Historie Repetisjonshefte #5 - Norsk historie: ca. 700-1500
Hei alle sammen! Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.
Norsk historie ca. 700-1500 e.kr. Kompetansemål: gjøre rede for samfunnsforhold og statsutvikling i Norge fra ca 700 til ca 1500 og diskutere mulig påvirkning fra andre kulturer, samfunn og stater tolke og bruke historisk tallmateriale i faglig arbeid Norge var ganske enkelt ikke et land på 700-tallet, men snarere en løs samling småkongedømmer og høvdingdømmer. Men når kontakten med Europa øker fra 700-tallet, under vikingreisene, etableres et kongedømme under Hårfagreætten. Rundt 1050 er Norge et svakt kongerike, men frem mot ca. 1250 etableres et av de mer sentraliserte kongerikene i Nord-Europa med evne til å beskatte øyer i Nordsjøen. Det er ikke uten grunn av Norge kalles Norgesveldet i høymiddelalderen. På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende: 1. Hvor fragmentert (oppstykket) Norge var frem mot vikingtiden. 2. Hvordan kontakten med Europa brakte nye ideer om statsstyre, ny kultur og større nettverk. Det viktigste her er kongeideologi og kristendommen. Årsakene til vikingtiden er sentralt til eksamen. 3. Rikssamlingen. Fokus på langsiktige og kortsiktige årsaker som brukes til å argumentere og drøfte. Her ligger fokus på kampen om kongemakten og hvordan de sterke samfunnsgruppene kjempet om makt (konge, aristokrater, kirke). Yngre jernalder ca.500-1050 I denne perioden er «Norge» i utkanten av Europa uten større kontakt med verken romersk eller germansk kultur. Befolkningen manglet skriftkultur og bykultur, men kunne vise til avansert skipsteknologi. Norge (nordveien) Bebodd siden 8-7000 f.kr., hvor jordbruk var hovednæring fra ca. 1500 f.kr. Jern introdusert ca. 550 f.kr. og gav matproduksjonen et løft
Ca. 700 e.kr. var befolkningen på ca. 70-90.000 mennesker styrt av småkonger og høvdinger (ingen samlet stat) Høvdingene var sentrum i et hierarkisk samfunn Høvdinger, stormenn, bønder, treller (ca. 25%) Lojalitet var vertikal (personlig), og familiær (ætt) Refordelte jord, penger, varer eller krigsbytte Ledet lokale og regionale ting (folkemøter) Ansvarlig for religiøse ritualer og samfunnskonflikter Runeskrift (16 tegn) var ikke egnet til å skrive ned større lovverk, hvilket derfor manglet. Vikingtid ca.750-1050 Det er i denne perioden at kontakten med Europa øker og rikdom flommer til eliten. Kampen om kongemakt over hele Norgeskysten øker og kongene var sagalitteraturen setter sitt preg på begivenhetene. Vikingene reiste i hele Europa Krysse havet (vikja) (uten kompass og kart) Innledes med angrepet på Lindisfarne kloster i 793 Avsluttes med slaget ved Stamford Bridge i 1066 Vesterveg (Frankrike, England, Irland), Nordveg (Island, Skottland, øvrige øyer i Nordsjøen) og Østerveg (dagens Russland, Konstantinopel) Anla handelsbyer Kaupang, Hedeby (Danmark), York, Dublin Handlet med: korn, krydder, salt, tekstiler, våpen, jern, pels, luksusvarer, slaver (treller) Årsaker til vikingreisene. Her er det viktig at du viser hvordan ytre og indre årsaker henger sammen. Du må både argumentere for hver årsak, men også drøfte hvilk(e)n som veier tyngst (det viser ferdighet): Ytre årsaker (trakk folk ut av Norden): Nye handelsmønstre gav økt handel over Nordsjøen. Handelen over Middelhavet var svak frem mot ca. 1000, så de føydale områdene handlet med Norden. Araberne fokuserte sin handel med Østen.
Befolkningen i Norden solgte egne varer (rav, pels, salt, jern, slaver), men fraktet i større grad varer mellom forskjellige områder Svake kongeriker i Vest-Europa (indre strid) Føydalstater var svake kongeriker som hadde store problemer med å samle styrker til å stoppe vikingene. Lokale fyrster kunne ikke regne med hjelp fra andre fyrster i langet. I tillegg til vikingene angrep både arabere og madjarer Muligheter for kolonisering og plyndring av Nordsjøen Betydelige jordområder på øyene i Nordsjøen gav folk fra Norden mulighet til å erobre/kolonisere. Videre var mindre bosetninger og klostre-kirker ubeskyttet. Indre årsaker (dyttet folk ut av Norden): Jernproduksjon fra ca. 550 f.kr. økte matproduksjonen pga jernredskaper, hvilket igjen økte befolkningen (den økte helt frem til ca. 1300). Befolkningsvekst gav press på ressursene (jordmangel) Først ryddet man jord i Norge (indre landnåm), men etter hvert søkte folk i Norden mot øyene i Nordsjøen (ytre landnåm). De samme områdene ble plyndret av de samme vikingene. Handel, kolonisering og plyndring gikk hånd-i-hånd. Skipsteknologi var avgjørende fordi vikingene hadde havkryssende skip med effektive seil og grunn kjøl (seilte opp elver) som gav mobile militære angrep. Dessuten var de gode handelsskip Indre politisk strid mellom høvdinger Konkurransen mellom ledere økte betraktelig pga vikingreisene fordi store verdier kom til landet, og disse ble brukt til å bygge allianser og lojalitet. Trolig blir flere ledere presset ut av sterkere ledere. Denne indre striden er også starten på rikssamlingen Vikingreisenes faser! 793-830: små plyndringstokt Lindisfarne kloster i 793 ble trolig angrep av noen få skip 830-950: organiserte tokt
Større flåtesamlinger, erobringer på de britiske øyer, store angrep på Frankrike, Island kolonisert Vikingriker i England (Danelag) og Irland (Dublin) Vikinghærer overvintrer i Vesterveg 950-1100: vikingkongene Massive angrep organisert av Nordens konger Danske styrte England fra 1016-42 Norske vikinger feilet med å erobre England i 1066 Hvorfor sluttet vikingferdene? Vesteuropeiske stater bedre organisert Vikingene møtte bedre forsvar fra føydalherrer som hadde lært vikingene å kjenne. Dessuten ble vikinger leid til å sloss mot vikinger Norske vikinger mer fokusert på rikssamling Kongene mindre interessert i vikinghøvdinger fordi inntektene fra viking sank. Muligheten for økte inntekter i form av skatt lokket hjemme i Norden Norden mer integrert i Europeisk kultur Innføringen av kristendommen (upopulært med slavehandel) gjorde det vanskelig å opprettholde angrepene Noen sentrale virkninger av vikingferdene Akselererte den føydale utviklingen på 8-900-tallet fordi føydalkongenes autoritet ble kraftig svekket Vikingkongeriker la grunnlaget for flere stater (Danelag + Normanniske rike + Russland) Koloniseringen av Nordsjøen førte til norrøn språkpåvirkning Norden integreres mer i Europa og kulturen i endres i stor grad
Rikssamlingen ca. 850-1270 Rikssamlingen er en langsiktig og komplisert utvikling, men den kan deles inn i følgende perioder: Etablering av kongerike 850-1050. I denne fasen kjemper flere kongsemner om makten basert på inntekter fra vikingreiser. Kongeriket er løst og skifter konge ofte. Det handler i all hovedsak om å få stablet på beina en aksept for en konge av Norge. Etablering av stat 1100-1270. I denne fasen kjemper de ulike grupperingene i Norge om makt i det nye kongeriket (konge, aristokrater, kirke). Det er i denne perioden av kongemakten og kirken etablerer sine sterke styringsinstitusjoner. Borgerkrigene på 11-1220- tallet er avgjørende for utfallet. Det er derfor viktig at du forsøker å forklare forskjellen på fasene og videre knytte vikingreiser til den første fasen og borgerkrigene til den andre. Etablering av kongerike 850-1050 På eksamen må du vise at rikssamlingen handler om å opprette kontroll over handel, beskatning og ikke minst militær makt. Du må bruke de forskjellige kongene til å vise hvordan kongemakten sakte, men sikkert etableres Rikssamling = kontroll over Norgeskysten Samlet styre av Vestfold, Vestlandet og Trøndelag Sikre handelsveier + forebygge invasjon Redusere indre rivalisering mellom høvdinger Inspirert av Karolingerrikets kongemakt Hårfagreætten etablerer seg som konger av Norge Harald Hårfagre vant Vest- og Sør-landet ved Hafrsfjord i 872 Styret basert på kongsgårder styrt av årmenn (skulle kontrollere høvdinger) som beskattet i form av veitsler (mat, tjenester) I et forsøk på å kontrollere lokale herskere begrenset Hårfagre odelsrett (irriterte stormennene) Hårfagres ætt ga legitimitet til kongsemner, men kongemakten sto svakt og sønnen Eirik Blodøks (d.954) var plaget av opprør
Håkon den gode (d.961) konsoliderte kongemakten i Norge styrte fortsatt kun et Vestlandsrike og ble utfordret av Ladejarlene og danske konger Inspirert av styringssystemer i England og brakte flere elementer med seg til Norge: første kristne konge (feilet kristning) etablerte regionale lagting (Gulating, Frostating) Lagtingene hadde lovgivende og dømmende makt På lagtinget samarbeidet bønder og konger Lagtingene ledet av lagmenn (lovkyndig) På lagtingene anerkjente bøndene kongen (Norge var et slags valgkongedømme) Leidang var en form for forsvar og beskatning Frie bønder utrustet kongens flåte (forsvar og angrep) Landet delt i skipsreider («så langt inn laksen går») og et vardesystem gav kommunikasjon 1270: ca. 300 skip og 27.000 mann (30% av arbeidsføre menn) Etter hvert utviklet til en pengeskatt (krevd inn helt frem til 1800-tallet)
Rikssamlingen fullføres 995-1066 Vikingkongen Olav Tryggvasson kjøpte» kongetittelen på lagtingene i 995 og nedkjempet Ladejarlene i Trønderlag Falt ved Svolder mot nordiske konger i år 1000 Ladejarlene styrte på vegne av danskene 1000-1015 NB! Ingen konge er viktigere enn Haraldsson! Han er Olav den Hellige! Olav Haraldsson var konge av Norge 1016-1028 Nedkjempet de danskstyrte Ladejarlene og etablerte et reisekongedømme (ressursene benyttet lokalt) basert på lendmenn (kontrollerte årmenn, arvelig tittel) Tvang kristen tro på stormenn og høvdinger (reduserte høvdingenes religiøse makt) Haraldssons styre skapte misnøye Umulig å kue alle høvdinger/jarler, spesielt i Trøndelag Trolig mindre gavmild enn eliten forventet Mistet kontrollen da kong Knut av Danmark (og England) invaderte Norge i 1028 Olav Haraldsson dør på Stiklestad 1030 Ladejarlene gikk til opprør for Knut og Olav flyktet til Gardariket (dagens Russland) Olav gjenerobringsforsøk endte med tap og dødsfall på Stiklestad Kongerikets konsolidering igjen under Olavs sønn Magnus Misfornøyde stormenn hyllet Magnus Olavsson (d.1047) til konge i 1035 (Knut døde i 1035) Martyrkongen Olav den Hellige ble avgjørende for rikssamlingen Legenden om Olavs lik (råtnet ikke) gjorde at folk trodde han var Guds redskap for å samle og kristne landet (kalt Norges evige konge» brukt i 1035). Lojaliteten mot kongemakten styrket betydelig Kristningen av Norge var konfliktfylt Mostertinget i 1024 etablerte kristendommen som kongens tro (utført av Haraldsson). Kongen var kirkens overhode (utnevnte geistlige)
Kristningen preget av konflikt (tortur og dødsstraff) og rettet inn mot eliten (stormenn, høvdinger) som ikke ville gi slipp på verken religiøs makt eller inntekter Kristenrett førte til en betydelig endring i hverdagen for folk flest (helligdager, ekteskapsreguleringer, fasteperioder) Det er fint å kommentere kongemaktens makt på 1000-tallet, da viser du sensor at du forstår grunnlaget for kommende konflikter på 11-1200-tallet Kongemakten hadde begrenset makt på 1000-tallet Begrenset lovgivende og dømmende myndighet Begrenset beskatningsevne og administrasjon Leidangen gav militær styrke Overhode for kirken (enn så lenge.) Følgende punkter kan oppsummere hvilke drivkrefter og forutsetninger som lå til grunn for etableringen av et kongerike frem mot 1050: Fellesskapsideen (kultur, handel, religion). Norskekysten gav et samhold selv om vi ikke kan sammenligne dette med moderne nasjonalistiske forstillinger (nordmenn var forskjellige) Norgeskysten (muliggjorde kontroll) gav gode kommunikasjons- og forsvarsmuligheter delvis pga god skipsteknologi Vikingferdene finansierte prosjektet ved å bringe enorme verdier til landet i 300 år, verdier som bygget allianser rundt kongsemner Kongeideologi og kristendommen var sentrale ideer fra Europa, og må ses som byggeklossene i kongeriket Svekket Danmark etter 1035 innbar få angrep fra konkurrerende konger, hvilket gjorde det enklere å konsolidere en norsk kongemakt
Høymiddelalderen 1130-1350 En periode preget av både konflikt mellom samfunnsgruppene og statsbygging. På eksamen er det viktig å vise hvordan Norge går fra å være et løst kongerike med få institusjoner til å bli et konsolidert kongerike med sterke institusjoner. I sum står kongemakt og kirken igjen som vinnere, akkurat som ute i Europa i denne perioden 1066-1130 Politisk ustabilitet 1130-1227 Borgerkrig mellom forskjellige kongsemner 1227-1319 Norgesveldet bygges på en sterk norsk stat På eksamen er det viktig å forklare hvorfor uroen fortsetter etter Olav Haraldsson fordi dette forklarer hvorfor det ble borgerkriger. Her gjelder det å argumentere og drøfte. Du skal legge vekt på følgende: Årsaker til borgerkrigene: Det var et ustabilt kongeriket fra 1035 Uklare tronfølgelover skaper konflikt og alle kongssønner kunne kreve tronen. Dessuten oppsto det samkongedømme (flere konger samtidig) Det hele ble veldig konfliktfylt da kong Sigurd Jorsalfares døde i 1130, hvilket skapte en voldsom kamp om kongemakten Kongene styrte et fragmentert kongerike Kongene av Norge hadde frem til ca. 1200 begrenset evne til å styre landet, og måtte akseptere en viss lokal kontroll. Dette gjorde det vanskelig for den sittende kongen å unngå opprør Bøndene politisk svekket (flere leilendinger) Det ble stadig flere bønder og dermed mindre jord på hver bonde (husk at overskuddet fra jordbruket var lavt). Mange bønder måtte derfor leie jord av andre Periodens jordbruksteknologi gjorde at områder som er oppdyrket i dag ikke kunne tas i bruk Kongemakt, stormenn og kirke eide stadig mer av jorda Lendmennenes ressurskrise på 1100-tallet Reduserte inntekter (ingen vikingreiser, få krigstokt utenlands) Kirken ble en politisk-økonomisk utfordring Grupper av lendmenn gikk til krig for sitt kongsemne
Kirken styrker sin makt og forstyrrer maktbalansen i Norge Erkebispedømmet i Nidaros etablert 1152-53 (unndratt den tyske keiseren, hvilket gav det mye makt) med 5 bispeseter i Norge og 6 på øyene i Nordsjøen Sentral i Riksmøtene hvor landets avgjørelser ble tatt (konge, biskop, stormenn) Ble raskt landets største godseier (tiende etablert) Viser sin makt i forbindelse med kongekroning i 1163 Kronet Magnus Erlingsson (ikke kongssønn. Faren Erling Skakke lovet kirken større frihet) Sørget for at enekongedømme etableres (måtte godkjennes på riksmøtene) Kirken fikk myndighet til å utnevne biskoper som «betaling» for å støtte Magnus Erligsson Borgerkrigene tar en uventet vending når Sverre Sigurdsson bli konge av deler av Norge i 1177. Sverre var en høyst kapabel leder og hans slekt ender opp som vinnere av borgerkrigene Kong Sverre Sigurdsson (d.1202) var trolig uekte sønn av kong Sigurd Munn (muligens kom han fra Færøyene?) Styrte deler av Norge fra 1170-tallet med støtte fra birkebeinerne i Trøndelag (fattige bønder) I konflikt med baglerne rundt Oslofjorden og Østlandet (kirkens støttespillere) Sverre utviklet statsapparatet mot en sterkere kongemakt Erstattet lendmenn med lønnende embetsmenn Organiserte landet i sysler (større styringsenheter) Økte beskatningen, bøtleggingen, domsmyndigheten Utfordret kirkens rett til å utnevne biskoper (hevdet patronatretten, dvs. den som bygde kirken utnevnte presten) Borgerkrigenes virkninger? Kongemakten styrket fra ca. 1200 Alle parter støttet Håkon Håkonsson (Sverres barnebarn) som konge Kanselliet etablert hvilket gav kongemakten mulighet til å administrere gjennom dokumenter, og ikke minst lagre informasjon
Permanente kongehoff (Bergen) med ca. 150-200 kongelige administratorer hvilket økte evnen til beskatning Arvekongedømmet innført i 1260 (førstefødte). Ingen tvil om hvem arvingen var. Riksmøtene utviklet til Riksrådet ca.1300 (i motsetning til stenderutviklingen i Europa) hvilket viser at stadig færre personer på toppen påvirker statsstyret Norge blir en konsolidert stat i perioden fordi: Kongeadministrasjon får mer kontroll over: Kirken kraftig styrket Lovgivende makt (kongelig domsmyndigheten i hele landet) Magnus Lagabøtes Landloven av 1274 reviderte tidligere lovverk: definerte elitens rettigheter (adelstitler) og etablerte allmenningslover (fellesområder) Dømmende makt (reduserer lokale domstoler) Økt beskatningsevne (øker inntektene) Full militær kontroll (begrenser lokal militær makt) Stadfestet rettigheter i 1277 (investitur, egne domstoler, skattefritak) Jordfordeling ca. 1300: kongen 7%, stormenn 20%, kirken 40%, selveiende bønder 33% Bøndene kraftig svekket Trelldom avvikles på 1100-tallet, men stadig flere bønder ble leilendinger frem mot 1300 (økt beskatning + tiende førte til deling av gårder) Mistet lovgivende og dømmende makt gjennom Lagtingene og betalte mer skatt og bøter til kongen og kirken Byvekst på 1200-tallet viser at Norge er i økonomisk utvikling Både kongemakten og kirken poisjonerte seg i byene fordi dette gav administrative fordeler Økende handel og håndverk (tørrfisk, trelast) Små byer i høymiddelalderen (Oslo ca. 3000) Kongene tildelte byene egne bylover (kongemakten beskattet handelsaktiviteten)
Norgesveldet på 1200-tallet er resultatet utenrikspolitisk I 1261 beskatet den norske kongemakten følgende områder: Shetland, Orknøyene, Hebridene, Isle of Man, Færøyene, Island, Grønland og Jæmtland i Sverige Erkebispedømmet i Nidaros gav legitimitet til Norgesveldet I sum kan vi peke på tre viktige elementer i rikssamlingen Vikingtiden la grunnlaget for rikssamlingen Brakte inntekter og kongeideologi til Norge Skapte konflikt mellom lokale herskere som resulterte i en konge Kristendommen ble den ideologiske «sementen» Kongen av Norge trengte mer enn penger og ættetilhørighet for å styre, og med religion fikk man langt mer effektive styringssystemer Borgerkrigen konsoliderte det norske kongeriket Ut av all krigingen kom en stat bygget på langt flere institusjoner som muliggjorde et, etter tidens standard, effektivt styre
Senmiddelalder 1350-1536 En periode preget av nedgang for Norges del. Først og fremst pga Svartedauden som ikke bare dreper minst 1/3 av befolkningen (noen mener ½ av befolkningen døde), men som legger over halvparten av norske bondegårder øde jordbruksinntektene stuper! Videre svekkes det norske kongehuset når landet trekkes inn i flere unioner med andre nordiske land. I 1397 etableres Kalmarunionen som leder frem til Dansketiden og fire hundre år under dansk styre Politisk svekket pga unioner Jordbrukskrise Pest (befolkningsreduksjon) Norge inn i nordiske unioner på 1300-tallet 1319-43, Norge i personalunion med Sverige 1380, Norge i personalunion med Danmark Årsakene til unionene er kompliserte, men følgende er viktig: Nordiske kongehus og adelsfamilier langt mer sammenvevd på 1300- tallet og gjennom giftemål og arv ble kongeriker «smeltet» sammen Tyske fyrster og handelsmenn truet norsk frihet og større samarbeid ble viktig for nordiske kongehus Svartedauden rammet i 1348 Hansaforbundet et nettverk av handelsbyer (ca.70-170) Dominerte handelen Østersjøen-Nordsjøen fra 1200- tallet (inkludert Norge) Beskyttet medlemmenes handelsprivilegier.lubeck, Hamburg, Bremen (utrustet egne flåter) Folketall sank dramatisk de neste to hundre årene pga gjentatte pestangrep: 540.000 (1300), 170.000 (1500) 60 % av gårdsbrukene lagt øde og prisen på jord sank ca. 60 % fordi det var så få bønder igjen Kongens jordskyld sank ca. 80 % og reduserte evnen til å styre og forsvare Aristokratiet gikk delvis i oppløsning fordi det verken fantes inntekter eller bønder til å opprettholde en slik gruppe (nesten borte ca.1500)
Kalmarunionen 1397-1523 var en nordisk personalunion (Nor-Sve-Dan) Tyskere og Hanseatenes utfordret kongemakt i Norden og Dronning Margrete av Danmark fikk Erik av Pommern hyllet som konge av alle tre land I realiteten styrte Margrete til 1412) Dansk dominans over Norge etablert på 1400-tallet, og når Sverige trakk seg ut av unionen i 1523 ble Norge værende som «lillebror» i unionen. Dette regnes som starten på Dansketiden. Lange linjer i perioden 700-1500 På eksamen er det viktig, med tanke på kompetansemålet, at du viser sensor at du forstår de større endringene i perioden. Se derfor nøye på disse oversiktene: Statsutvikling 700-1500 700 Norge er politisk fragmentert Styrt av småkonger og høvdinger 1000 et svakt kongerike (ingen stat!) Svak kongemakt med et begrenset styringsapparat Avhengig av støtte fra kirke og aristokrati
1250 en sentralisert stat Norgesveldet, kanselliet, sysler, arvekongedømmet, Riksrådet, Landsloven, sterk kongemakt, Kirken og aristokratiet erstattet bøndene 1397 1523 - Kalmarunionen Kongemakten kraftig redusert (pest, Hansaen, nordisk politikk) Len og lensmenn erstatter sysler (svakere kongemakt) Samfunnsutvikling 700-1500 Vikingtid ca. 750-1050 Høvdinger, frie bønder, ættesamfunn, treller Kristendommen etableres Borgerkrig til Svartedauden 1133-1349 Frie bønder, men flere leilendinger og jordløse Norsk kirkeprovins Voksende pengeøkonomi, urban vekst Pesten medfører befolkningsnedgang På eksamen er det også viktig at du kommenterer hvordan det som skjer i Norge i denne perioden påvirkes fra Europa (kompetansemålet fremhever dette): Påvirkning fra Europa? Vikingferdene startet integrering Resulterte i økende handel, pengeøkonomi, håndverk Kongeideologi, kristendom og urbanisering er delvis et resultat av Europeisk påvirkning Kampen mellom konge og kirke på 1100-tallet gjenspeiler investiturstrid i Europa i høymiddelalderen En generell kulturpåvirkning (språk, arkitektur) endret befolkningen i Norge Norge ble aldri en føydalstat Bøndene forble rettslig frie leilendinger Adelen var for svak til å (festninger og riddervesen lite egnet pga topografi)
Lensvesenet var kun en forvaltningsform (personlige bånd, men ingen undervasaller), ikke et desentralisert system Det militære systemet basert på leidang, ikke riddere og borger