UNIVERSITETET I OSLO Avdeling for ernæringsvitenskap DET MEDISINSKE FAKULTET Eksamen Konte ERN 4310 Nutritional Epidemiology and Public Health Nutrition Fredag 13. november 2015 kl 09:00-13:00 Oppgavesettet består av i alt 4 sider inklusive forside, med i alt 7 oppgaver. Oppgave 1-3 teller til sammen 50 % og oppgave 4-7 teller til sammen 50 %. Hjelpemidler: Kalkulator. NB! Start med besvarelse av hver oppgave på nytt ark. Eventuelle spørsmål kan stilles kl 09:30 og 11:00 Lykke til!
Oppgave 1 a) Målefeil kan være tilfeldige eller systematiske. Forklar forskjellen på tilfeldige og systematiske målefeil, og gi et eksempel på hver type. Random error: the proportion of variance in a measurement that has no apparent connection to any other measurement or variable. E.g. Day-to-day fluctuation in dietary intake or blood pressure for an individual. Random misreporting in a questionnaire. Systematic measurement error: error that is consistently wrong in a particular direction E.g.: Systematic under- or overreporting of a particular food items. Wrong calibration of the blood pressure device. Maks 4 poeng b) Systematiske feil i epidemiologien deles gjerne inn i tre hovedkategorier der målefeil (informasjonsbias) er én av kategoriene. Hva kalles de to andre hovedkategoriene? Seleksjonsfeil/seleksjonsbias og konfundering. Maks 2 poeng c) Det er dukket opp en ny mystisk sykdom (fiktiv) som foreløpig går under navnet Mystisk. Det er indikasjoner på at inntak av hardkokt egg øker risikoen for å få Mystisk. Et utvalg på 10 000 personer har gjennom et spørreskjema besvart spørsmålet «Har du spist hardkokt egg siste uken?» med svaralternativ «ja» og «nei». Videre har de svart på spørsmålet «Er du rammet av Mystisk?» med svaralternativ «ja» og «nei». Den sanne fordelingen av eksponering og utfall er vist i tabell 1. Tabell 1 Eksponert Ikke-eksponert Syk 150 50 Frisk 1850 7950 2
Regn ut odds ratioen for å være syk. Bruk de ikke-eksponerte som referanse-kategori. OR = 12,9 Maks 2 poeng d) Det viser seg at 20% av personene som har spist hardkokt egg feilaktig rapporterte at de ikke hadde spist hardkokt egg siste uken (sensitivitet = 0.8). Ingen av dem som ikke hadde spist hardkokt egg feilrapporterte (spesifisitet = 1.0). Regn ut odds ratioen for å være syk basert på disse opplysningene. Bruk de ikkeeksponerte som referanse-kategori. OR = 8,4 Maks 7 poeng e) Utfra den sanne fordelingen (c) og den observerte fordelingen (d), vil du si at målefeilene i rapporteringen av hardkokt egg er differensielle eller ikke-differensielle? Begrunn svaret. Ikke-differensielle. Graden av feilrapportering er lik hos de som er syke og de som er friske. Målefeilstrukturen er uavhengig av utfallet. Maks 5 poeng f) Spørreskjemaet som er brukt i studien av Mystisk gir ikke grunnlag for å justere for totalt energiinntak. Drøft i hvilken grad dette kan være en svakhet ved studien. Dersom totalt energiinntak er en konfunderende faktor (studenten kan gjerne gi en definisjon på konfundering, men det er ikke nødvendig), kan det være et problem at man ikke får tatt hensyn til (justert) for dette. Maks 6 poeng g) Det er utviklet ulike modeller for justering for totalt energiinntak i regresjonsmodeller. Nevn 4 av disse modellene. 3
Standardmodellen, residual (metode) modellen, dekomponeringsmodellen og næringstetthetsmodellen. Evt. på engelsk: the standard (multivariate) model, the residual model, the energy partition model and the (multivariate) nutrient density model. Maks 4 poeng Oppg 1 kan i alt gi maks 30 poeng Oppgave 2 Hva står følgende forkortelser for: EPIC NOWAC HUNT MoBa HUSK EPIC European Prospectiv Investigation into Cancer and Nutrition NOWAC The Norwegian Women and Cancer Study HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag MoBa Den norske mor og barnundersøkelsen HUSK Helseundersøkelsene i Hordaland Maks 5 poeng Oppgave 3 a) Hva kan matmønstre (food pattern) brukes til? To characterise dietary behaviour To explain relationship of diet to health and other factors Prediction Adherence to dietary guidelines. Maks 4 poeng 4
b) Beskrive ulike måter å lage matmønster på, og forklar forskjellen på metodene. Det forventes at studenten kan beskrive at det finnes "a priori metoder" (teoretisk tilnærming) som indeks og score og "a posteriori metoder" (empirisk tilnærming) som faktor analyse (PCA) og cluster analyse, samt en kombinasjon av de to metodene som er RRR (reduced ranked regression). De må kort si litt om indeks og score - at disse ofte er basert på en "ide" om et sunt kosthold, for eksempel middelhavsdietten, eller på bakgrunn av kostråd. Deretter lages et scoresystem basert på matvarene som inngår i scoren. A posteriori metodene er statistiske metoder. PCA: metoden er en data-driven metode. Dataene grupperes etter korrelasjoner. PCA kan også beskrives som en data-reduksjonsmetode der målet er å få ut et mindre antall komponenter/mønstre som beskriver dataene, men som også forklarer mest mulig av variasjonen i dataene samtidig som mønstrene skal være meningsfulle. Cluster: her får man vha statistikk delt inn populasjonen i grupper/clustere og kan se på hvilke matvarer som karakteriser de forskjellig clusterne. Får frem mest mulig forskjellige mønstre. En forskjell mellom PCA og cluster er at i cluster tilhører man kun ett mønster, mens i PCA får man en score for hvert mønster. RRR: her må man vi også ha et helseutfall (eller en intermediær markør for helse). Man prøver å komme frem til mønstre som kan ha en sammenheng med helseutfallet. Studenten kan gjerne inkludere figuren under, men det er ikke nødvendig. Maks 11 poeng 5
Oppgave 4 Samfunnsernæring a) Hvilke fire faktorer er det man må veie mot hverandre i «Evidence-based decision making» for eksempel når man skal sette i gang et samfunnsernæringsprosjekt? Sensorveiledning (6 poeng): Vitenskapelige holdepunkter/litteratur, kjennetegn ved målgruppen, ressursene i prosjektgruppen, konteksten rundt prosjektet både i organisasjonen og samfunnet. b) Hvilke tre typer av vitenskapelig «evidence» trengs i folkehelsearbeid/samfunnsernæring? Sensorveiledning (6 poeng): 1. Size and strenght of preventable risk disease relationship. 2. Relative effectiveness of public health intervention. 3. Information on the adaptation and translation of an effective intervention. Oppgave 5 Intervensjonsplanlegging/teori a) Økologiske modeller kjennetegnes blant annet ved at de sortere determinanter på ulike nivåer. Tegn en slik modell, sett navn på nivåene og gi eksempler på determinanter på hvert nivå. Sensorveiledning:6 poeng 6
b) I self determinantion theory beskrives veien fra å være amotivert til å ha indre motivasjon som 6 trinn totalt. Hva er disse trinnene og hva kjennetenger de? Sensorveiledning: 6 poeng Oppgave 6 Valg av intervensjonskomponenter a) Hva er fordelene med å utvikle en «Behavior change technique (BCT) taxonomy»? Sensorveiledning: 6 poeng 1. Fremme mulighet for å gjenta intervensjonen ( replicability) 2. Fasilitere god implementering 3. Gjøre slik at systematiske review kan ekstrahere informasjon (om intervensjonens virkemåte) på en reliabel måte 4. Utviklere av intervensjoner kan bygge på BCTs og beskrive intervensjonen i henhold til det. 5. Undersøke mekanismer for endring ved å linke BCTs til teorier. b) Nutbeam har laget en 3 trinnsmodell for ulike typer literacy. Bruk begrepene «nutrition literacy» og «food literacy» i denne modellen. Sensorveiledning: 8 poeng 1. Basic/functional nutrition literacy Ability to obtain factual dietary information and develop an understanding of factors that can enhance or inhibit good health (declarative knowledge - knowing that) 7
1. Communicative/interactive nutrition literacy (procedural knowledge knowing how) Ability to translate declarative knowledge into positive dietary choices. The development of more complex skills, motivation, confidence required to navigate the food system. Food literacy? Cooking? 1. Critical nutrition literacy Critical appraisal skills alongside increased awareness and critical/emanicpatory action to address barriers to good nutrition. Oppgave 7 Kvalitativ metode Du planlegger en studie for å finne ut hva som påvirker unge jenters oppfatninger om kosthold og slanking og har bestemt deg for å bruke kvalitative metoder. 1. I planleggingen må du blant annet bestemme deg for hvordan du skal velge ut informanter til studien. Nevn 4 forskjellige måter for utvelgelse av informanter til kvalitative studier og redegjør for hva disse innebærer. 2. Du kan velge mellom å bruke dybdeintervju eller fokusgruppe. Hva er styrker og svakheter ved å bruke a. Dybdeintervju b. fokusgruppe 3. Hvordan planlegger du å gå fram for å analysere dataene? Hvilke analysetrinn bør du gå igjennom? Svar 1. 4 poeng Utvelgelse av informanter: a. Convenience sampling b. Snow ball sampling c. Purposive sampling i. Criteria ii. Theoretical iii. Maximum variation iv. Extreme case d. Strategic sampling e. 2. 4 poeng Dybdeintervju Strengths: o The interviewer can probe into depth with each informant 8
o Sensitive issues can be discussed without the informant being afraid that this will have repercussions later on. Thus the informants may disclose things that they would hesitate to talk about in a focus group. o The researcher knows who the informant was o The information can be given a more holistic interpretation in the context of the informant, than what is possible with data from focus groups. Weaknesses: o You may hear from fewer people in a given time frame o You do not get data from discussion of diversions, that you get from focus group discussions o The interview situation may be less natural than focus group discussions Fokusgruppe Strengths: o Participants interaction with each other reveals experiences, feelings, and beliefs o Groups discussions may uncover extent of consensus or diversity, and its sources Weaknesses: o Sensitive issues may not be discussed o Lack the control which is possible in individual interviews, since participants generate the discussion o It is difficult or impossible for the researcher to distinguish who said what. The data is related to the group, not the individual. 3. 4 poeng Forskjellige trinn i analysen Enten: Five stages in analysis Familiarisation read and listen through the material Identifying thematic framework all the key issues, concepts and themes by which data can be examined and referenced Indexing applying the thematic framework or index systematically to all the data in textual form by annotating the transcripts with codes from the index Charting rearranging the data according to the appropriate part of the thematic framework Mapping and interpretation Eller: Four stages (Giorgis recommendation) Getting a total impression Identifying meaning units Abstracting the contents of individual meaning units Summarizing their importance 9