport, forbruk av energi til lys og varme i bygninger og anlegg, i tillegg til drivstofforbruk for egne og entreprenørers kjøretøy. Det rapporteres også om utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF 6 ), som er en svært aggressiv klimagass. E-COs miljørapport inneholder data fra E-COs heleide selskaper, men ikke fra selskap der E-CO har eierandeler og som drives av andre. Rapporten for 2012 dekker selskapene E-CO Energi Holding AS, E-CO Energi AS og Oslo Lysverker AS. E-CO Energi Holding AS er et rent holdingselskap uten virksomhet som påvirker miljøet. E-CO Energis virksomhet omfatter produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Oslo Lysverkers aktivitet er i denne sammenheng begrenset til drift og vedlikehold av Hammeren kraftstasjon i Oslo. Selskapene omtales under samlet som E-CO der ikke annet er angitt. Det anbefales i Norsk Standard 9440 retningslinjer for miljørapportering at man relaterer tall i forhold til produksjonsvolumet. Vannkraft er et produkt som avviker fra typisk produksjon ved at produksjonsvolumet gjennom året langt på vei styres av nedbør og tilsig. I tillegg vil produksjonen være lavere når det utføres vedlikeholdsaktiviteter som medfører større miljøbelastninger. Det er derfor valgt å rapportere med de tallene som samles inn uten å relatere dette til produksjonsvolum for året. Kontaktperson For mer informasjon om E-COs påvirkning av miljøet, ta kontakt med Bjørn Otto Dønnum, bod@e-co.no, fagsjef miljø.
4 Turlidfossen i Aurland.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Virksomhetens miljøpåvirkning 5 Virksomhetens miljøpåvirkning Til tross for at vannkraft er fornybar energi, påvirker bygging, drift og vedlikehold av vannkraftanlegg miljøet. Virkningene er i hovedsak lokale, knyttet til fysiske inngrep i naturen og påvirkning av biologisk mangfold gjennom endringer i vannføring og vanntemperatur. E-COs visjon er å være en ledende vannkraftprodusent - kompetent og skapende. Ved å være en ledende vannkraftprodusent vil selskapet også være en viktig bidragsyter til et bedre miljø. 100 prosent av produksjonen i 2012 var fornybar energi som er tilnærmet fri for utslipp av klimagasser. På den måten skaper E-CO verdier lokalt, regionalt, nasjonalt og bidrar til lavere klimagassutslipp, som har en positiv effekt globalt. Foto: Arne Veum.
6 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøtilsyn og tillatelser Miljøtilsyn og tillatelser E-CO ENERGI E-CO Energi har produksjonsanlegg og reguleringsanlegg i Aurland, Hallingdal og indre Østfold. Disse anleggene er bygget i perioden fra 1920 til 2008. Rammene for arbeidene er i første rekke gitt i konsesjonene. Kravene til landskapsmessig tilpassing og miljø er skjerpet i stor grad fra den første tillatelsen ble gitt, til det som i dag blir oppfattet som gode løsninger. Mest påtakelig er dette for Holsreguleringen og Hemsilreguleringen i Hallingdal. For Solbergfoss kraftanlegg i Askim er ikke dette forholdet så tydelig på grunn av en omfattende rydding i forbindelse med bygging av ny kraftstasjon fra 1982. Aurlandsanleggene framstår som moderne anlegg med god miljøtilpassing. Tessereguleringen ble revidert i 2011, stort sett i tråd med prinsippene i Vinstra-revisjonen i 2008. Status for E-COs konsesjoner er at Hol-reguleringen ennå ikke er revidert, mens NVE besluttet å åpne Hemsil-reguleringen i oktober 2011. Uste-Nes kan åpnes i 2012 og Aurland i 2019. Etter innføringen av natur- og miljøtilsyn er det utarbeidet sjekklister knyttet til damtilsynet for å registrere avvik i anleggene. Dette arbeidet er videreført i 2012 etter oppsatt plan.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøtilsyn og tillatelser 7 TILSYN MED ANLEGGENE Det er innført kontrollpunkter som omfatter miljøforhold på alle E-COs vassdragsanlegg. Dette medfører at selskapet vil ha en bedre mulighet for å oppdage uønskede forhold. Arbeidet med å forbedre systemene vil fortsette slik at det både gjennomføres enklere kontroller årlig og en mer grundig gjennomgang med fem-seks års mellomrom. MAGASINFYLLING OG MINSTEVANNFØRING Magasinnivåene lå relativt høyt ved inngangen til 2012, og det var mye snø lagret i fjellet som ga stort tilsig utover våren og forsommeren. Med mye regn i løpet av sommeren ble magasinene fylt opp relativt tidlig, og vannstanden holdt seg høy hele høsten. Det har ikke vært noen brudd på kravene til vannstand i magasinene i løpet av 2012. STØY E-CO eier industrianlegg som er underlagt offentlige regler om støy. I Veileder T-1442 fra Klima- og forurensningsdirektoratet opereres det med støygrenser i ulike soner rundt anleggene. For tekniske installasjoner i kraftanleggene gjelder NS 8175. Oppgradering av Hol 1 kraftstasjon førte til økt støy i nærområdet til stasjonen. E-CO isolerte deler av kraftgata som forsyner de to aggregatene med støyproblemer, og målinger av støy i desember 2012 ligger under grenseverdien i T-1442. Bruddtjern, ny innsjø bygget i forbindelse med rehabiliteringen av Stolsvassdammen.
8 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Ny kraft Ny kraft Nye kraftverk virker ikke inn på naturen i samme grad som tidligere tiders anlegg. I dag har bevaring av natur og miljø høy prioritet. E-CO tilfører ny kraft ved å bygge nye kraftverk, oppgradere eksisterende kraftverk og delta i utbyggingen av småkraftverk. For tiden er E-CO involvert i vannkraftprosjekter som samlet, dersom de blir realisert, vil gi over to TWh ny, utslippsfri kraft. En oversikt over E-COs prosjekter som bidrar til ny kraft inn i kraftmarkedet fi nnes på www.e-co.no/nykraft. Av miljøhensyn er det gunstig å gjøre oppgraderinger og utvidelser (O/U) på eksisterende anlegg for å øke produksjon uten nye omfattende inngrep. E-CO har i 2012 oppgradert det siste av fi re aggregater i kraftstasjonen Hol 1. Alle fi re turbinhjul og deler av generatorene er skiftet ut. Effekten økes for alle de fire aggregatene, og produksjonen øker med til sammen 20 GWh. Økt slukeevne gjør E-CO bedre i stand til å utnytte ekstra vannmengder ved fl omsituasjoner. E-CO planlegger også å øke slukeevnen og dermed redusere fl omtapet i Brekkefoss kraftstasjon. Utvidelsen medfører at den årlige kraftproduksjonen øker med ca 6 GWh. I Hallingdal er Hol 1 Stolsvatn (80 GWh) og Hemsil 3 (90 GWh) kraftverk konsekvensutredet i løpet av 2012. Det planlegges å oversende konsesjonssøknad for begge prosjektene vinteren 2013. Småkraftverket Hallifossen (12 GWh) ble konsesjonssøkt i 2012. E-CO er også involvert i en rekke prosjekter gjennom deleide selskaper. Opplandskraft DA er i ferd med å ferdigstille en ny kraftstasjon i Rendalen kraftverk. E-CO er største eier i Opplandskraft DA med en eierandel på 40 prosent. Nye Rendalen kraftverk blir et av Østlandets største vannkraftverk med en årlig produksjon på ca 750 GWh. Den nye kraftstasjonen vil være i drift i løpet av våren 2013. Sammen med EB utvider E-CO Embretsfoss kraftstasjon i Modum kommune. Det nye kraftverket Embretsfoss 4 vil sammen med Embretsfoss 3 produsere i alt 330 GWh i året. EB og E-CO eier hver 50 prosent av selskapet. Planarbeidet med utbyggingene av kraftverk Tolga (160 GWh), Rosten (180 GWh) og Nedre Otta (350 GWh) har fortsatt i 2012. Gjennom småkraftselskapet Norsk Grønnkraft (25 prosent eierandel) er det også fl ere utbyggingsprosjekter. OED ga i 2012 konsesjon til bygging av Mork kraftverk i Erdalen i Lærdal. Kraftverket som E-CO bygger sammen med lokale grunneiere, vil få en kraftproduksjon på ca 90 GWh.
9 Arbeid med oppgradering av en av turbinene i Solbergfoss 1 kraftstasjon.
10 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøindikatorer Miljøindikatorer Utslipp av SF 6 har økt så vidt i forhold til foregående år, og er for 2012 på 7,3 kg. Det har i 2012 ikke vært noen akutte utslipp av isolasjonsgassen svovelheksafluorid (SF 6 ). Utslipp er knyttet til normal drift, og tap ved bytte av komponenter. Skifte av komponenter og et bedre registreringssystem vil på sikt kunne redusere lekkasjene. Utslippene av SF 6 har på landsbasis ligget på omkring 10 000 kg de senere år. 1 Det er for øvrig ikke registrert avvik for utslipp av forurensende stoffer til jord, vann eller luft som følge av E-COs virksomhet. UTSLIPP Forbruk av drivstoff Forbruk av drivstoff inkluderer drivstoff til biltransport hos E-CO, til biltransport og maskiner hos Oslo Lysverker, samt fra eksterne entreprenørfirmaer som utfører vedlikehold etc. Forbruket av drivstoff i 2012 var på 167 465 liter. Drivstofforbruket tilsvarer 441,9 tonn CO 2 -ekvivalenter. Reduksjonen fra 2011 er på ca 2000 liter, og årsaken er mindre intern transport. Videokonferanseutstyret bidrar til reduksjonen, men ikke med like stor effekt som fra 2010 til 2011. Avfall E-COs hovedkontor i Oslo og Oslo Lysverker med Hammeren kraftstasjon har normal innsamling av husholdningsavfall. Mengden husholdningsavfall registreres ikke. Tallene for avfall (utenom levert husholdningsavfall) for E-CO sine anlegg i Solbergfoss, Hallingdal og Aurland presenteres i tabellen på neste side. Avfallsmengdene som genereres er i stor grad avhengig av vedlikeholdsaktiviteten på anleggene. Alt avfall behandles forskriftsmessig og det arbeides kontinuerlig med å redusere mengden avfall og øke andelen som går til gjenvinning. En stor andel av restavfallet er metaller som leveres til resirkulering. Restavfallsmengden i 2012 er betydelig lavere enn i 2011. Årsaken til at mengden restavfall har gått ned er at ombygging- og vedlikeholdsprosjekter blant annet i Hol 1 og i Solbergfoss er i ferd med å avsluttes. Tallene i tabellen for oljeprodukter er olje som er samlet opp i oljeavskillere på verksted, motorolje som er sendt til behandling eller olje fra turbinlagre. E-CO holder de ulike oljeproduktene klart adskilt. Dette gjør at vi kan levere rene produkter. Selv om oljeproduktene er ferdig utnyttet til kraftproduksjon kan de gjenbrukes av andre som ikke har like høye krav til oljens kvalitet. Med farlige stoffer deklarert menes stoffer som er samlet opp og går til behandling hos avfallsselskap. Det jobbes kontinuerlig med å redusere bruken og å gå over til mindre skadelige alternativer. 2012 var et normalt år vedrørende deklarerte farlige stoffer. 1 www.miljostatus.no 2 Kilde for omregning fra drivstofforbruk til CO 2 -utslipp: http://www.grip.no/klima/klimakalkulator.xls
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Miljøindikatorer 11 Liter 2012 2011 2010 2009 2008 2007 CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Liter CO 2 - utslipp Drivstofforbruk 167 465 441,9 169 167 446,8 182 075 480 382 730 1 009 376 235 992 115 420 295 Liter CO 2 - utslipp 2012 2011 2010 2009 2008 2007 Kg Kg Kg Kg Kg Kg Restavfall, bygningsmaterialer, metall 339 210 556 039 462 250 655 557 158 870 199 995 Farlig avfall, EE avfall, impregnert virke, asbestholdig materiale, motorer 34 330 6 453 7 684 2 022 9 770 15 280 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 Liter Liter Liter Liter Liter Liter Liter Oljeprodukter, levert 7012 15530 24664 6872 13472 2554 13300 Farlige stoffer deklarert 2577 578,5 4048 3527 2635 1679 1117
12 E-CO Energi // Miljørapport 2012 CO 2 -regnskap CO 2 -regnskap Årsproduksjonen var i 2012 på 10,8 TWh, inkludert andel av produksjonen i selskaper der E-CO er deleier, som Oppland Energi, Embretsfosskraftverkene og Norsk Grønnkraft. Dersom en regner med at E-COs kraftproduksjon erstatter kraft som ellers ville blitt produsert fra andre aktører i det nord-europeiske kraftmarkedet, blant annet fra fossile kilder, vil E-COs vannkraftproduksjon i 2012 gi et positivt CO 2 -bidrag på 5,7 millioner tonn CO 23. Det tilsvarer de årlige utslippene til ca to millioner biler. Utslippskilde Tonn CO 2 -ekvivalenter Isolasjonsgassen SF 6 174,5 Flyreiser 26,3 Helikopterbruk 21,6 Elektrisitetsforbruk 133,1 Drivstoff til biler og maskiner 441,9 Totalt 797,4 Konsernets CO 2 -utslipp er hovedsakelig knyttet til utslipp av isolasjonsgassen SF 6, fl yreiser, helikopterbruk, elektrisitetsforbruk samt drivstoff til biler og maskiner. I 2012 tilsvarte E-COs klimagassutslipp ca. 797 tonn CO 2 -ekvivalenter, mot 920 året før. Reduksjonen er knyttet til redusert el-forbruk til lys og varme, samt en mer nøyaktig metode for innsamling av data knyttet til forbruk. 3 SINTEF-rapport TRA 6583, Reduserte CO 2 -utslipp som følge av fornybar kraftproduksjon i Norge, november 2007. Energi Norge, publ. nr. 256 2007.
13 En av E-COs kilder til CO 2 -utslipp er helikoptertransport til avsidesliggende anlegg.
14 Det ble gjennomført to runder med gytefisktellinger i 2012 i Aurlandselva. Her telles det fi sk ved Vassbrekka.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak 15 Miljø- og landskapstiltak TERSKLER OG BIOTOPJUSTERENDE TILTAK I Aurland er gytefeltene utvidet, og nye kommet til slik at det nå er ca 1 % av elvearealet som har gunstige gyteforhold; opp fra 0,2%. I tillegg til utlegging av mer gytegrus, er innløp og terskler i to sideløp (ved Klekkeriet og i Tokvamsbekken) modifisert for å gi bedre kvalitet på oppveksthabitat for sjøørret- og lakseyngel. Tiltaksplan for fysiske tiltak skal ferdigstilles våren 2013 og vil sammen med målrettet FoU-innsats gi enda bedre forutsetninger for levedyktige bestander av sjøørret og laks i vassdraget. Biotopjusteringstiltakene som er gjort i Urunda og ved Djupedal i Holsreguleringen, og i nedre Hemsil, virker etter hensikten. Utredningene som er gjort i forbindelse med konsesjonssøknadene for prosjektene Hemsil 3 og Hol 1 Stolsvatn, viser økt rekruttering av ørret, men også bedre forhold for større fi sk på de undersøkte strekningene. ANDRE VASSDRAGSANLEGG «Bruddtjern» som ble etablert i forbindelse med bygging av ny Stolsvassdam er gjenstand for et FoU-prosjekt som skal se på etablering av biologisk mangfold i og rundt tjernet. Resultatene så langt er positive. Noe vegetasjon er etablert langs kantene av tjernet, og evalueringen viser at både fi sk og bunndyr har tatt tjernet og bekken i bruk. Ombyggingen av inntaket ved Greinefoss i Holsregulering ble gjennomført uten hendelser som påvirker naturmiljøet. Inntaksbassenget ble tømt for masse, og denne massen er deponert på den eksisterende tippen ved Urunda. I Rukkedøla har E-CO bidratt med midler inn i et fl omsikrings- og parkanlegg i Nes sentrum. Det er blant annet bygget en fi sketrapp som sikrer at ørret på vei opp fra Hallingdalselva kan vandre helt opp til det naturlige vandringshinderet ca 1 km oppstrøms Nes sentrum. FISK I REGULERTE MAGASIN E-CO har som mål å kultivere regulerte magasin slik at en ut fra forutsettingene kan oppnå en rimelig avkastning og sikring av fi skebestanden. Konsernet har pålagte utsettinger i 33 større og mindre magasin inkludert indirekte regulerte vann i Hallingdal og Aurland. Utsettingene er ment som kompensasjon for tapt naturlig rekruttering og vekst på grunn av regulering. I alt utgjør påleggene i Hallingdal 33 000 ensomrig, 115 600 ettårig, 3 400 tosomrig og 4 500 treårig ørret per 2009. I Aurland er pålegget 34 900 ensomrig ørret. Samlede kostnader var ca. 3,4 millioner kroner mot 3,3 millioner kroner i 2011. All fi sk skal være av lokal stamme og blir for Hallingdal sin del produsert hos Hallingfisk AS i Hovet. I Aurland blir fi sken produsert lokalt hos AL Setjefisk. All fi sk som produseres ved de to anleggene er basert på lokal stamfisk hentet inn i magasiner eller bekker og elver i E-COs regulerte vassdrag. Dette fordrer et kontinuerlig oppfølgingsprogram gjennom fi skeribiologiske undersøkelser som skjer i nært samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis Buskerud og Sogn og Fjordane, og grunneierinteresser. Det er laget et program som i gjennomsnitt gjør at alle magasin blir prøvefisket ca. hvert tiende år. Endringer i pålegg på innlandsfisk blir i dag fremmet av Fylkesmannen som har fått delegert myndighet. I 2012 ble utsettingspålegget for Stolsmagasinet og Ustevatn endret. Endringene gir mer fl eksibilitet i forhold til størrelse og antall fi sk. I Hallingdal organiserer E-CO prøvefisket selv gjennom innleide fi skefaglige selskaper. I 2012 ble Strandevatn i Holsreguleringen undersøkt. I Aurland ble det i regi av «Regulantprosjektet i Sogn og Fjordane» gjennomført kartlegging i Nyhellervatn, Vesterdalstjern, Viddalsmagasinet, Kreklevatn, Katlamagasinet, Nedre Mellomvatn og Svartavatn. Regulantprosjektet styres av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og er et samarbeidsprosjekt mellom ulike vannkraftprodusenter og forvaltningen i Sogn og Fjordane.
16 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak STATUS FISK Hallingdal Undersøkelsene som gjennomføres brukes blant annet for å vurdere de ulike utsettingspåleggene som er hjemlet i konsesjonene. Rapporten for Rødungen Sør, som er en del av Uste-Nes reguleringen, viser at ørretbestanden er relativt mager, med lav tilvekst og liten eller ingen egenrekruttering. For sik og røye, som også fi nnes i magasinet, er tilstanden noe bedre. Utsettingspålegget er på 15 000 1-årige ørretunger. Fylkesmannen har så langt ikke kommet med noen vurdering av utsettingspålegget. Aurland På bakgrunn av foreløpige tall fra undersøkelsen i 2012, tall fra tidligere undersøkelser og henvendelser fra sportsfiskere, har E-CO tatt kontakt med Fylkesmannen for å diskutere utsettingsvolumene i enkelte magasiner. Magasinene i Aurland er for det meste høyfjellsmagasiner, som fra naturens side har vært relativt næringsfattige, og fl ere steder bør utsettingsvolumet reduseres. Det er planlagt møte med fylkesmannen så snart resultatene fra 2012 er ferdig rapportert. LAKS OG SJØAURE I 2012 ble det gjennomført to runder med gytefisktellinger. Bakgrunnen for dette var mistanken om at det står mye fi sk (spesielt laks) i Vassbygdvannet som man ikke klarer å telle i oktober. Andre runde ble gjennomført i november. Konklusjonen fra den runden er at det sannsynligvis står en del fi sk i Vassbygdvannet, men ikke så mye fi sk at det gir utslag på tellingene. Ved utløpet av Vassbygdelva sto det ved tellingen i november en stor stim (>100 fi sk) med sjøørret og laks; fi sk som ikke ble fanget opp ved tellingen i elvene. Tellingen som ble gjennomført av UNI-Miljø i oktober 2012 viser en forbedring av antall sjøørret, og en liten nedgang for laks, men betydelig bedre enn i 2009 og 2010. Antallet tilbakevandrende laks er fremdeles lavt og viser at overlevelsen i sjøfasen fremdeles er et problem. Yngelregistreringene, som er en del av overvåkningen i Aurlandsvassdraget, gjennomføres i regi av NINA og samkjøres med innsatsen som gjøres i ENVIDORR-prosjektet 4. Ifølge forskerne i NINA er yngeltettheten av laks og sjøørret som forventet, og det er en økning i tilknytning til gytefeltene som ble lagt ut i 2010 11. Denne økningen har fortsatt i 2012, og vi begynner å se effekten av de nye gytefeltene. Anbefalingene som forskerne i UNI Miljø og NINA ga i 2011 er i tråd med det offentlige kultiveringsutvalget for anadrom laksefisk. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2011, men det har ikke kommet signaler fra myndighetene om de vil prioritere arbeidet med genbank for laks i Sognefjorden. Foto: Arne Veum. 4 E-CO deltar med Aurlandsvassdraget i fi skeprosjektet Mer laks og mer kraft ved miljø-designet vassdragsdrift (EnviDORR). Prosjektet ledes av NINA og går over en periode på seks år (2009 2014). Gjennom prosjektet tas det sikte på å fremskaffe ny kunnskap om fi skens oppvekstvilkår, og utrede muligheter for å forbedre både kraftproduksjonen og forholdene for aure og laks i regulerte vassdrag.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak 17 16. oktober 2012 17. oktober 2011 16 17. oktober 2010 14 15. oktober 2009 Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Aurlandselva Vassbygdelva Sum Sjøaure Blenkjer 665 0 665 610 11 621 361 0 361 808 15 823 >0,5 1 kg 215 94 309 164 95 259 468 53 521 79 34 113 1-2 kg 255 115 370 198 104 302 198 50 248 92 56 148 2-3 kg 210 60 270 153 27 180 84 16 100 49 36 85 3-4 kg 48 14 62 81 10 91 53 12 65 38 31 69 4-5 kg 8 7 15 35 2 37 27 5 32 25 19 44 5-6 kg 5 3 8 15 0 15 15 2 17 11 5 16 >6 kg 0 0 0 5 0 5 7 2 9 5 2 7 Sum 1699 1510 1353 1305 Villaks Tert (<3 kg) 18 6 24 18 3 21 9 1 10 2 1 3 Mellomlaks (3 7 kg) 23 6 29 55 7 62 7 6 13 5 2 7 Storlaks (>7kg) 7 1 8 4 0 4 1 2 3 2 1 3 Sum 87 26 13 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Oppdrettslaks Tert (<3 kg) 0 0 0 0 0 0 0 1 1 0 Mellomlaks (3 7 kg) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Storlaks (>7kg) 0 0 0 0 0 0 0 0 Resultat fra gytefisktelllinger i Aurlandsvassdraget i perioden 2009 2012.
Stim av sjøaure i Aurlandsvassdraget. Foto: Ulrich Pugh.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Landskaps- og biotopforbedrende tiltak 19 Gyteplassen ved utløpet av Vassbygdvannet ble også i år overvåket med videokamera for å samle mer data som kan brukes for å optimalisere utforming av gytefeltene. Denne overvåkningen ble avsluttet i 2012 og skal rapporteres i 2013. I 2012 ble det besluttet å stryke sjøørretene som har vært oppbevart ved fi skeanlegget. Denne sjøørreten ble satt ut i elva, i stedet for å destruere den slik normal praksis er, etter at søknad til Mattilsynet ble innvilget. 25 sjøørret ble merket med radio/akustiske merker og satt ut i Aurlandselva. Disse fi skene inngår i et prosjekt for å se på vandring i elva, i Vassbygdvannet og i Sognefjorden. Dette er et stort prosjekt hvor E-CO, Østfold Energi og fl ere havbruksselskap er med. Tidligere på høsten ble 29 vill sjøørret merket med samme type radiomerker. De resterende fi skene er merket med Floy-merker. 90 sjøørret ble strøket, som resulterte i omtrent 60 000 egg. Rognen oppbevares på anlegget frem til øyerognstadiet hvor den så settes ut, primært i sideløp til Aurlandselva og i Vassbygdelva. I 2009 ble det fanget inn lakseyngel som skulle fores opp for å sikre at man hadde avlsmateriale dersom nedgangen i antall laks fortsatte. I år er 42 av laksene gentestet, og det viste seg at ti stykker var hybrider (blanding av laks og sjøørret) som ikke kunne brukes i videre kultivering. Kun fi re av laksene fra 2009 var kjønnsmodne. De produserte ca. 8000 egg som skal utplasseres i elva i februarmars 2013. Fiskeanlegget i Aurland skal moderniseres og tilpasses drift som baserer seg på innfangning av lakseyngel som fores opp til stamfisk og deretter kan brukes i produksjon av rogn. Det er gjennomført et forprosjekt, og det er bestilt utstyr for UV-behandling/rensing. Moderniseringen forventes å være ferdig i løpet av 2013. I 2012 ble det på frivillig basis sluppet ca. 150 l/s fra Aurland på vinteren (januar-februar, og november-desember) for å sikre vanndekt areal i Vassbygdelva. Dette gir et inntektstap på 551 000 kroner. I Hemsil slippes det ca. 25 l/s om vinteren og 100 l/s sommerstid, som gir et tap på ca. 172 000 kroner.
20 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Antall miljøavvik per år Antall miljøavvik per år Det var i 2012 ingen miljøavvik i E-CO. Aurlandselva i februar. Minstevannsføring i elva er 3 m 3 /s.
E-CO Energi // Miljørapport 2012 Mål for miljøarbeidet 21 Mål for miljøarbeidet Tabellen under presenterer mål og status for arbeidet innen miljøområdet for perioden 2009 til 2012. For perioden 2013 2017 er det utarbeidet nye miljømål som bygger på målene for inneværende periode. MÅL 2009 2012 Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter. Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning. Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer. Øke den naturlige fi skeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet. Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Minstevannføring i alle elver skal oppfylles til enhver tid. For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. Det skal fokuseres på terskelbygging biotopjusteringer, regulering av vannføring og temperatur, samt oppforing av lokal yngel og naturlig reproduksjon. E-COs mål er å øke produksjonen med 1 TWh innen 2015, som vil føre til reduserte klimagassutslipp. Dette skal gjøres både ved bygging av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep. MÅL 2013 2016 Ingen miljøavvik skal forekomme. Fokus på internkontroll for vassdrag skal styrkes for derigjennom å sikre denne målsetning. Dersom avvik forekommer skal handlingsplaner hindre at liknende avvik forekommer. Ingen magasin skal tappes under kravet for minsteregulering. Konsesjonskravene til minstevannføring skal oppfylles til enhver tid. Videreutvikle rutiner og system for rapportering av miljøaspekter i tråd med internkontrollforskrift og ROS analyser. Sikre den naturlige fi skeproduksjonen i elver berørt av E-COs aktivitet, og bidra til å øke denne der det er mulig. Det skal fokuseres på fysiske tiltak så som terskelbygging, biotopjusteringer, gyteforhold og regulering av vannføring og temperatur. Der det er behov for utsetting av rogn eller yngel skal lokal stamfisk benyttes. For alle anlegg skal miljøstatus vurderes etter dagens forventninger til virkninger på biotoper og landskapstilpasning. Uavhengig av formelle pålegg skal anleggene utformes og drives med vekt på både produksjon og miljøforhold. Konflikter mellom miljøforhold og produksjon skal søkes redusert ved en balansert vurdering. E-COs mål er å øke fornybar produksjon, som vil føre til reduserte klimagassutslipp på lang sikt. Dette skal gjøres både ved bygging av nye kraftverk og gjennom oppdateringer på eksisterende anlegg som fører til økt produksjon uten nye omfattende naturinngrep. Bevare eksisterende produksjon som en del av et miljøvennlig kraftsystem. Sikre god forståelse for å bevare miljøverdiene som kan påvirkes av vår virksomhet, gjennom opplæring av relevante ansatte og innleid personell.
22 E-CO Energi // Miljørapport 2012 Øvrig miljøsamarbeid Øvrig miljøsamarbeid E-CO Energi har i 2012 hatt fl ere miljørelaterte samarbeid. Foruten et løpende samarbeid med fi skeforeninger og elveeierlag i alle vassdrag der vi driver kraftproduksjon, har vi i 2012 gitt støtte til Askim Jeger og fi skeforening om innkjøp av fi skeutstyr. Vi har også støttet Overbygningen for Glomma i Akershus og Østfold om å lage en brosjyre om fi skeplasser i nedre Glomma, og skilting av gode, sikre fi skeplasser i vassdraget. E-CO samarbeider med Kirkens Nødhjelp om prosjektet Water is life i Afghanistan. I prosjektet bygger Kirkens Nødhjelp, sammen med lokale krefter og med bistand fra E-CO, små vannkraftverk for små lokalsamfunn. Kraftverkene erstatter dieselaggregater, noe som medfører en positiv miljøeffekt både lokalt og globalt. Samarbeidet har til nå resultert i tre mikrokraftverk. Et nytt prosjektsamarbeid startet i 2011 i landsbyene Miyana Tikar og Miyana Qad i Bamiyanprovinsen og ble ferdigstilt i 2012. Hensikten med prosjektet var å gjøre kvinner økonomisk uavhengige ved å tilegne dem ferdigheter gjennom opplæring i inntekstgenererende aktiviteter og teknologi, som drives av elektrisitet fra mikrokraftverket i Foladielven. Totalt 225 husstander (1700 innbyggere) og 25 butikker har fått bedre lys og gitt innbyggerne utdanningsmuligheter. I tillegg har 50 kvinner fått opplæring i brodering/søm, produksjon av fotballer og potetchips. E-CO er hovedsamarbeidspartner for Vitensenteret, Norsk Teknisk Museum og utstillingen EnergiTivoli, som åpnet høsten 2012. Gjennom utstillingen formidles vannkraftens betydning som fornybar energiressurs. I tillegg gir E-CO støtte til undervisningsopplegget «Vann og strøm», som er et tilbud til alle skoler i østlandsregionen. I undervisningsopplegget skal skolebarna gjennom undervisning, studier og eksperimentering og få kunnskap om fornybare energikilder og bærekraftig energiutvikling. I 2012 etablerte E-CO et nytt visningssenter for miljø og kraftproduksjon i våre egne lokaler på Gol. Utstillingen fokuserer på vannkraftproduksjon som en fremtidsrettet fornybar energiløsning samt presentere de store kraftproduksjonsanleggene i Hallingdal. Et liknende visningssenter ble etablert i Heradshuset i Aurland i 2011. E-CO støtter arbeidet til miljøstiftelsen Zero. Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig, ideell stiftelse som jobber for å begrense de menneskeskapte klimaendringene og for å møte verdens voksende energietterspørsel uten å skade miljøet. Det var stor aktivitet da 150 elever, lærere og rådgivere deltok på åpningen av en interaktiv energiutstilling i E-COs lokaler på Gol i september 2012.
www.signatur.no 130050 E-CO Energi Holding AS C.J. Hambros plass 2 C Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 E-CO Energi AS C.J. Hambros plass 2 C Postboks 1050 Sentrum 0104 Oslo Telefon 24 11 65 00 Telefaks 24 11 65 01 www.e-co.no