NUMMER 2 2005 A K T U E L T for kriminalomsorgen Les blant annet om: Faget i fokus VII Tilleggsbevilgninger Vestre Slidre fengsel 20 år Teater på Ila og i Oslo fengsel Dommerledet narkotikaprogram Det nytter! Etterundersøkelse Hassel Læring bak murene Fengselsundervisningen i Norge Enda en vår - Stortingsmelding om fengselsundervisningen Vestre Slidre fengsel
2 Utgiver Justisdepartementet Kriminalomsorgsavdelingen Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Ansvarlig Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk Redaktør rådgiver Grethe Rødskog Fodstad telefon: 22 24 55 88 telefaks: 22 24 55 90 e-post: gretherodskog.fodstad@jd.dep.no e-post via Kompisnettet: Fodstad Grethe (Justisdept) Kontaktutvalg i Kriminalomsorgsavdelingen seniorrådgiver Erik Såheim, Utviklingsseksjonen rådgiver Bente Gøril B. Sandahl, Administrativ seksjon rådgiver Heidi Søve Thorsrud, Juridisk seksjon Kontaktpersoner på regionalt nivå Frode Isaachsen, Region øst Bjørn Krogsrud, Region sør Liv Henly, Region nordøst Bjørg Lindebø, Region sørvest Hildur Bøe, Region vest Charlotte Myhrvold, Region nord Redaksjonen avsluttet 23. juni 2005 Manusfrist nr. 3/2005 8. september Utgivelsesplan 2005 Uke 12, 25, 41, 50 Bestilling av abonnement /adresseendring: førstesekretær Bjørg Myhren telefon 22 24 55 81 telefaks 22 24 55 90 Opplag: 4500 Forside Vestre Slidre fengsel Foto: Grethe R. Fodstad Nr 2/2005 15. årgang LEDER Kriminalomsorgen kunnskapsrik og klok Vi har bestemt oss for at virksomheten i kriminalomsorgen skal være bygget på kunnskap. Det står i strategidokumentet for den faglige virksomheten. Der fremgår det også tydelig at kravet til metoder med påviselige effekter ikke bare skal gjelde programvirksomheten, men alt vi gjør. Dette nummeret av Aktuelt illustrerer hvordan vi på forskjellige måter arbeider med å legge stein på stein for å øke kunnskapene våre. Det overordnede målet er å redusere sannsynligheten for at en lovbryter bryter loven på nytt. For det første dreier det seg om å skaffe kunnskap om hva slags tiltak som antas å ha den beste virkningen i forhold til målet. "Faget i fokus" var i år konsentrert om hvordan vi best mulig kan bidra til å få unge lovbrytere vekk fra en videre kriminell karriere. Her trenger vi selv å bygge opp vår kompetanse, samtidig som det på konferansen sterkt ble understreket at ingen kan lykkes alene: vi må samarbeide med andre etater både før, under og etter soningen. Hva som videre skjer med grunnutdanningen, er ikke mindre spennende når det gjelder å styrke kunnskapsgrunnlaget i etaten. For det andre trenger vi kunnskap om hva slags resultater vi faktisk oppnår. Hassel fengsel har undersøkt hvordan det er gått med de som løslates fra dette fengselet senere i livet, og mener å ha dokumentert at denne gruppen har greid seg bedre enn gjennomsnittet i samme situasjon. Vi har for lite dokumentasjon omkring tilbakefall. Vi trenger både undersøkelser av denne typen, og et statistisk grunnlag som gjør at vi kan si noe om utviklingen for alle straffedømte over et lengre tidsrom. Sammen med de andre nordiske land arbeider vi nå med et felles opplegg for statistikk over tilbakefall. Etter et grundig og godt forarbeid er dette nå straks på plass. Deretter må vi gjøre mindre endringer i vårt datasystem slik at informasjonen lett kan hentes ut. Registrering av nye opplysninger vil være et visst merarbeid, men nytten av å ha pålitelig statistikk vil langt oppveie dette. Vi trenger informasjonen for vår egen kunnskapsoppbygging, og vi trenger dokumentasjon når vi ber om ressurser til å styrke innholdet i soningen. For det tredje trenger vi å vite mer om hvorfor noen greier seg bedre etter soning, mens andre fortsetter med kriminalitet. I Hassel-undersøkelsen har de ikke nøyd seg med å kartlegge om de løslatte har klart seg, men har også spurt hvorfor med tanke på å gjøre straffegjennomføringen på Hassel enda bedre. På lengre sikt må vi også utvikle tilbakefallsstatistikken slik at vi kan få mer kunnskap om årsak og virkning. Uansett mangel på dokumentasjon, og selv om vi stadig trenger ny kunnskap jeg vet at det gjøres en strålende jobb i kriminalomsorgen. Kloke medarbeidere som evner å bruke sin livserfaring og sin menneskekunnskap vil fortsatt være en forutsetning for gode resultater. Dere fortjener noen gode ferieuker, og jeg ønsker dere alle en riktig god sommer!
Tilleggsbevilgninger våren 2005 13. mai 2005 la regjeringen frem St. prp. nr 65 (2004?2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Her foreslo regjeringen en styrking av kriminalomsorgen på til sammen 43,6 millioner kroner. Etter budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet ble kriminalomsorgen styrket med ytterligere 20 millioner kroner (jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005)). 3 Av rådgiver Arnfrid Arthur, Kriminalomsorgsavdelingen Økning av fengselskapasiteten Fengselskapasiteten ble foreslått økt med 91 plasser, hvorav 14 lukkede og 77 åpne. Plassene skal fordeles mellom følgende fengsler: (se tabell nederst) Det ble foreslått 23,5 millioner kroner til drift og investeringer. I forbindelse med kapasitetsøkningene er bevilgningen til fengselshelsetjenesten (under Helse- og omsorgsdepartementet) økt med 1,5 millioner kroner, og bevilgningen til opplæring innenfor kriminalomsorgen (under Utdannings- og forskningsdepartementet) med 1,6 millioner kroner. I tillegg er bevilgningen til fengselsbibliotekene økt med 1 millioner kroner (under Kultur- og kirkedepartementet). Prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold Det ble foreslått 2 millioner kroner til Statsbygg for å prosjektere et fengsel i Fauske kommune med 100-125 plasser. Et eventuelt nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold skal finansieres som et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor Statsbyggs husleieordning. Totalkostnader til bygging, fremtidig drift og husleie er foreløpig ikke avklart. Justiskomiteen kommenterer at det er avgjørende at det skaffes tilstrekkelig faglig kompetanse i kriminalomsorgen i dette Antall plasser Type plasser Oslo 12 Lukkede Vadsø 2 Lukkede Hustad 32 Åpne Sandeid 13 Åpne Vik 4 Åpne Hof 12* Åpne Vadsø 6 Åpne Bastøy 10 Åpne * Innebærer ikke etablering av nye plasser, men tiltaket øker kapasitetsutnyttelsen i fengselet tilsvarende om lag 12 plasser. området. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet ivaretar disse hensyn i god tid, både knyttet til utdanning og rekruttering av personer med faglig erfaring, ved etablering av fengsel i Fauske. Narkotikaprogram med domstolskontroll Forutsatt Stortingets tilslutning til Ot.prp. nr. 81 (2004-2005) Om lov om endringer i straffeloven (prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll) ble det foreslått å prøve ut Narkotikaprogram med domstolskontroll gjennom to pilotprosjekter. Stortinget ga sin tilslutning til lovendringene 6. juni. I budsjettfremlegget ble det foreslått til sammen 2,9 mill. kroner til gjennomføring av pilotprosjektene under Justisdepartementet og Helseog omsorgsdepartementet. Av dette beløpet er 0,92 millioner kroner avsatt til kriminalomsorgen. I tillegg skal Utdanningsog forskningsdepartementet dekke 0,4 millioner kroner innenfor eksisterende rammer. Ranet av Norsk Kontantservice AS (NOKAS) i Stavanger Stavanger fengsel vil bli benyttet i forbindelse med rettssaken etter NOKAS-ranet. I tillegg til at belegget av sikkerhetsmessige årsaker vil bli redusert, ble det foreslått 7,9 millioner kroner til sikkerhetstiltak og øvelser. Vedlikehold ved Ullersmo fengsel En gjennomgang av bygningsmassen ved Ullersmo fengsel har avdekket en rekke mangler og et betydelig rehabiliteringsbehov. Rehabiliteringen av fengselet vil være tidkrevende, og det er behov for å igangsette prosjektering av erstatningsplasser mens rehabiliteringen pågår for å unngå reduksjon i fengselskapasiteten. Det ble derfor foreslått 11,3 millioner kroner til nødvendig utbedring av Ullersmo fengsel i 2005. Halden fengsel Gjennomgangen av mulige kostnadsreduserende tiltak i forbindelse med Halden-prosjektet er nå avsluttet, og en revidert kostnadsramme foreligger for ekstern kvalitetssikring. Justisdepartementet vil i det videre arbeidet vurdere om et nytt fengsel i Halden også bør ta høyde for et utbyggingstrinn to, dersom det kan gi reduserte enhetskostnader og mulighet for stordriftsfordeler. Regjeringen vil komme tilbake A K T U E L T nr. 21 2005
Faget i fokus VII 4 til saken i budsjettfremlegget for 2006. Justiskomiteen ga sin tilslutning til dette gjennom romertallsvedtak XXII: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Halden.» Fengselskapasiteten på nordvestlandet Stortinget har bedt om en samlet vurdering av behovet for flere fengselsplasser på nordvestlandet. I Møre- og Romsdal og Sogn og Fjordane er det i dag til sammen 52 fengselsplasser ved Hustad, Ålesund og Vik fengsler. Region vest har en betydelig soningskø og behov for flere plasser. Regjeringen har derfor foreslått å utvide virksomheten ved Hustad og Vik fengsler. Hustad har fortsatt mulighet for en utvidelse med lukkede plasser. En eventuell realisering av ytterligere plasser i regionen vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, og er noe Regjeringen vil komme tilbake til. Hvalsmoen leir Det foreslås ikke fengselsutbygging i Hvalsmoen leir. Hovedbegrunnelsen er at region Sør har ledig kapasitet og et tilstrekkelig antall åpne plasser. Området på Hvalsmoen som er vurdert til fengselsformål, har en utforming som gjør det vanskelig å avgrense prosjektet til bare lukkede plasser. Budsjettavtalen mellom regjeringen og Fremskrittspartiet Som ledd i avtalen bevilges det 5 millioner kroner til oppgradering av de åpne fengslene Ilseng og Verdal. Videre er det enighet om å bevilge 15 millioner kroner til oppgradering av sikkerhet, overvåkningsanlegg og vedlikehold, hovedsakelig fordelt på fengslene i Ullersmo, Skien, Oslo, Ringerike og Trondheim. Kriminalomsorgens årlige fagkonferanse Faget i Fokus - er arrangert for syvende gang. Årets tema var «Ungdom og straff». Strålende vær og deltakerrekord ca 200 personer fra kriminalomsorgen og samarbeidende instanser hadde to fine junidager på KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter). Konferansen kan oppsummeres med tre ord: samarbeid, samarbeid, samarbeid. Glimt fra statssekretær Rita Sletners åpningstale Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Statssekretæren siterte innledningsvis noe Sissel Benneche Osvold skrev i Dagbladet tidligere i år: «Det er ikke straffeloven, men summen av forebygging, godt barnevern, barne- og ungdomspsykiatri, integrering, behandling og rehabilitering som utgjør den viktige forskjellen både for ungdommer i faresonen og for dem som har krysset grensen.» Sletner viste til at Justisdepartementet er i avlutningsfasen på arbeidet med en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Den foreløpige tittelen er: «Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet». Hun fremhevet at hvis vi skal få noe for barn og unge i risikosonen, må det først og fremst skje gjennom samarbeid. Videre viste hun til publikasjon «Satsing på barn og ungdom» ( 2005) hvor det påpekes at økt samspill mellom offentlig og frivillig sektor er nødvendig for å sikre en god barne- og ungdomspolitikk. Ansvaret for helheten i barne- og ungdomspolitikken må utøves i et samspill mellom sentrale og lokale myndigheter, og offentlige etater og tjenester må bli bedre til å samarbeide og samordne sin virksomhet overfor barn og unge. Dessuten er foreldrenes evne til omsorg og oppdragelse en viktig forutsetning for å hindre utvikling av problematferd blant barn og ungdom. Enkelte foreldre finner denne oppgaven vanskelig og har behov for å kunne støtte seg til andre. Det kan være skole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, barnevern, politi, ungdomsarbeidere, frivillige organisasjoner eller naboer og slektninger. Eller det kan være kontaktbetjenter og andre fengsels- eller friomsorgsmedarbeidere. Statssekretær Sletner viste også til Ot.prop. nr. 106 (2001 2002) Lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Lovendringene som ble vedtatt her, ga blant annet politi og påtalemyndighet viktige virkemidler: Det er pålagt med bekymringssamtale med politiet for barn og foresatte som utviser en atferd som erfaringsmessig medfører stor risiko for negativ utvikling. Politiet skal også etterforske lovbrudd som er begått av ungdommer under den kriminelle lavalder. Påtalemyndigheten kan pålegge oppholdsforbud for barn under 15 år på steder der det er økt risiko for at de deltar i kriminell aktivitet. Det er etterforskningsplikt for politiet av antatt straffbare handlinger utført av barn under 15 år. Avslutning av politiets etterforskning ved at saken overføres til barnevernet kan bedre grunnlaget for barnevernets vurderinger av nødvendige hjelpetiltak. Barneverntjenesten fikk plikt til å underrette påtalemyndigheten om det treffes vedtak i saken (ikke vedtakets innhold). Videre viste hun til den vellykkede oppfølgingen av handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Stikkord herfra er familierådslag, bruk av konfliktråd og ikke minst Ungdomskontrakt. Ungdomskontrakt er et forsøk med alternativ straffereaksjon mot lovbrytere i alderen 15 til 18 år. Prosjektet, som ble avsluttet i desember 2003, ble gjennomført i 7 kommuner/politidistrikt. Den unge forpliktet seg til å gjennomføre spesifiserte aktiviteter mot at rettsmyndighetene avstår fra ytterligere rettsforfølgelse. Kontrakten var et samarbeid mellom politi, kommune, ungdommen selv og vedkommendes familie. Den enkelte ungdom ble fulgt opp i de to årene kontrakten varte. Unge lovbrytere som inngår forpliktende ungdomskontrakter, opplevde at samfunnet setter grenser og hjelper dem slik at de ikke glir videre inn i en kriminell løpebane. Sluttrapporten om forsøket med ungdomskontrakter konkluderte med at ungdomskontrakt som reaksjonsform bør videreføres. Prøveprosjektet Snu unge lovbrytere i tide et felles ansvar for stat, kommune varer ut 2006. Prosjektet består av 6 delprosjekter.via forbedret samarbeid mellom privat og frivillig sektor, og mellom stat og kommune vil
Faget i fokus VII man fokusere på å hjelpe den enkelte unge lovbryter til et verdig liv som samfunnsborger. Justisdepartementet har prosjektledelsen og den vesentlige delen av finansieringen, mens Barne- og familiedepartementet, Undervisnings- og forskningsdepartementet, Arbeidsog sosialdepartementet, Helseog omsorgsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet er bidragsytere økonomisk og faglig. Tre delprosjekter prøver ut samarbeidsmodeller for å sikre innsatsen som gjøres for å hindre at ungdom kommer inn i fengsel. Tiltakene som her prøves ut, skal fungere gjenopprettende (restorativt) på voldt skade ved å ansvarliggjøre unge lovbrytere og på ulike vis involvere øvrige parter som er berørt av den lovstridige atferden, det vil si ofre, familie og nærmiljø. Konfliktrådene, med meglingstankegangen, vil spille en sentral rolle. De andre tre har som mål å gi straffegjennomføringen et innhold som gjør at den unge lovbryteren ikke kommer tilbake i rettssystemet. For unge lovbrytere som soner fengselsstraff, vil det sentrale være å sikre at oppfølging og motivasjonsarbeid fra fengsel til hjemmesituasjonen ses i en helhetlig sammenheng og i et tett samarbeid med kommunale/lokale tiltak. SNU- prosjekter er etablert i Trondheim, Bergen, Oslo, Bodø og Askim. Se omtale av Stifinner n jr på side 10. Statssekretær Rita Sletner i samtale med ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk og direktør Gudmund Idsø, Kriminalomsorgen region sørvest Økt bruk av samfunnsstraff tilpasset unge lovbrytere Sletner viste til Ot.prp. nr. 5 Om lov om gjennomføring av straff: «Samfunnsstraff vil ofte være egnet for unge lovbrytere som trenger en umiddelbart merkbar reaksjon med tydelige konsekvenser ved brudd.» Fordi friomsorgen etter begrenset tid går ut av saken, er det viktig å legge til rette for tiltak som kan vedvare også etter at straffegjennomføringstiden er utløpt. Tiltakene kan være i regi av barnevernstjenesten, skolen, Aetat eller de frivillige organisasjonene. Samarbeid med skolen og dens rådgivningstjeneste vil også kunne stå sentralt. Tiltak for unge i fengsel. Statsråden besvarte i april i år en interpellasjon i Stortinget om fengsling av personer under 18 år. Han orienterte om at Justisdepartementet er i ferd med å utrede forslag til tiltak for de yngste fengsels- og varetektsinnsatte, spesielt tilpasset deres behov og rettigheter. Utredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap, forskning og erfaring, og skal resultere i en stortingsmelding. Sletner viste også til psykolog Tore Andreassen, Barne- og familiedepartementet, som sammen med professor Terje Ogden ved Universitetet i Oslo og forskere i Sverige, har laget en oversikt over forskning på institusjonsbehandling av utagerende ungdommer. Konklusjonen var: Fengsel uten behandling fungerer generelt dårlig for å redusere fremtidig kriminell atferd. Hjemmebaserte tiltak gir generelt best effekter, men ikke for alle. For en del ungdommer kan bruk av institusjoner i en periode være nødvendig. Både valg av metoder og forandringsmål, personalgruppens fungering, institusjonens organisering, kontakt med familie og normalsamfunn, ettervern, og skoletilbud har betydning. Andreassen legger stor vekt på tiden etter institusjonsbehandling. Derfor må omgivelsene ungdommene skal leve i etter utskriving, også forandres. Familien må trekkes inn, og det må medvirkes til at forholdet mellom ungdommen og foreldre forandres i positiv retning. Dette omfatter konfliktnivå og relasjoner, men også foreldreferdigheter. Han legger også stor vekt på hjelp til etablering av kontakt med prososiale jevnaldrene etter et institusjonsopphold.videre påpeker han betydningen av skolefaglige ferdigheter, fordi disse øker sannsynligheten for at ungdommene lykkes i positiv utvikling. Tvang som bestemmelsesgrunnlag for plasseringen synes ikke å ha så stor negativ betydning som mangel på autonomi i løpet av oppholdet. Den beste tilrettelegging mener han er basert på å gi ungdommene egen kontroll og innflytelse i dagliglivet i institusjonen innenfor sikre og trygge rammer, gjennom en balansert kombinasjon av kontroll og emosjonell støtte. Sletner minnet om at Andreassen i ett av de parallelle miniseminarene senere på dagen ville gå nærmere inn på: Ungdom, kriminalitet, rus effektive tiltak. Sletner unnlot ikke å trekke frem de skjulte straffede de innsattes barn. Hun viste til at Justisdepartementet, sammen 5
Faget i fokus VII 6 med Barne- og familiedepartementet, har arbeidet for å få styrket innsatsen overfor disse barna for å forebygge senere levekårsproblemer, psykososiale problemer, framtidig kriminalitet m.m. I løpet av ett år opplever ca. 4000 barn at mor eller far blir fengslet. Dette kan føre til skam, sorg, utrygghet, angst, savn, utsatthet for mobbing, foreldrekonflikter, økt risiko for fattigdom fordi en inntekt forsvinner, utvisning av foreldre fra landet etter endt soning, osv. Noen av barna opplever dette som en krisesituasjon og blir syke. Mange av barna trenger oppfølging, støtte og hjelp til å bli sosialt inkludert. Det trengs åpenhet rundt situasjonen og mulighet til å snakke om den. Statistikk om unge og straff - Gjennomsnittsalderen på de som sitter i fengsel er ca 34 år og viser en økende tendens. Vel 100 av de snautt 3000 som til en hver tid sitter fengslet, er under 21 år, sa forsker Ragnar Kristoffersen ved Kriminalomsorgens utdanningssenter. - Til vanlig sitter mellom ti og to personer under 18 år i fengsel, for tiden er det syv. I Oslo fengsel sitter to 16 åringer og tre 17-åringer. I Stavanger sitter en 17-åring og i Trondheim fengsel, avdeling Leira, sitter en 17-åring. Sistnevnte er den eneste som er fra Norge, fortalte han. - De som er under 18 år, har en gjennomsnittlig sittetid i fengsel på snautt 60 dager. Gruppen 18 til 20 år sitter i snitt noe over 60 dager, mens sittetiden for hele fangebefolkningen er på vel 100 dager. I løpet av hele 2004 ble 61 personer under 18 år satt i fengsel, av disse ble 48 satt i varetekt. I 2004 ble det iverksatt dommer på samfunnsstraff for 763 personer under 21 år. Land som det er naturlig å sammenligne seg med, bruker i større grad reaksjoner som administreres av friomsorgen enn det vi gjør i Norge. Samtidig må vi huske på at over 90 prosent av de som møtes med en reaksjon, Statssekretæren minnet om levekårsundersøkelsen blant innsatte foretatt av Fafo i 2003, publisert i 2004, som viste at ca. 55 % av de innsatte har barn. Et flertall har kontakt med barna ukentlig eller oftere. 28 % av de innsatte opplevde selv i oppveksten at et familiemedlem ble fengslet og like mange var i kontakt med barnevernet. Sletner trakk også frem at en del fengsler har tilbud om foreldreveiledning (pappagrupper). Foreldreveiledningen skal også knyttes til etablering av besøksleilighetene. Dette skal være et tilbud til innsatte som har omsorg for, eller besøksrett til sine barn, slik at kontakten mellom foreldre og barn blir opprettholdt under fengselsoppholdet der dette er til barnets beste. Besøksleilighet etableres i år ved Bredtveit kvinnefengsel.trondheim fengsel, avdeling Leira har også besøksleilighet for innsatte av begge kjønn med barn. En forutsetning for å benytte besøksleiligheten, er at innsatte får veiledning i foreldrerollen, i gruppe eller individuelt. Foreldreveiledningsgrupper skal være i drift i alle regioner i løpet av 2005. Barneog familiedepartementet utvikler et konsept for foreldreveiledning i kriminalomsorgen, som KRUS skal ha opplæring i tidlig høsten 2005. - Bryt ned alle skott og murer, sammen er vi dynamitt og da vil barn og unge ha en bedre fremtid, sa Rita Sletner engasjert og avsluttet med å sitere Gandhi:You have to be the change you want to be in. får en annen reaksjon enn de som gjennomføres av kriminalomsorgen, for eksempel en bot, sa han. Fordi så mange unge får samfunnsstraff, savnet en del av konferansedeltakerne et plenumsinnlegg som gikk nærmere inn på hvordan man arbeider med de unge innen denne reaksjonsformen. Moderne ungdomstid: Privilegert og risikofylt - Det er enorme forskjeller i hvordan man i ulike kulturer tenker om straff. For å få oversikt over prosesser og trekk innen de ulike samfunnsområder, kategoriserer og forenkler vi. Samarbeid krever at vi oppløser kategoriene og båsene, sa professor Ivar Frønes fra Universitetet i Oslo, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han snakket livlig og interessevekkende om grupperinger i samfunnet og om hvordan noen faller utenfor eller ikke kommer inn i, det som er aksepterte fellesnormer. Vår forståelse av verden er full av fortellinger om: snille skoleflinke piker, barneranere, hvem som bor i ulike områder, innvandrere. Frønes viste hva man ser Professor Ivar Frønes, Universitetet i Oslo og direktør Harald Føsker, KRUS - Kriminalomsorgens utdanningssenter
Faget i fokus VII når man går bak mytene. Som et eksempel trakk han frem den store endringen i barns synlighet. I femtiårenes støv på hjernen-tid med hjemmeværende husmor syntes ikke barna i hjemmet: de var ute og lekte for seg selv eller tidde inne når far kom sliten hjem. - Først på 60-tallet får vi tenåringstid med forbilder som James Dean: unge som er tøffe utenpå, men sårbare inni. Lyktes man den gang i å unngå at de unge mellom 14 og 18 år skle ut, kom arbeidslivet og innhentet dem, og livet videre fulgte kjente normer, sa han. - I dag betyr foreldrene mer, de skal være aktive, stimulerende, melde på aktiviteter, hente og bringe. Skolen er blitt mer innrettet mot foreldrene. Dermed bidrar skolen, om enn utilsiktet, til å øke forskjellene mellom barna: De flinkeste blir mer flinke og de mindre flinke blir enda mindre flinke. Vi får en differensiering og en marginalisering. Mange faller utenfor. Hvordan kan vi unngå det? Å la de yngste gå i barnehage er enormt viktige for å gi ordforståelse, vokabular, kontekst og evne til å kommunisere. Alle bør gå i barnehage fra de er tre år, spesielt er dette viktig for innvandrerbarn. I mange andre land er barnehage gratis, det er en del av det alminnelige undervisningssystemet. Skolen er forferdelig viktig. I dag er det verre å ha dårlig forhold til skolen enn til mor! Det forebyggende arbeid handler først og fremst om å komme gjennom skoleløpet! Vi må forankre barn og unge i utdanningssamfunnet. Mannsrollen i det gamle industrisamfunnet var enklere å forholde seg til, skjøt han inn og svingte over til USA: Om enkelte amerikanske stater kan man si: Women go to college, men go to jail. Frønes beveget seg raskt mellom mange områder, felles var at piker/jenter/kvinner klarer seg bedre, har bedre styring og former mye av samfunnskulturen etter sine interesser. - Dagens kafé og kaffelattekultur er et typisk feminint trekk, mente han. - Man blir kriminell for å oppnå fordeler og goder. I samfunnet har vi et høyt forbruk. Deler av ungdomskulturen er svært forbruksfiksert fine biler, spesielle klær, osv. De unge tolker og forstår verden i lys av begrenset forståelse og erfaring. Vi får en marginalisering av unge mennesker som krever en annen type forebyggende arbeid. Tredje sektor har en enorm oppgave her. Frønes var klar motstander av at man brukte elementer fra gambling: kuler, trekning og spenning for å etablere interesse for TV-programmer på vår statskanal. Vi må passe på, ellers får vi det samfunnet vi fortjener, sa han. 7 Ungdom, kriminalitet og sosialt nettverk - Det sosiale press i situasjoner og sammenhenger den unge inngår i, spiller en større rolle enn de generelle kulturelle normene i samfunnet, sa Flemming Balvig, professor i rettssosiologi ved det juridiske fakultet, Københavns Universitet. Han orienterte om «Ringsted-forsøket - livsstil og forebyggelse i lokalsamfunnet». Dette forsøket er en del av det svært omfattende Ringsted-prosjektet om unges risikoadferd hvor man ser på lovlig og ulovlig risikoadferd i hele ungdomsperioden, dvs fra 11 til 24 år. En enorm datamengde ble samlet inn i perioden september 2001 til august 2004. - Risikoadferden starter i 12-13- årsalderen og varer hele ungdomstiden. Den er artig, gir status og er preget av sosiale overdrivelser, sa han. - Ringstedforsøket er et kontrollert eksperiment som tar utgangpunkt i følgende Professor Flemming Balvig, Universitetet i København og administrasjonssjef Tor Kristen Grindaker, KRUS
Faget i fokus VII 8 problemstilling: Kan opplysning om og bearbeiding av egne og andres sosiale overdrivelser om røyking blant unge i 12-13-årsalderen minske sosiale overdrivelser om røyking, minske sosiale overdrivelser på andre områder, minske røykingen eller minske andre former for risikoadferd. Og svaret er ja. Informasjon har en betydning, vi har ofte et bilde av Grenselandet mellom barnevernets omsorgsmandat og kriminalomsorgens samfunnsbeskyttelse En orientering om ansvarsfordeling mellom fylke og kommune og om barnevernloven og dens muligheter, fikk vi av Svein Brekke Gundersen, Barne- og familieetaten, Oslo kommune. Han presiserte at denne loven ikke handler om samfunnsbeskyttelse, men om omsorg for den enkelte. Barnevernsleder Tone Øvergaard ved barnevernstjenesten i bydel Stovner i Oslo, orienterte om det praktiske arbeidet og om betydningen av å finne gode løsninger i det enkelte tilfellet ut fra arbeidet som gjøres i den bydelen på mange måter sammenlignbart med det som gjøres i en vanlig kommune. For eksempel innebærer det at ikke alle kan gis hjelp gjennom barnevernstjenesten, og at mange trenger oppfølging over veldig lang tid. Brekke Gundersen og Øvergaard så derfor at det kan være behov for å tenke nytt omkring hvilke praktisk løsninger som er egnet for å gi disse unge et best mulig tilbud. de andre og deres gjøren og laden basert på tro og overdrivelser. Effekten var større for elevene i femte klasse enn de i sjette. Den var størst for barn av dansk opprinnelse, størst for de minst populære, størst blant de som ikke bruker all fritid blant kamerater og som ikke bare har eldre venner. Effekten var uavhengig av problemer med skolen eller foreldrene eller eventuell annen belastning. Effekten var størst for de som hadde ikke-røkende foreldre, fremholdt han. - Funnene viser betydningen av å sette inn det forebyggende arbeidet før adferden/vanen er utviklet, men ikke lenge før det eventuelt vil være aktuelt. Informasjonen skal være ny, overraskende, ikke moraliserende og ta utgangspunkt i de unges situasjon og være bygget på et etisk fundament. Samme opplegg mener man også kan benyttes innen områder som seksuell adferd/seksualundervisning, aggressiv trafikkadferd, rasismeproblematikk, almene områder som innetider og lommepenger foruten i forholdet mellom ansatte og innsatte i fengslene, sa professor Balvig. Stabsleder Svein Brekke Gundersen, Barne- og familieetaten, Oslo kommune og barnevernsleder Tone Øvergaard, barneverntjenesten i bydel Stovner Rettighetsperspektivet på barn og unge i kriminalomsorgen - Mange så noe, ingen gjorde noe og ingen sa fra, refererte barneombud Reidar Hjermann, av utdanning psykolog, fra hva fire unge kriminelle som han hadde invitert til møte, sa til ham. Vi har et skrantent sikkerhetsnett i samfunnet vårt. Vi bygger ned det som gjør at de unge kan føle seg som en del av et hele. Mange unge beveger seg mellom barnevern og kriminalomsorg, mellom barnevernsinstitusjoner og fengsel. Dersom barn må i fengsel, må vi ha barnevernet inne i saken. Vi må ikke glemme at de er barn, sa han. - Vi har i Norge ingen rutinemessig oppfølging av barn som kommer til Norge og har vært i krig. Mulighetene for å reparere slike skader er faktisk til stede. Vi må ikke ha det slik at noen venter ett til to år på det som er deres lovmessige rettigheter, poengterte han. Hjermanns erfaring var at de ulike etater ikke snakker sammen. - Bedre melderutiner er viktig, sa han. Han minnet om at det er to grupper barn og unge i kriminalomsorgen: De som selv har gjort noe galt og de som berøres av at deres nærmeste har gjort noe galt. Han understreket at man alltid må ivareta barnets interesser først i forbindelse med for eksempel pappagrupper.videre roste han innsatsen til Foreningen for Fangers Pårørende. Han minnet avslutningsvis om betydningen av ikke bare å kommunisere innad i systemet. - Informasjonen utad er en utfordring, sa han.
Faget i fokus VII Den unge kriminelle muligheter for samarbeid mellom kriminalomsorgen og politiet - Vi har noe å gi hverandre, konstaterte politioverbetjent Finn Abrahamsen ved Oslo politidistrikt. Han var i sitt innlegg blant annet innom hvordan de «fremmedkulturelle» i Oslo forblir mer fremmedkulturelle enn de behøver fordi de tilbringer sentrale ungdomsår på skole i sitt gamle hjemland, for eksempel Pakistan, og kommer tilbake til Norge uten å ha lært koder og samspill som gjelder i det norske samfunnet. Han understreket at politiet vegrer seg for å sette 15 til 18 åringer i varetekt. Det har de siste årene vært en betydelig reduksjon av varetektsbruk overfor de unge, understreket han. - En del av de unge vi møter er psykisk syke; barnevernet og psykiatrien er viktige samarbeidsparter i arbeidet for og med de unge. Men ungdomspsykiatrien opplever vi som et forsømt område. Det er feil å plassere unge alene på en varetektscelle, men av og til er det likevel det beste, sa han. Vi ønsker å ha barnevernet med under fengslingen slik at de kan redegjøre for hva de kan tilby. Politiet og kriminalomsorgen har samme mål: Vi ønsker verken de unge inn til eller tilbake til oss. Dessverre ser vi unge som er stolte når de kommer ut av fengsel, stolte over å ha vært der sammen med de virkelig tøffe. De burde hatt et helt annet tilbud, sa han. - Politiet og kriminalomsorgen bør snakke mer sammen, lage nettverkssamtaler, analysere, finne ut hvor vi feilet for den enkelte unge, mente Abrahamsen blant annet. Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Oslo politidistrikt 9 Erfaringsutveksling og kontakt = Fagkafé Også i år var fagkaféen en viktig møteplass. På stands i gymsalen og ute på plenen fikk kafégjestene orientering og kunne diskutere med representanter for enhetene og samarbeidende instanser. Trondheim fengsel, avd Leira Oslo fengsel KRUS Oslo friomsorgskontor Trondheim fengsel Kongsvinger fengsel Åsane videregående skole og Grundvikprosjektet i Bergen fengsel Pappa i fengsel, et kurs på Bastøy med barna i fokus - Omsorg for barn og familie betyr mer enn vi forsto før vi begynte på kurset, forteller min bordkavaler ved fagkafeen. Jeg er heldig som har kone og barn. Men det er tungt å vite at hun er hjemme og strever alene, forteller han. Det er inspektør Mie Eeg-Larsen ved Bastøy som mente jeg burde snakke med ham. Han er en av de innsatte fedrene som har fulgt pilotprosjektet - pappakurset på Bastøy. Det er et opplegg Bastøys direktør Øyvind Alnæs har fått fra et skotsk fengsel og tilrettelagt for innsatte fedre i fengselet.to fengselsbetjenter og en sosialkonsulent leder kurset på seks moduler hvor kommunikasjon, helse og barns trygghet er blant temaene. Kurset er ikke godkjent som et av kriminalomsorgens offisielle programmer; en eventuell vei dit hen er omfattende og tidkrevende. - Det er ikke lett å ha god kommunikasjon med kona via en
Faget i fokus VII telefonsamtale fra fengselet. Vanskelig å ta opp viktige områder, misforståelser kan lett oppstå, forteller han. - At dagene går ganske bra her, var det vanskelig å si til henne som strever med alle gjøremål og forpliktelser overfor barna våre. Det tok litt tid å innse hvor komplisert hennes situasjon er, sier han og viser her og gjennom hele samtalen hvordan kurset har trent opp evnen til å analysere egen og sette seg inn i andres situasjon. - Det har vært god hjelp å snakke med de andre som sitter på Bastøy og vite at andre er i samme situasjon med samme bekymringer. Godt å kunne åpne seg om en situasjon du ønsker å komme ut av så fort som mulig. Forberede seg på tiden etter straffegjennomføringen, sier han. - Utvelgelsen av deltakere var ganske grundig, gruppen er på rundt syv stykker.vi forsøker å forstå problemene våre. Og vi kommer frem med de følelsene som vi ellers prøver å holde inne. Noen velger full åpenhet overfor utenverdenen om at de sitter i fengsel, andre ikke. Det avhenger av situasjonene. Kurset treffer oss rett i følelsene.vi forstår hvem vi har rammet hardest.vi har faste temaer vi tar opp, men mye av innholdet skaper vi selv i form av dialog, sier han. - Vi har laget videoer om hver enkelt av oss, i forskjellige situasjoner på Bastøy, og gitt til barna våre slik at de kan ha den som en hilsen fra oss. Som avslutning på kurset hadde vi en helgetur med koner og barn. Også de ansatte som har gruppa, hadde med seg barna sine. Barna lekte fint sammen, forteller han og viser frem bilder fra turen. Også betjenten jeg treffer etterpå understreker at dette hadde vært et vellykket opplegg. Den lille datteren hans strålte av glede på et par av bildene sammen med de noe større barna til min samtalepartner. En stor datter til betjenten hadde syntes det var veldig fint å få være med å passe litt på de mindre barna. Ved Bastøy fengsel har man også laget en god brosjyre som heter «Når du skal besøke pappa på Bastøy». 10 Paneldebatt - Det er helt uaktuelt i dag å snakke om «ungdomsfengsel», sa ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk da hun innledet til paneldebatt. Hun minnet også om at vi i Norge i dag bruker frihetsberøvelse for de unge i noe større grad enn for eksempel svenskene. Hun mente videre at det ikke behøver å bety så mye hvem som har det organisatoriske ansvaret for institusjonene. Det viktigste er hvordan de drives. Hun mente det også eventuelt kan komme noe godt ut av et fengselsopphold: rusmiddelmisbruket stoppes, man får bedre fysisk helse, man kan få utredet psykiske helseproblemer, blant annet ADHD, man kan gjenoppta kontakt med skole, få arbeidstrening og tilbud om program. Bronebakk fremhevet den viktige innsats ansatte i fengslene gjør som enkeltpersoner. De bøter på manglene i systemet: Det er en mangel at kriminalomsorgen pr i dag ikke har noen helhetlig politikk for ungdom.vi utreder nå om vi bør velge ett fengsel i hver region som kompetansesenter for unge kriminelle, slik at vi kan komme noe videre. Hun understreket at etatens kompetanse aldri vil være nok, her må andre instanser også på banen. Hun ønsket også å utfordre grensene mellom lukket og åpent fengsel, mer bruk av frigang, 12 soning i institusjoner, 16 soning hjemme når halvparten av straffen er gjennomført. Hun ønsket å gjøre fengselsstraff om til samfunnsstraff når halve straffen var sonet og lovet å komme tilbake med anbefalinger i løpet av året. Paneldeltakerne innledet for en sal full av spørrelystne. Fra venstre: Påtalemyndigheten ved Statsadvokat Geir Evanger, rådgiver Kari Elmholdt Birkeland fra Barne- og familieetaten i Oslo kommune, politioverbetjent Finn Abrahamsen, Oslo politidistrikt og direktør Ellinor Houm, Kriminalomsorgen region øst. Workshops Deltakerne kunne velge mellom åtte workshops: Foldin verneskole, Aggression Replacement Training, Undervisning for unge innsatte, Brobyggerprosjektet, samfunnsstraffen og ungdom, unge jenter og straff, unge lovbrytere og ADHD og Stifinner n junior som undertegnede deltok i. Stifinnern n junior Kriminalomsorgen ved Oslo fengsel, Oslo kommune, barnevernet og Tyrilistiftelsen står bak Stifinner n jr som er ett av de 6 delprosjektene i Snu unge lovbrytere-opplegget. Omtalt i statssekretær Sletners tale, se side 4 til 5. Stifinner n jr åpnet i mai i år. Målgruppen er gutter i alderen 15 til 18-år, eventuelt opp til 20, både i varetekt og på dom, fra Oslo. Prosjektleder Tom Eberhardt fremholdt at hensikten er å: - ha en helhetlig behandling av de unge - ha med barnevernsfaglig kompetanse i fengselet - tiltak som settes i gang inne skal fortsette ute - løslatelsen skal være i fokus fra start - samarbeid med barnevernet ved og etter løslatelse - samarbeid med skolen, både før, under og etter oppholdet Eberhardt fortalte at dersom du
Faget i fokus VII kommer i Oslo fengsel som 15 åring, får du ikke sitte i tung varetekt, men komme på Stifinner n jr. Roy fortalte hvor viktig Stifinner n hadde vært for ham og at han nå gledet seg til å kunne bruke erfaringene sine som fadder for de unge som nå kommer til den nye enheten, Stifinner n jr. Nærmere om innholdet: Fellesskap med Stifinner n, som er en enhet innen Oslo fengsel for rusmisbrukere. Grunnideen bak Stifinner n er at det er mulig å starte rehabiliteringen i fengsel. Juniorene vil delta i fellesskapet og på aktiviteter sammen med stifinnerne. Fellesskapet bygger på Tyrili- og Stifinnerideologien som har vekt på verdier som kameratstøtte utfordre, hjelpe til å forandre seg, ærlighet, hjelp til selvhjelp, tro og håp, ansvar, her og nå perspektivet og tillit. Juniorene skal skjermes fra innsatte ved andre avdelinger i fengselet. ART Aggression Replacement training skal være en rød tråd gjennom oppholdet. Skoletilbudet tilrettelegges i samarbeid med Grønland voksenopplæring skolen som leverer undervisningstilbudet til kriminalomsorgen i Oslo. Det skal holdes ansvarsgruppemøter med barnevernstjenesten, friomsorgen og andre aktuelle samarbeidspartnere. Fadderordning med utvalgte eldre stifinnere er etablert.videre skal det tilrettelegges et opplegg i samarbeid med barnevernstjenesten og friomsorgen etter endt soning. Eberhardt var klar på at oppgaven er like viktig som den er vanskelig og trakk frem noen utfordringer: Hva gjør vi når barnevernet har gitt opp? Hva gjør vi med de uten tilhørighet til Norge og som ikke snakker norsk? Hva gjør vi med de som ikke har lyst til å være med på dette opplegget? Hvilket tilbud skal de som ikke er fra Oslo få? Førstebetjent Tom Eberhardt, Oslo fengsel, til høyre, barnevernpedagog Geir Anders Gløtvold, Oslo kommune og Roy, gammel Stifinner som skal være fadder ved Stifinner n jr. 11 Stortinget vil prøve ut behandling i stedet for fengsel for kriminelle rusmisbrukere i to bykommuner Kriminelle rusmiddelmisbrukere har den senere tid vært viet stor oppmerksomhet. Årsaken er et ønske om å gi misbrukerne et alternativ til fengselsstraff og en mulighet til å bli rusfri. Fafos levekårsundersøkelse, «Levevilkår blant innsatte» (2004), viser at 60 % av innsatte har rusproblemer. Videre soner om lag en tredjedel av alle innsatte en dom for narkotikarelatert kriminalitet. Stortinget vedtok derfor nylig endringer i straffeloven 53 som åpner for en treårig prøveordning med narkotikaprogram med domstolskontroll. Istedenfor å dømme rusmiddelmisbrukeren til fengsel, kan retten nå dømme rusmiddelmisbrukeren til betinget fengsel med vilkår om å gjennomgå et individuelt tilpasset rehabiliteringsopplegg. I første omgang skal programmet prøves ut i to bykommuner. Det er foreløpig ikke tatt stilling til stedsvalget. Av seniorrådgiver Rune Fjeld og underdirektør Torkell Roar Hoel, Kriminalomsorgsavdelingen Problemene for denne gruppen er både sammensatte og komplekse, og det finnes ingen enkle og lettvinte løsninger. Kriminalomsorgen har i dag en rekke tiltak der målsettingen er å motivere og hjelpe innsatte med sitt rusmiddelmisbruk under straffegjennomføringen. Målet med narkotikaprogrammet er imidlertid å sette inn tiltak for å hindre at disse kommer i fengsel. Rusmiddelmisbrukerne kommer inn i en ond sirkel som det er vanskelig å bryte. For å finansiere sitt rusmiddelmisbruk begår de kriminelle handlinger, typisk ulike former for vinningskriminalitet. De blir kriminelle og havner i fengsel. Straks de løslates, fortsetter de sin kriminelle aktivitet for å finansiere rusmiddelbruket. Stortinget ønsker derfor å sette i verk tiltak som tar tak i det som er hovedårsaken til problemet, nemlig rusmiddelmisbruket. Andre land som Irland og Skottland kan vise til gode erfaringer med Drug Court hvor misbrukerne kan dømmes til behandling istedenfor fengsel. Også vi må tenke nytt på dette området. Vi mener at idégrunnlaget ordningen bygger på, er riktig. Selv om man ikke så langt har dokumentasjon på de langsiktige effektene, gir evaluerings-materialet tilstrekkelig grunnlag for å prøve ut en modell for Drug Court i Norge tilpasset våre forhold. Narkotikaprogrammet innebærer blant annet et tettere forvaltningssamarbeid enn det som hittil har vært vanlig under gjennomføring av straff. Prøveordningen vil således bidra til å prøve ut nye tverrfaglige samarbeidsformer som både kriminalomsorgen og rusomsorgen kan dra nytte av i
12 sitt fremtidige arbeid med rehabilitering av innsatte. Også for domfelte vil narkotikaprogrammet fremstå som annerledes og mer forpliktende enn straffereaksjoner domfelte har erfart tidligere. Derfor må deltakelsen i programmet bygge på samtykke som innebærer at domfelte selv må ønske kontroll over sitt rusmiddelmisbruk og endring i forhold til kriminalitet. Utvelgelsen av deltakere vil være et kritisk punkt for å lykkes med narkotikaprogrammet. Departementet vil derfor sørge for gode rutiner som skal gi tilfredsstillende grunnlag for avgjørelsen om vedkommende er egnet til å delta. Narkotikaprogram med domstolskontroll er ikke bare god samfunnsøkonomi, men også en måte å heve livskvaliteten for en samfunnsgruppe som har det vanskelig nok fra før. Fafos undersøkelse dokumenterer blant annet en sterk sammenheng mellom stoffmisbruk, psykiske lidelser og kriminalitet hos insatte og en generell opphopning av levekårsproblemer. I en slik situasjon må det være behov for å tenke nytt og utradisjonelt. Hver rusmiddelmisbruker som kan bryte den onde sirkelen, vil være en seier i seg selv og ha stor betydning både for samfunnet og den enkelte misbruker. Stortinget går inn for en modell der dommeren som utgangspunkt ikke får andre roller enn den tradisjonelle dommerrollen. Domstolen vil likevel få en sentral rolle ved gjennomføring av programmet. For det første kan domstolens medvirkning virke mer forpliktende på domfelte og øvrig involverte i programmet. Dessuten er det domstolen som i rettsmøte tar stilling til vilkårsendringer og følger av brudd på vilkår. Disse avgjørelsene vil ha stor betydning for en vellykket gjennomføring av programmet. Det er viktig at dommer med narkotikaprogram blir iverksatt så raskt som mulig. For å sikre dette, blir det opprettet et dagsenter som vil gi et helhetlig tilbud til de som skal delta i programmet. Senteret vil være base for teamets virksomhet og domfeltes faste møtested når ikke annet er avtalt. Stortinget forutsetter at man i vurderingen av den enkelte gir det tilbudet som er nødvendig for å best lykkes i rehabiliteringen, og at dette ikke avgjøres ut fra manglende kapasitet og ressurser. Stortinget antar at for mange vil det i oppstarten av programmet være helt nødvendig med institusjonsplass. Flere vil ha behov for videre behandling og tiltak fra ulike etater også etter at programmet er avsluttet. Departementet vil derfor sørge for at det utarbeides gode rutiner for samarbeid mellom de ulike instansene for å sikre en slik oppfølging. Et så omfattende prosjekt forutsetter en grundig evaluering. Derfor legger departementet opp til en bred forskningsbasert evaluering der både prosess- og resultatevaluering vektlegges. Evalueringen vil blant annet gi svar på om programmet bør avsluttes etter prøveperioden eller om det bør videreføres. Vi har merket oss den brede støtten forslaget om narkotikaprogram har fått, både i Stortinget og fra instanser som er berørt av tiltaket. Vi tror denne brede støtten vil være en viktig forutsetning for å lykkes med å bryte den onde sirkelen og gi rusmiddelmisbrukere som ønsker det, muligheten til å velge et lovlydig og rusfritt liv. I fengsel vil mange rusmisbruke oppleve at de mister ansvaret. Narkotikaprogrammet skal gi ansvaret tilbake til den enkelte rusmiddelmisbruker, og helseog tiltaksapparatet skal sammen med kriminalomsorgen sikre at rammene og tilbudet er tilpasset den enkelte domfelte og samfunnets behov for trygghet. Neste fase blir å utarbeide forskrifter og iverksette narkotikaprogrammet. Dette arbeidet vil vi omtale nærmere i neste nummer av Aktuelt. Da vil også stedsvalget for utprøvingen være nærmere avklart. Nye rundskriv G-5/2005 Rundskriv om forvaltningssamarbeid mellom opplæringssektoren og kriminalomsorgen (06.06.2005) Opplæringsloven gir, etter nærmere regler, unge og voksne rett og plikt til opplæring på grunnskolenivå, rett til videregående opplæring, og rett til fornyet grunnskoleopplæring og spesialundervisning. Opplæringen som gis innsatte er et viktig bidrag til kvalifisering for arbeid eller videre utdanning etter gjennomført straff. Et overordnet prinsipp er at undervisning som er påbegynt i fengsel, skal følges opp av den ordinære skolen i samfunnet. For å bedre informasjonsflyten mellom politiet og kriminalomsorgen om innsatte og dømte, deres tilhørighet til risikogruppene og opplysninger om rømningsfare eller fare for anslag utenfra med mer, har kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) og Politidirektoratet (POD) og Politiets sikkerhetstjeneste Rundskrivet som er utgitt av Utdannings- og forskningsdepartementet og Justisdepartementet i fellesskap, tar utgangspunkt i prinsippet om at domfelte har de samme rettigheter og plikter som befolkningen for øvrig innenfor rammene som følger av straffegjennomføringsloven og opplæringsloven. Via rundskrivet får du en oversikt over ansvarsfordelingen mellom de to etatene, sentralt samarbeid, regionalt/fylkesvis samarbeid og lokalt samarbeid. Les rundskrivet på kriminalomsorgens hjemmeside, www.kriminalomsorgen.no KSF 2/2005 INFOFLYT Særlig saksbehandlingsinstruks (13.04.2005) (PST) utarbeidet en samarbeidsmodell for informasjonsflyt mellom politi og kriminalomsorg, kalt INFOFLYT. INFOFLYT omfatter informasjonsutveksling om særlig alvorlige saker og med særlig høy risiko.
«Enda en vår» - om opplæring innenfor kriminalomsorgen Utdannings- og forskningsdepartementet la i april frem St.meld. nr. 27 (2004-2005) for Stortinget. Meldingen dreier seg om opplæring innenfor kriminalomsorgen og ble drøftet i Stortinget i begynnelsen av juni. 13 Av seniorrådgiver Suzanne Five, Kriminalomsorgsavdelingen Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) legger i meldingen frem en rekke forslag som omhandler innhold, organisering, rett til opplæring og økonomi knyttet til fengselsundervisningen. Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet legger frem stortingsmelding om fengselsundervisningen, til høyre seniorrådgiver i UFD, Bjørn Gjefsen Noen av de viktigste tingene som UFD foreslår når det gjelder innholdet i opplæringen: - Det er et mål at opplæring i fengsel i større grad skal tilby hele eller deler av yrkesfaglig opplæring. - Den lokale skolen skal, så langt det er mulig, gi bevis for innhold i den opplæringen elevene har deltatt i. - Den lokale skolen må sikre god bruk av lærerressursene, både fra egen skole og andre skoler, vurdere rulleringsordninger, hospiteringsordninger og ulike tidsavgrensninger. - Skole og fengsel skal prioritere unge i fengsel med tanke på motivasjon, tilpasset opplæring og helhetlige opplæringsplaner. - Den lokale skolen og skoleeier må sørge for tilstrekkelig spesialpedagogisk kompetanse ved skolen i fengsel, og opplæringen må organiseres slik at retten til tilpasset opplæring ivaretas, herunder spesialundervisning etter enkeltvedtak. - Departementet vil iverksette et pilotprosjekt om ulike lærevansker blant norske innsatte for utvikling av praksisområdet. - Skolen bør i større grad involveres i informasjon til de innsatte i inntaksfasen i fengsel. - Departementet vil sette i gang et pilotprosjekt med realkompetansevurdering av den enkelte innsatte. - Skole og fengsel må ha særlig oppmerksomhet på kvinners behov for yrkesfaglig opplæring. - Arbeidet med IKT i fengselsundervisningen følges opp for å vurdere ytterligere innsats for å sikre god bruk av IKT. Når det gjelder organisering av fengselsundervisningen, foreslår UFD at prinsippet om at den nærliggende videregående skole har ansvaret for opplæring i fengsel, videreføres. Utdanningsdirektoratet skal integrere opplæringen innenfor kriminalomsorgen i det ordinære tilsyns- og utviklingsarbeid som Utdanningsdirektoratet utøver overfor skoleeier. Skoleeier og den lokale skole har, innenfor avtaleverket, ansvar for å legge til rette for å kunne tilby opplæring uavhengig av skoleåret. Den lokale skolen og skoleeier må legge vekt på å inkludere oppfølgningsklassene i hele skolens virksomhet og tilpasse tilbudene til den enkeltes behov. UFD vil gjennomføre et pilotprosjekt om oppfølgning av utdanning etter endt straffegjennomføring. UFD går inn for at retten til opplæring for utenlandske innsatte må sikres, slik at de er bedre i stand til fortsatt utdanning eller arbeid i sitt hjemland. Man vil videreføre dagens praksis, der opplæring i fengsel også kan inkludere innsatte uten rett til videregående opplæring dersom det lokalt er kapasitet til dette. For de yngste innsatte bør skolen gi tilbud selv ved korte dommer og selv om innsatte ikke har rett til opplæring. I forhold til økonomi vil UFD arbeide videre med vurdering av innretning og omfang av opplæringen for å sikre at den best mulig er tilpasset de innsattes rettigheter og behov. Dette vil særlig være viktig i planleggingen av utvidelser av fengselskapasiteten.
Med arbeidsplassene ute i lokalsamfunnet V 14 Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen På en øy ute i Slidrefjorden, i Oppland fylke, med Bygdin godt i nord og Randsfjorden langt i sør i samme vassdrag og vel to mil nord for Fagernes, ligger Vestre Slidre fengsel. Det er ikke mye fengselspreg over denne idylliske, men enkle eiendommen. Først og fremst fordi det ikke er verksted her, heller ingen palleproduksjon eller gårdsdrift, bare en huskatt. Fengselet har plass til 20 mannlige innsatte, med fengselsstraff på inntil 6 måneder, eller personer med lengre straff som har igjen inntil 6 måneder av straffen. De fleste hentes etter dagens frokost av folk fra bygda som har skriftlig avtale med fengslet om å bruke innsatte til arbeidsoppgaver passende til den enkeltes forutsetninger. De fleste innsatte settes til arbeid innen jord- og skogbruk, industri og diverse forefallende arbeid. - Noen innsatte er flinke arbeidskarer, slik at de som har avtale med fengselet om arbeidskraft får god Messebygningen med spisesal og kjøkken. Veien opp til Slidre fengsel. valuta for de 130 kronene eksklusive mva eller 162,50 kroner brutto, som de betaler fengselet for dagen. Andre ganger har de lokale oppdragsgiverne mer en opplærings- og støttefunksjon til en som trenger dette, forteller fengselsleder Øyvind Kjeldsberg. Han har så mange år bak seg i kriminalomsorgen, fra Ullersmo, Sandeid og som leder av Trøgstad fra oppstarten av og nå en god del år her på Vestre Slidre, at han vurderer å si takk for seg om ikke så altfor lenge. Etter en rundtur til de forskjellige delene av fengselet samles vi til deilig lunsj. Ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk er også med i dag. For henne var dette en av de få anstaltene hun ikke hadde besøkt. Rundt bordet er temaet hvordan fengselet drives med lokal arbeidsforankring som fundament og dets fremtidsmuligheter. Nestleder Harald Åge Tuvmarken har vært på Vestre Slidre helt fra anstalten ble opprettet. Også fengselsbetjentene Turid Rosendal og Sven Bredesen og konsulent Gro Hande er veldig klare på at dette er fin plass for ansatte og innsatte. Vestre Slidre fengsel hadde i mange år en god talsmann på Stortinget i Åge Hovengen. Godt oppe i åttiårene er han fortsatt opptatt av fengselet, forteller de. Fengselets folk synes at man godt kan utvide inntaksgrunnlaget noe: Har de domfelte ventet ute i samfunnet på å gjennomføre straffen, kan de godt klare seg i en slik åpen anstalt. Men det er ikke noe luksusliv som venter dem, bare 8 av rommene er enmannsrom, 6 er tomannsrom. Det er et visst hyttepreg over mange av rommene, ikke mye institusjonspreg. Men fengselet har nylig fått stort nytt fellesrom med bordtennis og biljardbord, her er også TV-rom. For mange er mulighetene til fiske langs øya og fra en liten båt et positivt element, likeså den greie joggeløypa rundt øya foruten et enkelt treningsrom. En del av de innsatte får selvsagt oppgaver i fengselet innen kjøkken, vaskeri og renhold. Om vinteren med mindre oppgaver ute i lokalsamfunnet, er mange opptatt med vedproduksjon på fengselsområdet. Betjentene ved fengselet gjennomfører jevnlig programmet Trafikk og rus for de innsatte. De ansatte utgjøres av fengselsleder, førstebetjent og 8 betjenter, en konsulent og en avløser. - Hvem kommer hit og hvor lenge er de her, spør jeg. - Alderen varierer veldig, på dagen i dag er de i snitt 39 år gamle. Den senere tiden har de hatt et synkende antall dager som de skal oppholde seg her. Oppholdstiden er nå nede i 28,8 dager. Dermed kan det i løpet av 2005 kanskje bli nærmere 300 innsatte som kommer hit, mot 213 i fjor. Hit kan selvsagt ingen dømt for grov vold, sedelighetdforbrytelser eller alvorlige narkotikalovbrudd komme, men det er mange andre som er egnet for en grei og diskret straffegjennomføring i sportslige omgivelser. Herfra kunne vi eventuelt også arrangert frigang til videregående skole. Etter vår
Vestre Slidre fengsel 20 år 15 Administrasjonsbygningen. Fengselsleder Øyvind Kjelsberg og ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk utenfor «Gamleheimen», ett av husene de innsatte kan bo i. Storbrakka. Her er det forlegningsrom nede og fritids- og møterom oppe. mening kunne folk eksempel komme hit som et ledd i utslusingen eller ha dommer på inntil ett år, kommer det unisont fra de ansatte rundt lunsjbordet. Anstalten ble opprettet i 1985 som et kønedbyggingstiltak, og sorterte da under Bastøy fengsel. Tre år senere ble Vestre Slidre selvstendig anstalt. Stedet leies av Slidreøyen A/S ved Ola Satalien Øyen som har sin familiebolig på øya, uten at det synes å være problematisk for noen. Vi vinker farvel og er klar for vel 2,5 timers biltur til Sandvika og videre til hver våre hjemmebaser, svært godt fornøyde med dagens fengselsbesøk. Det er vel og bra ved pulten i Høyblokka i Regjeringskvartalet i Oslo, men arbeidet der får et annet perspektiv i kontakt med den operative delen av etaten. Vestre Slidre fengsel ligger i Kriminalomsorgen region nordøst. Adresse: Slidreøya, 22 km nord for Fagernes i retning Lærdal, i Vestre Slidre kommune som har 2 245 innbyggere. Åpen anstalt med plass til 20 menn. Tlf 61 34 59 20, faks 61345921. De øvrige anstaltene i regionen er Ila, Ullersmo, Hamar, Kongsvinger, Ilseng og Gjøvik. På nederste trappetrinn, fengselsleder Øyvind Kjeldsberg og ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, på øverste trinn, fengselsbetjent Sven Bredesen, nestleder Harald Aage Tuvmarken, fengselsbetjent Turid Rosendal og konsulent Gro Hande.
Læring bak murene Fengselsundervisningen i Norge Av Torfinn Langelid og Terje Manger (red.) Fagbokforlaget 2005, 240 sider, pris kr 296,- 16 Av rådgiver Grethe Rødskog Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Læring bak murene. Fengselsundervisningen i Norge handler om hvordan fanger, lærere, ansatte i fengslene og andre yrkesgrupper som arbeider i kriminalomsorgen opplever denne undervisningen. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget initierte i 1997 en forskningsmessig evaluering av fengselsundervisningen. De fleste kapitlene i boken er basert på rapportene fra denne evalueringen og er skrevet av de samme personene som sto bak evalueringen av de ulike delområdene. Kapitlene er: 1. Frå tukt til opplæring. Fengselspedagogikken før og no. Av Torfinn Langelid og Terje Manger 2. Behov for meistring. Kunnskap, mangfald og likeverd, også i fengsel. Av Terje Manger og Torfinn Langelid 3. Dannelse eller disiplinering. Selvforvaltningsstrategier hos elever i fengsel. Av Bodil Ravneberg 4. Sysselsetting, eksamen eller livsmestring. Formål med fengselsundervisningen. Av Einar M. Skaalvik, Liv Finbak og Tone Pettersen 5. Gode læringsmuligheter, men hva så? Et elevperspektiv på fengselsundervisningen. Av Einar M. Skaalvik, Tone Pettersen og Liv Finbak 6. Kvinner begrenset adgang. Hvordan undervisningstilbudet til kvinner i fengsel kan styrkes. Av Anne Berit Sandvik 7. Ikke lik rett til skolegang. Undervisning av minoritetsspråklige fanger. Av Tone Viljugrein 8. Fra fengsel til storsamfunn. Elevers forberedelser til løslatelser og tiden etter endt soning. Av Tone Pettersen, Einar M. Skaalvik og Liv Finbak 9. Inn i den digitale tidsalder. Fremtidsperspektiv på opplæring i fengsel. Av Inger Marie Fridhov og Ivar Ulvestad 10. Straff og pedagogikk sosialiseringssystem i konflikt. fem teser og antiteser om kriminalomsorg og undervisning. Av Ståle Olsen og Sturla Falck Undervisningstilbudet til de innsatte er mangedoblet i størrelse i løpet av de siste tretti årene. Hva bør tilbudet inneholde fremover, sett i relasjon til økt kompetanse i kriminalomsorgen med vekt på kontaktbetjentordning, miljøarbeid og en del programmer? Det er en utfordring for både innsatte og ansatte at skolen i fengselet blir sett på som et gode: Skal fengsel og skole settes opp mot hverandre? Er lærerne de snille og fengselsbetjentene de slemme? Kom skolen først og så kom programmene i regi av kriminalomsorgen som en konkurrent? Slike spørsmål kan man stille seg, eller være forberedt på at andre som er opptatt av innholdet i soningen, redusert tilbakefall og samarbeid, stiller. Dessverre fremgår det ikke av boken hvilke fengsler som har skoletilbud og omfanget av eventuelle tilbud. Heller ikke hvilke fag det undervises i, fremgår av denne artikkelsamlingen. Et vedlegg om dette Underdirektør Ståle Olsen, Åna fengsel og seniorrådgiver Torfinn Langelid, Fylkesmannen i Hordaland, er to av bidragsyterne til Læring bak murene. hadde vært nyttig. Hvilke fengsler som får store undervisningsmessige ressurser bør sees i sammenheng med utviklingen i kriminalomsorgen. Da kan de to ulike sektorene se undervisning, arbeidsdrift og programmer i det enkelte fengsel i sammenheng. Hvor bør vi ha hva? Hvilke bygningsmessige konsekvenser bør dette eventuelt få? Økt kompetanse i kriminalomsorgen, hvilken konsekvens bør dette få? Hva skal balansen være mellom ordinære skoler for ungdom ute i samfunnet som leverandør av tjenester, kontra ordinære voksenopplæringsinstanser eller eget fengselsundervisningssenter som i Oslo, være? Omorganiseringen av kriminalomsorgen med regioner som søkes selvforsynt med ulike soningsregimer samt progresjonssoning, dvs at den enkelte først kanskje sitter i varetekt, så eventuelt går over til å sone i en lukket anstalt, før han går over til en åpen anstalt, eventuelt med frigang, er basis for kriminalomsorgen og straffegjennomføringsloven. Loven, regionalisering og omorganisering kom på plass i løpet av den perioden evalueringene ble foretatt, dvs de spurte var midt inne i en stor omstillingsprosess. Uklarheten, usikkerheten i og om omstillingsfasen kunne vært tillagt noe større vekt i forhold til tolking av svarene. Hva tillegges vekt når undervisningen planlegges i det enkelte fengsel? De lærerne som alt er i fengselet og som nyter godt av sitt fengselstillegg? Skal lærerne ha hele sin undervisningstid i fengselet, eller noe ved moderskolen også. Samtidig - hvordan kan vi ivareta ildsjeler som lærerne Elin i Oslo fengsel, Erle på Ila fengsel og Venja på Bredtveit fengsel som står bak fantastiske teater- og musikkopplelser og -prestasjoner. I hvilken grad får lærerne i fengsel tilbud om relevante skolefaglige kurs og etterutdanningstilbud? Er det logisk med frigang til ordinære tilbud ute under soning, og samling i oppfølgingsklasser for tidligere kriminelle etter soning? Satt på spissen: Er det lovbruddene eller tidligere manglende skolegang som er mest utslagsgivende? Mens jeg leste artikkelsamlingen var jeg flere ganger usikker på om det var domsinnsatte eller varetektsinnsatte som var intervjuet, de er i prinsipielt ulike
situasjoner selv om kriminalomsorgen søker å minske de negative virkninger av varetekten. En detalj, men: Artikkelsamlingen bruker begrepet importmodellen som betegnelse på hvordan fengslene får tilbud fra skolemyndighetene. Vanlig begrep i dag er forvaltningssamarbeid. Det tydeliggjør etter undertegnedes mening bedre den aktive og selvstendige rolle de ulike delene av forvaltningen har. Samarbeidet er omtalt i straffegjennomføringsloven, 4 Forvaltningssamarbeid Kriminalomsorgen skal gjennom samarbeid med andre offentlige etater legge til rette for at domfelte og innsatte i varetekt får de tjenester som lovgivningen gir dem krav på. Samarbeidet skal bidra til en samordnet innsats for å dekke domfelte og innsattes behov og fremme deres tilpasning til samfunnet. Utfordringen er å finne frem til bedre samarbeid mellom to gjensidig avhengige aktører til beste for den enkelte i samfunnet, enten han er innsatt, lærer, fengselsbetjent eller fremtidig nabo. Metodespørsmål og den empiriske dokumentasjonen finner du i rapporten som er utgangspunkt for den enkelte artikkel. Se også omtale av rapportene i Aktuelt for kriminalomsorgen nr 5 for 2003, foruten om oppfølging i Region sørvest i nr 1 for 2004, og om den nordiske utviklingen av fengselsundervisningen i Aktuelt nr 2 for 2004. Evalueringsrapportene om fengselsundervisningen er også noe av bakgrunnen for St.meld.nr. 29 (2004-2005) Om opplæring innenfor kriminalomsorgen «Enda en vår», utgitt av Det kongelige utdannings- og forskningsdepartementet, se egen omtale. St.meld. nr 30 (2003-2004) «Kultur for læring» fra samme departement og stortingskomiteens innstilling til denne - om en helhetlig strategi for kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, er også relevant i denne sammenheng. Det nytter! Etterundersøkelse fra Hassel fengsel 2004 Rapporten utgis av KRUS i 2005 17 Marit Sjølie Øiestad, Hassel, presenterer undersøkelsen for Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen Hassel fengsel er et soningsalternativ med lavt sikkerhetsnivå for 26 domfelte med rusproblematikk. Det er 29 stillingshjemler her. Fengselet ligger i Kriminalomsorgen region sør, i Skotselv, nordøst for Drammen. Anstalten åpnet i 1992, og både bygningsmessige og kulturmessig var den tuftet på det beste fra internat- og spesialskolekulturen og fengselsvesenets sikkerhetstankegang. De innsatte skulle opprinelig være de aller yngste som kom i fengsel, men det viste seg å være en altfor liten gruppe i antall spesielt når det dreide seg om å sone i åpent fengsel. Målgruppen i dag er de under 25 år, men for å fylle opp plassene, må det avvikes noe fra det prinsippet. Men fortsatt har Hassel et mye smalere rekrutteringsgrunnlag enn de fleste andre fengslene. Arbeidet ved fengselet er basert på det pedagogiske system kalt virksomhetsteori. I 1995 gjorde forskerne Yngve Hammerlin og Ragnar Kristoffersen ved KRUS en omfattende undersøkelse av hvordan det hadde gått med løslatte fra Hassel: «habilitering som livsmestringsprosess startsted Hassel?», KRUS 1998, basert på undersøkelse av 28 personer under og etter soning ved Hassel fengsel. Dermed mente man på Hassel at nå var tiden inne for nye undersøkelser og ny informasjon. Fengselet ved Marit S. Øiestad har selv utført undersøkelsen denne gang, men med Hammerlin som rådgiver på oppgaven. Undersøkelsen omfatter de som sonet på Hassel i 2001 og 2002. Utgangspunktet slik sett var 47 personer. En døde før og en etter at undersøkelsen startet, noen lykkes man ikke å få gjennomført intervju med. Undersøkelsen er dermed basert på 38 personer. Er Hassel fremdeles «annerledesfengselet» som kan skilte med lavt residiv? Funnene viser at svaret er klart ja, hele 73,7 % (28 personer) av respondentene er ikke blitt domfelt etter løslatelsen og 79 % (30 personer) opplevde en endring av rusvanene. Øiestad fremhever i rapporten at undersøkelsen gir grunnlag for å hevde at den viktigste enkeltfaktoren for å holde seg unna rus og kriminalitet, er fast sysselsetting. Faktorer som sivil status, boforhold og nettverk, har også stor betydning for hvorledes den enkelte vurderer sin livssituasjon. Hun skriver også at en rusfri tilværelse skaper styrket kontakt med familien, men en svekket relasjon til venner. Manglende vennekrets fører til en opplevelse av at fritiden får dårligere kvalitet: «Alle som løslates fra Hassel har tilbud om bolig og sysselsetting av et eller annet slag. For noen er ikke dette nok, de trenger også et godt fungerende rusfritt nettverk.» For øvrig konkluderer hun i rapporten med at «Endring av rusvaner og tilbakefallsprosenten viser vesentlig bedre resultater i 2004 (enn i 1998).
Kong Ubu på Ila fengsel- forvaringsog sikringsanstalt 18 Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen - Er kanskje ikke uretten like mye verd som retten, sier kong Ubu i det som mange regner som verdens første abstrakte teaterstykke. Det ble første gang satt opp i Paris i 1896, og er skrevet av Alfred Jarry som hadde begynt å skrive på det åtte år tidligere da han var 15 år gammel som et dukketeater hvor han gjorde narr av fysikklæreren sin. En gruppe innsatte på Ila har siden sist høst brukt en del av skoletimene på å øve inn stykket. Vi har gjort tilpasninger og framfører tre av fem akter forteller teatergruppens leder, lærer Erle Skaar fra Rud videregående skole som står for undervisningen til de innsatte på Ila. I invitasjonen står det: «Oppsettingen er gjennomført uten eksterne krefter og er i skolens regi, men med et samarbeid med fengselet når det gjelder avvikling av forestillingene.teaterarbeidet er pedagogisk fundert og inngår som et verdifullt tilskudd til det øvrige aktivitetstilbudet som finnes på fengselet». Fra handlingen: Far Ubu får hjelp av kone Mor Ubu og Kaptein Løvenstank til å tilrane seg kongetronen i Polen. Som konge utøver han store maktovergrep mot folket som gjør opprør mot ham. Den feige kongen flykter og prinsen gjenerobrer tronen. - Temaet er grådighet, kanskje begjær. Det mangler ikke på aktuelle politiske paralleller rundt om på kloden i dag, likevel har ikke vi fokusert på tema eller budskap i arbeidet med stykket! Vi har lagt vekt på humor, spilleglede og på godt teaterhåndverk, fremhever lærer Erle Skaar i programmet. Handlingen gir skuespillerne anledning til spille rollene helt ut så de parodierer klassisk teater, minner om sirkusartister, gjøglere og moderne standupkomikere. De er fantastiske fremtoninger dronningen måler 205 cm og er i yndig rosa, kongen er godt utstoppet, feig og dum og lurer i hvert fall seg selv, en pasje er en meget dyktig danser, ja alle skuespillerne har et fantastisk kroppsspråk. Publikum denne vårdagen besto i stor grad av elever fra videregående skoler som har samfunnsfaglig fordypning, lektorer i nærliggende videregående skoler, interesserte innen kriminalomsorgen og andre samarbeidende instanser. Alle moret seg «kongelig» og satte pris på å få diskutere oppsetningen med de innsatte etterpå. En kvalitetsoppsetning til glede og ettertanke. Erle Skaar, Rud videregående skole er lærer ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt Innesperret i en tunnel på Tøyen En begeistret professor Nils Christie takker skuespillerne for innsatsen Tekst og foto: Grethe Rødskog Fodstad, Kriminalomsorgsavdelingen I mars spilte en gruppe innsatte i Oslo fengsel som er elever ved skolen i fengselet, forestillingen «Innesperret i en tunnel på Tøyen». Manus og regi var ved lærer Elin Barth. Hva skjer når det blir strømstans på T-banen og syv forskjellige mennesker må forholde seg til hverandre? Det som skjer er et fint utgangspunkt for en situasjonskomedie med gode sangnumre til Cole Porters musikk. Og stykket har endog en moral: Du skal ikke skue hunden på hårene - eller ungdommen eller for den saks skyld middelaldrende damer, på klærne. Det spesielle ved denne oppsetningen var at de innsatte var supplert med to elever fra teaterlinjen ved Romerike folkehøyskole - foruten en ansatt ved fengselets tekniske avdeling. Samarbeid med noen utenfor fengselet fenger de innsatte. De utenfra har samarbeidet veldig fint med de innsatte, jeg tror jeg trygt kan si de har hatt gjensidig glede av hverandre, sa rektor ved skoleavdelingen i sin takketale. De aller fleste tilhørerne var innsatte i fengselet som tydelig ga til kjenne sin anerkjennelse til sine «kolleger» på scenen.vi øvrige inviterte var også svært fornøyd med det vi fikk oppleve i fengselet denne kvelden!
Ny avdeling i Bergen fengsel Bergen fengsel er utvidet med en avdeling på 30 plasser i et permanent modulbygg. Avdelingen har fått navnet M og består av to fløyer. Den ene er for 16 innsatte som deltar i eller skal delta i seksualforbryterprogrammet. De 14 innsatte i den andre fløyen skal delta i et ansvarstiltak bygget på kognitiv metode. Tiltaket retter seg mot innsatte som har en gjenstående soningstid på seks måneder eller mer og som er motivert for å arbeide aktivt for å redusere den risiko de representerer for andre. Bygget er satt opp på nordre del av fengselets fotballbane og inneholder blant annet romslige celler, med varmekabler i gulv, kabel-tv og flislagte bad. Det er i løpet av ett års tid også satt opp modulenheter i tilknytting til fengslene i Kongsvinger og i Trondheim, begge steder på 15 plasser foruten 14 plasser i Tromsø. Fengselet i Bergen åpnet i 1990. Det ligger i utkanten av byen, på Hylkje med postnummer til Nyborg. Adressen er Steinestøveien 401, tlf 55 39 36 00. Første utvidelse var med 45 plasser i 1999. Det tidligere fengselet i Bergen lå i sentrum og var fra 1860-årene. Bergen fengsel har nå plass til 279 innsatte og er landets nest største fengsel. Oslo fengsel er det største. Fra åpningsseremonien 25. april. Fra venstre ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk, statssekretær Rita Sletner i Justisdepartementet, direktør Per Sigurd Våge, Kriminalomsorgen region vest og assisterende direktør Leif Waage, Region vest. I bakgrunnen skimtes i lysegrå jakke, prosjektleder Arild Endresplass, KSF, nå Region nordøst. Foto: Bergen fengsel 19 Rapport fra Riksrevisjonen: Evaluering av måloppnåelsen i kriminalomsorgen Riksrevisjonen la 15. juni frem en undersøkelse av måloppnåelsen i kriminalomsorgen. Undersøkelsen er foretatt i 2003-2004 og omfatter alle tre nivåene i kriminalomsorgen. En del av områdene er forbedret etter undersøkelsestidspunktet. Blant svakhetene som trekkes frem, er manglende oppfylling av kravet om overføring av varetektsfanger til fengselscelle innen 24 timer og at hele 64 % av dommene ikke er iverksatt to måneder etter at melding om rettskraftig dom er mottatt. Også dommer på samfunnsstraff og dommer med promilleprogram iverksettes for sent. Det er videre stor variasjon i måloppnåelsen når det gjelder gjennomføring av antall programmer. Dessuten er det for få domfelte som har framtidsplan og gjennomføringsplan. Les mer på etatens Intranett eller på kriminalomsorgens hjemmeside www.kriminalomsorgen.no Aspiranter til Fengselsskolen Under forutsetning av Stortingets samtykke, skal Fengselsskolen ta opp aspiranter med skolestart 1. januar 2006. Fengselsbetjentutdanningen er toårig med praktisk og teoretisk undervisning. Blant fagene er juridiske emner, etikk, miljøarbeid, kriminalkunnskap og sikkerhet. Søknadsfrist er 6. september 2005. Søknadsskjema henter du på hjemmesiden til Kriminalomsorgens utdanningssenter www.krus.no
Nytt om navn 20 Kriminalomsorgsavdelingen Juridisk seksjon førstekonsulent Ida Beate Fengsrud, vikar rådgiver Magne Frostad, fast ansatt førstekonsulent Maria Voldsund Vike, fast ansatt rådgiver Eirik Lindstrøm, fast ansatt konsulent Carl Fredrik Helgeland, vikar rådgiver Mari Vågan, begynner 1. juli som vikar Kriminalomsorgsavdelingen Utviklingsseksjonen har for tiden bistand fra Rolf Borgos, internasjonalt samarbeid Knut Bo Kielland, Dommerledet narkotikaprogram Terje Fredwall, kriminalomsorgen.no Kriminalomsorgen region nordøst Akershus friomsorgskontor Bengt Fasting tiltrådte første mars som ny leder av Akershus friomsorgskontor. Han er klinisk sosionom, familieterapeut, har veilederkompetanse og holder på med avsluttende studier i kognitiv adferdsterapi. Fasting har arbeidet med barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning og har også vært sosialsjef. Han har ikke tidligere arbeidet innen kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen region sørvest Åna fengsel Bjørn Ugland, inspektør (tidligere aspirantleder) Johan Bø, verksbetjent Asbjørn Nordahl, fengselsførstebetjent, vikar Helene Bjørnsen, fengselsførstebetjent, vikar Morten Røer, inspektør/aspirantleder (tidligere førstebetjent) Margreta Hus Ripel, fengselsbetjent Birgitte Skutlaberg, fengselsbetjent, avløser Roald Stranden, fengselsbetjent Ingvar Stokkeland, fengselsbetjent Lasse Derås, fengselsbetjent Odd Magne Gjersvik, fengselsbetjent Atle Haug Hansen, fengselsbetjent Anton Rusdal, verksmester Brit Jorunn Hafver, førstesekretær, engasjement Karen Apeland, verksbetjent Øyvind Bjerg, verksbetjent Jarl Våge, verksbetjent, vikar Stavanger fengsel Stian Tveten, fengselsbetjent May Helen Olsen, fengselsbetjent Monica Furuberg, fast avløser, 50 % stilling Kriminalomsorgen region nord Trondheim fengsel Fengselsleder Steinar Vinje, se egen omtale Tidligere fengselsdirektør Bjørn Dokmo døde 07.03.05 Bjørn Dokmo startet sin karriere i forsvaret, og var blant annet i tidsrommet 1947-1948 fenrik i den første Tysklandsbrigaden. Han avla juridisk embetseksamen i 1951, og arbeidet i Justisdepartementet fra 1951 til 1954. Fra 1954 til 1956 var han inspektør ved Berg Arbeidsskole, og i tidsrommet 1957-1966 underdirektør ved Botsfengselet - med ett års avbrekk som dommerfullmektig. I 1966 ble Bjørn Dokmo direktør for Nordre fengselsdistrikt - og ble i embetet fram til oppnådd pensjonsalder i 1992. Da Bjørn Dokmo gikk over i pensjonistenes rekker våren 1992 - ble han blant mange andre rosende ord, beskrevet på følgende vis: "Det er en institusjon i norsk fengselsvesen som nå takker av. I over 35 år har han tjent og formet etaten. Med bakgrunn som saksbehandler i Fengselsstyret, inspektør på Berg og underdirektør på Botsfengselet, kom han i 1966 til Trondheim kretsfengsel - der han ledet arbeidet med å bygge opp Nordre fengselsdistrikt og det nye Trondheim fengsel. Han har i høy grad preget utviklingen av norsk fengselsvesen, og vært en effektiv administrator med sterk sans for ryddighet og orden." Dokmo engasjerte seg også som foreleser og sensor i utdanningen av nye fengselsbetjenter, og var åpen for nye tanker og ideer - noe blant annet kontraktavdelingen i Trondheim fengsel og Avdeling Leira vitner om. Omsorgen for de innsatte var en viktig drivkraft for Dokmo, og han nøt også stor respekt hos sine medarbeidere. Ord som real, skvær, konsekvent, lojal og rettferdig benyttes ofte når han omtales. Vi som hadde gleden av å arbeide sammen med Bjørn Dokmo, slutter oss til beskrivelsen. Det er mange som har mye å takke Bjørn Dokmo for - og han vil leve videre blant våre gode minner. Asbjørn Roald regiondirektør