Ukens statistikk 10. - 14. april 2000 15 Ny statistikk Byggekostnadsindeks, boliger, mars 2000........... 3 Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mars 2000.. 4 Konsumprisindeksen, per 15. mars 2000............. 5 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mars 2000............................... 6 Produsentprisindeksen, per 15. mars 2000........... 7 Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000.................. 8 Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal 1999........... 11 Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver, 1999.......................................... 13 Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, mars 2000....................... 15 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999.................................. 16 Omsetningsindeks for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet, 3. kvartal 1999.... 19 Utanrikshandel med IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi)-varer, 1999....................... 20 Barnehager. Foreløpige tall, 1999.................. 23 Elektrisitetsstatistikk, februar 2000................. 25 Lønnsstatistikk. Ansatte i sosiale og personlige tjenester, per 1. oktober 1999..................... 27 Befolkningsstatistikk. Utanlandske statsborgarar, 1. januar 2000.................................. 30 Kostnadsindeks for lastebiltransport, mars 2000...... 33 Skatterekneskapsstatistikk, januar-mars 2000........ 35
Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Atle Jansson, Aina Landsverk og Ragnfrid Longva. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)
Dagens statistikk 10.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkibol/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Byggekostnadsindeks, boliger, mars 2000 Byggekostnadene opp 3,2 prosent Fra mars 1999 til mars 2000 økte byggekostnadene for boliger totalt med 3,2 prosent. Materialkostnadene steg med 2,7 prosent i samme periode. Forskjellene mellom enebolig og boligblokk var små. Kostnadene til elektrikere og rørleggere steg mest. I løpet av det siste året økte delindeksen for elektrikerarbeid med 7,6 prosent for enebolig og 7,3 prosent for boligblokk. Delindeksen for rørleggerarbeid steg med henholdsvis 6,4 og 6,1 prosent for enebolig og boligblokk. Dette er vesentlig mer enn de andre delindeksene, som har steget med mellom 2 og 3 prosent. Fra februar til mars 2000 gikk byggekostnadene totalt opp med 0,3 prosent. Materialkostnadene økte også med 0,3 prosent i denne perioden. I tillegg til økte materialkostnader ble lønnsstatistikk for 4. kvartal 1999 tatt inn i byggekostnadsindeksen for mars. Kostnadene til rørleggerarbeid steg mest fra februar til mars 2000, med henholdsvis 1,2 og 1,5 prosent for enebolig og boligblokk. Byggekostnadsindeks for boliger. Januar 2000=100 Endring i prosent Mars 2000 Februarmars Mars 1999-2000 mars 2000 Boliger i alt 1................. 100,7 0,3 3,2 Boliger i alt, materialer........ 100,9 0,3 2,7 Enebolig av tre............. 100,70,3 3,2 Enebolig av tre, materialer.... 100,9 0,3 2,8 Enebolig av tre, rørleggerarbeid 103,5 1,2 6,4 Enebolig av tre, rørleggerarbeid, materialer................. 105,6 1,9 7,6 Enebolig av tre, elektrikerarbeid 101,3 0,4 7,6 Enebolig av tre, elektrikerarbeid, materialer................. 101,70,1 8,3 Boligblokk................ 100,8 0,4 3,3 Boligblokk, materialer........ 101,1 0,4 2,9 Boligblokk, rørleggerarbeid.... 103,2 1,0 6,1 Boligblokk, rørleggerarbeid, materialer................. 105,1 1,5 7,0 Boligblokk, elektrikerarbeid... 101,1 0,4 7,3 Boligblokk, elektrikerarbeid, materialer................. 101,4 0,1 8,0 1 Byggekostnadsindeks for boliger i alt er en sammenveid indeks av enebolig av tre og boligblokk. Ukens statistikk nr. 15/2000 3
Dagens statistikk 10.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hkpi/ Kontaktpersoner: Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Bente.Rosnes@ssb.no, tlf. 22 86 47 19 Harmonisert konsumprisindeks for Norge, mars 2000 Harmonisert konsumprisindeks opp 2,6 prosent For mars 2000 var den harmoniserte konsumprisindeksen 109,3 (1996=100), en økning på 0,3 prosent fra foregående måned. Fra mars i fjor til mars i år (12-månedersveksten) økte indeksen med 2,6 prosent, mot 2,9 prosent i februar. Høyere priser på bensin, fyringsolje og husleier samt en svak økning i prisene på klær og sko bidro til oppgangen fra februar til mars. Lavere elektrisitetspriser trakk i motsatt retning. Totalindeksen for EØS-området var 105,4 i februar 2000. Dette er en økning på 0,4 prosent fra januar. 12-månedersveksten i februar var 1,9 prosent. Landene som omfattes av den europeiske monetære union (EMU) hadde en totalindeks på 105,2 i februar, med en oppgang på 0,4 prosent fra sist måned. 12-månedersveksten var på 2,0 prosent. Økte priser på tjenester og bolig, lys og brensel Generelt for EØS-området synes høyere råoljepriser å ha bidratt til vekst i transportprisene på 5,4 prosent de siste 12 månedene. Også prisene for utdanningstjenester har steget i EØS-landene. Totalt hadde gruppen en oppgang på 3,7 prosent. Indeksen for bolig, lys og brensel økte med 3,6 prosent i samme periode. Lavere priser på kommunikasjon og klær og skotøy Prisene på kommunikasjon falt i hele EØS-området og er redusert med 3,6 prosent de siste 12 månedene. Det er i hovedsak lavere priser på teletjenester som bidrar til denne nedgangen. Prisene på klær og skotøy gikk samlet sett ned med 0,5 prosent i EØS-området, men her er det store forskjeller mellom de enkelte land. I Danmark og Storbritannia falt prisene på klær og sko med henholdsvis 8,2 og 6,0 prosent mens i Italia og Spania steg prisene med 2,2 og 2,1 prosent. Harmonisert konsumprisindeks for Norge og andre utvalgte land 1 Nasjonal konsumprisindeks. Kilde: Statistisk sentralbyrå og EUROSTAT. Desember 1999-januar 2000 Januar 2000-februar 2000 Endring i prosent Januar 1999-januar 2000 Februar 1999-februar 2000 Mars 1999-mars 2000 Norge.............. 0,4 0,5 2,6 2,9 2,6* Sverige............. -0,6 0,5 1,0 1,4 Danmark............ -0,1 0,5 2,8 2,8 Finland............. -0,1 0,8 2,3 2,7 Tyskland............ 0,4 0,4 1,9 2,1 Storbritannia......... -1,0 0,4 0,8 1,0 EU................. -0,1 0,4 1,8 1,9 ØMU............... 0,1 0,4 1,9 2,0 USA 1............... 0,3 0,6 2,7 3,2 Japan 1.......................... 4 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 10.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kpi/ Kontaktpersoner: Per.Espen.Lilleas@ssb.no, tlf. 22 86 47 22 Lasse.Sandberg@ssb.no, tlf. 22 86 47 16 Konsumprisindeksen, per 15. mars 2000 Store endringer i energiprisene Konsumprisindeksen steg med 0,1 prosent fra 15. februar til 15. mars 2000. Økte priser på bensin og flytende brenselsprodukter var den viktigste årsaken til veksten i konsumprisene, mens en nedgang i elektrisitetsprisene trakk i motsatt retning. De siste 12 månedene steg konsumprisindeksen med 2,5 prosent, mot 3,2 prosent i februar. Prisene på petroleumsprodukter viste en kraftig oppgang fra februar til mars. Prisen på 95 oktan bensin steg med 6,3 prosent fra forrige måned. Dette kan ses i sammenheng med en oppgang i spotprisen på bensin på internasjonale råvarebørser. Fyringsoljer og parafin steg samlet sett med 11,2 prosent i samme periode. Fall i elektrisitetspriser Reduserte priser på elektrisitet var den største bidragsyteren til å begrense prisveksten i forhold til forrige måned. Prisen på elektrisitet inkludert avgifter og nettleie falt med 8,1 prosent fra februar til mars. Prisreduksjonen på elektrisitet i samme periode i fjor var 3,6 prosent. Til tross for et kraftigere prisfall i år, var prisnivået på elektrisitet i mars 2000, i overkant av 2 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisvekst siste 12 måneder Fra mars i fjor til mars i år økte konsumprisindeksen med 2,5 prosent. Viktige faktorer bak utviklingen er en kraftig prisøkning på energiprodukter som bensin, fyringsolje og parafin. I motsatt retning trekker prisfall på klær, teletjenester og audiovisuelt utstyr, tre produktområder som er kjennetegnet ved fallende priser gjennom flere år. For klær er forklaringen en gradvis senkning av tollsatsene, og en markert økning i importen fra land med lave arbeidskraftkostnader gjennom de siste årene. Den sterke konkurransen mellom de store kleskjedene bidrar sannsynligvis også til lavere prisnivå på klær. Nedgangen i 12-månedersveksten fra 3,2 prosent i februar til 2,5 prosent i mars kan i all hovedsak forklares av den sterke nedgangen på elektrisitet, hyppigere målinger av prisendringer i husleier (se nedenfor) og utviklingen i prisene på klær. Husleie Husleiene for andelsboliger og leieboliger viste en oppgang på 0,3 prosent fra februar til mars. Fra januar 2000 er husleieundersøkelsen utført månedlig mot tidligere siste måned i hvert kvartal. I første kvartal i år steg husleiene med 1,7 prosent i forhold til foregående kvartal. Til sammenligning var veksten i samme periode i fjor 2,0 prosent, og denne oppgangen ble på grunn av kvartalsvise målinger først registrert i mars 1999. De siste 12 månedene har husleiene steget med om lag 3 prosent. I januar og februar i år var 12-månedersveksten rundt 5 prosent. Konsumprisindeksen. 1998=100 Indeks Mars 2000 Endring i prosent Februar-mars 2000 Mars 1999-mars 2000 Januar-mars 1999- januar-mars 2000 Totalindeks.......................... 104,7 0,1 2,5 2,9 Matvarer og alkoholfrie drikkevarer..... 104,4 0,4 2,4 1,8 Alkoholdrikker og tobakk............ 109,7 0,4 7,0 6,5 Klær og skotøy.................... 91,9 1,3-7,5-4,4 Bolig, lys og brensel................. 106,2-0,9 3,6 4,6 Møbler og husholdningsartikler mv...... 102,3 0,2 1,0 1,0 Helsepleie........................ 107,9-3,3 3,7 Transport......................... 107,8 1,3 5,6 4,5 Post- og teletjenester................ 90,3 - -8,2-8,3 Kultur og fritid..................... 103,3 0,1 1,4 1,8 Utdanning........................ 108,5-5,3 5,3 Hotell- og restauranttjenester......... 105,5-0,2 2,2 2,5 Andre varer og tjenester............. 105,8 0,6 2,1 2,2 Ukens statistikk nr. 15/2000 5
Dagens statistikk 10.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/pif/ Kontaktpersoner: Ronny.Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, per 15. mars 2000 Dyrere brenselsstoffer Totalindeksen steg med 0,8 prosent fra februar til mars. Alle gruppene viste oppgang unntatt drikkevarer og tobakk, som var uendret. Størst positiv innflytelse hadde brenselsstoffer, enkelte råvarer og gruppen for bearbeidede varer. 12-månedersveksten var på 5 prosent, en oppgang fra 4,6 prosent i forrige måned. Også denne måneden er det brenselsstoffer, som for eksempel bensin og fyringsolje, som har hatt det tyngste bidraget til totalindeksen. Det er en oppgang både på hjemmemarkedet og på importmarkedet. Råoljeprisen øker denne måneden med 2,7 prosent, noe som er relativt moderat i forhold til tidligere. Forrige måned, derimot, var oppgangen i råoljeprisen sterkere, og det er muligens effektene fra denne oppgangen vi ser igjen i de raffinerte oljeproduktene nå. Alt i alt økte prisene i denne gruppen med 1,8 prosent, noe mindre enn forrige måneds økning på 2,3 prosent. Veksten i forhold til samme periode i fjor var 24,6 prosent, etter 25,6 prosent i forrige måned. Økte priser på enkelte råvarer og bearbeidede varer For ikke-spiselige råvarer var det en relativt kraftig prisvekst fra forrige måned på 3,2 prosent. Her var det stein og malm som sto for prisøkningen. Dette økte 12-månedersendringen fra 3,3 til 5,6 prosent. Prisene i gruppen bearbeidede varer, hovedsakelig gruppert etter materiale, steg med 0,6 prosent. Det var spesielt enkelte ikke-jernholdige metallvarer på importmarkedet som hadde prisøkning. 12-månedersveksten for gruppen gikk fra 1,3 prosent i februar til 1,9 prosent denne måneden. Gruppert etter anvendelse Veksten i indeksen denne gangen er i stor grad påvirket av økte priser på konsumvarer. Konsumgruppen økte med 0,5 prosent fra forrige måned. 12-månedersveksten endte dermed på 2,3 prosent. Investeringsvarene gikk opp med 0,2 prosent mens 12-månedersveksten her var 0,6 prosent, etter 0,5 prosent forrige måned. Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands. 1981=100 Mars 2000 Februar 2000- mars 2000 Endring i prosent Mars 1999- mars 2000 Januar-mars 1999-2000- januar-mars 1998-1999 Totalindeks.................................. 182,2 0,8 5,0 4,6 Matvarer og levende dyr.................... 176,3 0,4-1,6-1,7 Drikkevarer og tobakk...................... 274,3-3,7 3,6 Råvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer.... 163,6 3,2 5,6 4,1 Brenselsstoffer, brenselsolje og elektrisk kraft.... 180,1 1,8 24,624,1 Dyre- og plantefett, voks.................... 176,3 0,3-1,8-2,4 Kjemikalier............................... 172,7 1,1 3,4 2,8 Bearbeidede varer......................... 179,1 0,61,9 1,4 Maskiner og transportmidler................. 185,1 0,1 1,1 1,1 Forskjellige ferdigvarer...................... 197,4 0,4 3,2 3,0 6 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 10.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ppi/ Kontaktpersoner: Ronny.Haugan@ssb.no, tlf. 22 86 47 40 Erik.Skauen@ssb.no, tlf. 22 86 48 91 Produsentprisindeksen, per 15. mars 2000 Fortsatt økte priser på oljeprodukter De raffinerte oljeproduktene steg kraftig i pris fra februar til mars. På spotmarkedet i London steg for eksempel blyfri bensin med om lag 15 prosent målt i norske kroner, mens tung fyringsolje steg med drøyt 14 prosent. Industrien sine priser økte med 0,8 prosent fra februar til mars, noe sterkere enn forrige måneds 0,7 prosent. Årsaken er en kraftig prisvekst i raffinerte oljeprodukt som bensin, fyringsoljer og lignende. Det kan virke som om økningen skyldes veksten i råoljeprisen forrige måned da prisen på Brent Blend steg med drøyt 11 prosent. Industriprisene ellers hadde også en økning. Sterkest bidrag til totalindeksen hadde prisene på metaller og verkstedprodukter. Råoljeprisen Brent Blend hadde en moderat oppgang på 2,7 prosent målt i kroner fra forrige måned. En viktig årsak til denne økningen er kursoppgangen (NOK/USD) på over 2 prosent råoljeprisen målt i dollar økte kun med 0,5 prosent. En annen viktig forklaringsfaktor er de spekulasjonene som har florert angående OPECs mulige produksjonsøkninger Periodetall Veksten fra 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 var 7,9 prosent. Dette er betydelig sterkere enn for 4. kvartal 1998 til 1999, som viste en vekst på 5,7 prosent. Det er prisveksten i raffinerte oljeprodukter og metaller som er de viktigste bidragsyterne til dette. I motsatt retning trekker næringsmidler, drikkevarer og tobakk. Ser vi spesielt på metallene er det særlig de ikke-jernholdige som har hatt en kraftig prisvekst. Spotprisene Aluminium og nikkel. Prisutvikling siden 1998. Januar 1999=100 300 250 200 150 100 50 0 Jan. 98 April 98 Juli 98 Okt. 98 Aluminium Jan. 99 April 99 Juli 99 Nikkel Okt. 99 Jan. 00 for nikkel (tatt fra spotmarkedet i London) er fordoblet både i perioden 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999, og i perioden 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000. Veksten var henholdsvis 107 og 116 prosent. For aluminium er veksten fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999 24 prosent, og for 1. kvartal 1999 til 1. kvartal 2000 39 prosent. Andre metaller har også en slik prisprofil. Produsentprisindeks. 1981=100 Mars 2000 Februar 2000- mars 2000 Endring i prosent Mars 1999- mars 2000 Januar-mars 1999-2000- januar-mars 1998-1999 Totalindeks............................................. 177,2 0,9 8,4 7,9 Oljeutvinning og bergverksdrift......................... 131,8 1,8 51,1 52,4 Industri........................................... 181,9 0,8 5,1 4,5 Produksjon av næringsmidler, drikkevarer og tobakksvarer...... 203,2 0,1-0,4-0,6 Produksjon av tekstilvarer, bekledningsvarer, lær- og lærvarer.... 159,8 0,1 0,6 0,4 Produksjon av trevarer................................... 189,3 0,1 2,0 2,0 Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet.......... 209,1 0,7 5,0 4,3 Produksjon av kjemiske produkter, mineralolje-, kull-, gummi- og plastprodukter......................................... 151,4 3,5 22,1 19,5 Produksjon av mineralske produkter........................ 217,8 0,5 1,3 1,5 Produksjon av metaller................................... 146,8 0,6 9,2 8,2 Produksjon av verkstedprodukter.......................... 191,5 0,4 1,6 1,3 Ukens statistikk nr. 15/2000 7
Dagens statistikk 11.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/folkemengde/ Kontaktpersoner: Kirsten Enger Dybendal@ssb.no, tlf. 62 88 52 96 oppdragbefolkning@ssb.no, tlf. 62 88 54 00 Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Folketalet auka med 33 000 Ved årsskiftet var det 4 478 500 busette her i landet. Folketalet auka med 33 000, eller 0,7 prosent, i 1999. Det er den største veksten i folketalet som er registrert sidan første halvdel av 1950-talet. Det var det store innflyttingsoverskotet frå utlandet på 19 300 som førte til den store folketilveksten. Ved årsskiftet var 38 prosent av dei busette gifte personar, mot 47 prosent 1. januar 1978. På 21 år vart talet på gifte redusert med heile 212 000. I fjor stansa denne utviklinga opp og snudde til ein svak auke. Ugifte (aldri gifte) utgjorde 48 prosent, og dei før gifte (enkjer/enkjemenn, separerte og skilde) 14 prosent. Personar med annan sivilstand - registrerte, separerte, skilde og attlevande partnarar - utgjorde 0,4 promille av folketalet. Kvar femte person er under 15 år 20 prosent av dei busette her i landet er under 15 år. Rogaland er det fylket som har flest i denne aldersgruppa, nær 23 prosent. Deretter kjem Akershus og Vest-Agder med 22 prosent. Færrast under 15 år, 17 prosent, har Oslo. Flest eldre i Hedmark og Oppland Nærare 14 prosent av folkemengda i landet er i alderen 67 år og over. Flest eldre er det i Hedmark og Oppland med rundt 17 prosent. Deretter kjem Telemark (16 prosent) og Sogn og Fjordane (15 prosent). Det er dei same fylka som har flest i aldersgruppa 80 år og over, men her har Sogn og Fjordane aller flest rekna i prosent. Folkemengde, etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 2000 Menn 200000 150000 100000 50000 0 Ugifte Gifte 90 + 85-89 80-84 75-79 70-74 65-69 60-64 55-59 50-54 45-49 40-44 35-39 30-34 25-29 20-24 15-19 10-14 5-9 0-4 år Kvinner 0 50000 100000 150000 200000 Før gifte (inkl. separerte) Færrast i alderen 67 år og over, rundt 11,5 prosent, er det i Akershus, Rogaland og Finnmark. Gifte menn og kvinner. 1971-2000 2000000 1500000 1000000 500000 0 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 Gifte menn Gifte kvinner 8 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 11.04.2000 Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Dei 20 kommunane som hadde størst vekst 1 i folketalet i 1999. Prosent Kommune Prosent 0618 Hemsedal......................... 7,0 1145 Bokn............................. 4,4 1151 Utsira............................ 4,1 0238 Nannestad........................ 3,6 1551 Eide............................. 3,3 0441 Os.............................. 3,2 0137 Våler............................. 3,2 1142 Rennesøy......................... 3,1 0714 Hof.............................. 3,0 0235 Ullensaker......................... 2,8 0125 Eidsberg.......................... 2,8 0938 Bygland.......................... 2,8 1034 Hægebostad....................... 2,8 1742 Grong............................ 2,7 0935 Iveland........................... 2,6 0227 Fet.............................. 2,6 0545 Vang............................ 2,6 1265 Fedje............................ 2,6 1144 Kvitsøy........................... 2,5 1018 Søgne............................ 2,5 1 I nokre kommunar, særleg dei minste, kan stor vekst skuldast at kommunen har asylmottak. Dei 20 kommunane som hadde størst reduksjon i folketalet i 1999. Prosent Kommune Prosent 2027 Unjarga - Nesseby................. -5,5 1857 Værøy.......................... -4,3 1749 Flatanger........................ -3,7 1835 Træna.......................... -3,7 2002 Vardø.......................... -3,4 2015 Hasvik.......................... -3,0 1412 Solund.......................... -2,6 1845 Sørfold......................... -2,6 1917 Ibestad......................... -2,5 1940 Gáivuotna - Kåfjord................ -2,5 1572 Tustna.......................... -2,4 1665 Tydal........................... -2,4 1632 Roan........................... -2,3 1850 Tysfjord......................... -2,3 1854 Ballangen....................... -2,2 1723 Mosvik......................... -2,1 1571 Halsa........................... -2,1 1926 Dyrøy.......................... -2,1 1413 Hyllestad........................ -2,0 1724 Verran.......................... -2,0 Tabell 1 Folkemengd etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 2000 Kjønn og alder I alt Ugifte Gifte Sivilstand Enkjer/ enkjemenn Separerte Skilde Annan sivilstand 1 Begge kjønn...................................... 4 478 497 2 158 088 1 696 397 279 740 60 597 281 887 1 788 0-4....................................... 302 387 302 387 - - - - - 5-9....................................... 308 824 308 824 - - - - - 10-14....................................... 283 506 283 506 - - - - - 15-19....................................... 265 390 264 690 682-13 2 3 20-24....................................... 278 732 262 235 15 336 31 737 345 48 25-29....................................... 332 827 247 639 76 928 158 3 839 4 117 146 30-34....................................... 351 338 171 921 154 270 532 8 177 16 145 293 35-39....................................... 327 711 105 084 181 524 1 085 9 857 29 779 382 40-44....................................... 319 024 64 864 199 525 2 260 10 342 41 720 313 45-49....................................... 303 096 38 324 203 522 4 060 9 168 47 785 237 50-54....................................... 308 026 26 148 217 138 7 981 7 491 49 087 181 55-59....................................... 232 414 16 226 166 796 11 178 4 582 33 514 118 60-64....................................... 182 190 11 599 129 673 16 330 2 643 21 908 37 65-69....................................... 168 828 11 356 114 805 26 526 1 701 14 422 18 70-74....................................... 165 464 12 173 101 147 41 044 1 074 10 015 11 75-79....................................... 158 718 12 739 79 626 58 608 635 7 109 1 80-84....................................... 106 561 9 168 39 401 54 042 258 3 692-85-89....................................... 58 340 5 869 13 349 37 404 62 1 656-90-........................................ 25 121 3 336 2 675 18 501 18 591-0- 5....................................... 363 539 363 539 - - - - - 6-12....................................... 423 446 423 446 - - - - - 13-15....................................... 160 173 160 173 - - - - - 16-19....................................... 212 949 212 249 682-13 2 3 20-44....................................... 1 609 632 851 743 627 583 4 066 32 952 92 106 1 182 45-66....................................... 1 091 251 96 568 762 745 48 331 24 608 158 415 584 67-79....................................... 427 485 31 997 249 962 117 396 2 686 25 425 19 80-........................................ 190 022 18 373 55 425 109 947 338 5 939 - Ukens statistikk nr. 15/2000 9
Befolkningsstatistikk. Folkemengd etter alder, kjønn og sivilstand, 1. januar 2000 Dagens statistikk 11.04.2000 Tabell 1 (forts.). Folkemengd etter sivilstand, kjønn og alder. 1. januar 2000 Sivilstand Kjønn og alder I alt Enkjer/ Annan Ugifte Gifte Separerte Skilde enkjemenn sivilstand 1 Menn............................................ 2 217 140 1 158 131 849 258 52 364 29 966 126 300 1 121 0-4....................................... 155 258 155 258 - - - - - 5-9....................................... 158 684 158 684 - - - - - 10-14....................................... 145 354 145 354 - - - - - 15-19....................................... 135 916 135 809 103 - - 1 3 20-24....................................... 141 427 136 939 4 215 6 170 63 34 25-29....................................... 168 540 137 422 28 481 37 1 349 1 156 95 30-34....................................... 179 716 101 310 68 740 110 3 503 5 869 184 35-39....................................... 167 748 63 263 86 913 214 4 608 12 531 219 40-44....................................... 162 493 40 153 97 936 498 5 093 18 618 195 45-49....................................... 154 650 24 303 102 224 922 4 846 22 206 149 50-54....................................... 157 366 16 719 110 913 1 856 4 092 23 666 120 55-59....................................... 117 178 10 175 86 048 2 379 2 590 15 910 76 60-64....................................... 88 975 7 362 66 515 3 024 1 485 10 564 25 65-69....................................... 80 365 7 085 60 434 4 833 989 7 012 12 70-74....................................... 74 850 6 839 55 374 7 530 654 4 445 8 75-79....................................... 65 563 5 967 45 893 10 621 389 2 692 1 80-84....................................... 38 731 3 252 24 360 9 882 152 1 085-85-89....................................... 18 181 1 619 9 100 7 046 34 382-90-........................................ 6 145 618 2 009 3 406 12 100-0- 5....................................... 186 684 186 684 - - - - - 6-12....................................... 217 211 217 211 - - - - - 13-15....................................... 82 219 82 219 - - - - - 16-19....................................... 109 098 108 991 103 - - 1 3 20-44....................................... 819 924 479 087 286 285 865 14 723 38 237 727 45-66....................................... 549 756 61 302 389 509 9 753 13 427 75 389 376 67-79....................................... 189 191 17 148 137 892 21 412 1 618 11 106 15 80-........................................ 63 057 5 489 35 469 20 334 198 1 567 - Kvinner.......................................... 2 261 357 999 957 847 139 227 376 30 631 155 587 667 0-4....................................... 147 129 147 129 - - - - - 5-9....................................... 150 140 150 140 - - - - - 10-14....................................... 138 152 138 152 - - - - - 15-19....................................... 129 474 128 881 579-13 1-20-24....................................... 137 305 125 296 11 121 25 567 282 14 25-29....................................... 164 287 110 217 48 447 121 2 490 2 961 51 30-34....................................... 171 622 70 611 85 530 422 4 674 10 276 109 35-39....................................... 159 963 41 821 94 611 871 5 249 17 248 163 40-44....................................... 156 531 24 711 101 589 1 762 5 249 23 102 118 45-49....................................... 148 446 14 021 101 298 3 138 4 322 25 579 88 50-54....................................... 150 660 9 429 106 225 6 125 3 399 25 421 61 55-59....................................... 115 236 6 051 80 748 8 799 1 992 17 604 42 60-64....................................... 93 215 4 237 63 158 13 306 1 158 11 344 12 65-69....................................... 88 463 4 271 54 371 21 693 712 7 410 6 70-74....................................... 90 614 5 334 45 773 33 514 420 5 570 3 75-79....................................... 93 155 6 772 33 733 47 987 246 4 417-80-84....................................... 67 830 5 916 15 041 44 160 106 2 607-85-89....................................... 40 159 4 250 4 249 30 358 28 1 274-90-........................................ 18 976 2 718 666 15 095 6 491-0- 5....................................... 176 855 176 855 - - - - - 6-12....................................... 206 235 206 235 - - - - - 13-15....................................... 77 954 77 954 - - - - - 16-19....................................... 103 851 103 258 579-13 1-20-44....................................... 789 708 372 656 341 298 3 201 18 229 53 869 455 45-66....................................... 541 495 35 266 373 236 38 578 11 181 83 026 208 67-79....................................... 238 294 14 849 112 070 95 984 1 068 14 319 4 80-........................................ 126 965 12 884 19 956 89 613 140 4 372-1 Omfattar 1 585 registrerte partnarar (1 006 menn og 579 kvinner), 94 separerte (50 menn og 44 kvinner), 90 skilde (47 menn og 43 kvinner) og 19 attlevande partnarar (18 menn og 1 kvinne). 10 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 11.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/enebolig/ Kontaktpersoner: Roger.Jensen@ssb.no, tlf. 62 88 55 45 Inger.Jorun.Monsrud@ssb.no, tlf. 62 88 54 26 Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal 1999 Nye eneboliger dyrere Prisene på nye eneboliger steg i gjennomsnitt med 7,7 prosent fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999. Fra 3. til 4. kvartal 1999 økte prisene med 1,0 prosent. Korrigert for sesongvariasjoner er prisstigningen 1,7 prosent. Prisene på brukte eneboliger steg mer enn prisene på nye eneboliger fra 4. kvartal 1998 til 4. kvartal 1999. Prisindeks for bruktbolig viser at prisene på brukte eneboliger i denne perioden økte med 13,4 prosent. Konsumprisindeksen viser til sammenligning at den generelle prisstigningen var på 2,7 prosent. Prisindeks for nye eneboliger. Sesongjustert. 1989=100 140 130 120 110 100 90 80 1. kv. 89 1. kv. 90 1. kv. 91 1. kv. 92 1. kv. 93 1. kv. 94 1. kv. 95 1. kv. 96 1. kv. 97 1. kv. 98 1. kv. 99 Ukens statistikk nr. 15/2000 11
Prisindeks, nye eneboliger, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk 11.04.2000 Tabell 1 Prisindeks for nye eneboliger. 1989=100 År og kvartal Indeks Endring i prosent fra foregående år/ samme kvartal året før 1989.......................................... 100,0 1990.......................................... 96,8-3,2 1991.......................................... 94,1-2,8 1992.......................................... 94,0-0,1 1993.......................................... 91,4-2,8 1994.......................................... 95,5 4,5 1995.......................................... 103,3 8,2 1996.......................................... 108,6 5,1 1997.......................................... 113,4 4,5 1998.......................................... 123,6 9,0 1999.......................................... 134,9 9,1 Sesongjustert 1991 1. kvartal....................................... 94,3-3,7 95,0 2. kvartal....................................... 94,1-4,4 93,6 3. kvartal....................................... 94,1-2,0 93,8 4. kvartal....................................... 94,1-1,5 94,0 1992 1. kvartal....................................... 93,0-1,4 93,7 2. kvartal....................................... 94,8 0,7 94,3 3. kvartal....................................... 94,7 0,6 94,3 4. kvartal....................................... 93,7-0,4 93,8 1993 1. kvartal....................................... 90,4-2,8 91,1 2. kvartal....................................... 91,6-3,4 91,1 3. kvartal....................................... 92,1-2,7 91,6 4. kvartal....................................... 91,3-2,6 91,5 1994 1. kvartal....................................... 93,7 3,7 94,3 2. kvartal....................................... 94,3 2,9 93,7 3. kvartal....................................... 96,8 5,1 96,3 4. kvartal....................................... 97,3 6,6 97,7 1995 1. kvartal....................................... 99,8 6,5 100,3 2. kvartal....................................... 104,0 10,3 103,3 3. kvartal....................................... 104,0 7,4 103,5 4. kvartal....................................... 105,5 8,4 106,0 1996 1. kvartal....................................... 108,1 8,3 108,6 2. kvartal....................................... 109,1 4,9 108,3 3. kvartal....................................... 108,7 4,5 108,3 4. kvartal....................................... 108,3 2,7 108,8 1997 1. kvartal....................................... 109,4 1,2 109,9 2. kvartal....................................... 112,6 3,2 111,7 3. kvartal....................................... 114,9 5,7 114,6 4. kvartal....................................... 116,8 7,8 117,3 1998 1. kvartal....................................... 118,0 7,9 118,6 2. kvartal....................................... 122,0 8,4 121,0 3. kvartal....................................... 126,8 10,4 126,4 4. kvartal....................................... 127,6 9,3 128,1 1999 1. kvartal....................................... 130,6 10,7 131,3 2. kvartal....................................... 135,5 11,1 134,4 3. kvartal....................................... 136,1 7,3 135,7 4.kvartal....................................... 137,4 7,7 138,0 12 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 11.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/utlaerling/ Kontaktpersoner: Henning.Hartvedt@ssb.no, tlf. 62 88 52 65 Berit.Holtet@ssb.no, tlf. 62 88 55 02 Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver. Foreløpige tall, 1999 Færre nye lærlinger Høsten 1999 var det registrert 15 000 nye lærlinger mot 16 000 i 1998, en nedgang på 7 prosent. Det var færre menn som inngikk lærekontrakt, mens tallet på kvinner blant de nye lærlingene var stabilt. Utviklingen i antall nye lærlinger varierte en god del fra fylke til fylke. Størst nedgang fra 1998 til 1999 var det i Hedmark, Nord-Trøndelag og Nordland med 22 prosent. I Vestfold ble det derimot inngått 17 prosent flere nye lærekontrakter. Kvinnene utgjorde 33 prosent av de nye lærlingene i 1999 mot 31 prosent året før. Det var imidlertid visse regionale forskjeller. I Nordland, Hedmark og Oslo var om lag 36 prosent av de nye lærlingene kvinner, i Buskerud bare 28 prosent. Størst nedgang i lærlingtallet i Nordland, Oslo og Rogaland Høsten 1999 var det registrert totalt 31 622 lærlinger. Dette var en nedgang på 3 prosent fra 1998. I Nordland var nedgangen 9 prosent, i Oslo og Rogaland 8 prosent. Det var imidlertid en vekst i antall lærlinger i Vestfold og Oppland med 4 prosent og i Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag med henholdsvis 3 og 2 prosent. Om lag 54 prosent av alle lærlinger var under 20 år, 2 prosent flere enn i 1998. Aldersfordelingen på lærlingene varierte mye fra fylke til fylke. Mens bare 40 prosent av lærlingene i Vestfold og Finnmark var under 20 år, var tilsvarende prosentandel for Østfold og Rogaland 60. Flest lærlinger på mekaniske fag og elektrofag Studieretningene for mekaniske fag og elektrofag hadde henholdsvis 22 og 19 prosent av det totale lærlingtallet høsten 1999. Det var også mange lærlinger innenfor studieretningene for byggfag, helse- og sosialfag og hotell- og næringsmiddelfag. Alle disse studieretningene hadde over 10 prosent av lærlingtallet. Endringen i antallet lærlinger utviklet seg forskjellig på de enkelte studieretninger fra 1998 til 1999. Tallet på lærlinger på studieretning for elektrofag økte fra 5 562 til 6 010, noe som tilsvarer 8 prosent. På studieretningen for mekaniske fag gikk antallet lærlinger ned fra 7 069 til 6 853, en nedgang på 3 prosent. Størst prosentvis økning hadde imidlertid studieretning for allmenne, administrative og økonomiske fag og studieretning for formgivingsfag med henholdsvis 16 og 12 prosent, mens den prosentvise nedgangen var størst på studieretningen for helse- og sosialfag med 4 prosent. Mange fagprøver i helse- og sosialfag, mest stryk i formgivingsfag I perioden 1. oktober 1998 til 30. september 1999 var det i alt 31 000 kandidater som avla en fagprøve. Flest fagprøver ble avlagt i studieretning for helse- og sosialfag. Disse utgjorde om lag 16 prosent av det totale antall avlagte fagprøver. Også innen studieretning for mekaniske fag ble det avlagt mange fagprøver. Litt under 7 prosent av kandidatene som gikk opp til fagprøve i 1999 strøk. Andel kandidater som ikke besto fagprøven varierte mye mellom studieretningene. På studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag strøk 2 prosent av kandidatene, mens 12 prosent strøk på studieretning for formgivingsfag. Strykprosenten var også over 10 prosent på studieretningene for hotell- og næringsmiddelfag og trearbeidsfag. Ukens statistikk nr. 15/2000 13
Utdanningsstatistikk. Lærlinger og avlagte fagprøver. Foreløpige tall, 1999 Dagens statistikk 11.04.2000 Tabell 1 Lærlinger, etter kjønn og studieretning. Foreløpige tall. 1. oktober 1999 Studieretning I alt Menn Kvinner Prosentandel kvinner 1995........................................... 19 505 15 299 4 206 21,6 1996........................................... 27 595 20 355 7 240 26,2 1997........................................... 32 230 22 550 9 680 30,0 1998........................................... 32 746 22 972 9 774 29,8 1999........................................... 31 622 21 853 9 769 30,9 Alle studieretninger 1999 Allmenne, økonomiske og administrative fag............. 1 067 359 708 66,4 Helse- og sosialfag................................. 4 118 351 3 767 91,5 Naturbruk....................................... 491 431 60 12,2 Formgivingsfag................................... 2 668 311 2 357 88,3 Hotell- og næringsmiddelfag......................... 3 363 1 668 1 695 50,4 Byggfag......................................... 4 150 4 097 53 1,3 Tekniske byggfag.................................. 1 222 1 139 83 6,8 Elektrofag....................................... 6 010 5 776 234 3,9 Mekaniske fag.................................... 6 853 6 421 432 6,3 Kjemi- og prosessfag............................... 414 259 155 37,4 Trearbeidsfag..................................... 794 664 130 16,4 Ufordelt 1........................................ 472 377 95 20,1 1 Omfatter lærlinger i gammel ordning (før Reform 94). 14 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 12.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/bkiror/ Kontaktpersoner: Ase.Wilhelmsen@ssb.no, tlf. 62 88 54 61 Arild.Thomassen@ssb.no, tlf. 62 88 54 27 Byggekostnadsindeks. Rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg, mars 2000 Rørleggerkostnadene opp 1,1 prosent De totale byggekostnadene for rørleggerarbeid i kontor- og forretningsbygg steg med 1,1 prosent fra februar til mars i år. Kostnadene for sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner økte i samme periode med henholdsvis 1,2 og 1,0 prosent. Fra mars i fjor til mars i år steg de totale byggekostnadene for rørleggerarbeid med 6,0 prosent, mens sanitærinstallasjoner og varmeinstallasjoner økte med henholdsvis 6,1 og 5,9 prosent. Abonnementskort Det blir trykket et eget månedlig abonnementskort for indeksen. Kortet kan bestilles hos Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger og koster 270 kroner i året. Ukens statistikk nr. 15/2000 15
Dagens statistikk 12.04.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/lbuint/ Kontaktpersoner: Ole.Jacob.Eide@ssb.no, tlf. 62 88 53 58 Elin.Hellerud@ssb.no, tlf. 62 88 54 65 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Økt aktivitet for norske lastebiler utenlands Både transportarbeidet, transportert mengde og kjørte kilometer gikk opp i 1999 i forhold til 1998. Transportarbeidet for norskregistrerte godsbiler i utenlandstransport utgjorde nærmere 3,2 milliarder tonnkilometer i 1999. Dette var 5,7 prosent mer enn året før. Det ble transportert nesten 4 millioner tonn gods i 1999, dette utgjorde en økning på 1,4 prosent i forhold til i 1998. Den totale kjørelengden med og uten last i forbindelse med utenlandskjøring, var på vel 200 millioner kilometer i 1999, en økning på hele 8,8 prosent i forhold til året før. Det samlede transportarbeidet for norskregistrerte biler var 15,7 milliarder tonnkilometer i 1999. Utenlandstransportene utgjorde dermed 20,3 prosent av de norske bilenes samlede transportarbeid. Målt etter trans-portmengde er bildet helt annerledes, siden utenlandsturene er betydelig lengre enn turene som kjøres innenlands. Den veide gjennomsnittlige transportlengden per tonn var i 1999 hele 799,2 km for utenlandstrans-portene, mens den var 51,9 kilometer for de innenlandske godstransportene. De korte turene innenlands førte til at utenlandstransportens andel av den totale transportmengden var på kun 1,6 prosent i fjor. Transportarbeidet som ble utført på turer fra og til Norge gikk i perioden 1998 til 1999 opp med henholdsvis 5,5 prosent og 4,6 prosent. Tredjelandskjøringen utgjorde 77,3 millioner tonnkilometer i 1999, en oppgang på 5,2 prosent fra 1998. Kabotasjetransportene Andel av samlet transportmengde fraktet og transportarbeid utført med norske biler i innenlands- og utenlandstrafikk. 1999. Prosent Prosent 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Transportmengde Utenlandstrafikk Transportarbeid Innenlandstrafikk Transportarbeid utført i alt og på turer til Norge og fra Norge. 1996-1999. Millioner tonnkilometer Millioner tonnkilometer 3500 3000 2500 2000 1500 1000 1996 Fra Norge 1997 1 Inklusiv kabotasje og tredjelandstransport. Til Norge 1998 I alt 1 1999 hadde en markant økning fra 6,5 millioner tonnkilometer i 1998 til 24,4 millioner tonnkilometer i 1999. I 1999 transporterte norskregistrerte lastebiler mer gods til Norge enn fra Norge. Det ble transportert 2 millioner tonn til Norge og 1,8 millioner tonn fra Norge i den gjeldende perioden. Dette utgjorde henholdsvis en oppgang på 7,7 prosent og en nedgang på 6,4 prosent fra 1998 til 1999. Det ble også fraktet mer gods mellom to utland (tredjelandskjøring) og innenfor et annet land (kabotasjekjøring) i 1999 enn i 1998. Biler i tredjelandstransport fraktet vel 74 000 tonn gods, eller 1,9 prosent av den samlede transportmengden ved de internasjonale transportene i 1999. Redusert godstransport til Sverige Hovedtyngden av varetransportene går fortsatt til og fra Sverige. Det er likevel den reduserte godstransporten til Sverige som hovedsakelig trekker ned den totale transportmengden fra Norge. Mengden transportert fra Norge til Sverige gikk ned med drøyt 180 000 tonn fra 1998 til året etter. Denne reduserte transportmengden førte til at andelen av det eksporterte godset som ble transportert fra Norge til Sverige gikk ned fra 56,9 prosent i 1998 til 50,6 prosent i 1999. Den totale 16 Ukens statistikk nr. 15/2000
Dagens statistikk 12.04.2000 Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 transportmengden fraktet til og fra Sverige gikk fra 1998 til 1999 ned med 160 000 tonn. Disse transportene utgjorde dermed 56,8 prosent av det importerte og eksporterte godset transportert med norskregistrerte godsbiler i 1999. Transport av stykkgods, metallprodukter og andre varer sto for 51,1 prosent av det samlede transportarbeidet med norske biler i utenlandstransport i 1999. I 1998 var andelen 50,4 prosent. Det var også disse vareslagene det ble transportert mest av utenlands i 1999. Det ble transportert absolutt mest av vareslagene grus, sand med videre innenlands i 1999, men disse vareslagene utgjorde bare 4,6 prosent av den samlede transportmengden til og fra Norge i perioden. Hovedtall for 4. kvartal 1999 Det ble totalt fraktet vel 1 million tonn gods i 4. kvartal 1999. Dette er en reduksjon på 3,1 prosent i forhold til 4. kvartal året før. Omfanget av de lange turene økte i gjeldende periode, slik at transportarbeidet likevel gikk opp med 6 prosent til 859,4 millioner tonnkilometer. Norskregistrerte biler fraktet 0,46 millioner tonn gods fra Norge til utlandet i 4. kvartal 1999. Dette er en reduksjon på 11,3 prosent i forhold til samme periode året før. Den totale kjørelengden i Norge og utlandet i forbindelse med utenlandsturen, var på vel 52 millioner kilometer i 4. kvartal 1999. Andelen kjørte kilometer uten last i perioden var på 13,1 prosent. Tabell 1 Transportytelser 1 for godsbiler med nyttelast 3,5 tonn og over. Kvartal Kjøretøykilometer I alt Km kjørt i Norge Med last Antall sendinger I alt Med last Transportmengde i alt Transportarbeid Vekt per sending Gjennomsnittlig transportlengde per tonn Tomkjørings prosent I alt Kapsitetsutnytting Med last Korrigert for volumgods Korrigert for volumgods Mill. km 1 000 1 000 tonn Mill. tonnkm Tonn Km Prosent 1996........... 170,3........ 3 791,8 2 748,6...................... 1997........... 184,0........ 4 001,7 3 161,2.............. 1. kvartal...... 41,4........ 1 051,3 812,7.............. 2. kvartal...... 44,4........ 1 012,5 712,3.............. 3. kvartal...... 47,5........ 907,8 781,3.............. 4. kvartal...... 50,7........ 1 030,1 854,9...................... 1998........... 184,9........ 3 915,1 3 002,6.............. 1. kvartal...... 51,3........ 1 004,2 859,0.............. 2. kvartal...... 40,1........ 936,0 652,7.............. 3. kvartal...... 44,0........ 918,9 680,5.............. 4. kvartal...... 49,5........ 1 056,0 810,4.............. 1999........... 201,1 41,6 177,1 368,0 279,6 3 971,4 3 174,0 14,2 799,2 11,9 58,9 63,4 64,5 69 1. kvartal...... 50,2 10,3 44,4 95,0 70,8 1 090,1 781,7 15,4 717,1 11,6 59,1 63,6 64,7 70 2. kvartal...... 50,0 10,1 44,8 92,7 74,1 903,4 783,1 12,2 866,8 10,4 59,8 65,7 64,7 71 3. kvartal...... 48,8 10,2 42,7 86,7 64,0 954,5 749,9 14,9 785,6 12,6 57,7 61,0 63,4 67 4. kvartal...... 52,1 10,9 45,3 93,6 70,6 1 023,4 859,4 14,5 839,7 13,1 58,9 63,2 65,1 70 Ukens statistikk nr. 15/2000 17
Lastebilundersøkelsen. Internasjonale transporter, 4. kvartal 1999 Dagens statistikk 12.04.2000 Tabell 2 Internasjonale transporter. Transportmengde. Kvartal. 1 000 tonn I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996............................... 3 791,9 1 933,3 1 806,6 17,6 34,4 1. kvartal........................ 960,0 477,3 463,3 3,8 15,6 2. kvartal........................ 885,4 456,2 417,9 5,8 5,5 3. kvartal........................ 953,5 511,7 429,9 4,8 7,1 4. kvartal........................ 993,0 488,1 495,5 3,2 6,2 1997............................... 4 001,7 1 993,4 1 881,1 36,0 91,2 1. kvartal........................ 1 051,2 530,6 482,8 14,4 23,4 2. kvartal........................ 1 012,5 495,4 492,3 7,6 17,2 3. kvartal........................ 907,8 485,2 396,5 7,2 18,9 4. kvartal........................ 1 030,2 482,2 509,5 6,8 31,7 1998............................... 3 914,9 1 950,7 1 862,5 40,1 61,6 1. kvartal........................ 1 004,0 514,2 459,9 18,4 11,5 2. kvartal........................ 936,0 499,9 411,5 8,8 15,8 3. kvartal........................ 918,9 414,3 488,1 4,6 11,9 4. kvartal........................ 1 056,0 522,2 503,0 8,3 22,4 1999............................... 3 971,4 1 826,3 2 006,8 64,2 74,1 1. kvartal........................ 1 090,1 472,5 572,3 14,1 31,1 2. kvartal........................ 903,4 436,4 434,9 19,8 12,3 3. kvartal........................ 954,5 453,9 472,4 13,1 15,2 4. kvartal........................ 1 023,4 463,4 527,3 17,1 15,5 Tabell 3 Internasjonale transporter. Transportarbeid. Kvartal. Mill. tonnkm I alt Fra Norge Til Norge Kabotasje Tredjelandskjøring 1996............................... 2 748,6 1 506,7 1 201,6 3,6 36,7 1997............................... 3 161,1 1 719,4 1 350,1 7,9 83,7 1. kvartal........................ 812,6 458,2 335,2 2,2 17,0 2. kvartal........................ 712,3 388,8 306,3 1,2 16,0 3. kvartal........................ 781,3 427,2 322,5 2,8 28,8 4. kvartal........................ 854,9 445,2 386,1 1,7 21,9 1998............................... 3 002,6 1 604,0 1 318,6 6,5 73,5 1. kvartal........................ 859,0 473,9 361,5 2,2 21,4 2. kvartal........................ 652,7 354,5 280,5 0,9 16,8 3. kvartal........................ 680,5 339,7 324,6 0,8 15,3 4. kvartal........................ 810,4 435,9 352,0 2,6 20,0 1999............................... 3 174,0 1 692,7 1 379,5 24,4 77,3 1. kvartal........................ 781,7 392,5 357,7 2,9 28,6 2. kvartal........................ 783,1 431,8 327,3 12,9 11,2 3. kvartal........................ 749,9 406,5 319,9 2,7 20,9 4. kvartal........................ 859,4 462,0 374,7 6,0 16,7 18 Ukens statistikk nr. 15/2000