UTTALE TIL NOU 2004: 13 EN NY ARBEIDS- VELFERDSFORVALTNING

TELEMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget V,,ulat'3 J:?Sic"::ft??siuiilYitf?t 1...r, oul-,odye _ F f Sak nr. 0044/04 UTTALE TIL NOU 2004: 13 EN NY ARBEIDS- VELFERDSFORVALTNING OG Arkivsaksnr.: Arkivkode: Møtedato: Saksbehandler: Saksordfører: Behandling i: 0073/04 Fylkesutvalet 0044/04 Fylkestinget 04/01692 X05 07.12.2004 Bjørn Haletrast Fylkestinget i møte den 07.12.2004 sak nr. 0044/04: Vedtak i Fylkestinget Telemark fylkesting meiner at tilboda frå Aetat, trygdeetaten og sosialtenesta bor bli samorganisert og danne ei samla førstelineteneste overfor brukarane. Ein må sikre lokalpolitisk engasjement, slik at alle lokale virkemidlar blir sett i samanheng. Den nye etaten bor primært vere kommunal. Fylkestinget støttar at det blir oppretta ein statleg organisasjon for pensjonar, familieytingar og helserefusjoner. Fylkestinget sluttar seg elles til uttaleforslaget av 30.9.04 frå arbeidsgruppa som KS lokalt har sett ned i samband med høyringa. Fylkeskommunen vil kome attende til oppgåvefordelinga i komande høyringsrunder om kva for oppgåver eventuelle nye regionar skal ha. Behandlinga i Fylkestinget Representanten Steinar A. Miland, SV, femma følgjande forslag: "Telemark fylkesting meiner at modell 1 er den mest hensiktsmessige organisering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning. Dette betyr en statlig etat for arbeid og inntekt som samler virkemidlene knyttet til arbeid og redusert arbeidsevne. Målet er en førstelinjetjeneste som fjerner kasteballer og sørger for at brukerne ikke blir gående lenge på passive stønader. Det bør innføres en statlig arbeidssøkerstønad. Det bør bli en statlig etat for pensjoner, familiestønader og helserefusjoner. Sak 0044104 Side 59 av 67

Sak 0044/04 Kommunene får ansvaret for den individuelle skjønnsbaserte sosialhjelp som vil være det sikkerhetsnettet som skal fange opp de som faller utenfor de regelstyrte og rettighetsbaserte ordningene. Det må skje en samlokaliering av dette tilbudet i den enkelte kommune, og der statlige midler overføres til kommunene som stimulering til slik organisering i egne servicekontorer. Fylkestinget vil understreke at oppfølgingstjenestens ny organisering av arbeids- og velferdsforvaltningen etablert." arbeid må ses i sammenheng med og at gode samarbeidsformer blir Tilrådinga frå fylkesutvalet blei satt opp mot forslaget til Miland. Tilrådinga frå fylkesutvalet blei vedtatt mot 6 røyster. Representanten Miland ba om at forslaget hans blei tatt med som en protokolltilførsel. Fylkesutvalet i møte den 27.10.2004 sak nr. 0073/04: Tilråding i Fylkesutvalet Telemark fylkesting meiner at tilboda frå Aetat, trygdeetaten og sosialtenesta bor bli samorganisert og danne ei samla førstelineteneste overfor brukarane. Ein må sikre lokalpolitisk engasjement, slik at alle lokale virkemidlar blir sett i samanheng. Den nye etaten bor primært vere kommunal. Fylkestinget støttar at det blir oppretta ein statleg organisasjon for pensjonar, familieytingar og helserefusjoner. Fylkestinget sluttar seg elles til uttaleforslaget av 30.9.04 frå arbeidsgruppa som KS lokalt har sett ned i samband med høyringa. Fylkeskommunen vil kome attende til oppgåvefordelinga i komande høyringsrunder om kva for oppgåver eventuelle nye regionar skal ha. Behandlinga i Fylkesutvalet Representanten Jørund A. Ruud, Ap, fremma følgjande endringsforslag: "3. avsnitt i forslag til tilrådinga blir endra til: Fylkestinget sluttar seg elles til..." Tilrådinga frå fylkesrådmannen med endringsforslaget frå Ruud blei samrøystes vedtatt. Forslag til tilråding frå fylkesrådmannen Telemark fylkesting meiner at tilboda frå Aetat, trygdeetaten og sosialtenesta bor bli samorganisert og danne ei samla førstelineteneste overfor brukarane. Ein må sikre Side 60 av 67

Sak 0044/04 lokalpolitisk engasjement, slik at alle lokale virkemidlar blir sett i samanheng. Den nye etaten bør primært vere kommunal. Fylkestinget støttar at det blir oppretta ein statleg organisasjon for pensjonar, familieytingar og helserefusjoner. Fylkestinget viser elles til uttaleforslaget av 30.9.04 frå arbeidsgruppa som KS lokalt har sett ned i samband med høyringa. Fylkeskommunen vil kome attende til oppgåvefordelinga i komande høyringsrunder om kva for oppgåver eventuelle nye regionar skal ha. Problemstillinga i få ord Fylkeskommunane er blant dei mange høyringsinstansane til den nye NOU- en En ny arbeidsog velferdsordning - Om samordning av Aetat, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver (SATS). Hovudtema er om alle desse tre tenestene skal samorganiserast eller om ein berre skal slå saman dei to første - og i kva grad ein skal velge statlege eller kommunale modellar. Det ligg føre eit debatthefte frå KS sentralt og eit forslag til uttale frå ei arbeidsgruppe nedsett av KS lokalt. Saksopplysningar Innleiin Det såkalla Rattsø- utvalet (" Rattsø II") avga i juni 2004 si utgreiing NOU 2004:13. Sosialdepartementet sendte 8.7.04 NOU- en på høyring (sjå vedlagte høyringsbrev). Mandatet til utvalet var å utgreie ein organisasjonsreform for samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtenesta. Sosialdepartementet har sett høyringsfristen til 1.11.04. Vi vil sende inn vedtaket i fylkesutvalet innafor denne fristen. Men fylkesrådmannen tilrår at saka også blir lagt fram for fylkestinget, og at vi ettersender vedtaket derfrå. Det har vore kontakt mellom dei tre fylkeskommunane i BTV under arbeidet med saka. Rattsø- utvalets forslag Utvalet har konsentrert seg om å drøfte fire modellar: Modell 1: Statleg arbeidsline (med ansvaret fordelt på to organisasjonar) Modell 2: Kommunal arbeidsline (med ansvaret fordelt på to organisasjonar) Modell 3: Statleg (samla) einetatsmodell Modell 4: (Samla) kommunemodell Desse fire modellane er omtalt i det utdraget av samandraget i utgreiinga, som ligg ved saka. NOU- en er tilgjengeleg på www.samordning.dep.no. Utgreiinga tek i pkt 9.6 (ikkj e i samandraget) for seg andre modellar, ma ein regional modell, der ansvaret blir lagt til eit nytt regionalt nivå (alt. fylkeskommunen). Det er rolla i det regionale utviklingsarbeidet som kan vere bakgrunnen for å vurdere ein regional modell. Side 61 av 67

Sak 0044/04 Utvalet meiner ein slik modell vil bidra til ei oppsplitting og fordeling på tre forvaltningsnivå, og at eit regionalt politisk ansvar ikkje er eit godt utgangspunkt for å etablere ei brukarretta førstelineteneste. Rattsø- utvalet går inn for modell 1. Denne inneber ein statleg etat for arbeid og inntekt, som samlar virkemidlane knytta til arbeid og redusert arbeidsevne. Målet er ei førsteline, som fjernar kasteballar og sørgar for at brukarane ikkje blir gåande lenge på passive stønader. Kommunane beheld ansvaret for sosialhjelpa, men det blir innført ein statleg arbeidssøkarstønad. Og det blir ein statlig etat for pensjonar, familieytingar og helserefusj onar. Behandling i Østlandssamarbeidet I brev av 20.9.04 frå Østlandssamarbeidet går det fram at rådmannsutvalet 3.9. drøfta eit saksframlegg, men meinte at saka ikkje egner seg for felles uttale i Østlandssamarbeidet. Arbeidsutvalet slutta seg 13.9. til dette og ba om at saksframlegget blei oversendt fylkeskommunane til hjelp i deira behandling. Debatthefte frå Kommunanes Sentralforbund KS sendte i slutten av september ut sitt debatthefte "Sats på kommunene" med kommentarar til forslaget frå Rattsø-utvalet. Det blir der vist til det einstemmige vedtaket i landstinget i januar 2004 om at det er nødvendig å samordne dei tre tenestene, og at det er kommunane som må gjere dette for å ivareta behova til brukarane. I avsluttinga i debattheftet (s 52) står det at det er fire perspektiv som talar for kommunal forankring av velferdsforvaltinga (modell 4, kommunemodellen); demokrati-, brukar- og samordningsperspektiva og økonomisk effektivitet. Kommunane har behov for å løyse opp i kollektive problem lokalt (s 23). Dei ivaretek både individuelle og kollektive behov, medan statsetatane einsidig har vore individretta. Men staten bør ha ansvaret for overordna styring, kontrollfunksjonar, klagebehandling og nasjonal infrastruktur. Oppgåver som kan løysast sentralt, alderspensjon, barnetrygd rav bør bli lagt til ein statleg pensjonsetat. Kontora i mindre kommunar kan få smådriftsulemper (s 24). Dette problemet kan reduserast ved endringar i kommunestruktur eller ved interkommunalt samarbeid om ressurssentra eller utveksling av tenester. Forslag frå ei lokal arbeidsgruppe i KS Ei lokal gruppe i KS i Buskerud, Telemark og Vestfold har hatt som oppgåve å lage eit forslag til uttale. Deira forslag av 30.9.04, som er laga som hjelp for kommunane og fylkeskommunane i dei tre fylka, ligg ved saka. Forslaget ligg og tilgjengeleg på www.ks.no/telemark. Medlemmer har vore ein rådmann og ein helse- og sosialsjef el frå kvart fylke. Frå Telemark har rådmannen i Sauherad Peder Rekkedal og helse- og sosialsjef i Skien Tore Haukvik vore med. Arbeidsgruppa peiker på behovet for samordning av alle tre tenestene, slik at all økonomisk sosialhjelp blir inkludert. Berre på det viset kan ein sikre ei meir heilhetleg teneste for brukarane. Den nye etaten bør vere kommunal. Arbeidsgruppa understreker at ein må sikre og styrke lokalt og kommunalpolitisk engasjement og at lokale virkemidlar innan Side 62 av 67

arbeidsmarkedet, næringslivet, bustadmarkedet og helse- sosialtenestene blir sett i samanheng. Kvifor er NOU- en interessant for fylkeskommunen? Sjøl om utgreiinga ikkje primært dreier seg fylkeskommunale oppgåver, er den likevel interessant for fylkeskommunen. Sak 0044/04 NOU- en er av stor samfunnsmessig interesse. Resultatet av behandlinga vil vere viktig i relasjon til ma det forebyggende arbeidet. Fylkeskommunen er ein regional utviklingsaktør og har som oppgåve gjennom fylkesplanen å samordne sektorovergripande tiltak og samle aktørane innan sitt fylke. I regional utvikling er kompetanse eit sentralt element. Aetat og fylkeskommunen må vidareutvikle sitt samarbeid om det ansvaret og behovet som Aetat har for opplæring og kvalifisering. Ein stor del av målgruppa har behov for kompetansetiltak for å tilpasse seg krava i arbeidslivet eller for eigen velferd. Denne kompetansen ligg i stor grad innanfor vidaregåande opplæring, som forutan dei vidaregåande skolane femner om vidaregåande opplæring i bedrift, vaksenopplæring, PP- tenesta og oppfølgingstenesta. Vi er engasjert i eit breidt fellesprosjekt om yrkes- og utdanningsrettleiing i Telemark. Oppfølgingstenesta er i forskrift pålagt å sikre eit tverretatleg samarbeid mellom fylkeskommunale, kommunale og statlege instansar som har ansvar for å hjelpe ungdom som ikkje er motivert for skolegang - herunder sosialtenesta og Aetat. I samband med den tiltaksplanen regjeringa har iverksett mot fattigdom, samarbeider oppfølgingstenesta vår med desse etatane i Skien om eit felles prosjekt. Fylkeskommunen vil altså vere ein sentral aktør m a med omsyn til realkompetansevurdering og opplæring. Dei vidaregåande skolane er lokalisert slik at dei kan spele ei viktig rolle lokalt i denne samanheng. Eit nærare samarbeid mellom den vidaregåande opplæringa, den samordna tenesta og kommunane vil truleg styrke alle partar og helst særleg ta vare på den einskilde brukar. NOU- en vil og vere interessant i samband med den diskusjonen som vil kome om kva for oppgåver som bør ligge til eit eventuelt regionalt nivå i framtida. Vurdering frå fylkesrådmannen Departementet ynskjer ein forholdsvis detaljert uttale frå høyringsinstansane om alle modellane. Ettersom utgreiinga ikkje grip sterkt inn i oppgåvene til fylkeskommunen, meiner fylkesrådmannen at vi bør avgrense temaene i uttalen til dei vi ser som viktigst. Fylkesrådmannen meier det er fornuftig å ta utgangspunkt i forslaget frå arbeidsgruppa som KS lokalt har sett ned. Alle dei tre tenestene bør samlast i ein etat. Vi vil få eit mindre oppsplitta tilbod, raskare og betre oppfølging av enkeltmennesket og fleire i arbeid og aktiv verksemd. Dette er godt forebyggende arbeid. Side 63 av 67

Sak 0044/04 Det er kanskje mindre viktig om det blir ein statleg eller kommunal organisasjon, så lenge det blir ein samla instans som kan møte brukarane lokalt når det gjeld arbeid, trygd og sosiale tenester og det blir lagt opp til sterkt lokalt engasjement og samarbeid med andre lokale tenester. Fylkesrådmannen vil likevel støtte at ansvaret blir lagt til kommunane. Men det krev at ein finn løysingar på smådriftsproblem som kan oppstå i dei små kommunane. Det er fristande å sjå nærare på om tilbod kan leggast til regionalt nivå. Men fylkesrådmannen meiner at det må kome seinare i samband med drøftinga av kva for oppgaver eventuelle nye regionar skal ha. Vedlegg: Høyringsbrevet frå Sosialdepartementet av 8.7.04 Utdrag av samandraget i NOU 2004:13; side 23-28 Forslag av 30.9.04 frå ei lokal KS- gruppe Side 64 av 67

VLltj 3 KS Buskerud, Telemark og Vestfold endelig versjon 30.9.04 GRUNNLAG FOR HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 2004: 13 "En ny arbeids- og velferdsforvaltning". Hovedmerknader 1. Det er et klart behov for en videre samordning av aetat, trygdeetaten og den kommunale sosialtjenesten. En slik samordning må inkludere all økonomisk sosialhjelp, etter lov om sosiale tjenester. Bare på denne måten kan man sikre en mer helhetlig tjeneste for brukerne, og slik styrke arbeidslinja. 2. Rattsø-utvalgets forslag om opprette en ny organisasjon for pensjoner, familieytelser og helserefusjoner, støttes. 3. Forslaget om å etablere en ny, felles arbeids- og inntektsorganisasjon for å styrke arbeidslinja, støttes prinsipielt. Av like stor betydning som den organisatoriske endringen, er at alle som faller utenfor arbeidsmarkedet mottar en tilstrekkelig inntektssikring. Andre merknader 4. Forslaget om samordning gjennom en felles førstelinje, fysisk samlokalisert, støttes. Publikum bør møte en felles førstelinje, der de ansatte i arbeids- og inntekts- "etaten" er lokalisert. I størst mulig grad bør det finnes en felles førstelinje i hver kommune, eller i interkommunale servicekontor. Det vil være en fordel om også ansatte i den nye "pensjonsetaten" er lokalisert samme sted. 5. Den nye arbeids- og inntektsetaten må organiseres slik at det lokale og kommunalpolitiske engasjement sikres og styrkes, og at lokale virkemidler innen bl.a. arbeidsmarkedet, næringslivet, boligmarkedet og helse- og sosialtjenestene kan sees i sammenheng, og forsterke effekten av arbeidslinja. Økonomisk oppgjør 6. Den nye etaten bør være kommunal, men enten den nye arbeids- og inntektsetaten blir kommunal eller statlig, må det foretas et økonomisk oppgjør. Det forutsettes at dette skjer gjennom to-sidige forhandlinger mellom staten og KS. Utdypende merknader:

2 Helhet og arbeid Hovedpoenget med den nye arbeids- og inntektsetaten må være at den omfatter all midlertidig inntektssikring, samtidig som den har et helhetlig ansvar for å bidra til å få flest mulig mennesker ut i inntektsgivende arbeid av ulike slag. Sosialhjelp, dagpenger, arbeidssøkerstønad, attføring, midlertidig uføretrygd osv. må sees i sammenheng, slik at "kasteball"-effekter reduseres eller elimineres, og slik at ikke systemer kan virke mot hverandre. Saksbehandlerne i arbeids- og inntektsetaten vil ha de helhetlige virkemidler som er nødvendige for å bidra til arbeidstreningstiltak, kurs, utplasseringer og andre muligheter for å få folk inn (igjen) i arbeidslivet. En slik samordnet arbeids- og inntektsetat bør kunne etablere gode samarbeidsrelasjoner til kommunens sosialtj eneste,hva enten dette gjelder boliger eller rustiltak, samt med kommunalt barnevern, helsetjenester osv. Tviler på effekten av Rattsøs forslag Det er grunn til å betvile at Rattsø-utvalgets hovedmodell for den nye organiseringa av aetat, trygdeetat og sosialtjeneste vil føre til de gevinster som man ønsker. Forslaget opprettholder et svært kompliserende skille mellom de som er i stand til å skaffe seg arbeid som hovedinntektskilde, og de som ikke gjør det. Det anslås at dette betyr at ca. halvparten av sosialklientene vil forbli et kommunalt ansvar, og at dette er de som krever mest bistand og faglig innsats. Det er samtidig denne gruppa som har det mest omfattende behovet for økonomisk hjelp, selv om sosialhjelpen i prinsippet er ment å være en kortvarig hjelp til selvhjelp. Forslaget om å innføre en arbeidssøkerstønad vil heller ikke bøte på dette problemet. Det er en meget stor risiko for at det her etableres en ny stigmatiseringseffekt overfor disse klientgruppene, og for de ansatte som skal arbeide med disse menneskene. Lokalt engasjement må sikres Uansett hvordan denne arbeids- og inntektsetaten plasseres - som kommunal eller statlig etat - må en sikre at det lokale og demokratisk baserte engasjementet for sosialpolitikken, og for å se ulike lokale virkemidler i sammenheng, ikke blir svekket. Det er av største betydning at den statistikken og de data som utvikles om velferdsutviklingen i den enkelte kommune, kan nyttiggjøres av kommunen til å gjennomføre en helhetlig og forebyggende planlegging, og til å iverksette helhetlige tiltak i lokalmiljøene. En reell styrking av arbeidslinja forutsetter nettopp en evne til å nyttiggjøre seg et sett lokale virkemidler i sammenheng, og utnytte lokale fortrinn og muligheter. Mangelfull tenking

3 Rattsø-utvalgets innstilling representerer neppe den effektivisering av de offentlige velferdstjenestene som det var lagt opp til gjennom Stortingets behandling av St.mld. 14 (2002-2003) og forutsatt i utvalgets mandat. Forslaget om å utelate de kommunale sosialtjenestene fra samordningen svekker effekten av forslagene. Innstillingen svarer heller ikke opp behovet for en enhetlig politisk og administrativ ledelse for denne delen av velferdstjenestene. Administrativt kan behandlingen av supplerende ytelser komme til å bli langt mer arbeidskrevende enn i dag, kanskje også mer konfliktskapende. Spørsmålet om kostnadsoverveltning mellom stat og kommuner løses heller ikke. Lokaldemokratiet viktig Utvalget drøfter i liten grad effekten av sine forslag på lokaldemokratiets vilkår. Dette er overraskende. Det er grunn til å tro at et totalansvar lokalt for arbeidsmarkeds- og velferdspolitikk kan virke svært stimulerende for det lokale engasjementet. I en periode der man verbalt hyller lokaldemokratiet, vil det være et paradoks om man på nytt får en sentraliserende løsning på en av velferdsstatens store utfordringer. Selv om det er tidlig å trekke bastante konklusjoner fra de forsøk på samordning som foreligger, er det grunn til å peke på at de mest positive effektene synes å komme der man går lengst i å samordne seg. De problemer som reises, av datamessig, peronvernmessig og administrativ art, er ikke større enn at de må kunne løses innenfor en og samme organisasjon.