Grilstad Marina AS Stasjonært avfallssug på Grilstad Marina Beskrivelse Oktober 2011
Grilstad Marina AS Stasjonært avfallssug på Grilstad Marina Beskrivelse Oktober 2011 Dokumentnr 135600 Versjon 2 Utgivelsesdato 28102011 Utarbeidet Kontrollert Godkjent Aage Heie og Marius Johansen Internt i prosjektgruppen Vibeke Nossum Arkivreferanse
1 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 Beskrivelse av området 2 3 Beregnede avfallsmengder 4 4 Nedkastpunkter og rørtrase 4 5 Alternative typer sugesentraler 5 51 Avfallssugsentral med komprimator 5 52 Avfallssugsentral uten komprimator 7 53 Utforming og drift av sentralen 8 54 Valg av type sentral 9 55 Plassering av sugesentralen 10 6 Miljøforhold 10 61 Støy 10 62 Lukt 11 63 Trafikk 11 7 Henvisninger 12 8 Vedlegg 12
2 1 Bakgrunn Trondheim kommune har utarbeidet "Handlingsplan for oppsamling av husholdningsavfall og kommunalt næringsavfall 2009-2020" Det legges opp til at 50% av avfallet skal samles opp i nedgravde løsninger, hvorav avfallssug forventes å utgjøre ca 50 % av dette igjen Avfallssug er allerede innført flere steder i Trondheim, men hittil er det bare såkalte mobile sug, hvor det er en spesialbil med sterke vifter som suger avfallet ut av nedgravde containere som er knyttet til avfallsnedkast Kommunen er i ferd med å etablere et stasjonært system i et boligområe på Ranheim, hvor avfallet suges fra nedkastene til en sentral med stasjonære vifter koblet til containere som samler opp avfallet Tilsvarende system skal etableres på Grilstad Marina, et nytt kombinert bolig/næring/marinaområde på Grilstad i Trondheim Grilstad Marina og andre utbyggere i Grilstadområdet har inngått avtale med Trondheim kommune om utbygging av Grilstadfjæra (avtale datert 10062010) Avtalen gjelder prinsippene for fordeling av kostnader i forbindelse med bygging av teknisk infrastruktur En skal benytte seg av anleggsbidragsmodellen for å oppnå en kostnadseffektiv utbygging av offentlig infrastruktur 2 Beskrivelse av området Det aktuelle området på Grilstad er under utbygging og bygges delvis på nytt land som er fylt ut i sjøen på nordsiden av Grilstadfjæra Figur 1 viser området med de ulike utbygningsområdene, samt planlagt lokalisering av avfallssentralen Antall boenheter i de ulike områdene er vist i Tabell 1 I første omgang skal sugesystemet omfatte område B4, B5 og N4, med totalt 480 boenheter De andre vil komme til senere Det kan også være aktuelt å ha noen nedkast ute på selve marinaen for å betjene båtfolket Tabell 1 Oversikt over antall boliger Felt Antall boenheter Ferdigstillelse B1 30 2016-2018 B2 30 2016-2018 B3 240 2015-2017 B4 180 2014-2016 B5 150 2013-2014 B6 20 2016-2018 N4 150 2014-2016 SUM 800 2013-2018 1 byggetrinn, B4, B5 og N4 480 2013-2016
3 Figur 1 Kart over Grilstad Marina med utbyggingsområdene og planlagt avfallssugsentral avmerket
4 3 Beregnede avfallsmengder I dag har Trondheim et kildesorteringssystem med tre beholdere, en for restavfall, en for plast og en for papir I det framtidige system for kildesortering i Trondheim blir det sannsynligvis slik at plasten legges i spesielle poser i restavfallet, som så sorteres ut før restavfallet går til videre behandling Vi regner derfor med både restavfall og plast i suget for restavfall, og eget sug for papiret Avfallsmengdene i området kan anslås ut fra antall boenheter, antall personer pr boenhet og data om avfallsmengder i Trondheim For enkelthets skyld har vi brukt tallene som ble beregnet for det nye boligområdet på Ranheim, 2,4 personer pr boenhet, total avfallsgenerering på 395 kg/person & år, 217 kg/person & år restavfall og plast, og 75 kg/person & år for papir (Heie m fl 2010) Dette gir avfallsmengder som vist i Tabell 1 "Annet" er avfall som ikke skal gå i suget, dvs kildesortert avfall som bringes til returpunkter eller til gjenbruksstasjonen på Heimdal eller evt ny gjenvinningsstasjon i Trondheim øst Tabell 2 Anslåtte avfallsmengder fra husholdningene i Grilstad Marina, tonn/år Avfallsmengde, tonn/år Felt Antall Antall Rest + boenheter personer Papir Annet plast B1 30 72 16 5 7 B2 30 72 16 5 7 B3 240 576 125 43 59 B4 180 432 94 32 44 B5 150 360 78 27 37 B6 20 48 10 4 5 N4 150 360 78 27 37 SUM 800 1920 417 144 198 1 byggetrinn, B4, B5 og N4 480 1152 250 86 119 Dette er stort sett basert på enhetstall fra 2009 Ved dimensjonering av anlegget må en regne med en viss økning fram til anleggsstart samt ta høyde for framtidig utvikling i avfallsproduksjonen framover Det kan også hende at noe næringsvirksomhet vil koble seg til avfallssuget etter hvert, og det kan også komme en del avfall fra marina-området Med en forventet levetid på 30 år, bør anlegget dimensjoneres for 50% økning i mengden som er beregnet over 4 Nedkastpunkter og rørtrase Et eksempel på sugesystem med utvendige nedkast for ulike fraksjoner er vist på Figur 2
5 Figur 2 Skisse over stasjonært sugesystem Kilde: Stationära vakuumsystem Envac AB http://wwwenvacse/web/stationara_vakuumsystemaspx Antall nedkastpunkter er beregnet å bli 13, fordelt på 3 i område B4, 5 i B5 og 5 i N4 I de neste byggetrinnene vil det bli anslagsvis 8 nye nedkast Alle nedkast plasseres utendørs og består av ett nedkast for restavfall og plast og ett nedkast for papir Alle skal være utstyrt med adgangskontroll i form av nøkkelkort ell Nedkastene består av vertikale rør med innkastluke på toppen Røret er forbundet med sugerøret som ligger under bakken Nederst i nedkastrøret er det en stengeventil, som åpnes når røret er fullt eller ved visse tidsintervall Fyllingsgraden måles med fotocelle som er koblet til anleggets SRO-system Før ventilen åpnes, startes viften(e) i avfallssentralen, som skaper undertrykk og en luftstrøm som suger avfallet fram til sentralen Luften tas inn i systemet via tilluftsventiler i enden av hvert rørstrekk De to nedkastene, ett for restavfall og plast og ett for papir, er koblet til samme sugerør Nedkastene tømmes hver for seg, og fraksjonene skilles med en vender på sugerøret inne i sentralen slik at avfallet ledes til riktig container Ulike traseer er vurdert, og en har kommet fram til den som er presentert på Figur 1 for det første utbyggingstrinnet Sugerørene må utstyres med inspeksjonsluker med jevne mellomrom Strekket gjennom område B5 blir litt spesielt, da det skal være parkeringskjeller i en del av området Sugerørene skal enten legges under asfaltdekket Total lengde sugerør er målt til å bli ca 1000 meter Ved framtidig utvidelse vil det bli ca 700 meter i tillegg Lengste sugeavstand ved full utbygging blir ca 700 meter 5 Alternative typer sugesentraler Det finnes i prinsippet to typer sugesentraler, de med komprimator og de uten komprimator 51 Avfallssugsentral med komprimator En slik sentral består av følgende hovedkomponenter:
6 Spesialcontainere som kobles til komprimator og som tåler undertrykk, ca 30 m 3, samt eventuelt ekstra containere for bruk ved containerskifte Eventuelt containertransportør Komprimator Avskiller for utskilling av avfallet fra luftstrømmen Utstyr for luftmengdemåling og luftmengderegulering Seriekoplede vifter Finfilter Lydfelle i bygningsmessig kammer Eventuelt luktfilter Avkasthette I avskilleren utskilles avfallet ved hjelp av en syklon eller et kammer med luftfilter Avfallet faller ned i komprimatoren som komprimerer dette inn i en tett container Ved full container skiftes denne ved hjelp av en containertransportør som også plasserer en tom container i tilknytning til komprimatoren, eller med en vanlig containerbil Figur 3 illustrerer snitt av avfallssugsentral med syklon for å skille luft og avfall De ulike leverandørene har litt ulik layout Figur 4 viser et system med en enklere innretning for å skille avfallet fra luften Figur 3 Prinsippsnitt av avfallssugsentral (Envac)
7 Figur 4 Prinsippskisse for avfall/luft-avskiller med filter og komprimator (Envac) 52 Avfallssugsentral uten komprimator En slik sentral er enklere utformet Her kobles både sugerøret fra viften og røret fra avfallssystemet direkte til containeren, som er spesialbygd Luften og avfallet suges direkte inn i containeren, og avfallet faller ned, mens luften suges videre til viften Et innvendig horisontalt filternett mellom innløpet og utløpet gjør at bare fint støv fra avfallet følger med luften videre Figur 5 viser en installasjon i Nydalen i Oslo (bygget av Envac), hvor avfallet kommer inn i det svarte røret, mens luften suges videre i det blå røret Det er to fraksjoner som ledes til hver sin container, mens sugesystemet er felles og styres ved de to ventilene (de blå platene) Prinsippet med filter i taket er illustrert og vist med bilde på Figur 6 Hovedkomponentene er: Spesialcontainere med horisontal filterplate som kobles til sugeledninger og som tåler undertrykk, ca 30 m 3, samt eventuelt ekstra containere for bruk ved containerskifte Eventuelt containertransportør Utstyr for luftmengdemåling og luftmengderegulering Seriekoplede vifter Finfilter Lydfelle i bygningsmessig kammer Eventuelt luktfilter Avkasthette
8 Figur 5 Avfallssugsentral uten komprimering (Nydalen i Oslo, foto: Aage Heie) Figur 6 Avfallssugsentral uten komprimering (Envac) 53 Utforming og drift av sentralen En skisse over en avfallsstasjon er vist på Figur 7 Det er en stasjon for to avfallsfraksjoner, hvorav den ene komprimeres Det er to containere som står ved siden av hverandre, og sugerøret fra nedkastene går til en vender som styrer luft/avfallsstrøm til riktig enhet Når containeren er full, kobles den fra og kjøres til tømming I denne perioden kan ikke sugesystemet være operativt På Grilstad, hvor det er kort avstand til mottak av restavfall/plast og papir, er dette ikke noe problem, da det sannsynligvis vil bli minst 4 timer mellom hver gang systemet skal være i drift Det er imidlertid fornuftig å ha en ekstra container i reserve i tilfelle havari, at hentebilen kollidere ell En slik reservecontainer kan dekke flere stasjoner og for eksempel være plassert hos Renholdsverket
9 Figur 7 Skisse av sentral med en fraksjon med komprimering (nederst) og en uten komprimering Selve sentralen er i drift bare korte perioder i døgnet I boligområder er tømmingen av sjaktene i boligområdene og suging fram til sentralen oftest tidsstyrt, med for eksempel 4 tømminger pr dag Hver tømming kan ta 10-20 minutter, avhengig av røravstand og antall nedkast, da bare ett og ett nedkast tømmes om gangen På figuren er det tegnet inn personalrom, men det er ikke påkrevet i dette tilfellet Det vil ikke være noen permanent arbeidsplass, og ved service og lignende vil mannskapene kunne bruke personalrom på egen base Det eneste som trengs er et toalett 54 Valg av type sentral Valget står hovedsakelig i om en skal ha komprimering eller ei av fraksjonene Komprimering fordyrer installasjonen, men betyr at det blir mer avfall i containerne slik at de kan tømmes sjeld-
10 nere Dette gir besparelser på driftssiden, og betyr også mindre trafikk og derved mindre miljøulemper 55 Plassering av sugesentralen Sugesentralen er planlagt plassert i første etasje i bygg N1, se Figur 1 og kopier av tegninger fra Voll bakerst i dette notatet Rommet er på ca 200 m 2 Planlagt takhøyde er ca 5,1 m 10 meter innover i rommet, mens de innerste 5 m har takhøyde på ca 4,1 m Det er en etasje over deler av sentralen 6 Miljøforhold 61 Støy Ved etablering av ny virksomhet skal det sikres at det ikke blir for høyt støynivå på støyfølsomme områder Eksempler på støyfølsomme områder er boliger med uteareal, rekreasjonsareal, sykehus, skoler og kontor Høyeste grenseverdi for støy avhenger både av type støykilde og av type støyfølsomt område Grenseverdien for bolig er for eksempel lavere (strengere) enn grenseverdien for kontor Grenseverdien avhenger også av type støykilde Høyeste grenseverdi for støy fra tekniske installasjoner er lavere enn grenseverdien fra andre utendørs kilder Det vurderes at viftene og støy knyttet til sug og avkast av luft er en teknisk installasjon med tilhørende (strenge) støygrenser Håndtering av avfall og lasting og lossing av containere vurderes å være industriaktivitet med tilhørende (noe mildere) støygrenser Det antas at det vil være høyst en henting av avfall per dag På dagtid (kl 07-19) er de fleste grenseverdiene knyttet til ekvivalentnivå (effektmidlet nivå over perioden) Sterk støy i korte perioder kan kompenseres for ved at det er lav støy i andre perioder Om natten (kl 23-07) er flere av grenseverdiene knyttet til maksimalverdier Kortvarige støyhendelser kan da medføre at høyeste grenseverdi for støy overskrides Det anbefales derfor at støyende aktiviteter i så stor grad som mulig legges til dag (kl 07-19) og ikke til natt (kl 23-07) Støyende aktivitet bør også unngås på kveld (kl 19-23) Hver sekvens med suging av avfall tar 10-20 minutter og foregår 4 til 6 ganger i døgnet Utenom sugesekvensene og henting av avfall vil det ikke være nevneverdig støy fra anlegget Suging av avfall ser ut til å være kritisk støykilde Det gjelder både lyd fra avkast og lyd ut gjennom veggen i huset Dette kan illustres ved regneeksempel Merk at eksemplet ikke er støyprosjektering Med antagelse om at samlet støy fra luftavkast og støy fra husets vegger kommer fra en lavt plassert lydkilde er maksimalt avgitt støyeffektnivå fra kilden listet i tabellen under Høyeste grenseverdi for lydtrykknivå ved bolig gitt i NS 8175 er også vist
11 Tabell 3 Maksimalt støyeffektnivå ved ulike avstander fra kilde til bolig Enhet Dag Kveld Natt Maksimalt lydeffektnivå, avstand 50 m til nabo L W,AFmax 87 db 82 db 77 db Maksimalt lydeffektnivå, avstand 100 m til nabo L W,AFmax 93 db 88 db 83 db Høyeste grenseverdi ved bolig (NS 8175) L p,afmax 45 db 40 db 35 db For avstand 50 m til nabo kan maksimalt avgitt lydeffektnivå fra kilden være inntil 77 dba på natt På dag tillates 10 db høyere nivå Økes avstanden fra 50 til 100 m økes maksimale tillatte effektnivåer med 6 db Det er disse kravene som må stilles til leverandøren av anlegget Normalt er det ingen problemer å komme godt under grenseverdiene med intern støyisolasjon 62 Lukt Det finnes ingen vitenskapelige undersøkelser av lukt fra slike anlegg så vidt prosjektgruppen kjenner til Det er imidlertid sjeldent rapportert om luktulemper fra slike anlegg Leverandørene anerkjenner at det kan lukte, men løser dette gjennom å lede avluften rett opp med en viss hastighet, slik at lukten stiger og fortynnes så den ikke merkes Eventuelt kan det installeres luktfilter med aktivt kull ell i systemet En skal ikke forvente at det lukter veldig mye av avfallet når det transporteres fram til sentralen Restavfallet er forholdsvis ferskt, for de fleste tømmer kjøkkenbeholderen hver, annenhver eller hver tredje dag Når det blir liggende i containeren vil nedbrytningen begynne og lukt vil oppstå I en stasjon med luft/avfall-avskiller og komprimator, er det beregnet at tømming ca 1 gang pr uke er påkrevet, og da vil avfallet lukte Luften er imidlertid ikke i kontakt med avfallet i containeren i dette systemet, og containeren er ganske tett, så luktspredningen er minimal I systemet med suging av avfallet direkte til container vil all luften være i kontakt med restavfallet i containeren Her er hyppigere tømming påkrevet, og avfallet blir maksimalt 3-4 dager gammelt før det fjernes Luktulempene fra dette vil sannsynligvis være større enn ved det mer avanserte anlegget, men fremdeles forholdsvis beskjedne 63 Trafikk Trafikken knyttet til avfallshentingen er helt minimal i forhold til den ordinære trafikken i området Det er altså snakk om noen få lass pr uke, mens for eksempel bussene vil kjøre flere ganger pr dag Trafikken blir også mye mindre enn ved tradisjonelle avfallssystemer, hvor en renovasjonsbil kjører inn i boligområdene og tømmer beholdere Det vil bli noe økt trafikk i byggeperioden, men dette vurderes å være betydelig mindre enn trafikkøkningen som vil skje ved den øvrige byggeaktiviteten i området
12 7 Henvisninger Heie, Aa, Erlandsen, Ø, Stensby, S, Nilssen, T og Johansen, M: Trondheim kommune, Stabsenhet for byutvikling Stasjonært avfallssug på Ranheim Forprosjekt COWI rapport 132163 Trondheim 19102010 8 Vedlegg Tegninger fra Voll Merk at målestokken er feil