FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG?



Like dokumenter
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

SCANIA MILJØKONFERANSEN 2013

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Fornybar energi og klimatiltak i landbruket Noen viktige drivere for fremtidige tiltak

Overblikk - fornybar energi.

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Framtiden er elektrisk

Energisituasjonen i verden fornybare energikilder og klimatiltak

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Riktig bruk av energi

Bærekraftig infrastruktur/energisystemer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Landbrukets klimautfordringer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Eierseminar Grønn Varme

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Varme i fremtidens energisystem

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth


FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Klimagasskutt med biogass

CenBio- utsikter for bioenergi i Norge

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Hvordan møter vi klima- og miljøutfordringene?

Produksjon av bioenergi i Telemark

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Utvikling av priser og teknologi

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Når batteriet må lades

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Den grønne ledertrøya det fornybare Norge. Energi- og klimapolitikk mot EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Råstoffer - tilgjengelighet

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Slam karbonbalanse og klimagasser

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Geotermisk energi for Svalbard

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Bærekraftighet og potensiale for bioenergi i Norge. Hans Fredrik Hoen, Institutt for naturforvaltning Instituttleder, professor

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Utviklingen i varmemarkedet og etterspørsel etter skogindustriprodukter.

Plusshus og fjernvarme

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Myter og fakta om biodrivstoff

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Energisystemet i Os Kommune

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Energiproduksjon basert på biomasse Introseminar Grønt Entreprenørskap

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Energiproduksjon og energibruk i Rogaland fram mot 2020

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Tromsø 14 mars 2012

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Taredyrking som klimatiltak

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Endring av ny energimelding

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

NorOne og ØKOGREND SØRUM. Energiløsninger og støtteordninger. Fremtidens bygg er selvforsynt med energi.

To biobaserte kraft-varmeanlegg Forgassing på Campus Evenstad

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Meir energi på naturens premiss? Bruk mindre og rett energi

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Solvarme i kombinasjonssystemer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

LOs prioriteringer på energi og klima

Transkript:

FRA FOSSIL TIL FORNYBAR TRANSPORT. ER DET MULIG? Transnovakonferansen 2012 Rica Hell Hotel 9. mai 2012 Petter Hieronymus Heyerdahl petter.heyerdahl@umb.no

Hva har disse til felles? 2

99% av drivstoff som brukes i verden i dag er fossilt Vi sitter i den fossile drivstoffella. Ca. ¼ av klimagassutslipp i verden er knyttet til produksjon og bruk av drivstoff. 3 Kilder: http://www.worldwatch.org/node/4079, Biofuels Poised To Displace Oil, 2012-05-02 U.S. Energy Information Administration, independent Statistics and Analysis. Outlook 2010 - Highlights

Evig og utslippsfri varme for Asker sentum Gjetning på utvinning av og etterspørsel etter olje frem til 2030 Gapet må dekkes av ukonvensjonelle kilder. Skittent og eller kostbart. Vil gi høyere priser. Kull til Olje, CTL, lurer i bakgrunnen. Kan forlenge fossilalderen betydelig. 4 Total Tatt ut totalt historisk: ca 1000 mrd fat Reserver: 1000 2000 mrd fat Kilde: BP 2005 og IEA: World Energy Outlook 2010, Executive Summary side 6 Time Magazine, 9. april 2012.

Utfordring 1: Hvor mye fossilt flytende drivstoff bruker vi i Norge? Anvendelse Millioner liter per år Bilbensin 1 600 Diesel, avgiftspliktig 2 500 Diesel, annen 800 Skip tanket i Norge 1 800 Fly tanket i Norge 1 000 Total 7 700 5 Kilde: ssb.no/emner/10/10/10/petroleumsalg/arkiv/tab-2011-03-16-01.html

Vestlige verdens velstand drives av karbon. Flytende drivstoff har karbon som hovedkomponent Diesel og bensin ca. 85% Etanol 52% Metan 75% Umulig! Karbonfangst fra en milliard eksosrør er vanskelig Derfor må karbonnøytrale flytende drivstoff 6 lages med biologisk karbon

Skogen er vår viktigste kilde for biokarbon 7 Fra meruttak i norske skoger kan vi lage ca. 1500 millioner liter diesel. Foto: John Y. Larsson, Skog og landskap

Biogass. Prima drivstoff. Hvor mye kan lages i Norge? Kilde GWh Husholdninger 377 Storhusholdninger 246 Handel 50 Industri 1241 Halm 575 Husdyrgjødsel 2480 Avløpsslam 266 Deponigass 292 Sum 5527 8 Som tilsvarer 500 millioner liter diesel Kilde: Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning, 30. april 2009, Potensialstudie for biogass i Norge, Prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Sukkertare lovende kilde til drivstoff Foto: Sintef 9 Utbytte i dag: 600 liter etanol per da (1000 m 2 ) Kan nok økes når vi får øvet oss Trenger ikke gjødsling og bruker ikke landareal Kilde: TU 18. mars 2012

Storskala dyrking av tare Seaweed Energy Solutions AS Sintef 500 km 2 (1 km x 500 km) kan gi råstoff til 400 mill liter etanol 10 Som tilsvarer 300 millioner liter diesel

Altså: Hvor mye biodrivstoff kan lages av norske råvarer? Fra skogen..: 1500 millioner liter Biogass. Tilsvarer rundt : 500 millioner liter Etanol fra tare, eksempel 500 km 2 : 300 millioner liter Til sammen i Norge.: 2300 millioner liter Som kan erstatte rundt 1/3 av vårt fossile drivstofforbruk 11 som er på ca. 7 700 millioner liter

Hva med import av biodrivstoff? La oss se på noen trender i verden 12

Utfordring 2: Utvikling av verdens befolkning Antall den 6.1.2012: 7.18 mrd Alle trenger mat Mange vil kjøre 13 Kilde: http://www.gerrymarten.com/human-ecology/chapter03.html

Utfordring 3: Alt liv er avhengig av fosfor. Lett tilgjengelig fosfor kan ta slutt tidlig i dette århundret. Mangel på fosfor fører til lavere produksjon og dermed behov for økte landarealer til matproduksjon 14 som også setter grenser for dyrking av råvarer til drivstoff. news.com.au/, weeklytimes.com.au, Petter Deinboll Jenssen, UMB

Utfordring 4: Verden der folk bor blir tørrere Alvorlig tørt herfra Vern om dyrkbar jord! 15 Kilde: The National Science Foundation

Hvordan blir verden etter oljens sluttf? Fire bilder til ettertanke: Dyrere bevegelse gir dyrere mat Flere munner å mette 16 Lavere produksjon av mat Lavere produksjon av biomasse

Lokal konklusjon: Å brenne biomasse til stasjonære energiformål i stor skala vil i fremtiden neppe være aktuelt.* Biologisk karbon vil bli alt for verdifullt. Stasjonær energiproduksjon har mange alternativer. Vi må reservere biomassen til drivstoff. 17 * Vedovn, pelletskamin og små og mellomstore anlegg er selvsagt OK

Varmemarkedet sluker store mengder biomasse 15 TWh. Vi må ta i bruk andre kilder og frigjøre biomasse. En stabil og nær uendelig varmekilde er stor og rund 18 99% av jordens indre holder over 1000 grader C

Varme fra jordens indre hentes med geotermiske systemer 19

Evig og utslippsfri varme for Asker sentum Dyp geotermisk energi Må bore så dypt at varmtvannet kan brukes direkte. 1500 5000 meter alt etter krav til temperatur. Varmen er gratis, tilgjengelig døgnet rundt (ikke avhengig av vær og vind) og vil vare 30-50 år. Ved dype nok hull kan man også lage strøm. Når det er kjølt ned for mye bores nye hull et stykke unna 20 og de gamle lades opp igjen.

Du kan også bidra Fire kjappe eksempler 21

6 m 2 solfangere varmer tappevann og frigjør strøm. Elbilen kjører et år på denne strømmen. Sparer 2000 kwh Nettet er det store batteriet Illustrasjon: Kim Brantenberg Solvarmeproduksjon i Norge: 400 500 kwh/m2 per år. 22 6 m2 på taket sparer ca 2000 kwh/år og frigjør strøm fra varming av varmt vann til drift av en elbil 1 Elbil 14.000 km Nissan Leaf

Frigjort strøm driver elbiler Vannmagasinene lagrer strømmen 1 favn ved 2,5 lm 3 flis 2000 kwh 2000 2000 500 kg pellets 23 Brennverdier: Ved: 1.6 fm 3 /favn, 2200 kwh/fm3, η = 0.65 Flis: 300kg/lm3, 3.5 kwh/kg, η = 0.75 Pellets: 4.700kWh/kg, η = 0.8 1 elbil 14.000 km Miev

Varmepumpe frigjør strøm som driver elbiler 5.000 kwh Varmepumpe 8.000 8.000 5.000 3 Elbiler (à 11.000 km) 3000 Nissan Leaf 24 I en bolig settes det inn en varmepumpe som erstatter 8.000 kwh med elvarme. Varmepumpen bruker 3000 kwh strøm, men frigjør netto 5.000 kwh strøm. 5.000 kwh strøm kan drive en elbil 35.000 km per år.

Bilen kjører et år på 15 m 2 solstrømpaneler Nettet er det store batteriet 2000 kwh 1 Elbil (14.000 km) 25 Strømproduksjon i Norge: 150 kwh/m2 per år. Her er det ikke snakk om frigjøring av strøm, men ny produksjon

Biomasse til varme og transport i fremtiden: TWh 40 20 TWh 80 2010 2. gen. biodrivstoff og dyp jordvarme er nå kommersielt Klimaforliket: Biomasse til energi øker med 14 TWh, frem til 2020. Ny biomasse: for eksempel alger og tare Biomasse trekkes ut av varmemarkedet. 2020 2030 Biovarme erstattes av f. eks. sol, VP og geovarme 200.000 Elektriske biler 26 60 40 20 Fossilt drivstoff for bil, fly og båt. Økt effektivitet gir forhåpentlig begrenset økning i forbruk. Derfor stiger den gulbrune kurven ganske svakt. 2010 2020 2030

Konklusjon: Biologisk karbon bør reserveres drivstoff. For edelt til å brennes! Dagens varmemarked er en stor råvarekilde for drivstoff. Forbered derfor virkemiddelapparatene til omlegging fra biovarme i store anlegg til andre kilder. Dette vil og må ta tid for ikke å skape uro i markedene. Øk støtten til utvikling av geoenergi evig kilde til varme. Gjør det enklere og lønnsomt å levere lokal produsert energi til eksiterende infrastruktur. 27 Takk for oppmerksomheten

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 28

Bioenergiens rolle i fremtidens energisystemer Drift på syngass med knottgenerator. 1 million biler i drift i Europa under krigen 100 km på 30 kg knott 965 km på 180 kg knott 29 Brennverdi syngass: 6 MJ/kg. Ved (30% fukt): 12 MJ/kg. Bensin 44 MJ/kg http://www.lowtechmagazine.com/2010/01/wood-gas-cars.html

Riktig bruk av energi krever kunnskap Fortsett allikevel å brenne biomasse i dag! Hvorfor? Tross nye forskrifter vil bygninger lekke varme i mange år enda Derfor skal ENOVA fortsette å subsuidiere fjernvarme Dette vil bidra til å lage en stabil og kanskje lønnsom verdikjede for biomasse fra voksested til varmekunde En vakker dag finner biomassen veien til drivstoffabrikkene: Da utløses et stort marked for alternativ varmeproduksjon Rør og kunder er alt på plass, takket være tiår med subsidier Slik kan vi redusere vår avhengighet av fossilt drivstoff: 30